AKPs forhold til Sovjet og andre regimer

[tom waits for alice]

EDIT: Denne tråden ble splittet ut fra tråden om politikere da den gikk off topic.

 

Off topic: Et lite inspill fra en som fulgte dem fra starten: Akp var(!) definitivt ikke motstandere av Stalin. De var riktig nok maoister, eller som de selv kalte det tilhengere av "Marxismen-Leninismen Mao Tse Tungs tenkning." men så det ikke som et skjellsord å bli kalt stalinister. De holdt seg til 70-30 doktrinen om Stalin, det vil si 70% god, 30% dårlig, men støttet det sovjetiske regime under Stalin. Derimot var de motstandere av det revisjonistiske Sovjet fra og med Stalins død.

 

Og de støttet så definitivt Pol-Pot. De fornektet massedrapene i Kambodsja like frenetisk som NKP i hine hårde dager fornektet Moskva-prosessene. AKP mente forøvrig at Moskva-prosessene med enkelte unntak var legitime og historisk nødvendige oppgjøre med avvikere...

 

Hva de egentlig mener idag blir jeg ikke klok på.

 

Geir

Endret 10. august 2005 av tom waits for alice

[Decline]

hm! Jeg blir ikke helt klok på hva de mente da heller.. dvs. du fulgte dem fra starten sier du. Men en som fulgte de fra nesten starten og som enda er med sier de var mot stalin, men fulgte mao. Han gikk inn i forsvaret for å eventuelt forsvare landet mot både usa og sovjet. Vet de selv hva de mente? o_O *lese*

 

Men uansett, han sa RV ikke AKP. RV var ikke engang et parti på sovjet-tiden, men en valgfront. RV ble først selvstendig parti senere.

Endret 10. august 2005 av Decline

[Decline]

Den sovjetiske supermakta er enno ung som imperialistisk makt. Ho er enno ikkje veikt av dei svære nederlaga som alle imperialistmakter uunngåeleg møter før eller seinare. Ho har kunna nytta tilbakeslaga til USA-imperialismen og andre vestlege imperialistmakter til å ekspandera sjølv. Ho er ei supermakt som relativt sett, innanfor det kriseråka imperialistiske verdssystemet, framleis går fram og ekspanderer.

 

Den sosialimperialistiske supermakta har særdrag som gjer henne til ei særs fårleg og aggressiv makt. Sovjetunionen skil seg frå USA-imperialismen gjennom at den økonomiske og politiske makta er endå sterkare sentralisert enn i USA og i alle andre imperialistiske land. I økonomien er Sovjet statsmonopolkapitalistisk. I politikken tek det byråkratiske borgarskapet sitt diktatur form av eit diktatur av fascistisk type, som Mao slo fast i 1964: "Sovjetsamveldet er i dag ... eit diktatur av storborgarskapet, eit diktatur av den tyske fascistiske typen, eit diktatur av Hitler-typen."

 

Den sterke konsentrasjonen av økonomisk og politisk makt i hendene på den leiande klikken innanfor byråkratborgarskapet gjev denne klikken særs gode høve til å setja i gang ekspansjonistiske eventyr utan å møta motstand frå andre grupper i det eigne borgarskapet. Han gjer det mogeleg å konsentrera svært store middel om militær produksjon og opprusting. Han gjer det mogeleg for dei å setja inn vald og terror mot alle freistnader dei arbeidande massane gjer på å syna motstanden sin mot den imperialistiske politikken. Alt dette gjer det svært lett for den sovjetiske sosialimperialismen å rusta til krig og gå til krig.

 

Samstundes gjer dei fascistiske og imperialistiske leiarane for det sovjetiske byråkratborgarskapet bruk av den ærerike fortida og internasjonale prestisjen til det tidlegare sosialistiske Sovjet. Dei løyner den reaksjonære politikken sin ved å kalla han "sosialistisk" og "marxist-leninistisk". Dei målar den imperialistiske infiltrasjonen sin i vakre fargar ved å framstilla seg sjølve som "antiimperialistar" og "vener av frigjeringsrørslene". Dei nyttar demagogiske metodar for å infiltrera frigjeringsrørsler og land som kjempar mot andre imperialistmakter.

 

http://www.akp.no/program/gamle/1976-program.html#5c

 

Høres ikke veldig Sovjet-vennlig ut spør du meg??

[Decline]

Men samtidig virker det nesten som om de så positivt på Sovjet før 70-tallet. hmm...

[tom waits for alice]

Les litt lenger:

 

Under leiing av Lenin og hans elev og etterfylgjar Stalin vart den kommunistiske rørsla dominerande i verdsproletariatet, og han voks seg stadig sterkare i frigjeringsrørsla i koloniane. I dei fleste kapitalistiske landa vart dei kommunistiske partia sterkare enn dei borgarlege sosialdemokratiske partia. Sovjetunionens kommunistiske parti nedkjempa ein rad revisjonistiske avvik i Sovjetsamveldet og det sovjetiske kommunistpartiet sjølv. Rørnsler som førevarsla den moderne revisjonismen, slike som trotskismen og bukharinismen, vart avslørte for arbeidarklassen og lukkast ikkje å vinna noka masseoppslutning.

 

Under og etter den andre verdskrigen vann moderne revisjonistar leiinga i ein rad parti i vest. I Jugoslavia lukkast det for fyrste gong moderne revisjonistar å gjera kontrarevolusjon i eit land der proletariatet hadde vunne statsmakta. Med kontrarevolusjonen i Sovjet etter at Stalin døydde, fekk revisjonistane i alle kommunistparti i verda ein mektig stønad. I eit fleirtal av dei tidlegare sosialistiske og folkedemokratiske landa vart sosialismen styrta, kapitalismen vart gjenoppretta og proletariatets diktatur vart bytt ut med borgarlege fascistiske diktatur. Sovjetsamveldet sjølv utvikla seg til ei sosialimperialistisk supermakt, til ein hovudfiende av folka i verda saman med USA-imperialismen.

AKP støttet Maos doktrine om at det skjedde en fredelig kontrarevolusjon i Sovjetunionen etter Stalins død, der revisjonistiske krefter tok makten og avsluttet proletariatets diktatur. Når AKP snakker om det imperialistiske Sovjet er det altså tiden etter Stalin de snakker om. Hvilket også framgår av først setningen i ditt sitat: "Den sovjetiske supermakta er enno ung som imperialistisk makt."

 

EDIT: Mer fra programmet:

AKP(m-l) må sameina den praktiske dagskampen med dagleg teoretisk kamp. AKP(m-l) må sjå det som ein viktig del av klassekampen under kapitalismen å spreia store opplag av verka til Marx, Engels, Lenin, Stalin og Mao, partiprogramma og andre marxistiske verk, å spreia bøker, aviser, å skriva artiklar og flygeblad som forklårer marxismen, som avslører og fordømer revisjonismen, som forklårer at det er naudsynt med den sosialistiske revolusjonen.

 

Geir

Endret 10. august 2005 av tom waits for alice

[tom waits for alice]

Bare søk på Stalin i programmet, så ser du at han refereres en rekke ganger som en kilde til den rette lære, en av de "5 store": Marx, Engels, Lening, Stalin og Mao.

 

Geir

[Decline]

For oss handla dette om nasjonal sjølråderett. Lenge før vi blei kommunister hadde vi ment at det hadde vært riktig med væpna motstand mot tyskerne under krigen, og vi fortsatte å mene det etter at vi blei kommunister. Vi klandra NKP for at de ikke hadde trossa kommunikeene fra Moskva i 1940. Dette handla også om nasjonal sjølråderett. Ikke la deg lede etter nesa av noen, ikke en gang av ei stor makt som du regner som sosialistisk. Dette er noe av forklaringa på AKPs særegne himeavla kommunisme. Sjølsagt har vi mange ganger gjort oss til latter ved å ape etter hva kineserne gjorde. Men vi har hele tida vært fordømt norske. (Det er nokså typisk at lederen for AKPs forsvarspolitiske utvalg er sønn av en veteran fra Kompani Linge.) Vi fikk vår første konflikt med kinesisk politikk i 1971. Den kinesiske ambassadøren uttalte seg positivt om norsk medlemskap i EF. Fra vårt standpunkt var det opplagt at vi måtte kjempe mot norsk medlemskap i EF. Det var helt i tråd med hele den tenkemåten vi hadde bygd opp, helt i tråd med de tradisjonene vi mente at vi representerte. Så vi ba kineserne holde seg til kinesisk politikk og overlate norsk politikk til folk som hadde greie på det. Og vi kasta oss ut i EF-kampen med liv og lyst.

 

http://www.akp.no/hefter/himmelske-fred.html

 

 

litt off-topic, men synes denne var litt interessant:

 

Lysestøl blei invitert på en ungdomsdelegasjon til Sovjet, våren 1967. Der var også representanter fra de fleste andre norske ungdomsorganisasjoner med. Både AUF og Unge Venstre blei jo, ved siden av SUF, sterkt kurtisert fra Moskva i disse åra. I Sovjet blei de norske ungdomslederne nærmest overøst med vodka og god mat. Etter hvert som selskapene blei lystigere, kom også Komsomolerne med tilbud om "damer", prostituerte, til de unge mennene fra vest. Lysestøl blei rysta over det han opplevde, det blei dråpen som fikk begeret til å renne over. Sovjet var bann, korrupt og råttent. Men det var neppe alle som takka nei til tilbudene.

 

Og her kommer 10.000 kroners-spørsmålet, for ikke å si 20.000 kroners-spørsmålet: Hvilke andre ungdomspolitikere fikk slike rause tilbud fra Toropov i 1967? Treholt har i retten erkjent den oppvartninga han fikk. Lysestøl har ved flere anledninger fortalt om denne kontakten, blant annet som grunnlag for det jeg har skrivi her. Men hvem andre? Det er vel ingen som er så naive at de vil påstå at den selskapelige og vennlige Toropov bare prøvde seg på Treholt og Lysestøl? Han må jo ha forsøkt seg på mange flere? Naboene hans på Snarøya sa at dørene nesten aldri sto stille hos Vassilij og hans kone Larissa. Han må jo ha forsøkt seg på ganske mange. Men hvorfor har ingen av dem fortalt det? SUF avslo tilbudet om hustrykkeri. Hvilke andre organisasjoner fikk et slikt tilbud? Fikk Oslo AUF det? Fikk Unge Venstre det? Og hva svarte de i så fall? Og hva med SV?

 

Venstre-liberalistene flørter med moskva?

[Thlom]

Med andre ord så har AKP aldri støttet Sovjetunionen da Stalin var dau før AKP (Eller SUF(m-l) for den del) ble opprettet

 

Det er ikke til å stikke under en stol at AKP var fantastisk dogmatiske i sine første leve år. Men de fulgte ingen 'ledestjerne' blindt. De gikk på tvers av Mao og bygde sine analyser på dagens Norge.

 

Men ja, AKP(m-l) var i stor grad dogmatiske menn i 20-åra. Først et stykke ut på 80-tallet begynnte partiet å modnes.

 

I AKPs nåværende partprogram er ikke Stalin nevnt med et ord. [1] Jeg klarer ikke å finne vedtakene fra 84(?) hvor AKP tok avstand fra moskvaprosessene (Og et utall andre landsmøtevedtak i både AKP, RV og RU hvor bevegelsen tar avstand fra både det ene og det andre). For ekstremt interesert så har AKP samlet bl.a. Hagtvet debatten på sine nettsider [2] hvor det kommer fram med litt lesing hva som er sant, hva som er usannt og hvem som mente hva

 

AKPs arkiv [3] kan også være en fin ressurs.

 

[1] http://www.akp.no/program/gjeldende-program.html

[2] http://www.akp.no/omakp/bh-debatt/index.html

[3] http://www.akp.no/arkiv/arkivindex.htm

 

EDIT: Jeg vil på det sterkeste anbefale Pål Steigans På den himmelske freds plass Om m-l-bevegelsen i Norge. Det er ei veldig bra bok som forklarer mye (selv om ikke alt er like objektivt ).

Endret 10. august 2005 av olsen

[McFly]

På den annen side, så er jo DLF et klart bevis på at "utrydding av høyreavvikere" faktisk kan ha sine positive sider.

[tom waits for alice]

Hagtvet-krangelen er morsom lesning. Jeg er faktisk enig med Steigan. Slik jeg husker det støttet ikke AKP terroren i Kambodsja, de benektet at den hadde skjedd. Det vil si, de innrømmet folkeflyttingen, men påsto at den skjedde med liv og lyst og taktfast sang. Jeg abonnerte selv på diverse ml-litteratur på den tiden. De brakte bilder og historier om intellektuelle som med glede kastet de kjetterske imperialistiske bøkene på bålet og i kledde seg bondeuniformer og gikk ut på rismarkene.

 

Og de innrømmet omskoleringsleirene, men benektet at noen ble drept der. Hvorfor skulle noen behøve å bli drept, det var utenkelig at noen ikke ville la seg overbevise av marxismen leninsmens logikk når de bare fikk den forklart i stillhet og ro på landsbygda mellom arbeidsøktene.

 

Slik er det jeg husker det...

 

Geir

[Hayek]

På den annen side, så er jo DLF et klart bevis på at "utrydding av høyreavvikere" faktisk kan ha sine positive sider.

 

Det kan være nyttig å huske at svært mange, om ikke de fleste, som ble utryddet eller sendt til Gulag var kjetteriske sosialister. Når man har ideologiske venner som dette, blir fienden ganske snill i forhold.