Hvilken barnefamiliepolitikk ville du foretrukket?

[Dotten]

Vel, alternativene:

 

A)

 

- Når barnet blir født får foreldrene fødselspermisjon på litt over et år. Faren skal ta minst tre måneder, moren resten.

- Det er barnehageplass til alle, og prisen er lav, under 2000 kroner.

- Barnetrygden er på ca 1000 kroner måneden, men vil være behovsprøvd.

- Sender du barna i barnehagen er det kun offentlig alternativ og du må ta den barnehagen som er nærmest. Barne og ungdomskole er på samme prinsipp, det finnes ingen private alternativer og du må sende ungen på den skolen myndighetene sier.

- Om man ikke har mulighet til å sende ungen i barnehage (man jobber f.eks. kveld eller er bortreist i perioder) så må man ta hele regningen for alternativ barnepass. Kun familier som benytter barnehager prioriteres

- Barna får gratis skolemat og skolene har en bra standard. Men lærerene er veldig beskyttet og det kan godt tenkes at kvaliteten der kan være dårlig.

- Lærerene har mer makt enn foreldrene i den sammenheng. Barna er skjermet mot all reklame. Myndighetene vil legge sterke føringer for hvordan undervisning skal foregå

 

B)

--Når barnet blir født må man klare seg selv. Dvs om man har rette forsikringer kan man ta fri fra jobb, alt avhengig av hva forsikringen inneholder.

- Det finnes ingen offentlige skoler eller barnehage, kun private. Man kan fritt velge hvilken skole man vil og det finnes ingen føringer for hvordan skolen skal fungere og hva de skal undervise i.

- Man får hverken barnetrygd eller annen støtte fra staten, dette må man ha ordnet for selv gjennom forsikring, tjent opp eller dekke gjennom lønnen.

- Skolene står fritt til å tilby den undervisningen de ønsker.

- Det er fult mulig med reklame og annet på skolen.

 

C)

- Når barnet blir født får man et års fødselsperm som foreldrene selv velger hvordan skal bli fordelt.

- Det finnes både offentlige og private barnehager som får lik støtte ettersom støtte fra staten vil følge barnet.

- Foreldrene står fritt til å velge den barnehagen eller skolen man ønsker, såfremt det er plass.

- Om man vil benytte andre løsninger enn barnehage (barnepass eller være hjemme med ungen) så vil staten støtte dette. Alle barna vil få like mye i støtte uavhengig av hva foreldrene velger.

- Man får en sterk barnetrygd som ligger på oppunder 6000 kroner før ungen er i skolealder, etter det vil den ligger på ca 900.

- Private skoler vil bli støttet på lik linje med offentlige så de fleste vil kunne velge enten privat eller offentlig alt etter hva man ønsker.

- Skolene, spesielt den private vil stå mer fritt til å undervise slik de ønsker.

- Det er mulig med reklame på skolen.

- Gratis skolemat på barne og ungdomsskole

- Kvalitet og kompetanse på skoler vil være bra pga økt konkuranse om barna. Skoler i distriktene vil muligens ha en lavere standard enn i sentrale strøk.

 

D)

- Man får fødselsperm når barnet blir født, det meste forbeholdt moren.

- Barnetrygden er på ca 900 kroner.

- Skolen er gratis og barnehagen har en makspris på ca 2000 kroner.

- Det er barnehageplasser til alle, men man får ikke noe støtte hvis man velger alternative løsninger.

- Det finnes private skoler, men de får ikke støtte av det offentlige og er derfor forholdsvis dyre og forbeholdt de med nok penger.

- Myndighetene setter føringer for hvordan skolene skal legge opp undervisningen.

- Standarden på de offentlige skolene er grei nok. De beste lærerene er imidlertid i det private, og de private skolene har en høyere standard.

 

E) - Man får fødselsperm når barnet blir født, det meste forbeholdt moren.

- Man mottar barnetrygd på ca 900 kroner mnd.

- Barnehagene har en makspris på ca 2800 kroner. Det er ikke barnehageplass til alle.

- De som ikke benytter barnehagen vil få en kontantstøtte på ca 3500, kroner frem til barnet fyller 3 år.

- Private skoler får statlig støtte og er dermed ikke så dyr, men den offentlige vil fortsatt være gratis.

- Kvaliteten på den offentlige skolen vil variere, ofte vil den være dårlig. Men det er har konkuranse og man streber etter å gi det beste tilbudet.

 

Folk får tenke gjennom hva de ønsker til sine (fremtidige) barn og så kan jo folk tippe hvilket alternativer som passer til hvilket parti. Så må man også vurdere at de forskjellige alternativene vil medføre forskjellig belastning på f.eks. skatt. Kort sagt vil alternativ A medføre økte utgifter for staten, alternativ B fjerne utgifter, mens resten av alternativene ligger på dagens nivå.

 

Ellers kan vi her diskutere barnefamiliepolitikk i sin helhet

[VikingF]

C)

- Når barnet blir født får man et års fødselsperm som foreldrene selv velger hvordan skal bli fordelt.

- Det finnes både offentlige og private barnehager som får lik støtte ettersom støtte fra staten vil følge barnet.

- Foreldrene står fritt til å velge den barnehagen eller skolen man ønsker, såfremt det er plass.

- Om man vil benytte andre løsninger enn barnehage (barnepass eller være hjemme med ungen) så vil staten støtte dette. Alle barna vil få like mye i støtte uavhengig av hva foreldrene velger.

- Man får en sterk barnetrygd som ligger på oppunder 6000 kroner før ungen er i skolealder, etter det vil den ligger på ca 900.

- Private skoler vil bli støttet på lik linje med offentlige så de fleste vil kunne velge enten privat eller offentlig alt etter hva man ønsker.

- Skolene, spesielt den private vil stå mer fritt til å undervise slik de ønsker.

- Det er mulig med reklame på skolen.

- Gratis skolemat på barne og ungdomsskole

- Kvalitet og kompetanse på skoler vil være bra pga økt konkuranse om barna. Skoler i distriktene vil muligens ha en lavere standard enn i sentrale strøk.

Ville foretrukket alternativ C.

 

De punktene jeg er mest uenig med her er:

- Skolene, spesielt den private vil stå mer fritt til å undervise slik de ønsker

- ...Skoler i distriktene vil muligens ha en lavere standard enn i sentrale strøk

 

Men jeg antar at også disse punktene kan forbedres.

Jeg er enig med mye i denne politikken, men jeg mener at det bør være en landsomfattende "standard" slik at også elever på private skoler må igjennom samme stoff som elever på offentlige skoler. Dette fordi de skal leve i et samfunn med andre mennesker som kanskje har gått på andre skoler enn dem selv, samt at de muligens skal over i videregående skole, der det er "påkrevet" at de skal kunne det og det fra Grunnskolen.

 

Norge er et rikt land og burde kunne ha ordentlige skoler med bra standard overalt i landet, ikke bare i byene, men også i periferien. Er ikke oljefondet oppe i over 1000 mrd kr nå? Vi har råd til å fikse på skolene i landet, SAMT ha igjen penger til kommende generasjoner. (NB! Nei, jeg er IKKE Carl I. Hagen )

[Dotten]

Du falt for alternativ C som er mest lik FRP sin politikk. Men det forutsetter at de ikke reduserer støtten til barnefamilier (står lite om det) og det spørs hvordan de vil fordele den kraftig økte barnetrygden.

[Zethyr]

Ut fra disse valgene tror jeg kanskje C er mest fristende. Jeg føler dog at nærmere studier av alternativene er viktig før jeg kan ta noen avgjørelse, og iom. at jeg selv ikke er i den aldergruppen som behøver å bekymre seg mye for barnefamilieøkonomien, blir valget litt lite gjennomtenkt fremfor om jeg hadde hatt et par barn gjennom en full oppvekst selv. Når jeg ser på disse alternativene tror jeg allikevel at jeg hadde foretrukket en egendesignet barnefamiliepolitikk

 

edit; C ser ut til å være meget bedre enn de andre etter nøye gjennomsyn. Allikevel savner jeg noen punkter som f.eks. mange små skoler/få store skoler osv. som jeg har inntrykk av at Sp er veldig glad i å fokusere på (hmm.. hvorfor har jeg det inntrykket?). Samtidig savner jeg noen punkter på innholdet i skolen, som religionsundervisning eller ei, mobiltelefonisering (SV), styrkede realfag med poeng e.l., tidlig eller sent skille mellom forskjellige studieretninger, osv. Disse sakene vil nok neppe flytte meg fra alt. C til noen andre, men jeg tror de kunne påvirket avgjørelsene mellom andre alternativer. Dette har kanskje ikke så mye med barnefamiliepolitikk å gjøre, men mer med skole, men jeg som selv studerer er opptatt av at mine fremtidige barn skal få en god utdannelse. Penge-delen av oppdragelsen har jeg ikke fått så mye personlig erfaring med enda. Det eneste jeg har å si på den delen er at alle bør få lik støtte, om de bruker barnehage/ikke, og at man må tillate litt mer fleksibilitet hva permisjoner/støtter angår.

Endret 1. august 2005 av Zethyr

[Dotten]

edit; C ser ut til å være meget bedre enn de andre etter nøye gjennomsyn. Allikevel savner jeg noen punkter som f.eks. mange små skoler/få store skoler osv. som jeg har inntrykk av at Sp er veldig glad i å fokusere på (hmm.. hvorfor har jeg det inntrykket?). Samtidig savner jeg noen punkter på innholdet i skolen, som religionsundervisning eller ei, mobiltelefonisering (SV), styrkede realfag med poeng e.l., tidlig eller sent skille mellom forskjellige studieretninger, osv. Disse sakene vil nok neppe flytte meg fra alt. C til noen andre, men jeg tror de kunne påvirket avgjørelsene mellom andre alternativer. Dette har kanskje ikke så mye med barnefamiliepolitikk å gjøre, men mer med skole, men jeg som selv studerer er opptatt av at mine fremtidige barn skal få en god utdannelse. Penge-delen av oppdragelsen har jeg ikke fått så mye personlig erfaring med enda. Det eneste jeg har å si på den delen er at alle bør få lik støtte, om de bruker barnehage/ikke, og at man må tillate litt mer fleksibilitet hva permisjoner/støtter angår.

Tja, alternativ C vil medføre at det er fritt frem for eksempel for muslimske og kristne skoler som driver meg forkynning, sålenge det er "marked" for det da. Den reelle valgfriheten vil være større i sentrale strøk.

 

Læreplan og kvalitet vil i stor grad være avhengig av hva foreldrene krever. Kan slå ut i begge veier. Men kort sagt vil du være fritt til å finne en skole som fører den undervisningen du ønsker for dine barn. Såfremt det er nok etterspørsel for en slik skole vel å merke. Staten vil ikke gi gratis mobiltelefoner ( ) til elevene i alt C, men det kan godt være noen skoler skilter med gratis mobiltelefon til sine elever for å tiltrekke seg elever.

[Zethyr]

det kan godt være noen skoler skilter med gratis mobiltelefon til sine elever for å tiltrekke seg elever.

Men alle skoler får like mye penger per hode, om jeg forstår det riktig? Da må det vel gå utover midlene som kan brukes til læring Hvordan stiller de seg forresten til statlig fastlagte pensumlister i grunnskolen? Og sikring av undervisning for alle, for å unngå store problemer med streiker, kartellvirksomhet, og annet tull som kan presse opp priser på utdanning, og ned det faglige tilbudet?

[Dotten]

Men alle skoler får like mye penger per hode, om jeg forstår det riktig? Da må det vel gå utover midlene som kan brukes til læring  Hvordan stiller de seg forresten til statlig fastlagte pensumlister i grunnskolen? Og sikring av undervisning for alle, for å unngå store problemer med streiker, kartellvirksomhet, og annet tull som kan presse opp priser på utdanning, og ned det faglige tilbudet?

Ja selvfølgelig, alt er jo avhengig av hva skolen prioriterer og hvilket tilbu de gir. Ellers anbefaler jeg deg å kikke på FRP sin skolepolitikk for å få alle svar, så slipper du å ta avgjørelsen uten all relevant informasjon.

 

Skolene vil få press på seg til å være effektive og kunne tilby de "kundene" ønsker. På godt og ondt.

 

Eksempel: En skole satser på de beste lærerene og bruker mye penger på å tiltrekke seg de. De vil da skilte med f.eks. lite annet, bøker og utstyr må familien stå for selv. Mens en annens skole skilter med veldig middelmådige lærere men tilbyr gratis bøker og skrivesaker. Så blir det opp til foreldrene å avgjøre. (og også lommeboken til tider)

Endret 1. august 2005 av Dotten

[Zethyr]

(og også lommeboken til tider)

Dette er noe jeg ikke liker. Hvertfall i grunnskolen bør alle sikres en god utdanning som ikke skal lide av middelmådige lærere eller et lite relevant pensum. Eventuelt innføre et mini-studielån (boklån) hadde vært en løsning? Har dessverre ikke tid til å se gjennom skolepolitikken til noen partier på et par uker, nå er det hytta neste stopp!

[Dotten]

(og også lommeboken til tider)

Dette er noe jeg ikke liker. Hvertfall i grunnskolen bør alle sikres en god utdanning som ikke skal lide av middelmådige lærere eller et lite relevant pensum. Eventuelt innføre et mini-studielån (boklån) hadde vært en løsning? Har dessverre ikke tid til å se gjennom skolepolitikken til noen partier på et par uker, nå er det hytta neste stopp!

Ja, men dette kan bli en konsekvens. Det blir vel avhengig av hvor mye penger som skal følge med hver elev, om man skal tillate skolen å tjene penger og om man skal ha en makspris som skal brukes på hver elev. I tillegg til om det skal legges føringer til grunn for hva skolen minimum skal tilby for pengene som følger med.

 

God tur på hytten forresten

[Decline]

Alternativ A. Med mindre autoritet til lærerne. Lærere skal ikke være barnas president, det beste er at læreren er omtrent på samme nivå som eleven. Da mener jeg ikke at man ikke skal respektere læreren, men at læreren tar mer hensyn og ikke prøver å lage sitt eget regime og egne regler som ofte er vanlig. Steinerskolen er på en del områder et godt forbilde der.

 

Men jeg mener man burde hjelpe også de som ikke kan ha barnehageplass av forskjellige grunner, støtt de økonomisk, de skal ikke straffes for dette, det er ulogisk.

 

Hva mener du med at lærerne er veldig beskyttet? I forhold til kritikk? Lærere må kunne ta kritikk som oss alle andre

[Dotten]

Alternativ A. Med mindre autoritet til lærerne. Lærere skal ikke være barnas president, det beste er at læreren er omtrent på samme nivå som eleven. Da mener jeg ikke at man ikke skal respektere læreren, men at læreren tar mer hensyn og ikke prøver å lage sitt eget regime og egne regler som ofte er vanlig. Steinerskolen er på en del områder et godt forbilde der.

 

Men jeg mener man burde hjelpe også de som ikke kan ha barnehageplass av forskjellige grunner, støtt de økonomisk, de skal ikke straffes for dette, det er ulogisk.

Men dette medfører at myndighetene bestemmer hvilken skole du skal sende ungene dine til og de setter fagplanen. Du som foreldre har ingen makt på dette området, bortsett fra stemmen din. Om du ikke er fornøyd med kvaliteten på skolen myndighetene tilbyr må du således flytte for å finne en bedre.

 

Hva mener du med at lærerne er veldig beskyttet? I forhold til kritikk? Lærere må kunne ta kritikk som oss alle andre

 

Dette fordi arbeiderene vil sitte med langt mer makt (i denne sammenhengen lærerene) og vil være såpass beskyttet at de vanskelig kan sies opp. En annen konsekvens er at lærerene alle skal tjene det samme, så det tiltaler ikke de som gjør en ekstra innsats og som er de beste lærerene. De vil komme likt ut som de dårlige. Derfor vil nok også lærerene ha reduserte ferdigheter i forhold til et par av de andre alternativene. Men på den andre siden vil det være mer likt jevnt over.

 

Ellers høres det ut som du kanskje også støtter alternativ E, kanskje du ønsker en "miks" mellom de to alternativene?

[Feynman]

- Kvalitet og kompetanse på skoler vil være bra pga økt konkuranse om barna. Skoler i distriktene vil muligens ha en lavere standard enn i sentrale strøk.

Inntrykkene jeg har fra institusjoner som tilbyr høyere utdanning tar jeg som bevis på at det ikke er noe automatikk i at kunkurranse gir kvalitet og kompetanse. Offentlige skoler kunne ha holdt en høy standard dersom politkerne hadde det som mål. Det hadde de ikke for en del år tilbake og konsekvensen av det ser vi nå. Skolene i distriktene vil avhenge av kommunens økonomi og vilje til å satse. Modalen er luksuseksempel.

- Kvaliteten på den offentlige skolen vil variere, ofte vil den være dårlig. Men det er har konkuranse og man streber etter å gi det beste tilbudet.

Kvaliteten på skolene vil alltid variere, og man vil alltid legge merke til det. Man kan i beste fall forsøke å få det likt (slik som nå).

- Barnetrygden er på ca 1000 kroner måneden, men vil være behovsprøvd.

- Man får hverken barnetrygd eller annen støtte fra staten, dette må man ha ordnet for selv gjennom forsikring, tjent opp eller dekke gjennom lønnen.

Man får en sterk barnetrygd som ligger på oppunder 6000 kroner før ungen er i skolealder, etter det vil den ligger på ca 900.

- Man mottar barnetrygd på ca 900 kroner mnd.

Jeg antar at de fleste her ikke er småbarnsfedre, og derfor har vanskelig for å sette seg inn i hvordan disse beløpene innvirker på økonomien. Mine foreldre klarte å la barnetrygden stå urørt på konto, mens rentehelvete stod på som verst. Jeg regner med, pga. utdanning at jeg vil tjene bedre og ha langt snillere boliglånsrente. Alternativ B vil derfor ikke medføre noe problem for min del.

[Decline]

Ellers høres det ut som du kanskje også støtter alternativ E, kanskje du ønsker en "miks" mellom de to alternativene?

Mulig, men ikke private skoler eller "ikke barnehageplass til alle".

 

Men dette medfører at myndighetene bestemmer hvilken skole du skal sende ungene dine til og de setter fagplanen. Du som foreldre har ingen makt på dette området, bortsett fra stemmen din. Om du ikke er fornøyd med kvaliteten på skolen myndighetene tilbyr må du således flytte for å finne en bedre.

Greit nok. Men foreldre skal ha innflytelse uansett om staten har eierskapet. Og på andre måter enn å stemme. Derfor har vi foreldreutvalg etc. - men kan gjerne utvide dette ytterligere til "skoleråd", der f.eks foreldre og elever kan få diskutere skolen med de ansatte?

 

Dette fordi arbeiderene vil sitte med langt mer makt (i denne sammenhengen lærerene) og vil være såpass beskyttet at de vanskelig kan sies opp. En annen konsekvens er at lærerene alle skal tjene det samme, så det tiltaler ikke de som gjør en ekstra innsats og som er de beste lærerene. De vil komme likt ut som de dårlige. Derfor vil nok også lærerene ha reduserte ferdigheter i forhold til et par av de andre alternativene. Men på den andre siden vil det være mer likt jevnt over.

Sikkerhet i jobben er viktig. Istedetfor å sparke "dårlige" lærere, kan man kanskje prøve å forbedre de på noen måte? Å la de samarbeide med andre lærere kan ofte være lærerikt. Kurs osv også.

[JBlack]

C, med makspris, en del 60-80% offentlig fastsatt pensum på skolene, klare konsensjoner for drift. Og en klar fordeling av ansvar (dette burde det være i forhold til alle oppgaver som er det offentliges ansvar):

1. Staten har ansvar for at tilbud finnes over alt, og gir støtten

2. Kommune har ansvar for å følge opp driften, og er foreldrenes klageorgan

3. Private eller det offentlige driver skolen. Det må ikke være samme organ innen en kommune som står bak drift, og som er foreldrenes klageorgan.

[Dotten]

- Kvalitet og kompetanse på skoler vil være bra pga økt konkuranse om barna. Skoler i distriktene vil muligens ha en lavere standard enn i sentrale strøk.

Inntrykkene jeg har fra institusjoner som tilbyr høyere utdanning tar jeg som bevis på at det ikke er noe automatikk i at kunkurranse gir kvalitet og kompetanse. Offentlige skoler kunne ha holdt en høy standard dersom politkerne hadde det som mål. Det hadde de ikke for en del år tilbake og konsekvensen av det ser vi nå. Skolene i distriktene vil avhenge av kommunens økonomi og vilje til å satse. Modalen er luksuseksempel.

Ja, det vil nok være høyst variabelt. Men en god lærer som tjener like mye som en dårlig lærer vil finne motivasjon andre steder for å fortsette å gjøre en god jobb og for ikke å ta med seg sin kompetanse til et annet sted hvor man er villig til å betale for den.

 

Du har helt rett i at alternativ A kan gi bra kvalitet om myndighetene er vilig til å satse på lærerene. Men alternativ A er også ført av de samme som ikke ønsker at kvaliteten på arbeideren innenfor et fagfelt skal medføre høyere lønn. Så det er en utfordring.

 

Jeg antar at de fleste her ikke er småbarnsfedre, og derfor har vanskelig for å sette seg inn i hvordan disse beløpene innvirker på økonomien. Mine foreldre klarte å la barnetrygden stå urørt på konto, mens rentehelvete stod på som verst. Jeg regner med, pga. utdanning at jeg vil tjene bedre og ha langt snillere boliglånsrente. Alternativ B vil derfor ikke medføre noe problem for min del.

 

Med alternativ B ville jo aldri dine foreldre mottatt noen barnetrygd, og du vil ikke ha mulighet til å spare opp like mye penger til dine barn. Regner med at du nå i ettertid har hatt godt av de pengene som foreldrene sparte opp vha barnetrygden. Dine foreldre har vært dyktige og heldige som har hatt mulighetene til å ikke bruke trygden. Det er en luksus mange familier ikke kan unne seg. Men om du er ansvarsbevist og ikke utsatt for ekstrem uflaks er alternativ B noe som vil fungere.

[Decline]

Du, sånn i det hele tror jeg ikke lærere først og fremst er ute etter lønna Har ihvertfall aldri selv sett eller erfart en lærer som det virker som er ute etter dette. De fleste jobber enten fordi de liker det, eller fordi det er det de er vant til (de eldre lærerne). Tror nok å få noen gode ord for sitt arbeide ville gjort trikset for mange Men dette er vanskelig å sette direktiver på, det skjønner vi alle...men det kan oppfordres... både blant ansatte og elever->lærere (og motsatt for den saks skyld)

[Dotten]

Mulig, men ikke private skoler eller "ikke barnehageplass til alle".

 

I Norge er jo barnehageplass til alle en utopi. Tenk på de to familiene som bor langt ute i distriktene? SKal man lage barnehage til deres to barn? Med alternativ C og E vil man ihvertfall ha ekstra midler til å finne alternative løsninger om man ikke vil eller kan benytte barnehage.

Private skoler gir jo mangfold og økt valgfrihet for deg som forelder. Om du da ikke har stor tillit til myndighetene da. Er jo ditt valg

 

Greit nok. Men foreldre skal ha innflytelse uansett om staten har eierskapet. Og på andre måter enn å stemme. Derfor har vi foreldreutvalg etc. - men kan gjerne utvide dette ytterligere til "skoleråd", der  f.eks foreldre og elever kan få diskutere skolen med de ansatte?

 

Ja, dette er fult mulig. Men blir det ikke enklere å bare finne en skole som passer dine ønsker best fremfor å ta til takke med en skole myndighetene avgjør at dine barn skal gå på og som du må gå gjennom flere prosesser for å påvirke?

 

Sikkerhet i jobben er viktig. Istedetfor å sparke "dårlige" lærere, kan man kanskje prøve å forbedre de på noen måte? Å la de samarbeide med andre lærere kan ofte være lærerikt. Kurs osv også.

 

Det er slikt at enkelte rett og slett ikke duger som lærere. Men allikevel så beholder de jobben for det ikke er lovmessig grunnlag for å fjerne vedkommende. Og da blir elevene skadelidende. Dette er jo tilfellet den dag i dag også, alternativ A fører jo også en politikk som skal styrke arbeiderenes rettigheter og gi de enda mer makt.

 

Så du kan sitte i den klemmen at barna dine blir sendt på en skole med dårlige lærere og det eneste du kan gjøre er å sitte i et "skoleråd" og prøve å få gjennomslag for bedringer og prøve å få til tiltak som skal lære en lærer å gjøre jobben som en lærer....

[Dotten]

Du, sånn i det hele tror jeg ikke lærere først og fremst er ute etter lønna Har ihvertfall aldri selv sett eller erfart en lærer som det virker som er ute etter dette. De fleste jobber enten fordi de liker det, eller fordi det er det de er vant til (de eldre lærerne). Tror nok å få noen gode ord for sitt arbeide ville gjort trikset for mange Men dette er vanskelig å sette direktiver på, det skjønner vi alle...men det kan oppfordres... både blant ansatte og elever->lærere (og motsatt for den saks skyld)

Nei, det håper jeg virkelig ikke. Selv ønsker jeg å bli lærer selv om jeg vil tjene en god del mindre enn jeg gjør idag. Jeg finner selve arbeidet som det mest motiverendes, ikke lønnen. Men penger vil altid være en faktor, også miljøet rundt. Skulle jeg jobbe som lærer ville alternativ A være det minst fristendes å jobbe i, selv om det gir meg som lærer best sikkerhet.

[Dotten]

C, med makspris, en del 60-80% offentlig fastsatt pensum på skolene, klare konsensjoner for drift. Og en klar fordeling av ansvar (dette burde det være i forhold til alle oppgaver som er det offentliges ansvar):

1. Staten har ansvar for at tilbud finnes over alt, og gir støtten

2. Kommune har ansvar for å følge opp driften, og er foreldrenes klageorgan

3. Private eller det offentlige driver skolen. Det må ikke være samme organ innen en kommune som står bak drift, og som er foreldrenes klageorgan.

Angående pkt 1, hvordan skal man forsikre at tilbudet finnes ute i dirstirktene hvor det er veldig få barn? Om pengene følger eleven vil det ikke altid være nok til å drifte en skole i f.eks. et lokalsamfunn med 30 barn. Mener du at barn i distriktene skal få mer støtte?

[FJERNET111]

Ville nok valgt C, da dette er en politikk som fører til at få faller gjennom og sørger for en noenlunde kvalitet på skolene.

 

Er ikke enig med alle punktene, men slik som du fremstiller A, så er ikke det et alternativ. Slik det er i dag fungerer ok, men det trengs mer støtte til barnefamilier og gratis skolemat. Ligger vel egentlig litt mellom A og C, en slags gyllen middelvei om du vil.