Religion og unødvendig kompleksitet

[TLZ]

Å benekta at det finnes ein åndelig sfære, og tru at ein kan ha absolutt kunnskap om slike ting, ser eg som arrogant. Ein må halda seg litt audmjuk, og erkjenna at det kan finnast ting som er utanfor vår logikk, og at ein ikkje sit med alle svara.

Vil si at det er nøyaktig like arrogant å påstå at det finnes en åndelig sfære og at alle som ikke tror på den samme ånden som en selv skal brenne i helvete etter de dør...

[ⅵdar]

Det er nok ingen som vet sannheten, men mange tror de har sannheten.

Nettopp, og dette er problemet/feilen, som jeg påpekte i sted.

 

Jeg ser verken et problem eller en feil her.

 

Hvorfor skal men ikke kunne stole på følelsen om at det finnes et liv etter døden når det er kun følelser man går ut i fra for at vi vet at vi eksisterer i det hele tatt?

Fordi at når et problem skal løses må en bruke sansene, fornuften og logikken, ikke følelser. En følelse kan ikke begrunnes rasjonelt. Gitt at mine observasjoner stemmer kan jeg observere at jeg selv eksisterer, jeg trenger ikke følelser for å gjøre det. Og selv om en måtte bruke følelsene til å vite om en selv eksisterer så gir ikke det noe grunnlag for at en skal fortsette å eksistere hvis hjernen din slutter å fungere. Når hjernen din slutter å fungere så slutter DU å fungere, så enkelt er det.

 

Dersom dette "problemet" er følelsesrelatert, må man bruke følelser for å finne et svar på det. Man observerer ikke bare sin egen eksistens, man føler den også. Og for å vite om denne "DU" slutter å fungere, må man først vite hva denne "DU" er. Er det magen, foten, hjernen, eller noe åndelig.

 

Hva er logikken i at vi skal opphøre å eksistere åndelig etter døden?

Definer "åndelig".

For et midlertidig svar kan du se over.

 

Med åndelig mente jeg at vi opplevde egen eksistens (kanskje ikke ordboksdefinisjonen).

 

Og som du sa er ikke følelser logiske.

 

Hva gjør dette til et fysisk håndfast problem?

Fordi dette er et problem som kan observeres med sansene, dermed kan en bruke fornuften til å behandle det.

 

Dette "problemet" er ikke fysisk med mindre det åndelige er noe fysisk.

Endret 14. august 2005 av premium

[fox]

Det er nok ingen som vet sannheten, men mange tror de har sannheten.

Nettopp, og dette er problemet/feilen, som jeg påpekte i sted.

Da jeg gikk i 10ende fant jeg en reklame som ga meg flott inntrykk av religion..

 

Et bilde av bak en gutt med vinger og det stod "Alle tror, ingen vet"

Endret 14. august 2005 av fox88

[corge]

Jeg ser verken et problem eller en feil her.

En person er helt fast bestemt på at han VET "sannheten" uten at han faktisk gjør det? Er ikke det en feil?

 

Dersom dette "problemet" er følelsesrelatert, må man bruke følelser for å finne et svar på det. Man observerer ikke bare sin egen eksistens, man føler den også. Og for å vite om denne "DU" slutter å fungere, må man først vite hva denne "DU" er. Er det magen, foten, hjernen, eller noe åndelig.

Det er ikke følelsesrelatert, det kan observeres. Det er når du omgjør problemet til noe følelsesrelatert du gjør en stor feil.

 

Med åndelig mente jeg at vi opplevde egen eksistens (kanskje ikke ordboksdefinisjonen).

 

Og som du sa er ikke følelser logiske.

Fordi om vi eksisterer åndelig før døden så skal dette på en eller annen måte implisere at vi også må eksistere åndelig etter døden? Det er et problem med syllogismen her, du tar for gitt at den underforståtte premissen som sier at det i det heletatt er et liv etter døden er sann, det er ingen som vet at denne er sann og ved å si den ikke er det faller resten av resonnementet.

 

Dette "problemet" er ikke fysisk med mindre det åndelige er noe fysisk.

Problemet er ikke åndelig i utgangspunktet, hvis du mener det er åndelig må du begrunne hvorfor. Først hva "åndelig" egentlig er, så hvorfor det er åndelig.

[corge]

Ein god mann sa ein gong at rasjonalitetens grense går der den åndelige sfæren startar. Sjølvsagt utan at ein treng kasta bort all skepsis av den grunn.

 

Å benekta at det finnes ein åndelig sfære, og tru at ein kan ha absolutt kunnskap om slike ting, ser eg som arrogant. Ein må halda seg litt audmjuk, og erkjenna at det kan finnast ting som er utanfor vår logikk, og at ein ikkje sit med alle svara.

Jeg bare _antar_ at det er slik jeg fremstiller tingene som stemmer (nettopp fordi det virker mest fornuftig alt tatt i betraktning), i motsetning til _de fleste_ (de fleste jeg snakker med) religiøse som fremstiller sin tro som den ultimate sannhet på alle måter.

Kan du først definere denne åndelige sfæren nøyaktig, og så fortelle meg hvorfor den er nødvendig for å forklare noe som helst som er helt umulig å forklare UTEN den åndelige sfæren?

[corge]

Det er nok ingen som vet sannheten, men mange tror de har sannheten.

Nettopp, og dette er problemet/feilen, som jeg påpekte i sted.

Da jeg gikk i 10ende fant jeg en reklame som ga meg flott inntrykk av religion..

 

Et bilde av bak en gutt med vinger og det stod "Alle tror, ingen vet"

Min versjon:

 

Mange tror, noen antar, ingen vet.

[Samene]

Filosofiens store mester, Sokrates, hevdet jo at det eneste han visste var at han ikke visste noe som helst. Er vel den eneste sanne filosofi menneskeheten vet, men den vil jo også kunne bli brukt til å stoppe enhver diskusjon, noe som leder oss ingen veier.

[wewwen]

Filosofiens store mester, Sokrates, hevdet jo at det eneste han visste var at han ikke visste noe som helst. Er vel den eneste sanne filosofi menneskeheten vet, men den vil jo også kunne bli brukt til å stoppe enhver diskusjon, noe som leder oss ingen veier.

sokrates var ikke noe surrehue nei (eller kanskje )

 

men relgion gennerelt blir misforstått mye, tror nå jeg.

[Samene]

men relgion gennerelt blir misforstått mye, tror nå jeg.

Jeg er uenig i hva du sier men er nyskjerrig på hva du begrunner det med?

[Zethyr]

Filosofiens store mester, Sokrates, hevdet jo at det eneste han visste var at han ikke visste noe som helst. Er vel den eneste sanne filosofi menneskeheten vet, men den vil jo også kunne bli brukt til å stoppe enhver diskusjon, noe som leder oss ingen veier.

Det er ikke ment til å stoppe diskusjoner, men til rett og slett klargjøre at "Jo mer man vet, jo mer vet man at man ikke vet". Dette kommer av at vi finner stadig nye problemstillinger og uforklarte fenomener etter hvert som vi lærer om noe/forsker på det.

[Samene]

Var vel mer ment som en filosofisk vareopptellig. Hva vet vi? Ingenting. Men mennesket tar heldigvis utfordringen.

[corge]

Filosofiens store mester, Sokrates, hevdet jo at det eneste han visste var at han ikke visste noe som helst. Er vel den eneste sanne filosofi menneskeheten vet, men den vil jo også kunne bli brukt til å stoppe enhver diskusjon, noe som leder oss ingen veier.

Ingen vet, men en kan bruke de beste hjelpemidlene som finnes til å avgjøre hva en skal tro og anta er mer eller mindre riktig enn det andre. Religion kan ikke begrunnes med fornuften.

[Samene]

Filosofiens store mester, Sokrates, hevdet jo at det eneste han visste var at han ikke visste noe som helst. Er vel den eneste sanne filosofi menneskeheten vet, men den vil jo også kunne bli brukt til å stoppe enhver diskusjon, noe som leder oss ingen veier.

Ingen vet, men en kan bruke de beste hjelpemidlene som finnes til å avgjøre hva en skal tro og anta er mer eller mindre riktig enn det andre. Religion kan ikke begrunnes med fornuften.

Så lenge ingen vet kan ikke engang fornuft bevises, langt mindre vår eksistens.

[Zethyr]

Så lenge ingen vet kan ikke engang fornuft bevises, langt mindre vår eksistens.

Masturbato ergo sum

[corge]

Så lenge ingen vet kan ikke engang fornuft bevises, langt mindre vår eksistens.

Jeg snakker ikke om hva som kan bevises. Jeg vet veldig godt at hverken vitenskap eller pseudo-vitenskap kan bevises.

Her er saken at du skal velge en av delene selv om ingen av delene kan bevises å være riktig..

[ⅵdar]

Jeg ser verken et problem eller en feil her.

En person er helt fast bestemt på at han VET "sannheten" uten at han faktisk gjør det? Er ikke det en feil?

Man vet jo ikke om det er feil. Eller er du fast bestemt på at du VET det er feil?

 

Dersom dette "problemet" er følelsesrelatert, må man bruke følelser for å finne et svar på det. Man observerer ikke bare sin egen eksistens, man føler den også. Og for å vite om denne "DU" slutter å fungere, må man først vite hva denne "DU" er. Er det magen, foten, hjernen, eller noe åndelig.

Det er ikke følelsesrelatert, det kan observeres. Det er når du omgjør problemet til noe følelsesrelatert du gjør en stor feil.

 

Nei det var da du påstod at det kan observeres du gjorde en stor feil. Dersom dette kunne observeres, ville religion være bevist.

 

Med åndelig mente jeg at vi opplevde egen eksistens (kanskje ikke ordboksdefinisjonen).Og som du sa er ikke følelser logiske.

Fordi om vi eksisterer åndelig før døden så skal dette på en eller annen måte implisere at vi også må eksistere åndelig etter døden? Det er et problem med syllogismen her, du tar for gitt at den underforståtte premissen som sier at det i det heletatt er et liv etter døden er sann, det er ingen som vet at denne er sann og ved å si den ikke er det faller resten av resonnementet.

 

 

Ja du kan si den ikke er sann, men ved å si at den er sann faller resonnementet ditt

Dette "problemet" er ikke fysisk med mindre det åndelige er noe fysisk.

Problemet er ikke åndelig i utgangspunktet, hvis du mener det er åndelig må du begrunne hvorfor. Først hva "åndelig" egentlig er, så hvorfor det er åndelig.

 

Jeg vet ikke hva det åndelige er. Likevel kan man føle det.

 

Kan ikke du forklare hvorfor det er fysisk først? det var du som først påstod at det var et fysisk problem. Har du noen gang observert liv etter døden med sansene? I såfall har du sett et spøkelse

[953]

Vil si at det er nøyaktig like arrogant å påstå at det finnes en åndelig sfære og at alle som ikke tror på den samme ånden som en selv skal brenne i helvete etter de dør...

Du har faktisk eit lite poeng, og eg vil difor omformulera meg:

Å benekta at det KAN FINNAST ein åndelig sfære, og tru at ein kan ha absolutt kunnskap om slike ting, ser eg som arrogant. Ein må halda seg litt audmjuk, og erkjenna at det kan finnast ting som er utanfor vår logikk, og at ein ikkje sit med alle svara.

[corge]

Man vet jo ikke om det er feil. Eller er du fast bestemt på at du VET det er feil?

Dette begynner å bli latterlig. Er du enig i at det er forskjell på å TRO HELT BLINDT PÅ NOE, og ANTA?

 

Med å "TRO" mener jeg følgende: En person som TROR på noe som ikke kan begrunnes ved hjelp av fornuften (hvis du er usikker på hva jeg mener med fornuften så les om epistemologi) er sant. Dette kan være basert på enten ingenting i det heletatt, kanskje han bare har bestemt seg for å tro på at det finnes rosa flygende elefanter. Eller kanskje han har fått en følelse av at han liker en gammel eventyrbok og tror alt som står i den er sant.

 

Med å "ANTA" mener jeg: Å bruke fornuften og logikken til å komme frem til en fornuftig og logisk gyldig konklusjon.

 

Når noen behandler et vilkårlig observerbart (ja, verden og universet ER observerbar, er de ikke?) problem med kun troen så mener jeg dette er feil.

Hvis du bruker disse definisjonene jeg har skrevet her, er du da enig i det jeg sier?

 

Nei det var da du påstod at det kan observeres du gjorde en stor feil. Dersom dette kunne observeres, ville religion være bevist.

Jeg mener universet kan oberveres og at det kan betraktes som et fysisk problem hvor universet kommer fra og hvordan lovene som styrer universet kan beskrives. Kan du forklare meg hvordan hvor universet kommer fra og hvordan det fungerer har noe med følelser å gjøre?

 

Ja du kan si den ikke er sann, men ved å si at den er sann faller resonnementet ditt

En premiss skal være antatt å være sann, du har ikke noe grunnlag, I DET HELETATT for å anta at denne premissen er sann. Nøyaktigheten av konklusjonen er alltid basert på sannheten til premissen(e), dette premisset er basert på noen følelser du har og kan dermed forkastes uten å nøle. Ser du ikke hvor latterlig det hele er?

 

Jeg vet ikke hva det åndelige er. Likevel kan man føle det.

 

Kan ikke du forklare hvorfor det er fysisk først? det var du som først påstod at det var et fysisk problem. Har du noen gang observert liv etter døden med sansene? I såfall har du sett et spøkelse

Hvis du er uenig i at universet er observerbart gidder jeg ikke diskutere mer med deg.

Endret 17. august 2005 av corge

[ⅵdar]

kanskje han bare har bestemt seg for å tro på at det finnes rosa flygende elefanter. Eller kanskje han har fått en følelse av at han liker en gammel eventyrbok og tror alt som står i den er sant.

 

Når noen behandler et vilkårlig observerbart (ja, verden og universet ER observerbar, er de ikke?) problem med kun troen så mener jeg dette er feil.

Men spørsmålet er ikke om verden eller universet eksisterer, men hvordan det oppstod. Man kan per i dag ikke observere dette. Og når man ikke kan bruke logikken, må man velge å tro (å ikke tro er også å tro) eller la være å ta stilling til spørsmålet.

 

Nei det var da du påstod at det kan observeres du gjorde en stor feil. Dersom dette kunne observeres, ville religion være bevist.

Jeg mener universet kan oberveres og at det kan betraktes som et fysisk problem hvor universet kommer fra og hvordan lovene som styrer universet kan beskrives. Kan du forklare meg hvordan hvor universet kommer fra og hvordan det fungerer har noe med følelser å gjøre?

 

Det var ikke universet, men det åndelige jeg mener ikke kan observeres.

 

Ja du kan si den ikke er sann, men ved å si at den er sann faller resonnementet ditt

En premiss skal være antatt å være sann, du har ikke noe grunnlag, I DET HELETATT for å anta at denne premissen er sann. Nøyaktigheten av konklusjonen er alltid basert på sannheten til premissen(e), dette premisset er basert på noen følelser du har og kan dermed forkastes uten å nøle. Ser du ikke hvor latterlig det hele er?

 

Som jeg sa: hvis vi eksisterer åndelig før døden, hva er logikken i at vi skal opphøre etter døden?

 

Hvis du er uenig i at universet er observerbart gidder jeg ikke diskutere mer med deg.

 

Jeg er ikke uenig med deg der. Da har du nok misforstått meg.

[CNesset]

En ting om etter døden: Vi eksisterer levende(det er jo et filosofisk spørsmål, men vi er hvertfall noe)

Derfor virker det for meg dumt og ulogisk at det bare sluitter og ikke er noe mer...

Det må være en tilværelse etter døden også...