Gå til innhold

Eiendomsrettens fremtid i fare?


Anbefalte innlegg

Eiendomsretten har lenge hersket over det kreative folk. Hver person som lager noe, eier dette selv. Ingen andre har noe med dette å gjøre. Det er private matters.

 

De par siste tiårene (særlig de siste årene ihvertfall) har Free Source og Open Source miljøene derimot kommet med et nytt initiativ gjennom den nye tekonologien - datamaskingen og internett, som binder folk og verden sammen.

 

Her er det ingen eiendomsrett. Man er sammen om et evig samarbeid om programvare. Noen jobber med et program, andre gjør forbedringer. Dermed kan programvaren både bli bedre gjennom at flere forskjellige bidrar, samt at man lærer av å se hvordan andre gjør ting.

 

http://www.fsf.org/

 

Er dette et prinsipp det er mulig å overføre til resten av samfunnet?

 

I would argue we have a lot more creativity, usage and economic growth going on in the unlicensed bands, like those used for WiFi, than in those the government has sold. And it's economic growth, not private property rights, that should be the goal of regulation.

 

Unfortunately we're moving here into the realm of politics, not science and not business. Whether our frequency regulation makes sense is up to our leaders, which means in a democracy it's ultimately up to you.

 

If George is right (and again, I'm not arguing with him) then WiMax's promise, and the promise of open source communication, is being hemmed-in by political and regulatory Cluelessness. Those countries that truly deregulate are going to get the economic jump on us.

 

The struggle for open source is, in this instance, a political struggle.

http://blogs.zdnet.com/open-source/

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Her er det ingen eiendomsrett.

Fri programvare har normalt copyright, og et vanlig krav er at nye utviklere må gi credit til de opprinnelige utviklerne ved at det ikke er tillatt å fjerne copyright-notisene.

 

I tillegg er det vanlig med en lisens (f.eks GPL, BSD, MIT osv) som forteller hva som er lov og ikke lov å gjøre med koden.

 

Likevel har brukerne langt flere rettigheter og mer fleksibilitet enn med lukket proprietær software. Man kan f.eks lese kildekoden, videreutvikle programmet eller lage egne spesialversjoner.

 

Det finnes også såkalt public domain programmer som i praksis er uten noen "eier", men jeg tror ikke det var slike programmer du siktet til her.

 

Uansett, jeg har stor sans for fri programvare :thumbup:

Lenke til kommentar
Er dette et prinsipp det er mulig å overføre til resten av samfunnet?

Nei, det tror jeg ikke, i alle fall ikke i særlig stor grad. Jeg kan bruke samme programvare på min data som du bruker på din, uten at vi blir påvirket i betydelig grad (begge jobber vel ofte opp mot samme servere for en del småoppgaver, derfor 'ikke i særlig stor grad'), men du kan ikke entre min strandeiendom uten at det er til sjenanse for meg.

Lenke til kommentar

Det er nok ikke bevis for noe som helst. Kan ikke skjønne at det faktum at sterke ledere og partier som Lenin/Bolsjevikene etc. (og sentralistiske ideer) har ødelagt i før-industrialiserte land, gjør det mindre mulig å innføre et friere system her. Vi har teknologien til å gjøre ting enklere. Sovjet og andre parti-styrte stater er dømt til å feile, folket vil alltid vende seg mot dem. Men det er som sagt en annen diskusjon.

Lenke til kommentar

Vel, det var eiendomsretten og måten å produsere på jeg var mest interessert i, og diskutere om denne er overførbar til andre områder.

 

The real established tradition of our society is that copyright cuts into the natural rights of the public---and that this can only be justified for the public's sake.

 

The basic idea behind open source is very simple: When programmers can read, redistribute, and modify the source code for a piece of software, the software evolves. People improve it, people adapt it, people fix bugs. And this can happen at a speed that, if one is used to the slow pace of conventional software development, seems astonishing.

 

We in the open source community have learned that this rapid evolutionary process produces better software than the traditional closed model, in which only a very few programmers can see the source and everybody else must blindly use an opaque block of bits.

 

Open Source Initiative exists to make this case to the commercial world.

 

Open source software is an idea whose time has finally come. For twenty years it has been building momentum in the technical cultures that built the Internet and the World Wide Web. Now it's breaking out into the commercial world, and that's changing all the rules.

 

La oss si jeg tegner opp design for en ny PC skjerm. I dag er det "thats it", den blir produsert, og solgt på markedet blant 1000 andre som er ganske like. Hva om folk istedetfor fikk delta i utviklingen av denne, flere tenker bedre enn en? Ok dårlig eksempel...

Lenke til kommentar
Ok dårlig eksempel...

Skulle jeg mene. Hvordan har du tenkt å faktisk få noe gjort med en slik organisering som de her fremstiller? Én mann er en beslutningstager, to en diskusjonsgruppe, tre en komite, ti tusen en krig. Nei takk.

 

Med software er de organisatoriske mulighetene annerledes; man kan legge opp arbeidet for programvareutvikling på en måte som rett og slett ikke er mulig når det gjelder hardware. Å prøve noe slikt er å slåss mot vindmøller.

Endret av farke
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...