Gå til innhold
🎄🎅❄️God Jul og Godt Nyttår fra alle oss i Diskusjon.no ×

Religion og unødvendig kompleksitet


Anbefalte innlegg

Dette er bare tull howzer, saken er:

 

Hvorfor gjelder ikke Occams Razor når det kommer til hvordan universet ble skapt og fungerer?

Om det gjelder eller ikke gjelder kommer jo helt an på hvilket standpunkt man har for en eventuell guds rolle.

 

Og du har misforstått litt, jeg spør ikke hva forskjellen på "en religion en tror på" og "noe vilkårlig oppspinn en ikke tror på" er.

Jeg spør om: hva er forskjellen på en religion X som en person A tror på, og noe vilkårlig oppsinn Y som en person B tror på - med andre ord: argumenter for at religion ikke er det samme som noe vilkårlig oppspinn.

Dette er irrelevant. Jeg forklarte hvorfor religion er noe folk tror på, hvilket var det du spurte om.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Om det gjelder eller ikke gjelder kommer jo helt an på hvilket standpunkt man har for en eventuell guds rolle.

 

Jeg snakker om en person som godtar OR som noe fornuftig, men nekter bastant å bruke prinsippet når det gjelder religion, uansett hvordan du tolker Gud, en mann med skjegg som sitter på skyene, noe som finnes inni kvarkene, noe som bare ER, eller noe som er alt og ingenting samtidig, noe som er i alt - det spiller ingen rolle, ifølge OR så er og blir alle slik overnaturlige vesener per i dag: unødvendig kompleksitet.

 

Dette er irrelevant. Jeg forklarte hvorfor religion er noe folk tror på, hvilket var det du spurte om.

 

Jeg er helt uenig, jeg mener ikke det var dette jeg hverken spurte eller snakket om. Men ok, la oss si jeg gjorde det, nå har du svart på det. Kanskje jeg formulerte meg dårlig eller ikke var tydelig nok i spørsmålet mitt.

 

Jeg prøver igjen:

 

Hva er forskjellen på noe vilkårlig oppspinn (som en person faktisk tror på) og en religion (som en person tror på)?

Lenke til kommentar
Occams Razor er forklart i denne tråden.

Derimot står det lite om teologen Ockham...

Theology is not thus in the strict sense a science; it is not a form of natural metaphysical cognition, but a special mode of cognition effected by the operation of the infused "habit" of faith. In the application of these principles to the faith of the church of his day, Ockham accepts and even enhances the ecclesiastical positivism of Scotus. The faith of the Church must be accepted in toto, either explicitly or implicitly. Reason may question the doctrines or ordinances of the Church, but the Christian as a Christian accepts them.

Kilde

 

Angående oppspinn så har kristne sett engler, en annen sak er at Satan kan opptre som en lysets engel...

Lenke til kommentar
Er mor Nille en sten?

Nei mor Nille er ikke en sten, mor Nille besitter egenskaper, tusenvis av egenskaper som gjør at enhver person med sunn fornuft - og nok logisk argumentasjon vil konkludere hun ikke er en sten.

 

Jeg spør igjen: Hva gjør at religion ikke er vilkårlig oppspinn?

Lenke til kommentar
In his early work Wittgenstein believed that language stated 'facts' about reality but as his thought developed he began to view language as that which is socially constructed. In the light of this he encouraged people to look for the use of words rather than their actual meaning (which could be slippery and depended on their context (NB. 'The hand of God')). From this he developed the notion of 'language games' (the rules for using a word) and 'forms of life' (the context in which a word is used). Thus, according to Wittgenstein, religious language needs to be discussed from an insider's perspective. To debate whether human goodness is the same as God's goodness (or whether we can even know God's goodness), is to miss the point. Language is given meaning and constructed by communities. To speak of God's goodness is to speak of a community.

 

Critiques of Wittgenstein have argued that he promotes a kind of 'Witgensteinian Fideism' (E.g. Kai Nielsen) and merely states his case rather than allow appeal to an external criteria. Thus, according to Wittgenstein, to say 'God exists' is not open to verification but merely expresses the belief of the religious community that believes it.

Endret av Nisje Olm
Lenke til kommentar
In his early work Wittgenstein believed that language stated 'facts' about reality but as his thought developed he began to view language as that which is socially constructed. In the light of this he encouraged people to look for the use of words rather than their actual meaning (which could be slippery and depended on their context (NB. 'The hand of God')). From this he developed the notion of 'language games' (the rules for using a word) and 'forms of life' (the context in which a word is used). Thus, according to Wittgenstein, religious language needs to be discussed from an insider's perspective. To debate whether human goodness is the same as God's goodness (or whether we can even know God's goodness), is to miss the point. Language is given meaning and constructed by communities. To speak of God's goodness is to speak of a community.

 

Critiques of Wittgenstein have argued that he promotes a kind of 'Witgensteinian Fideism' (E.g. Kai Nielsen) and merely states his case rather than allow appeal to an external criteria. Thus, according to Wittgenstein, to say 'God exists' is not open to verification but merely expresses the belief of the religious community that believes it.

Jeg ser en definisjon på "Gud", hvor er definisjonen min på "frelse"?

 

Videre er denne definisjonen av Gud ikke engang en definisjon - da hele "definisjonen" sier at begrepet er udefinerbart av natur. :no:

 

Edit: Jeg ser du endret ditt innlegg for tredje gang, dette svaret var svar på andre versjonen av ditt innlegg.

 

Edit2: D.v.s. jeg svarer ikke på det som står i quote her, det ser ut til å være versjon nummer tre, ikke to - som jeg svarte på.

Endret av corge
Lenke til kommentar
In his early work Wittgenstein believed that language stated 'facts' about reality but as his thought developed he began to view language as that which is socially constructed. In the light of this he encouraged people to look for the use of words rather than their actual meaning (which could be slippery and depended on their context (NB. 'The hand of God')). From this he developed the notion of 'language games' (the rules for using a word) and 'forms of life' (the context in which a word is used). Thus, according to Wittgenstein, religious language needs to be discussed from an insider's perspective. To debate whether human goodness is the same as God's goodness (or whether we can even know God's goodness), is to miss the point. Language is given meaning and constructed by communities. To speak of God's goodness is to speak of a community.

 

Critiques of Wittgenstein have argued that he promotes a kind of 'Witgensteinian Fideism' (E.g. Kai Nielsen) and merely states his case rather than allow appeal to an external criteria. Thus, according to Wittgenstein, to say 'God exists' is not open to verification but merely expresses the belief of the religious community that believes it.

Dette er svaret på din tredje versjon:

 

Jeg ser ikke noen relevans i dette til det jeg spurte om.

Mener du at vårt språk og/eller logiske system ikke er i stand til å behandle denne saken?

Lenke til kommentar
Mener du at vårt språk og/eller logiske system ikke er i stand til å behandle denne saken?

For de kristne så skulle en tro det, få av de jeg har snakket med greier å komme med noe som henger på greip. Tro er ikke fornuftsbasert, så da kan man ikke akkurat vente seg en dyp analyse, m.m. man går inn i mer esoteriske skrifter.

Lenke til kommentar
Mener du at vårt språk og/eller logiske system ikke er i stand til å behandle denne saken?

For de kristne så skulle en tro det, få av de jeg har snakket med greier å komme med noe som henger på greip. Tro er ikke fornuftsbasert, så da kan man ikke akkurat vente seg en dyp analyse, m.m. man går inn i mer esoteriske skrifter.

Hvis det er det som menes, at språket og/eller det logiske system ikke fungerer, så kan ikke disse personene bruke enten språket og/eller det logiske system i andre sammenhenger heller - så ved å bruke en eller begge delene i andre sammenhenger har de allerede bekreftet at Ja, det er et korrekt system.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...