Gå til innhold

The Descent Movie


aurstad

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Ja The Cave var helt grusom. Stemningen i filmen er så langt vekke fra det jeg kalle skrekkstemning at... Jeg kommer aldri til å forstå hvorfor skaperne engang gadd å prøve å lage filmen. Det blir som om D12 plutselig hadde bestemt seg for spille black metal... Ohh jeg blir helt dårlig av tanken.

Dette bilde av innsiden til en pc forklarer faktisk filmens stemning svært godt (mushi kan sikkert bekrefte?)

Skikkelig spooky eller hva? :no:

 

Men The Descent er en av årets beste filmer.

Endret av Scarface^
Lenke til kommentar

Mulig spoiler alert...

 

Den første følelsen jeg satt igjen med etter å ha sett Descent var vel Hææ?? og den andre var "Uff og uff". Denne filmen var jo bare fylt til randen av standard "løpe rundt i mørket" klisjéer og det fantes jo ikke det spor av spenning og driv i filmen(med mindre man fortsatt blir skremt av kjedelige klisjéer...). Og historien/plot'et var jo nærmest ikke-eksiterende: Det meste spennende med historien var kanskje at venninen hadde hatt et forhold med mannen til "hoveddama". Et slikt høydepunkt er kanskje greit i såpeserier, men jeg må si at det duger dårlig i såkalte horrorfilmer som Descent. Og på hvilken måte var hoveddama's hallusinasjoner om datterens bursdag egentlig relevant for noe som helst? Greit nok at dama tippet litt over etter mannens og datterens død, men hva hadde den lange sluttsekvensen egentlig med dette å gjøre?

Lenke til kommentar
Denne filmen var jo bare fylt til randen av standard "løpe rundt i mørket" klisjéer og det fantes jo ikke det spor av spenning og driv i filmen(med mindre man fortsatt blir skremt av kjedelige klisjéer...).

Kan du nevne noen filmer hvor du ble skremt? Nesten alt det skumle i skrekkfilmer er klisjéer. Det som gjør filmer skumle for meg er en blanding av stemningen og filmens evne til å få meg til å glemme alt annet i verden. Den første faktoren går helst på smak og behag som man kan forklare. Fargene i filmen feks føltes veldig naturlige ut. Og samtidig 'gritty' som sammen lager en nice stemning. Og stemningen når de krøp gjennom den ekstremt trange grotta... Ohh så ekkelt. Det må være en av de mest ubehagelige scenen jeg har noengang sett. Men den siste faktoren er mer enn bare det. Teorien bak hvordan en film kan overtale hjernen min til å glemme alt annet fins jo ikke. Det går ikke ann å forklarer hvorfor det skjer. Jeg klarer det hvertfall ikke.

 

Tv-serien Nip/Tuck for eksempel. Det var ikke før de siste 2-3 episodene i sesong 1 at jeg begynte å bli glad i karakterene, skikkelig nyskjerrig på hva som kom til å skje fremover, og få meg til å glemme omverden.

Men The O.C. derimot, den serien klarte alt det etter første episode. Hvorfor? Jeg har ikke peiling. Noen bøker/filmer/serier er bare slik :p

Og på hvilken måte var hoveddama's hallusinasjoner om datterens bursdag egentlig relevant for noe som helst? Greit nok at dama tippet litt over etter mannens og datterens død, men hva hadde den lange sluttsekvensen egentlig med dette å gjøre?

For meg var sluttsekvensen ganske effektiv. Den fikk meg til å bli skikkelig glad og lettet når hun kom ut av hulen. Jeg kjente nesten smaken av frihet i munnen. Og når vi ble kastet tilbake i hulen ble følelsen av å vite at hun aldri kommer seg ut derifra skikkelig forsterket. Det var en mektig følelse som lett gjør opp for den teite scenen i bilen 2 sekunder tidligere.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...