Planlegger 45 nm-teknikk

[int20h]

Intel har drøftet utviklingen av produksjon med 45 nm-teknologi. Selskapet vil bygge en ny fabrikk for dette som åpne i 2007, men først er det klart for 65 nm ved årsskiftet.

Les mer

[funkweb]

hmm hadde AMD planer om å bygge nytt fabrikk?

Der hvor de sier å håntere 65 og 45 nm-teknlogi ?

 

Mens intel er nødt til å ha en ny for kun 45?

Eller er det kanskje 45 + ??

[type_o_negative]

Håper de får bedre kontroll på varmeutviklingen med 65 nm-teknologi

[kindings]

hmm hadde AMD planer om å bygge nytt fabrikk?

Der hvor de sier å håntere 65 og 45 nm-teknlogi ?

 

Mens intel er nødt til å ha en ny for kun 45?

Eller er det kanskje 45 + ??

Jeg tror AMD skulle bygge en ny fabrikk i Dresden(eller noe slikt), når man bygger nytt er det selvfølgelig naturlig å tilrettelegge for kommende teknologier(som man vet om) i størst mulig grad.. Blant annet ligger det vel også i utviklingen at man stadig prøver å bruke større silisium plater(kommer ikke på hva de heter i farten), dvs kan produsere flere CPUer samtidig.

[G]

Stilig. Lurer på hvor mye statisk elektrisitet de nye brikkene kommer til å tåle. (Og hvor mye EMP - elektromagnetisk puls?)

[Dafe]

Blant annet ligger det vel også i utviklingen at man stadig prøver å bruke større silisium plater(kommer ikke på hva de heter i farten), ...

Tror det er waffere du sikter til

[Colossus]

Si meg, hva er det med nm? Hvorfor er 45 nm bedre enn 65?

Er det snakk om mindre brikker + bedre hastighet, eller er det noe mer i det?

 

Som nybegynner i hardware har jeg lyst og vite litt mer om emne.

Endret 26. juli 2005 av Colossus

[kindings]

Blant annet ligger det vel også i utviklingen at man stadig prøver å bruke større silisium plater(kommer ikke på hva de heter i farten), ...

Tror det er waffere du sikter til

ja, visste det var noe slikt, dvs ikke helt vafler

[funkweb]

Si meg, hva er det med nm? Hvorfor er 45 nm bedre enn 65?

Er det snakk om mindre brikker + bedre hastighet, eller er det noe mer i det?

 

Som nybegynner i hardware har jeg lyst og vite litt mer om emne.

nm = nanometer... dvs. hvis du tar et hår fra hodet ditt og kutter det opp i 10.000 deler.. en sånn er 1 nanometer.. heh sånn ca.!!

[Åsmund@ATi]

Si meg, hva er det med nm? Hvorfor er 45 nm bedre enn 65?

Er det snakk om mindre brikker + bedre hastighet, eller er det noe mer i det?

 

Som nybegynner i hardware har jeg lyst og vite litt mer om emne.

nm = nanometer... dvs. hvis du tar et hår fra hodet ditt og kutter det opp i 10.000 deler.. en sånn er 1 nanometer.. heh sånn ca.!!

Kansje Intel klarer å lage Prossesor som kan hale innpå AMD sine "wonderchild's" kjerner.

 

Men som sakt kommer AMD på 65nm rett rundt hjørnet da. Men dog det er da på M2 sokkelen (1207sokkel)

 

Som da kommer 1-2Q/06

[kindings]

Si meg, hva er det med nm? Hvorfor er 45 nm bedre enn 65?

Er det snakk om mindre brikker + bedre hastighet, eller er det noe mer i det?

 

Som nybegynner i hardware har jeg lyst og vite litt mer om emne.

nm = nanometer... dvs. hvis du tar et hår fra hodet ditt og kutter det opp i 10.000 deler.. en sånn er 1 nanometer.. heh sånn ca.!!

Kansje Intel klarer å lage Prossesor som kan hale innpå AMD sine "wonderchild's" kjerner.

 

Men som sakt kommer AMD på 65nm rett rundt hjørnet da. Men dog det er da på M2 sokkelen (1207sokkel)

 

Som da kommer 1-2Q/06

AMD ligger vel generelt litt etter Intel på akkurat dette punkrwr, uten at det nødvendigvis betyr noe for ytelsen.

 

Si meg, hva er det med nm? Hvorfor er 45 nm bedre enn 65?

Igjen er det sikker mange her inne som kan mer enn meg; men i utgangpunktet er dette avstanden mellom transistorene, slik jeg har forstått det. Og jo nærmere hverandre disse transistorene er, jo mindre blir varmetapet. Dvs generelt sett kan CPU produsentene sette opp hastigheten noe med samme varmeutvikling når de går fra 90nm til 65 nm. Dog har Intel og AMD ofte utført andre endringer på CPUene ved slike overganger som har ført til flere transistorer, dvs effekten blir kanskje ikke like stor som man kunne tro(i Mhz og kjernestørrelse), men målet er uansett å øke ytelsen og legge til nye funksjoner(f.eks SSEx, 64-bit etc). Dvs i teorien skulle også kjernen blitt mindre, men man gjør som sagt ofte endringer som fører til at den ikke blir veldig mye mindre.

[tbend]

Det skal også bli billigere for oss jo mindre waffere de bruker, det er positivt.

 

Skulle bare ønske at de vidre utvikler Dothan kjerna til desktop med HT og dualcore. Da kan Amd bare gå å legge seg, men hvem vet.

 

Bra er det i allefall!

[kindings]

Det skal også bli billigere for oss jo mindre waffere de bruker, det er positivt.

I praksis bruker de vel stadig større, men får plass til flere CPUer på hver?

[Simen1]

Det skal også bli billigere for oss jo mindre waffere de bruker, det er positivt.

Jepp, bare for å sette noen tall på det: Hvis de reduserer størrelsen direkte fra 130nm til 90nm (f.eks Clawhammer til San Diego) uten å endre så mye på ting så vil de få ca dobbelt så mange brikker ut fra en wafer. Et annet triks er å øke størrelsen på hver wafer. En wafer er f.eks en silisium-plate med 200 mm i diameter. Ved å øke waferstørrelsen til 300 mm så får de over dobbelt så mange brikker på waferen. Hvis man bruker begge triksene i en overgang så vil man altså få rundt 4 ganger så mange brikker ut fra hver wafer.

 

Men det er ikke bare bare å øke produksjonskapasiteten i det uendelige. Markedet kan mettes og prisene per brikke vil falle. Kanskje så mye at det ikke lønner seg. Hvis intel og AMD hadde produsert til sammen 6 milliarder prosessorer per år (ca 10 ganger så mye som nå) så ville de ikke fått solgt alle, selv om de hadde droppet prisene til en tiendel. Det finnes grenser for hvor ofte folk vil oppgradere og hvor mange som er interresert i PC i det hele tatt (U-land gir vel en lang f, og ønser seg mat i stedet for).

 

Derfor er det viktig å bruke den nye produksjonskapasiteten på noe annet enn å bare krympe gamle prosessorer. F.eks dobling av L2 cache, doble prosessorer osv. er fine måter å bruke det nye arealet på.

 

Colossus, kindings: 65nm (= 0,000 065 millimeter) er bredden på de tynneste ledningene mellom transistorer. Enkelte detaljer på transistorene kan være ennå mye mindre og står som regel i stil til bredden på ledningene i mellom. Litt forenklet forklart vil en CPU som er 9,0 x 9,0 mm stor på 90nm -prosessen bli 6,5 x 6,5 mm på 65nm -prosessen. Arealet senkes altså fra 81 til 42 kvadratmillimetere per brikke, altså omentrent en halvering.

 

Etter at dobbelkjerne har blitt veldig vanlig så håper jeg heller bruker den nye produksjonskapasiteten til andre ting enn å legge til flere kjerner. F.eks å integrere northbridge, med minnekontroller, PCIe-kontroller, LAN-kontroller, SATA-kontrollere, og kanskje en enkel GPU, og en enkel Phys-X prosessor. Etter hvert også bra GPU'er og Phys-X. (kanskje på 45 eller 32nm)

[kindings]

Colossus, kindings: 65nm (= 0,000 065 millimeter) er bredden på de tynneste ledningene mellom transistorer.

Sånt var det ja; som sagt: sikkert noen som kunne mer enn meg De fleste vet sikkert hva en nm er, men de færreste av oss klarer å forestille oss det...

[Colossus]

Si meg, hva er det med nm? Hvorfor er 45 nm bedre enn 65?

Er det snakk om mindre brikker + bedre hastighet, eller er det noe mer i det?

 

Som nybegynner i hardware har jeg lyst og vite litt mer om emne.

nm = nanometer... dvs. hvis du tar et hår fra hodet ditt og kutter det opp i 10.000 deler.. en sånn er 1 nanometer.. heh sånn ca.!!

Jeg vet at nm er naometer og alt det der, men det var ikke spørsmålet.

 

 

Si meg, hva er det med nm? Hvorfor er 45 nm bedre enn 65?

Igjen er det sikker mange her inne som kan mer enn meg; men i utgangpunktet er dette avstanden mellom transistorene, slik jeg har forstått det. Og jo nærmere hverandre disse transistorene er, jo mindre blir varmetapet. Dvs generelt sett kan CPU produsentene sette opp hastigheten noe med samme varmeutvikling når de går fra 90nm til 65 nm. Dog har Intel og AMD ofte utført andre endringer på CPUene ved slike overganger som har ført til flere transistorer, dvs effekten blir kanskje ikke like stor som man kunne tro(i Mhz og kjernestørrelse), men målet er uansett å øke ytelsen og legge til nye funksjoner(f.eks SSEx, 64-bit etc). Dvs i teorien skulle også kjernen blitt mindre, men man gjør som sagt ofte endringer som fører til at den ikke blir veldig mye mindre.

Aha! Nå forstår jeg.

 

Bare for å legg til dette med det samme: Dobbel kjerne betyr at den deler oppgavene mellom disse to kjernene?

Endret 26. juli 2005 av Colossus

[Simen1]

Bare for å legg til dette med det samme: Dobbel kjerne betyr at den deler oppgavene mellom disse to kjernene?

Nei, det er dessverre ikke noe automatikk i det å dele på oppgaver. Delegering av oppgaver er det operativsystemet som tar seg av. Og enkelte ganger også programvaren selv som delegerer. Hvis f.eks OS ikke kan delegere oppgaver, som f.eks Windows 98, så vil kun en av kjernene gjøre alt arbeidet og den andre ingenting. Dobbelkjernen klarer ikke å delegere oppgaver på egenhånd.

 

Når det gjelder dobbelkjerner kombinert med OS som støtter det, så er det litt mer komplisert. Programvaren kan bruke ressurser fra begge prosessorene på flere måter. Noen prosesser kan kjøre på den ene kjernen mens andre kan kjøre på den andre. Evt. kan man kjøre flere programmer som fordeles å de to kjernene etter hvor mye kraft de bruker.

[Codename_Paragon]

Noen tilleggsopplysninger:

- det heter wafer. Ikke for å pirke på typoer, men skal en søke på nettet, kommer en ikke langt med waffer.

- finere linjebredder betyr mindre areal for samme antall transistorer, som igjen betyr

-- bedre produksjonsøkonomi

-- mindre faseforskyvning på klokkesignalet, som igjen letter designet betraktelig

-- mindre kapsler

 

Det er ikke uten problemer

- mindre linjebredder gir mer lekkasjestrømmer som betyr

-- mer strømforbruk og tilhørende varmeutvikling

-- mer varme på mindre areal gjør kjølingen vanskeligere

- mindre linjebredder betyr også at en må bruker mer avanserte maskegenereringsverktøy og prosesser

- større følsomhet for krystallografiske defekter og potensielt også prosessvariasjoner

[Simen1]

- mindre linjebredder gir mer lekkasjestrømmer

Bare for å presisere: Det gir mer lekkasjestrømmer per lengdeenhet av hver leder, men kortere ledere motvirker dette til en viss grad.

 

En annen ting er at man gjerne skalerer ned detaljene på transistorer (f.eks gate length) i samme slengen som de reduserer bredden på lederene. Dette gir raskere switche-tider på transistorene, og dermed "skarpere signaler" som gjør at man kan øke klokkefrekvensen. Kortere gate length reduserer også behovet for spenning. Hver ny prosessnode gir typisk 10-20% lavere spenninger. (Pentium (P5 800nm) gikk på 5V kjernespenning, Pentium (P54 350-500nm) på 3,3-3,5V, Pentium MMX (P55 280nm) gikk på 2,8-3,3V, Pentium II (250-280nm) gikk på 2,0-2,8V, Pentium III (250-180nm) gikk på 1,5-2,05V, PentiumIII (130nm) gikk på 1,45-1,5V, Pentium4 180nm gikk på 1,7-1,75V, Pentium4 130nm gikk på 1,475-1,55V, Pentium4 90nm går på ca 1,4V osv. og tilsvarende for AMD.

 

Med det samme vi er inne på dette med fordeling av klokkesignaler og frekvenser: Det gikk lenge noen myter om at optiske prosessorer skulle ta over en dag, men det er begrensninger som gjør at det virker totalt usansynlig. Synlig lys er i størrelseorden 470-680nm, og det er en fysisk umulighet at slike signaler kan passere smalere åpninger enn bølgelengden på lyset. F.eks UV-lys på 350nm vil altså kreve signalledere mellom hver av de optiske logiske portene som er 350nm store, altså rundt 4 ganger så bredt som de minste ledningne er per i dag. I og med at strøm går med nesten lyeets hastighet (ca 95%) og lysets hastighet er en vesentlig begrensning i sendingen av signaler på brikken så vil altså dagens elektronikk på 90nm være langt raskere og mer kompakte enn optiske prosessorer. Optikk er altså utdatert lenge før det ble noe skikkelig av det.

[Codename_Paragon]

- mindre linjebredder gir mer lekkasjestrømmer

Bare for å presisere: Det gir mer lekkasjestrømmer per lengdeenhet av hver leder, men kortere ledere motvirker dette til en viss grad.

Korrekt.

 

I praksis har det vært slik at krymping av en design til mindre linjebredder har resultert i totalt mindre strømforbruk - inntil siste generasjon. Slik jeg forstår det, er lekkasjestrømmene nå såvidt dominerende at andre besparelser gikk opp i lekkasjestrømmene.

 

 

Og så glemte jeg et par ulemper til:

- hver krymping krever nye designverktøy for å få mesyt mulig ut av den nye teknologien

- kvantemekanisk tunnellering vil etterhvert (usikker på når) bli en viktig faktor å ta med, som krever tildels omskrevne verktøy for design.