Besvimte etter kutt i hånda

[thomassit0]

jeg har aldri besvimt av kutt eller brudd, men den eneste gangen jeg har besvimt var når jeg gikk i 7nde klasse og hadde hatt halv dags tentamen, og spiste nesten ingenting og drakk omtrent ingenting heller, så skulle vi løpe stafett i gymmen rett etterpå, da løpte jeg 2 x 800 meter, og når jeg var på vei hjem med noen venner så bare ble synet helt merkelig, jeg så bare hvitt, og så gikk jeg i bakken..

[Snorre]

Vel, har vel egentlig ikke besvimt av kutt eller slikt. Dog har jeg besvimt

 

Jeg skulle spise middag en dag for rundt et år siden. Vi hadde da suppe med bagetter til. Tror jeg tok et for stort bit av baguetten min. Jeg kjente at noe satt fast i halsen og helte i meg litt vann. Videre kjente jeg en skarp smerte i form av at en baguett-bit skrapte seg i vei nedover i spiserøret mitt. Så svimte jeg rett og slett av. Det som videre er meg fortalt var at hodet mitt først falt ned i suppeskåel og at jeg sklei sidelengs utenfor bordet og falt ned på gulvet.

 

Da jeg etter et par sekunder våknet opp igjen var jeg vist ikke helt god i hodet. Jeg sa nemlig:"Hva skjedde? Jeg må vist ha sovnet". Merkelig nok ja. Fikk så fortalt hva som hadde skjedd. Dro så til legevakten for å sjekke at alt sto bra til med spiseorganene.

 

 

Skal poste enda en opplevelse senere i kveld.

[neb]

Gjorde det samme på tommelen på sløyden. Har et stygt arr. Læreren min ba meg bare om å "putte biten tilbake igjen". 

Høres ut som en bra lærer du hadde

[Phone]

Jeg er en av dem som ikke tåler synet av blod. Om det er mitt eget eller andres har ikke noe å si. Var på haukeland sykehus en gang med skolen for å se hva som skjedde med oss - hvis vi røykte.. Ble så dårlig at jeg måtte sette meg ned. Merket godt at jeg var svimmel da. Sykepleierne som var der sa det var vanlig hvis man ikke hadde spist på en stund.

 

Det er nok en av grunnene til at man blir svimmel/besvimer, men det er sikkert andre grunner til at det intreffer også.

[Oovz]

Hm, det er rart dette her. Ser at en kar skriver at han måtte gå ut når veterinærer satte sprøyter i katten hans. Jeg fikk en liknende opplevelse nå nylig, når faren min ble innlagt på sykehus etter å ha gått på trynet på sykkel. Aner ikke hva grunnen var, men jeg ble bare helt dårlig av å være inne i det rommet hvor han lå og av å se på han. Tro meg, med en mor som er veterinærpatolog har jeg sett alvorlig mye som ville fått de fleste til å bli kvalme (vi snakker halvråtne dyrekadavre her), og faren min var tross alt bare rimelig forslått, men allikevel ble jeg helt dårlig. Skjønner fortsatt ikke hvorfor.

 

Den eneste gangen jeg har vært VIRKELIG nære å gå i gulvet var en vakker solskinnsdag i sommer. Jeg var hjemme alene, og da er det som kjent tid for et par omganger med vannpipa (med frukttobakk, arab style, ikke noe hasj) på terrassen i solskinnet. Kjente etterhvert at jeg fikk alvorlige problemer med å sitte rett på stolen, og når jeg skulle prøve å gå inn for å skaffe meg noe vann, var det som å være helt alvorlig sveiseblind. Jeg greide meg, men følte meg helt borte i flere timer etterpå