Manchester United

[DJ_Dark]

En person som er i form blir aldri tatt ut av laget. Skjelden i alle fall.

[Ol'H]

Jeg vet han er smartere, men spillemåten hans er ikke mer effektiv enn Tevez i PL. Ser så ofte ut som Berba trenger mer tid og det er ikke det man får i PL. Tevez får ting til å skje så mye oftere for han er en dynamisk spillertype. Berba hadde f.eks vært helt syk i Serie A.

Jo, all statistikk sa at Berba var den som skapte mest, taklet mest, bidro mest ifjor. Å det var iforhold til antall spilte minutter. Tevez har et bunnnivå som er helt jævlig, å vi trenger ikke en spillertype som stort sett aldri var i boksen når vår vinger var på banen. Når et lag har gode vinger (les: Ronaldo, Giggs o.l) så har vi ikke et behov for en spiss som var overalt uten mål og mening. Jeg kunne godt tenkt meg en spiller på Tevez sitt nivå i United nå, men ikke som førstevalg.

 

Tevez får ikke ting til å skje, det er stikk motsatt. Mannen kan jo ikke motta ball med synet opp. Han er ufattelig destruktiv når han ikke er i form å aldri kommer rettvendt, noe han sjelden gjør når man spiller på United. Berba i form er en potensiell matchvinner med et enkelt øyeblikk av magi.

Endret 28. desember 2009 av Hyrlen

[Scarn]

^ Kunne aldri sagt det betre sjølv.

[Jørgen]

Det er mer rom for han i City enn i United, folk spiller fortsatt åpent og med vilje til å angripe mot City, nettopp fordi de vet at de kan hente poeng der. Tevez er jo helt udugelig når han må åpne et forsvar. Han har nærmest alltid minimum 4 touch på ballen, de to første kommer av at han alltid har blikket ned på ballen når han mottar den. City er også i form nå, hele City, de spiller med selvtillit. Jeg er også uenig i at han er Citys beste spiller, det har Bellamy vært så langt i sesongen, et par gode kamper forandrer ikke det. Jeg savner ikke Tevez, i det hele tatt, og det har med både personlighet og spillertype. Berbatov i form er bedre enn Tevez i form, akkurat nå er Berbatov ute av form (han har hatt en kneskade, og har ikke fått spille seg i form) og Tevez er i form. Jeg er forresten ikke så sikker på om Berbatov hadde blitt en hit i Serie A.

[Geir M]

Jeg er forresten ikke så sikker på om Berbatov hadde blitt en hit i Serie A.

Jeg tror at nærmest samtlige spillere som gjør det bra i PL ville gjort det enda bedre i alle andre ligaer. Når det er sagt er jeg uenig i at berba trenger så mye tid, som enkelte her sier. Når han er i form har han et fantastisk overblikk og gjør gode pasninger enkelt og raskt uten problemer. Vi får håpe han kommer seg tilbake til det nivået ganske raskt. Uansett var han ikke verdt pengene, og det har jeg ment helt siden summen ble kjent. Hadde vært greit å betale 200, men ikke mer.

[Goldshoten]

Det er rene spekulasjoner uansett. Det eneste jeg savner fra Tevez er den ustoppelige løpingen hans, selv om den også var frustrende til tider. Jeg er mye mer glad for at vi har Berbatov i klubben, og han viste jo tidligere i sesongen at han virkelig begynte å komme seg. Håper han får spilt seg opp i toppform utover nyåret og mot våren, selv om det kaaanskje er litt mye å be om.

 

Nå begynner det ihvertfall å se litt lysere ut for oss! Vi spiller så utrolig mye bedre når vi er trygge bakover, noe vi overhodet ikke har vært den siste tiden. Jeg vet det er en kamp om gangen som gjelder, men jeg klarer liksom ikke å la være og fokusere på Leeds-kampen. Jeg gleder meg så sinnsykt, selv om enkelte mener at Leeds-supporterne vil knuse oss på tribunen.

Endret 29. desember 2009 av Goldshoten

[Giallorossi]

Jeg tror at nærmest samtlige spillere som gjør det bra i PL ville gjort det enda bedre i alle andre ligaer.

Det lyser ut av innleggene dine også...

[Sir Game]

Forbanna irriterende å lese om denne tevez dickridinga hver eneste gang han gjør noe bra. Saha var hundretusen ganger så god som Tevez når han var skadefri.

 

Og Giallorossi; Serie A er en aldrende, forfalt og forbigått liga uten noen som helst form for sjarm eller appell. Kampfiksiing, filming, sleiker/klyser, null tempo, lite kvalitet og bøttelass med sygge stadioner. Ser heller maling tørke på veggen enn å se en kamp fra Italia.

[Giallorossi]

Og Giallorossi; Serie A er en aldrende, forfalt og forbigått liga uten noen som helst form for sjarm eller appell. Kampfiksiing, filming, sleiker/klyser, null tempo, lite kvalitet og bøttelass med sygge stadioner. Ser heller maling tørke på veggen enn å se en kamp fra Italia.

Aldrende og forafalt på en gang?

Italia var fotballens sentrum for ikke mange år tilbake, og jeg må si jeg klarer å leve i skyggen av PL og England mtp den hinsides kommersialiseringa og pengedopingen - Det er jo virkelig hva jeg kaller sjarm.

 

Forøvrig elsker jeg slike innlegg, den herlige Engelskforplantede-holdningen er fantastisk

 

Ps: Så nå at jeg var i Uniteedpuben...

[Sir Game]

Siden alle spillerne i den ligaen er 48 år, så ja, aldrende.

 

(og nei, jeg er ikke 100% seriøs - noe jeg regner med at du skjønte )

[Giallorossi]

Hehe, det er nok bare meg og Italia det er noen ubeskrivelige bånd imellom. En mann tok min munn til ord:

 

 

Il Calcio er svært viktig i Italia. Fotballen betyr kanskje mer for den gjevne italiener enn den gjør for den tilsvarende engelskmann. Fotballen står naturligvis sterkt i det fotballgale England, og dens betydning skal absolutt ikke underslås. Allikevel er det noe pirrende unikt og sensasjonelt ved italiensk fotball. Den er ubegripelig vakker og gir deg en solid dose galskap. Serie A har alt og ingenting og beveger seg til tider fra det sensasjonalle til det håreisende! Hva er det som gjør Serie A til verdens vakreste liga?

 

Det er sikkert mange anglofile nordmenn som er uenig med meg. England er fotballens hjemland! Alt ved det moderne spillet er utviklet av britene. Fra nettingen i målet til oppfinnelsen av offside-regelen. Allikevel har engelsk fotball mistet noe essensielt i løpet av årene siden den spede begynnelse. Det som slår meg i første omgang er den åpenbare mangelen på dedikasjon og pasjon blant dagens spillere. Unntakene finnes, men de er desverre i et stadig synkende mindretall. Premier League er, som navnet tilsier, verdens beste liga – Kremen av iskrem. Problemet er at kapitalen er den nye kongen på haugen og har ført til skapelsen av en kynisk pengemaskin.

 

Et sørgelig lavmål ble nådd ved dette overgangsvinduet, der Manchester City ble oppkjøpt av den Saudi-Arabiske kongefamilien. Al Saud er sikkert hyggelige mennesker – bevares – men utviklingen er desverre irreversibel og tragisk for engelsk fotball. Fotball er en fantastisk underholdning, men den mister all sjarm og integritet når mannskapet laget stiller like gjerne kunne hett C.D.S.C. Cruz Azul og vært brasiliansk. Manchester City er desverre ikke unntaket i denne sammenhengen, men bekrefter heller i stor grad min påstånd. Antallet utenlanske eiere i Premier League er stigende, men det er kanskje det som kreves for å overleve i kremen av iskrem? Det er ikke mange år siden Arsenal stilte til enkelte kamper uten en eneste engelskmann i troppen. Heldigvis har man fått reguleringer som skal få en slutt på dette problemet. Under årets sesong er lagene påkrevd å stille med fire egenproduserte nasjonale spillere samt fire spillere som har vært en klubben en gitt perriode før fylte 18. Allikevel har denne utviklingen bare ført til en enda større grad av kynisme. Talenter kjøpes i stadig yngere alder og blir innlosjert i de respektive klubbers ungdomsakademier. Trenden er ikke unik for Premier League, men den er synonym med det stadig økende behovet for nye underholdere. Når det spekuleres i å hente utenlandske ballartister på 10-15 år blir det kanskje litt i drøyeste laget….

 

Så hva er det som gjør Il Calcio så unikt? Hva gjør Calcio så magisk fortryllende og unikt? Premier League stiller med latterlig svake 30% engelskmenn i ligaen, mens Serie A i motsetning består av hele 70% italienere. Det skaper en samhørighet i lagene pengemaskinene i Premier League ikke kan måle seg med, ikke bare innad i laget, men også på styrerommet så vel som på tribunene. Fotballen er nasjonal og man er således stolt av å være italiener! Klubbfølelsen kan muligens være like sterk i engelske klubber, gjerne også utenfor landets grenser, men den følelsen oppnås i større grad ved en solid pengeflyt inn og ut av klubbene i form av reklamering, egne tv-kanaler og fan-artikler. Engelske klubber spekulerer i dag i stor grad på å skape en identitet, et varemerke folk skal identifisere seg med. Lokalpatriotismen finnes fortsatt, men den nedprioriteres helt klart for å trekke til seg et internasjonalt mangfold. Er det ikke merkelig og litt surealistisk at vi føler interesse for lag på et helt annet sted på kloden?

 

Ettersom vi lever i en verden som i stor grad består av verdier i form av papirsedler, er det selvsagt at noen ønsker å skape verdier av stor underholdning. Problemet er at sporten blir ren og pur underholdning i negativ forstand. Det viktige er ikke lenger spillet i seg selv, men heller de iskalde fakta i form av resultater og trofèer. Det er kanskje litt surrealistisk at jeg nevner dette som argumenter for Serie A i den grad ligaen her til lands ofte blir sett på som kalkulerende og kynisk? Faktumet er at Serie A i fjor var den ligaen med flest mål i Europa! Kalasseiere som 5-2 under Juventus – Lazio og Milan – Napoli, 5-1 under Fiorentina – Siena, Juventus – Livorno, Atalanta – Napoli, Milan – Reggina og 5-0 under Juventus – Palermo sier sitt! Serie A er herlig dynamisk, varierende og offensivt for tiden. Faktumet er at Italiensk fotball ikke lenger består av det kyniske spillet der man forsvarte sin 1-0-ledelse. Serie A er herlig fartsfylt – for de som våger å gi den en sjanse.

 

Resultater er som sagt ikke alt her i verden. Man ser stadig bilder fra engelske arenaer der fansen går før kampen er slutt når deres kjære ligger under. Dette er skam i Italia der man synger for laget uansett resultat. Italienske fotballsanger er utrolig i likhet med dens fans. Roma, Roma, Roma av Antonello Venditti er en supportersang av en annen verden. I den sammenhengen holder det ikke med èn bolle for You’ll Never Wank Alone. Her trenger man hele posen. Allikevel finner man det tragisk motsatte i for eksempelvis Palermo, der trener Stefano Colantuono ble sparket allerede etter første serierunde. Serie A er så upolert ekte at man ikke kan unngå å elske det! Følelsene styrer alt i Italia, og etter et ydmykende tap mot Udinese, ble det veien rett ut svingdørene på Renzo Barbera!

 

Det er følelsene som gjør Il Calcio så spesielt. Et meget illustrerende bilde så vi under fjorårets Serie A hvor Antonio Cassano fikk rødt kort. Den viltre Sampdoriaspissen rev av seg drakten, kastet den mot dommeren, før han truet med å grisebanke ham etter kampen. Den samme mannen ble siden observert knestående forran hjemmepublikumet der han gråtende bønnfalt om tilgivelse! Følelsene betyr som sagt alt! Og det er derfor Serie A er unikt. Følelsene en genuine og spillerene elsker hva de driver med. Det lyser bokstavelig talt i øynene dere, gjennom prestasjonene på banen og gjennom kommentarene i media. Fotballitalia er gjennomsyret av følelser på godt og vondt. Allikevel er vi alle enige; vi elsker italiensk fotball!

 

[Ol'H]

For noe sentimentalt vissvass. "Faktum er", faktum meg i ræva. Før var Serie A best i verden sett med et fotballfaglig øye. Nå er det best i verden fordi Italienere er en gjeng med sutrete langhårete menn? Oh boy. Jeg skjønner at man griper etter halmstrå når fotballen som spilles i Italia ikke lenger er den beste i Europa. Nå kommer vel snart utsagnet "Fotball er religion i Italia" også, da skal hvertfall jeg le. Jeg nevner bare raskt Celtic - Rangers sånn tilfeldigvis.

 

btw, jeg ser mye heller Serie A enn Primera når vi først var inne på dette.

[Geir M]

Det lyser ut av innleggene dine også...

Det sier seg selv at hvis man går til en liga som holder et vesentlig lavere nivå enn PL, som f.eks. serie A, så vil det være lettere å spille bra der.

[Mr.SS]

http://www.tribalfootball.com/van-der-sar-...ill-wife-536581

 

Triste nyheter! Håper det går bra for familien Van Der Sar.

[Jotun]

Steike. Det var ungt å få slag!

[Windows8]

Triste nyheter.

Håper hu blir helt frisk igjen for begges skyld og at VDS blir skadefri. Begynner å savne sistnevnte.

 

@Hyrlen

Helt korrekt at Serie A > Primera.

Blir søvnig av å se 40 støttepasninger før det skjer noe.

[Jotun]

Hvis dette blir alvorlig har eg igrunn ikke helt tro på at VDS kommer tilbake for fullt. Hadde neppe klart å konse meg om PL hvis kona hadde fått slag og eg var på vurderingen om eg skulle satse en sesong til.

 

Har de barn? Alder?

[Windows8]

2 barn, ei datter og en sønn.

[DJ_Dark]

Oi. Det er et hardt slag å få ja.

[Limbeck]

Hehe, det er nok bare meg og Italia det er noen ubeskrivelige bånd imellom. En mann tok min munn til ord:

 

 

Il Calcio er svært viktig i Italia. Fotballen betyr kanskje mer for den gjevne italiener enn den gjør for den tilsvarende engelskmann. Fotballen står naturligvis sterkt i det fotballgale England, og dens betydning skal absolutt ikke underslås. Allikevel er det noe pirrende unikt og sensasjonelt ved italiensk fotball. Den er ubegripelig vakker og gir deg en solid dose galskap. Serie A har alt og ingenting og beveger seg til tider fra det sensasjonalle til det håreisende! Hva er det som gjør Serie A til verdens vakreste liga?

 

Det er sikkert mange anglofile nordmenn som er uenig med meg. England er fotballens hjemland! Alt ved det moderne spillet er utviklet av britene. Fra nettingen i målet til oppfinnelsen av offside-regelen. Allikevel har engelsk fotball mistet noe essensielt i løpet av årene siden den spede begynnelse. Det som slår meg i første omgang er den åpenbare mangelen på dedikasjon og pasjon blant dagens spillere. Unntakene finnes, men de er desverre i et stadig synkende mindretall. Premier League er, som navnet tilsier, verdens beste liga – Kremen av iskrem. Problemet er at kapitalen er den nye kongen på haugen og har ført til skapelsen av en kynisk pengemaskin.

 

Et sørgelig lavmål ble nådd ved dette overgangsvinduet, der Manchester City ble oppkjøpt av den Saudi-Arabiske kongefamilien. Al Saud er sikkert hyggelige mennesker – bevares – men utviklingen er desverre irreversibel og tragisk for engelsk fotball. Fotball er en fantastisk underholdning, men den mister all sjarm og integritet når mannskapet laget stiller like gjerne kunne hett C.D.S.C. Cruz Azul og vært brasiliansk. Manchester City er desverre ikke unntaket i denne sammenhengen, men bekrefter heller i stor grad min påstånd. Antallet utenlanske eiere i Premier League er stigende, men det er kanskje det som kreves for å overleve i kremen av iskrem? Det er ikke mange år siden Arsenal stilte til enkelte kamper uten en eneste engelskmann i troppen. Heldigvis har man fått reguleringer som skal få en slutt på dette problemet. Under årets sesong er lagene påkrevd å stille med fire egenproduserte nasjonale spillere samt fire spillere som har vært en klubben en gitt perriode før fylte 18. Allikevel har denne utviklingen bare ført til en enda større grad av kynisme. Talenter kjøpes i stadig yngere alder og blir innlosjert i de respektive klubbers ungdomsakademier. Trenden er ikke unik for Premier League, men den er synonym med det stadig økende behovet for nye underholdere. Når det spekuleres i å hente utenlandske ballartister på 10-15 år blir det kanskje litt i drøyeste laget….

 

Så hva er det som gjør Il Calcio så unikt? Hva gjør Calcio så magisk fortryllende og unikt? Premier League stiller med latterlig svake 30% engelskmenn i ligaen, mens Serie A i motsetning består av hele 70% italienere. Det skaper en samhørighet i lagene pengemaskinene i Premier League ikke kan måle seg med, ikke bare innad i laget, men også på styrerommet så vel som på tribunene. Fotballen er nasjonal og man er således stolt av å være italiener! Klubbfølelsen kan muligens være like sterk i engelske klubber, gjerne også utenfor landets grenser, men den følelsen oppnås i større grad ved en solid pengeflyt inn og ut av klubbene i form av reklamering, egne tv-kanaler og fan-artikler. Engelske klubber spekulerer i dag i stor grad på å skape en identitet, et varemerke folk skal identifisere seg med. Lokalpatriotismen finnes fortsatt, men den nedprioriteres helt klart for å trekke til seg et internasjonalt mangfold. Er det ikke merkelig og litt surealistisk at vi føler interesse for lag på et helt annet sted på kloden?

 

Ettersom vi lever i en verden som i stor grad består av verdier i form av papirsedler, er det selvsagt at noen ønsker å skape verdier av stor underholdning. Problemet er at sporten blir ren og pur underholdning i negativ forstand. Det viktige er ikke lenger spillet i seg selv, men heller de iskalde fakta i form av resultater og trofèer. Det er kanskje litt surrealistisk at jeg nevner dette som argumenter for Serie A i den grad ligaen her til lands ofte blir sett på som kalkulerende og kynisk? Faktumet er at Serie A i fjor var den ligaen med flest mål i Europa! Kalasseiere som 5-2 under Juventus – Lazio og Milan – Napoli, 5-1 under Fiorentina – Siena, Juventus – Livorno, Atalanta – Napoli, Milan – Reggina og 5-0 under Juventus – Palermo sier sitt! Serie A er herlig dynamisk, varierende og offensivt for tiden. Faktumet er at Italiensk fotball ikke lenger består av det kyniske spillet der man forsvarte sin 1-0-ledelse. Serie A er herlig fartsfylt – for de som våger å gi den en sjanse.

 

Resultater er som sagt ikke alt her i verden. Man ser stadig bilder fra engelske arenaer der fansen går før kampen er slutt når deres kjære ligger under. Dette er skam i Italia der man synger for laget uansett resultat. Italienske fotballsanger er utrolig i likhet med dens fans. Roma, Roma, Roma av Antonello Venditti er en supportersang av en annen verden. I den sammenhengen holder det ikke med èn bolle for You’ll Never Wank Alone. Her trenger man hele posen. Allikevel finner man det tragisk motsatte i for eksempelvis Palermo, der trener Stefano Colantuono ble sparket allerede etter første serierunde. Serie A er så upolert ekte at man ikke kan unngå å elske det! Følelsene styrer alt i Italia, og etter et ydmykende tap mot Udinese, ble det veien rett ut svingdørene på Renzo Barbera!

 

Det er følelsene som gjør Il Calcio så spesielt. Et meget illustrerende bilde så vi under fjorårets Serie A hvor Antonio Cassano fikk rødt kort. Den viltre Sampdoriaspissen rev av seg drakten, kastet den mot dommeren, før han truet med å grisebanke ham etter kampen. Den samme mannen ble siden observert knestående forran hjemmepublikumet der han gråtende bønnfalt om tilgivelse! Følelsene betyr som sagt alt! Og det er derfor Serie A er unikt. Følelsene en genuine og spillerene elsker hva de driver med. Det lyser bokstavelig talt i øynene dere, gjennom prestasjonene på banen og gjennom kommentarene i media. Fotballitalia er gjennomsyret av følelser på godt og vondt. Allikevel er vi alle enige; vi elsker italiensk fotball!

 

Du er litt som han der komentatoren for Serie A på Canal+. Glorifiserer alt. Han syntes det var morro at det ble tent opp bål på tribunene.