Gå til innhold

Manchester United


Old Game

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Der tar du feil Geir. For de av oss som oppriktig tror det blir tap, blir ikke opplevelsen like fæl om det blir en realitet. Må innrømme at jeg minimum forventet uvagjort før 4-1 kampen og jeg har aldri blitt mer deprimert i hele mitt liv. En salig blanding av tristhet og voldsomt sinne. Jeg blir selvsagt sur, trist, forbanna ect om vi taper denne gangen også, men nå er jeg forbredt, til og med på stortap.

 

Jeg er et følelsesmenneske og slike tap stikker dypt og føles så forferdelige at de får vonde ettervirkninger i hverdager over lang tid. Jeg tok det forrige tapet med serdeles lite fattning og endte opp med å såre mange som ikke engang er intressert i fotball. Ukene etter det tapet var jeg rett å slett en jævla drittsekk mot alt og alle. De dagene etter 4-1 kampen mistet jeg all motivasjon og livsgnist til å stå opp om mårran. Ville mest av alt gjøre slutt på lidelsen. Har aldri blitt tatt så på senga i hele mitt liv, i alle fall ikke relatert til fotball. Kun dødsfall i familen eller nære venner er verre, jeg vil si hardcore kjærlighetssorg er i samme sjanger alla 14 mars 09.

 

I etterkant er jeg utrolig glad jeg ikke så den kampen med andre mennesker. Tror aldri jeg har oppført meg mer bavian, ever. Jeg har hivd med ut vinduer, grått som en unge, klikka mongo, ropt de mest obskjøne ting i totalt upassende sammenhenger osv, men jeg har aldri mistet besinnelsen som da. Av materielle skader ble kun en knust lapptopp, et totalt-ødelag bord og et diverse smågjennstander flygende rundt notert. Hadde jeg sett den kampen på pub, med ølglasset i hånda, hadde den pinten fort havnet rett i tryne på den nærmeste LFC supporter.

 

Så.. Det er veldig deilig å "vite" for meg selv at vi taper. Jeg har INGEN forventinger til Søndag sådan, så jeg blir ikke skuffa. Har allerde brukt uker på å psyke meg ned. Sleng på noen % alkohol og søndagen og tiden i etterkant blir levendes uansett utfallet. Går det på dunken kommer jeg til å slakte laget og kreve SAF avgang, men det går fort over.

 

Kamper mot Liverpool er faen ikke helseforsvarlig.

Lenke til kommentar

Selv om jeg har vært enig med blant annet TomHel og Wis angående å ha tro på laget osv, så kunne jeg ikke vært mer enig i innlegget til Game over her. Amen og alt det der.

 

De dagene etter 4-1 kampen mistet jeg all motivasjon og livsgnist til å stå opp om mårran. Ville mest av alt gjøre slutt på lidelsen. Har aldri blitt tatt så på senga i hele mitt liv, i alle fall ikke relatert til fotball. Kun dødsfall i familen eller nære venner er verre, jeg vil si hardcore kjærlighetssorg er i samme sjanger alla 14 mars 09.

 

Kjenner meg igjen. Jeg klarte ikke gå ut, klarte ikke snakke med noen, tror ikke jeg lo på hvertfall 4-5 dager, gjorde det slutt med kjæresten min og av materealistiske ting så gikk det 3 glass + knuste døra mi. Lurer på om jeg aldri har vært så langt nede som etter kampen. Det var faktisk umulig for meg å skjønne hvordan noen kunne le eller smile i dagene etter kampen. Absolutt null lys i tunellen.

 

Alt jeg kan si nå er at jeg håper jeg får revansje for fjorårets kamper mot Liverpool i år. Om karma finnes så knuses Liverpool på søndag :)

Lenke til kommentar

Blir litt "glad" innvendig enda så sykt det er, av å vite at andre led/lider like mye som meg. Det er faktisk en en nokså stort trøst for meg, selv om jeg ikke kjenner deg privat. Vet det høres usansynlig gay ut, men læll. slike poster gjør rett å slett at jeg blir litt mer glad i brukere og personen bak dem, for uansett hvem de eller hvordan de ser ut, føler de seg like shait eller lykkelig over samme hendelse. Dette er det beste aspektet med å være fotballsupporter imo. De som tar resultater med fattning klarer jeg ikke å relatere meg med i samme grad. Syntes ikke de er dårligere supportere (noe ingen i verden skal/kan vudere) men føler meg ikke "united" med dem.

 

Må bare spørre. Føler du også at du er den som tar det tyngst i verden? At du overreagerer voldsomt, men klarer ikke gjøre noe med det liksom? Jeg syntes alltid alle andre tar det myemye bedre enn meg. Føler meg som en fuckup og relativt stakkarslig for å la et fotballresultat knuse sosiallivet. Føler seg isolert fra alle andre på en måte?

 

Ergelig at jeg ikke kjenner flere true fotball og spesiellt united supportere irl. Det er vel derfor vi skriver så mye her som vi gjør. Det dekker litt av behovene å "omgåes" likesinnede.

Lenke til kommentar

I fare for at dette bare ender opp i en svær sippende manne-orgie: Ja.

 

Eksempel. CL-finalen mot Chelsea. Jeg så CL-finalen mot Chelsea hjemme fordi jeg var syk. Dette endte kort fortalt med at mamma kom løpende inn på rommet og lurte på hva i all verden som foregikk. Grunn? Jo, VDS redda straffen til Anelka og United vant Champions League. Jeg lå å gråt så høyt som jeg aldri før har hørt og ble delvis kvelt av min egen gråt og mista tilgang på luft.

 

Pappa har også flere ganger blitt regelrett sur fordi jeg ødelegger dagen for alle om Utd taper/spiller dårlig eller fester og skriker til langt på mårrakvisten når Utd gjør det bra. Før Sunderland-kampen var jeg småfull allerede noen timer før kampen. En av mine aller beste venner skulle feire 20-årsdagen og jeg skulle bare innom pub-en og drikke øl og se United leke med Sunderland før jeg skulle ut og feire. I det minuttene tikker ut og kampen ender 2-2 klarer jeg ikke annet enn å sukke og bare dra hjem. Drakk opp alt jeg hadde av sprit og øl og gikk hjem og la meg. De andre vennene mine sa "Jaja, vi fikk jo ett poeng" og bare reiste seg og spilte biljard. Jeg satt der og tenkte over livet. Hva faen liksom? Jeg brukte 20 minutter hjem fra pub-en som ligger 3 minutter unna der jeg bor. Og dette over TO POENG i en liga som såvidt har starta. Jeg ser fra et objektivt synspunkt at jeg overreagerer, men klarer absolutt ikke ta det med fatning. På en annen side hadde jeg tidenes dag på lørdag p.g.a. Bolton-seieren. Jeg ser på meg selv som en mann av heterofil legning, men underveis i kampen og etter Clattenburg hadde blåst av var det eneste jeg klarte å tenke på at jeg hadde lyst til å ligge i skje med Giggs og Berbatov. En hårete, aldrene, waliser og en slesk bulgarer med store hender. Det er ikke logisk, men følelsene mine for United er ikke logikk. Det har også smitta over på lillebror som ringte meg etter Liverpool-kampen og gråt. Han er 11 år :)

Lenke til kommentar

Haha, deilig å vite at noen tar det tungt for det gjør jeg og, riktignok ødelegger jeg bare meg selv (gjør vondt når en blek versjon av Obertan slår hånda i veggen, game :p) og mine sosiale forhold. Dyp depresjon i to uker der jeg bare satt og "dasset". Jeg får i likhet med deg Niko fortalt at jeg ødelegger dagen for alle andre når United taper eller spiller uavgjort. Jeg husker fortsatt CL-finalen mot Chelsea når Terry skled og VDS reddet Anelka sin øyeblikk etter. Giggs hadde rett før satt det som skulle vise seg å bli den avgjørende straffen i høyre hjørne. Skrek i glede og hoppet rundt som en ape. Jeg kommer til å bli like lei meg om vi taper mot Liverpool uansett hva jeg forventer, jeg kan ikke tvinge meg selv til å ikke håpe og tro på seier, og nå synes jeg du skal håpe på seier også Game. Du har pratet mye om å være en vinnersjel og at man aldri skal forvente noe annet enn seier. Vi er verdens beste fotballklubb for gods sake (We're entitled to say so).

Lenke til kommentar

Hadde eg vore i same situasjon som nokon av dokke hadde eg nok gått inn for å roe ned litt og "avvendast" - til ei viss grad. Det er ikkje sunt og ha eit slikt forhold til fotball, på nokon måte. Fotball skal vere viktig, men ikkje så viktig at ein ligger inne om det går dårleg, og at det pregar livet ditt såpass mykje. Viss dykk no faktisk ikkje overdriver i skildringane, så er det rett og slett sjukt, faktisk.

Lenke til kommentar

Game, niko: Forstår heilt korleis de har det. Heldigvis lenge sidan eg har ødelagt noko under eller etter ein United-kamp, men det har skjedd i hine hårde dager. Fullstendig forståelig at endel av oss blir veldig påvirka av dårlige resultat og då spesielt etter dei litt større kampane. Sist etter CL-finala i haust så gjekk det lang tid før eg i det heile tatt orka å snakke med nokon, og det var ein kamp eg dessverre syns vi tapte fortjent og mot eit fantastisk flott fotballag. Hadde vi gjort noko liknande mot Chelsea, Arsenal eller Liverpool så måtte eg hatt to vekers ferie og det hadde nok neppe vore nok.

 

Er faktisk sjeleglad for at eg var på jobb under Liverpool-kampen i fjor. Det var gale nok å få oppdateringar underveis. kjente omtrent kvalmen bre seg, men hadde eg sett kampen, så er det vanskelig å seie korleis reaksjonen hadde blitt. Det er eit tap som fortsatt svir skikkelig, på tross av at eg aldri fikk sett kampen. Det einaste eg har sett er Gerrard som kyssar kameraet og eg blei dårlig når eg såg det. Tar lett en par kampars karantene på Gary Neville om han kan gni inn ein seier med meir eller mindre obskøne feiringar. Det hadde virkelig vore verdt det.

 

Det er rett og slett merkelig kor mykje ein skal klare å bli påverka av 11 menn i raude drakter som løper rundt på ei fotball-bane, men forholdet til United blir berre sterkare og sterkare for kvart år som går. Besøk på OT har sjølvsagt gjort sitt, men også det at det no er litt lettare å følge med, både på førstelaget, reservane og akademiet, pluss at eg kan sitte her og diskutere United med meir eller mindre likesinna personar, gjer heilt klart sitt.

 

jonaz: folk er forskjellige og det er det berre å godta. At du ikkje meinar at noko er rett betyr ikkje at det ikkje kan vere det for andre.

Lenke til kommentar

haha, at folk er forskjellige er no ein ting. ei såppas høg grad av dedikasjon er ikkje sunt for verken ein sjølv eller folk rundt seg. viss dokke likar å deppe og "lide" som dokke så fint seier, så versågod, men som det blir uttrykt her virkar det som dokke berre taper på det uansett...

 

Godtar det? Sjølvsagt godtar eg det, kunne heilt ærleg ikkje brydd meg mindre. Men i følge synspunktet mitt er det absurd og _la seg_ påvirke så mykje. og så langt eg har forstått er dette eit forum ein uttrykker meiningar i, så det må DU berre godta :)

Endret av jonaz91
Lenke til kommentar

Viktigste i dag blir å spille gjennom 90 minutter uten skader, og håpe at ingen blir tatt av kulden. Er meldt noen få plussgrader ved kampstart, og det kan nok falle etter hvert som vi kommer lenger inn i natta.

 

Blir nok noen fine minner i kveld, ettersom kampen går på selveste Luzhniki Stadion. Eneste negative denne gangen er at det er kunstgress, men har likevel trua på seier. :)

Lenke til kommentar

Ettersom jeg vil se dette laget på søndag (forutsatt at alle er skadefrie):

van der Sar

O'Shea - Rio/Evans - Vidic - Evra

Valencia - Anderson - Fletcher - Giggs

Berbatov - Rooney

(Hvem av jeg vil ha med av Rio og Evans avhenger av hvordan Ferdinand kommer seg gjennom kampen i kveld.)

 

... vil jeg se dette laget i kveld:

van der Sar

Brown - Ferdinand - Evans - Fabio

Valencia - Carrick - Scholes - Nani

Owen - Macheda

 

Sikkert flere som stusser over Macheda, men Berbatov er tvilsom og jeg har mer tro på Kiko enn Welbeck. Når det er sagt, gjør det meg absolutt ingenting om det er sistnevnte som står på banen når kampen startes. Skulle helst latt Valencia hvile, men vi har jo ikke flere kanter med i troppen enn de to. Dessuten kan han godt få spille nå som han begynner å finne formen.

 

Tror på seier, men bortebane i CL er skumle greier.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...