Hvorfor kutter noen seg selv?

[Liquid Crystal]

De synes for mye synd på seg selv og

har for mye fritid.

[Demonfudge]

De synes for mye synd på seg selv og

har for mye fritid.

Kjeft nå.

[ehs5]

De synes for mye synd på seg selv og

har for mye fritid.

Det er ikke noe å spøke med, din schmo.

 

 

En venninne av meg driver som jeg har skjønt med det her. Så noen kraftige kutt i underarmen da vi tok en sprøyte på skolen, så hun har aldri sagt noe om det. Det er vel at man lider psykisk, så de skader seg fysisk for å lindre det.

 

Jeg så en film om det før i år på TV, amerikansk fra 1994 eller rundt der. 1 av 100 jenter kutter seg selv i USA ble det sagt, og det ville ikke vært overraskende om tallene har steget betraktelig siden da.

[morningstar665]

Hva er det som er blitt verre i samfunnet nå som gjør at tallet stiger?

[ehs5]

Ren tipping.

[Coke lovin chick]

Takk for bra svar Volvoc Tror eg skal følge rådet ditt og fortelle ham det rett ut. Det kommer vel aldri et "passende" øyeblikk ...

[Firesky]

har for mye fritid

det kan være deprimerende å ha ingenting å gjøre...

merket dette selv nå i sommerferien..

merker oxo det begynner å bli bedre bare etter 2 skoledager

[TLZ]

har for mye fritid.

For noen så kan det virker negativt å ha mye å gjøre da det er stressende, men for andre så vil det å ha mye å gjøre virke positivt. Så den gjelder langt i fra alltid....

[Kenny Bones]

Jeg har en venninne som skjærte seg noe veldig for noen år siden. Ingenting annet hjalp unntatt å kjefte på henne og få henne til å føle seg teit og dum på grunn av det.

[cyberPanda]

Jeg har en venninne som skjærte seg noe veldig for noen år siden. Ingenting annet hjalp unntatt å kjefte på henne og få henne til å føle seg teit og dum på grunn av det.

det er det enkleste å gjøre der å da. og det viktigste er at man prøver å hjelpe.

 

men jeg tror det eneste som tar problemet med roten er om man får selvskadere til å inse hvor meningsløst det er.

 

det er bedre å snakke med dem en å kjefte. jeg ville ikke nektet noen å kutte seg selv, jeg ville heller spurt hvedkomende hvorfro han/henne gjør det, sagt at jeg bryr meg og spurt vedkomende om å være forsiktig.

[Snillingen]

Man kan ikke sette alle folk som kutter seg selv i samme bås. Noen kutter seg selv for oppmerksomhetens skyld noen for å tøffe seg noen for å herde kroppen og andre har helt andre grunner.

[YBD]

Vil anbefale denne artikkelen fra Dagbladet Magasinet: http://www.dagbladet.no/magasinet/2003/04/26/367226.html

[L4r5]

Det er helt tydelig at det er postere her som overhodet ikke har noen anelse om hvordan en selvskader føler og opplever ting. Selvskading handler om mye mer enn selve smerten (eller handlingen). Ofte handler det mye om det å ha kontroll. Det er en smerte du selv velger. Fysisk smerte fremfor psykisk. Andre igjen gjør det fordi det er "tøft". Selvskading kan også være et tegn på overgrep. Igjen handler det om kontroll. Da bestemmer man for en gangs skyld selv over kroppen sin. Det finnes like mange årsaker til selvskading som det finnes selvskadere. I tillegg til det lille utvalg av årsaker jeg valgte å nevne så kommer det også det at fysisk smerte utløser en del hormoner som virker stress-løsende. Mange kutter rett å slett for å bli rolig. (Rull deg heller en joint spør du meg. Er ikke bra det heller, men du får i hvertfall ikke arr av det. Jeg har prøvd (og kuttet ut) begge deler)

 

 

raziel014: Det du ikke vet er at det å kjefte like gjerne kan få henne til å kutte mere... Og da skjuler hun det i tilfelle bare bedre. Tro meg, kjefting hjelper sjeldent. Prøv heller å snakk med henne om det er noe som plager henne. Vær forberedt på å bli avvist. Det kommer du til å bli. Gang på gang til du tilslutt enten gir opp eller når inn til henne.

[endrebjo]

Jeg bare lurer på noe:

Vil ikke smerten som veldig hard trening frembringer, virke på samme måte som selvskading? Gjennom trening bygger man jo i tillegg overskudd og blir gjerne mer rolig etterpå. Det er heller ikke til å stikke under en stol at tankene raskt flyr vekk når man gjør noe gøy/tungt. Fysisk fremgang (styrke, kondis og kropp) bidrar jo også til å styrke selvtilliten.

 

Jeg bare lurer på om noen har vurdert dette, eller om det også er andre ting som ligger bak som gjør at selvskading "funker bedre".

[kverna]

For det første, de med dårlig selvbilde har kanskje(det vet vel hver enkelt best selv) problemer med folkemengder på feks treningssenter. Andre er kanskje ikke den atletiske typen, så da finner man noe som "passer seg" bedre.

[L4r5]

kanskje litt off topic men jeg fant et dikt som passer inn i denne tråden:

 

Til en Selvskader:

 

Merker på en arm,

som kart over et liv

du selv har valgt å leve

i svart hvitt- negativ

 

Skalpell, barberblad, kniv

speilbit, glass og salt

redskaper til smerte

som en lydløs straff for alt

 

Dine pinsler er private

det synes du å mene

men jeg vil så gjerne hjelpe

så du slipper gå alene

 

Presset fra en selv

er den tyngste bør å bære

håp og tusen drømmer drømt

om alt du ønsket være

 

Men hør meg, kjære bror

på det jeg har å si

du trenger ikke streve,

for du er alt du vil bli

 

Det er knivens skarphet

som gjør kongen til narr

for du har all verdens styrke

men du bruker den på arr.

[Str1fe]

Ofte så kutter folk seg ved uhell

[endrebjo]

For det første, de med dårlig selvbilde har kanskje(det vet vel hver enkelt best selv) problemer med folkemengder på feks treningssenter. Andre er kanskje ikke den atletiske typen, så da finner man noe som "passer seg" bedre.

Et treningssenter er ikke den eneste plassen man kan trene skikkelig. Sprintløping i bakker, evnt. løping opp på et fjell er aktiviteter som man kjenner skikkelig i beina og brystet.

 

Å ta 200 tunge situps, slik at det svir skikkelig i magen, er også rimelig smertefullt.

Endret 21. august 2005 av endrebjorsvik89

[Never Can Tell]

Noen kommentarer til diskusjonen.

 

Psykologhjelp - lettere sagt enn gjort, på mange måter.

 

Jeg ble henvist i 1999 da jeg var 14 år, fra legen min, fordi han oppdaget at jeg hadde kutta meg selv. Jeg ble tatt inn til vurderingssamtale og sto på venteliste i et år før jeg fikk en psykolog.

 

Uansett, det første steget på veien, og kanskje det viktigste, men for noen også det vanskligste, er å få henvisning til psykolog, dette kan man få enten direkte via fastlege, eller så kan de hjelpe deg med dette på helsestasjonen f.eks.

 

Så er det også viktig å forstå at selv å få en psykolog ikke nødvendigvis løser problemene for alle. Det er ganske mye som skal klaffe for at det skal hjelpe akkurat der og da, innen rimelig tid. Men som sagt, det er en start.

 

For min egen del, var det ingenting som gjorde meg mer ukomfortabel enn at andre så og visste hva jeg drev av med. Mye hadde nok å gjøre med holdningene en del ungdommer i den alderen har til slike ting. En annen ting er at det er vanskelig å forklare for andre hvorfor man gjør noe som tilsynelatende er så irrasjonelt, eller å prøve å foklare de rundt deg hvordan de skal takle det.

 

Ang. reaksjoner

Sinne-reaksjoner - fører ofte til at man trekker seg mer inn i seg selv, og gjør mer for å skjule det senere, som kan være direkte farlig hvis man en dag kutter seg dypt og tar pulsårer, eller sener, muskler i armen og unngår å få akutthjelp fordi man er redd for sinne-reaksjoner.

Som andre har påpekt, "ååh, stakkars deg, så utrolig fælt du har det" Kan påvirke i feil retning. "å, jeg syns kanskje ikke det er så synd på meg, men hvis du sier det så kanskje det var det allikevel..?"

 

En annen ting. Det er viktig å forstå at dette er noe som er utrolig avhengighetsskapende, jeg syns ikke det er å overdrive å sammenligne med avhengighet av forskjellig dop. Ofte (ikke alltid, eller i alle tilfeller) er det ingen som kan overtale noen til å slutte med selvskading, man er nødt til å komme fram til det punktet selv, og bestemme seg for det, og først da kan man begynne "prosessen". Ofte er det både en, to, tre og fem tilbakefall før man kan si 90% sikkert at man ikke vil gjøre det igjen.

 

Skal vi se.. hva mer..

 

I forhold til trening, jeg trente 2-3 ganger i uka, pluss kamper omtrent hver helg i de årene jeg holdt på som verst, kan ikke si at det gjorde noen forskjell for meg. Det var også en del ganger jeg skjærte meg etter trening.

 

Uansett, trening er positivt for alle som sliter, selvskading eller ikke. Trening gir overskudd, en følelse av mestring, og noe positivt sosialt.

 

Og det var det jeg hadde for nå.