tidsreise med overlysfart

[Zethyr]

Så det vil være mulig å bevege seg fra et sted til et annet i tid hvis man beveger seg rasktnok?

 

(Ikke at det går ann til dags data)

Det eneste man kan oppnå ved ren fart er å la det se ut som at verden utenfor går saktere, samtidig som at verden utenfor synes tiden går saktere for deg.

betyr det at klokkene ikke vil vise gorskjellig tid?

Nå drev jeg og skrev et svar, men se gjennom flashene som det ble linket til tidligere i tråden. Det forklarer en del.

[Snillingen]

Kan noen forklare hvorfor tiden blir forskjellig?

Hvis vi tar utgangspunkt i et cesiumatomur. Hvorfor vil cesiumet "vibrere" saktere i et romskip som reiser i 0,5C enn når uret står på jorda?

[Simen1]

Det vibrerer ikke saktere. Det er tiden som går saktere. Ergo gjør cesiumatomet like mange svingninger per sekund som på jorda.

 

Ellers så er jeg ikke så flink til å forklare at jeg har noen lett forståelig forklaring på tidsforskjellen.

[Snillingen]

Kan vi da starte på bar bakke å forklare hva tid er og så gå videre opp over?

[eivind lunder]

En pappa reiser med romskipet oppdageren.Han er 35 år når han drar.Datteren hans er 7 år.Romskipet kjører i 0,90c. Sett fra jorden tar reisen 57 år. Sett fra romskipet tar reisen 25 år.Når faren kommer hjem til jorden vil han si at han er 35+25=60 år.Dattteren vil si hun er 7+57=64 år. Ikke mange døtre er eldre enn faren sin:)

 

Tøft da!

[Simen1]

Kan vi da starte på bar bakke å forklare hva tid er og så gå videre opp over?

Jeg har ennå ikke hørt noen god forklaring på hva tid er for noe. Men vi kan vel se på det som en 4. dimensjon.

 

Akkurat som avstands-dimensjonene ikke trenger å være lineære, men kan være strukket (f.eks nær sorte hull) så kan vel også dimensjonen tid være strukket. I nærheten av et sort hull trenger ikke den korteste avstanden mellom to punkter å være en 3-dimensjonal rett linje, men kan være en bue siden selve rommet er strukket. På samme måte tror jeg tid kan strekkes. F.eks når en far og en datter velger hver sine veier langs tids-aksen så kan den ene velge en vei som er strukket, mens den andre velger en vei som ikke er strukket. Dermed kommer de frem på ulik tid, selv om de startet likt.

[☀ ❄]

Det er mange som sier at man kan reise i tid hvis man kjører over lysets hastighet så jeg har et spørsmål.

 

Hvis person A og B har vær sin stopperklokke og starten den samtidig her på jorden. Person A bli igjen på jorden og person B reiser med romskip i overlysfart. Etter 5 jorddager kommer han hjem til jorden. Vil da stoppeklokkene vise forskjellig tid?

Så vidt jeg vet tilbakestilles effekten når du drar tilbake igjen. Med andre ord: Hvis to observatører befinner seg i punkt A, og den ene av dem drar til punkt B med hastighet opp mot lyshastigheten, vil tiden det har tatt virke kortere for observatøren som blir igjen i A enn for observatøren som drar til B. Når observatøren da drar tilbake blir det en negasjon, slik at du kommer tilbake til samme resultat på stoppeklokkene.

 

Tror jeg.

[Osse]

Spørsmål angående G krefter :

 

Vil en akselerasjon fra 0 - 28000 km/t på lik tid(er det ikke 28' km/t en må ha i hastighet for å komme seg ut i "verdensrommet) gi like store g krefter om den tas fra jordoverflaten eller fra en stasjonær bane rundt jorden ?

Endret 22. august 2005 av Osse

[☀ ❄]

Nei, du vil få lavere "G-krefter" i en jordbane (altså, i bane rundt Jorden fremfor på overflaten). Gravitasjonsfeltstyrken er lavere lenger vekk fra Jorden.

 

Edit: Var visst trøtt, og glemte å fullføre en setning...

Endret 22. august 2005 av Myubi

[Osse]

og siden jorden har en fart på ca 67000 miles pr hour på sin ferd rund solen, dette skulle vel bli ca 106 000 km/t vil det i såfall ikke si at romfergen har en hastighet på 134 000 km/t i forhold til solen når den forlater atmosfæren og ikke 28 000 km/t ?

 

Og hastigheten i denne galaksen burde vel måles i forhold til galaxwens sentrum, og i henhold til et regnestykke jeg så så har solen en fart på 487 353 miles pr hour, som skulle gi ca 779 000 km/t

 

Slik at har i såfall et romskip som forlater jorden en hastighet på ca 779 000 + 106 000 + 28000 km/t = 913 000 km/t ? som skulle tilsi ca 0,084% av lyshatigheta som utgangspunkt .

[Osse]

Muyubi, det var det jeg trodde, dvs at mensket tålerer raskere akselerasjon dess lengre vi kommer bort fra sentre for gravitasjonskraft ?, eller er jeg helt på jordet her ?

[☀ ❄]

Muyubi, det var det jeg trodde, dvs at mensket tålerer raskere akselerasjon dess lengre vi kommer bort fra sentre for gravitasjonskraft ?, eller er jeg helt på jordet her ?

Du kan si det slik, ja. Tyngdens akselerasjon / gravitasjonsfeltstyrken blir mindre jo lenger unna du er. Fart i forhold til Solen er for øvrig irrelevant, ettersom den er for langt borte til å spille noen rolle.

[Osse]

For "korte" reiser vil det selsagt være irrelevant, men skal vi f.eks sende sonder til andre solsystem, er da jordens og vårt solsystems hastighet irrelevant ?

 

Vårt solsystem går i bane rundt melekveiens center, og vi har solsystemer bak oss, og og foran oss "relativt"

 

Lite tankeekspriment:

Kjører to biler paralelt med 100 km side ved side lang en motorvei, 10 mil bak kjører også en bil med 100 km frem i same retning, nå minsker ingen avstander. Men snur den ene bilen "bak" og kjører imøte med bilen " bak, så nærmer de seg med 200 km/t = korrekt

 

Ok så sender vi ut en sonde med 28' km/t fra jorden mot et solsystem som ligger bak oss på den kosmiske motorvei, går en da utfra en hastighet på 28000 km/t, eller blir det da slik at et solsystem som ligger bak oss i "samme" bane også med hastiget i forhold til sentrum på 885' kmt og vi da har en utgangsfart på sonden på 913' km/t, og når sonden så får snudd mot det solsystemet "bak" vil de da nærme seg med 28' km/t eller 1798' km/t ? Sender vi sonden mot et soslystem foran oss på sin rundgang rund centrum så er det vel ingen tvil at sonden kun nærmer seg med en fart på 28' km/t. ?

Endret 22. august 2005 av Osse

[Simen1]

Så vidt jeg vet tilbakestilles effekten når du drar tilbake igjen. Med andre ord: Hvis to observatører befinner seg i punkt A, og den ene av dem drar til punkt B med hastighet opp mot lyshastigheten, vil tiden det har tatt virke kortere for observatøren som blir igjen i A enn for observatøren som drar til B. Når observatøren da drar tilbake blir det en negasjon, slik at du kommer tilbake til samme resultat på stoppeklokkene.

Det stemmer ikke. Det blir ikke negasjon av å dra tilbake til utgangspunktet. Da ville i så fall den observerte tidsdilasjonen ikke eksistere for satelitter og folk på romstasjonene osv. Tidsdilasjonen kommer av hastigheten og ikke posisjonen i rommet.

 

Osse: Hastighet kan måles med det referansepunktet man vil. F.eks kan man måle hastigheten på bildene i forhold til bakken (100km/t hver sin vei), eller måle hastigheten i forhold til den ene bilen (da beveger bakken seg i 100km/t mot den, og den andre bilen i 200km/t mot den), eller måle hastigheten i forhold til noe annet. Særlig på båter er dette regnestykket aktuellt. F.eks har man hele tre "speedometere" i en båt: Hastighet i forhold til vann, hastighet i forhold til vind, hastighet i forhold til land. Den sistnevnte var ikke så enkel å måle før i tiden på grunn av mangel på GPS. Men både hastighet i forhold til vind og vann var relativt lett å måle med en sensor som måler dynamisk vanntrykk, og en sensor (sånn værpropell) som måler vindhastighet. Med litt kunnskap om tidevann og havstrømmer via sjøkartet kunne man beregne omentrentlig båtens posisjon selv i tåke eller på åpent hav. Med litt kunnskap om båten kunne man også beregne avdriften på grunn av vind. (hvor mye vinden blåser båten bort fra den beregnede strekningen ut fra vannhastighet og havstrømmer)

 

Hvorfor kom jeg inn på dette? Jo, fordi hastigheten i et romskip kan også måles med tre speedometere (eller flere hvis man vil). Man kan måle hastighet i forhold til jordas sentrum, i forhold til ekvator, i forhold til sola, eller galaksen.

 

Og hva har dette med lyshastgieht å gjøre: Jo, at tid også må måles i forhold til et referansepunkt. Som Einstein sa "alt er relativt". Altså alt må måles i forhold til noe. Til og med tid. Hvis man har en stoppeklokke i sentrum av jorda, en på ekvator, en på sola, en i sentrum av galaksen osv. så ville ikke disse klokkene vise den samme tiden fordi de beveger seg i forhold til hverandre. Noen klokker viser bare små akvvik siden hastighetsforskjellen er liten, f.eks den i jordas sentrum og den som er på ekvator. Mens andre vil gi en ganske stor tidsforskjell. f.eks den på ekvator sammenlignet med den i galaksens sentrum.

[Osse]

interessant dette for en ihuga sci-fi fan.

 

Simen skjønner sån nogulunde dette, relativt sett da.

 

 

I dag er vel vitenskapen "enig" om at reiser mellom solsytemer er en umulighet og at lyshastigheten er den absolutte maks hastighet, håper bare vitenskapene ikke mener det samme om 200 år.

[Zethyr]

Så vidt jeg vet tilbakestilles effekten når du drar tilbake igjen. Med andre ord: Hvis to observatører befinner seg i punkt A, og den ene av dem drar til punkt B med hastighet opp mot lyshastigheten, vil tiden det har tatt virke kortere for observatøren som blir igjen i A enn for observatøren som drar til B. Når observatøren da drar tilbake blir det en negasjon, slik at du kommer tilbake til samme resultat på stoppeklokkene.

 

Tror jeg.

Effekten vil ikke tilbakestilles. Om jeg drar ut i rommet i meget store hastigheter, og holder disse hastighetene en stund for så å returnere til jorden, vil mine barn være eldre enn meg.

[kyrsjo]

interessant dette for en ihuga sci-fi fan.

 

Simen skjønner sån nogulunde dette, relativt sett da.

 

 

I dag er vel vitenskapen "enig" om at reiser mellom solsytemer er en umulighet og at lyshastigheten er den absolutte maks hastighet, håper bare vitenskapene ikke mener det samme om 200 år.

Vel - interstellare reiser går fint det - så lenge astronautene avfinner seg med å aldri se jorden igjen - og at det kansje er deres tipp-tipp-tipp-oldebarn som kommer fram. Pluss et gigantisk budsjett... (generasjonsskip)

 

Eller så er det med "ikke reise fortere enn lyshastigheten" en sannhet med modifikasjoner...

 

Si at man ønsker å reise fra jorda til alpha centauri, en reise på ca 4 ly. Man setter seg inn i et skip, og gasser på til man når 0,9c. Sett fra jorda tar det litt over 4 år før man er framme. - man har altså ikke reist fortere enn lyshastigheten.

 

Men sett fra skipet, fortoner ting seg litt anderledes. For tiden ser ut til å gå langsommere der, så når de når fram til alpha centauri, har det faktisk ikke gått 4 år - kansje bare 3 (uten at jeg har regnet på det. Regningen går stort sett ut på å putte-tall-i-formel => kjedelig).

 

Så målt med deres klokke og jordas avstandsmål, så har de reist fortere enn lyset. Men ettersom ingenting kan gå fortere enn lyset, er deres avstandsmål annerledes enn jordas avstandsmål. Avstanden virker derfor *kortere* målt fra romskipet enn fra jorda!

 

Men for alle praktiske formål har de faktisk reist fortere enn lyset.

[Simen1]

Det med å "plutselig" starte i nær lyshastighet på vei mot en annen stjerne er ganske umulig siden man trenger litt tid på å aksellerere opp. Mennesker tåler ikke all verden med aksellerasjon.

 

Bare for å regne litt: (Ja, "rainman" slår til igjen )

Jorda går i bane rundt sola med en hastighet på omentrent 30 km/s. Med en slik hastighet ville et romskip brukt ca 40.000 år på å nå nærmeste stjerne 4,2 lysår unna dersom man holdt 30km/s fra start til mål.

 

Men hvor lang tid tar det å aksellerere opp til 0,99c med en aksellerasjon på 1G? (1G = tyngdekraften på jorda, og dermed noe mennesker tåler)

Vel etter newtons lover* så skal det ta t=v/a, altså:

t = 0,99*300.000.000 m/s / 9,81 m/(s^2) = 30,3 millioner sekunder = 350 døgn =~1 år. Ett helt år med aksellerasjon altså. Også må man regne med nedbremsing med 1G i ett helt år når man er fremme. I løpet av aksellerasjonen og oppbremsinga vil man tilbakelegge til sammen ca 1,05 lysår. Dermed vil hele turen altså ta ca 5,2 år. (og oppleves som ca 2 år for de som sitter inni skipet på grunn av tidsdilasjonen)

 

Vi som sitter på jorden og venter på signal tilbake må vente de 5,2 årene turen tar + 4,2 år før signalet kommer seg hele veien tilbake til jorda = 9,4 år.

 

* Newtons lover er neppe gode nok til å regne skikkelig på dette. (Det ble litt komplisert å regne på med relativistisk mekanikk)

Endret 24. august 2005 av Simen1

[kyrsjo]

Synes du motsier deg selv litt:

Bare for å regne litt: (Ja, "rainman" slår til igjen tongue.gif )

Jorda går i bane rundt sola med en hastighet på omentrent 30 km/s. Med en slik hastighet ville et romskip brukt ca 42.424 år på å nå nærmeste stjerne 4,2 lysår unna dersom man holdt 0,99c fra start til mål. De som sitter inni skipet vil oppleve tiden om mye kortere, faktisk bare 14% av tiden målt fra jorda. Dvs. at de "bare" opplever at det tar ca 6.000 år før de er framme.

42 000 eller 6 000 år på 4.2 ly i 0.99c?

 

og så sier du:

Vi som sitter på jorden og venter på signal tilbake må vente de 5,2 årene turen tar + 4,2 år før signalet kommer seg hele veien tilbake til jorda = 9,4 år.

Det der høres mer sannsynlig ut! Forøvrig består hovedpåstanden min: ca 2 år på 4.2 ly.

 

Men hva mente du egentlig med den første?

 

Forøvrig skal jeg ikke påstå å forstå spesiell relativitet...

 

Når det gjelder mennesker og akserelasjon - et annet problem. Prøvde bare å vise generellt.

[Simen1]

Men hva mente du egentlig med den første?

Ups, min feil. Sånn går det når man holder to tanker i hodet på en gang og de blander seg

 

Jeg har forøvrig rettet det opp nå. Jeg mente ved å bare holde jordas hastighet på 30 km/s og dermed slippe å bruke energi på å aksellerere noe mer. (Dog, har jeg ikke tatt hensyn til hvor mye hastighet som "spises opp" ved at man må ut av solas tyngdefelt)

 

Med denne lave hastigheten (0,0001c) så vil det ta ca 42.000 år fra de forlater jorda til de når frem. Legg også til ca 4,2 år for at signalene om fremkomsten skal nå tilbake til jorda.

Endret 24. august 2005 av Simen1