Fremtiden: markeds- eller planøkonomi?

[Hayek]

Hvorfor mener du at planøkonomi ikke reflekterer menneskers valg? Forskjellen er jo at det går igjennom staten, ikke det private markedet.

 

For det første kan det være verdt å merke seg at Farke sier -frie valg. Det er jo åpenbart at planøkonomi rflekterer menneskers valg. Spørsmålet er hva disse valgene baserer seg på, om det er rasjonelt å la produksjon foregå ut fra demokratiske regler. Finnes det incentiver til å legge ned ulønnsom virksomhet? I Polen, for ikke så mange år siden, måtte man stå døgn i kø for at tollerne skulle føle at de var til nytte og for å vise at de var nødvendige.

 

Problemet med planøkonomi, som i praksis vil si standardisering av produksjonen, er at den vil gjøre det umulig å omstille seg til nye tider. Det er et fenomen som ikke bare var til stede i Sovjet, men også i mildere planøkonomier. Du kan f.eks se utviklingen av bilindustrien i India og sammenligne den med utviklingen i Japan. Det er så enorm forskjell at det nesten blir komisk.

Endret 6. august 2005 av Hayek

[McFly]

Du kan f.eks se utviklingen av bilindustrien i India og sammenligne den med utviklingen i Japan.

 

Ikke at jeg støtter regulering slik den forekom(mer) i India, men Japan er slettes ikke noe godt eksempel på markedsøkonomi, nesten like lite som Sør Korea er det. I begge land har staten i stor grad styrt økonomien inn på "prestisjenisjer" som bilindustri og høyteknologi fremfor de produkter som landene ifølge liberalistiske økonomer mente de hadde de beste komparative fordeler for.

 

Jeg vil skille mellom sosial regulering og usosial regulering. Sosial regulering er det vi så i de europeiske land på syttitallet, kommunistlandene og i land som India. Der hensikten med reguleringen er å fremme sosiale formål, noe som hindrer omstilling. Det er denne reguleringen som stort sett har gått elendig. I andre land har man usosial regulering, slik som i diverse facsistland og andre diktaturer. Dette er regulering som er ment å forsvare privilegiene til den gamle eliten. Det er også en type regulering som er svært skadelig, siden den også hindrer omstilling. Det man derimot ikke tenker så mye på er at man har en tredje type regulering, sosialt nøytral regulering. Dette er den type regulering vi har sett i Japan, Sør Korea og Prøysen på seksten og syttenhundretallet. Dette er ikke regulering for å fremme sosiale mål, men regulering for å bygge opp en økonomi som gjør landet istand til å forsvare seg mot ytre fiender. Her er effektivitet viktig, fordi det gjaldt nasjonens overlevelse, og da kunne man ikke ta for mange små sosiale hensyn. Da har staten også mye større incentiver til å sørge for at økonomien fungerer så optimalt som mulig. Slik regulering har vist seg å være langt mindre problemfylt enn regulering med sosiale formål.