EU - Er dere for eller imot ?

[Havcard]

NEI TIL EU!

 

Bare det at man ikke kan melde seg ut av EU, er en god grunn til å ikke bli medlem. Dessuten er jeg sikker på at det finnes mange flere negative ting med EU enn positive.

Vi vet hvor mye vi vart undertrykket da vi var i unuin med svenskene, og jeg tror ikke

at en union med enda flere land vil gjøre det bedre.

 

Fortsatt NEI TIL EU!

 

 

edit: skrivefeil...

Endret 21. juli 2005 av Havcard

[Pels]

Dessuten er jeg sikker på at det finnes mange flere negative ting med EU enn positive.

Så du vet ikke men bare tror? Les litt, så kan du si meningen din.

[CNesset]

Jeg stemte nei, fordi jeg forstår at globalisering ikke fungerer for folk flest, og samler bare mer resursser og makt til de som ønsker en New World Order, i en One World State.

For, i bunn og grunn er det KUN dét EU handler om!

EU handler ikke om globalisering, men om å beskytte Europa mot globalisering.

Så det handler om å bygge mur rundt Europa og være for seg selv?

 

Da står jeg heller med resten av verden

Som både indirekte og direkte blir styrt av USA. Flott.

Blir ikke direkte styrt av USA , men de har stor innvirkning...

 

Problemet til USA er at de driter i seg sjøl og leker verdenspoliti... men det er en annen diskusjon...

 

Får håpe det blir bedre med den neste presidenten

[ⅵdar]

Dessuten er jeg sikker på at det finnes mange flere negative ting med EU enn positive.

Så du vet ikke men bare tror? Les litt, så kan du si meningen din.

Litt av poenget her er at vi ikke kan vite eksakt hvordan det vil være å bli medlem av eu. derfor kan man bare tro.

[Pels]

Dessuten er jeg sikker på at det finnes mange flere negative ting med EU enn positive.

Så du vet ikke men bare tror? Les litt, så kan du si meningen din.

Litt av poenget her er at vi ikke kan vite eksakt hvordan det vil være å bli medlem av eu. derfor kan man bare tro.

Hvis du hadde lest riktig så ser du at Havcard er sikker på noe han ikke vet en gang/uten begrunnelse).

Dette kan virke litt naivt, så da skal man ramse opp for- og bakdeler og ikke si noe hva andre har sakt.

[[Protus]]

NEI TIL EU!

 

Bare det at man ikke kan melde seg ut av EU, er en god grunn til å ikke bli medlem. Dessuten er jeg sikker på at det finnes mange flere negative ting med EU enn positive.

Vi vet hvor mye vi vart undertrykket da vi var i unuin med svenskene, og jeg tror ikke

at en union med enda flere land vil gjøre det bedre.

 

Fortsatt NEI TIL EU!

 

 

edit: skrivefeil...

Kilder takk!

 

Så vi var altså undertrykt under svenskene, dette vil jeg at du kommer med dokumentasjon på.

 

Selvsagt kan vi melde oss ut av EU. Dersom et lands parlament vedtar å forlate EU så er det selvsagt fullt mulig. Imidlertid er det ingen parlament i noen EU-land der flertallet av representantene ønsker det, selv om f.eks folket i Sverige til tider kanskje ønsker seg ut, så brånekter Persson og flertallet i riksdagen.

[zarz]

På første siden prøver jeg å skrive om ulempene og fordelene ved EU.

Kommer kanskje mer med tiden, står ikke så veldig mye ennå.

[dessessop]

Selvsagt kan vi melde oss ut av EU. Dersom et lands parlament vedtar å forlate EU så er det selvsagt fullt mulig. Imidlertid er det ingen parlament i noen EU-land der flertallet av representantene ønsker det, selv om f.eks folket i Sverige til tider kanskje ønsker seg ut, så brånekter Persson og flertallet i riksdagen.

 

Det er ikkje satt opp noko plan for korleis ein nasjon kan melde seg ut av Eu. Derfor veit ein ikkje kva konsekvensene ved ein slik utmelding vil bli.

[Codename_Paragon]

,22/07/2005 : 20:34]Så vi var altså undertrykt under svenskene, dette vil jeg at du kommer med dokumentasjon på.

Spøker du? Jeg trodde virkelig alle hadde hørt om konsulatsaken.

 

I tillegg hadde vi mye gruvedrift i Norge (Røros og Kongsberg) både under dansketiden og under svenskene, men til tross for enorme verdier, ble verdiene tatt ut av landet, lite var igjen i Norge. Dokumentasjonen på dette finner du på begge disse stedene.

[[Protus]]

,22/07/2005 : 20:34]Så vi var altså undertrykt under svenskene, dette vil jeg at du kommer med dokumentasjon på.

Spøker du? Jeg trodde virkelig alle hadde hørt om konsulatsaken.

 

I tillegg hadde vi mye gruvedrift i Norge (Røros og Kongsberg) både under dansketiden og under svenskene, men til tross for enorme verdier, ble verdiene tatt ut av landet, lite var igjen i Norge. Dokumentasjonen på dette finner du på begge disse stedene.

Det kan godt være, men ingen skal komme å si at svenskene undertrykte oss. De drev tross alt ikke med skyting, underkuing osv. Karl Johan hadde i tankene å forsvenske oss, det skulle skje gradvis og automatisk, men det ble raskt gitt opp. Det jeg vil kalle undertrykking er dersom svenskene for fram som okkupanter i Norge, noe de ikke gjorde.

[Codename_Paragon]

Jeg kan være enig at det ikke var undertrykking med utstrakt tortur, bruk av våpen eller massedeportasjoner.

 

Likevel holdt de oss tilbake i sammfunnsutviklingen, og det er noe av bakgrunnen til at Sverige er et full-indiustrialiset land, mens Norge er preget av u-landsmessig råvareeksport.

[kag]

Er dette virkelig en grunn for ikke å bli med i EU? Fordi unionen med Sverige kunne vært bedre? Skal man da også la være å fly, fordi fly tross alt har styrtet tidligere? Av grunner jeg har vært inne på tidligere, synes jeg EU kan være et meget godt alternativ for Norge, og synes videre at det å sette likhetstegn mellom EU og unionen med Sverige er lavpannet.

[einjen]

' date='19/07/2005 : 18:19']

Jeg er selvsagt for EU og håper Norge blir med, men begynner å tvile på om vi greier det, det spørs om det norske folk noen gang blir moden for det.

Jeg er også for og er mest redd for at den dagen et flertall i Norge er for EU så vil ikke EU ha oss med.

[[Protus]]

,19/07/2005 : 18:19]

Jeg er selvsagt for EU og håper Norge blir med, men begynner å tvile på om vi greier det, det spørs om det norske folk noen gang blir moden for det.

Jeg er også for og er mest redd for at den dagen et flertall i Norge er for EU så vil ikke EU ha oss med.

Nåja, det har lenge vært flertall i folket. Etter vårens avstemninger i FRankrike o g Nederland har nei-siden gått kraftig frem. Norge vil nok enkelt komme emd i EU. Vi er allerede svært EU-tilpasset, så forhandlingene vil nok gå raskt.

 

H vil jobbe hardt for å sende søknad i 2007 dersom stortingsflertallet er for det. Nei Til EU jobber nå med å hindre at ja-folket blir i flertall på tinget etter høsten, men det morsomme er at AP vil tvinge nei-folkene sine på tinget til å stemme for søknad dersom det blir nødvendig.

[dessessop]

Er dette virkelig en grunn for ikke å bli med i EU? Fordi unionen med Sverige kunne vært bedre? Skal man da også la være å fly, fordi fly tross alt har styrtet tidligere? Av grunner jeg har vært inne på tidligere, synes jeg EU kan være et meget godt alternativ for Norge, og synes videre at det å sette likhetstegn mellom EU og unionen med Sverige er lavpannet.

 

Unionen med Sverige førte til at vi mistet mykje av vår eigen sjølvråde rett på samme måtte som vi miste den vist vi blir med i Eu. Det er selfølgeli mykje forsjel mellom unionene, men i begge vil ein i stor grad miste mogeligheiten til å besteme over utviklingen i sitt eige land.

[kag]

Jeg liker ikke at vi bare fokuserer på hva EU vil gjøre med Norges selvbestemmelsesrett, når EU handler om så ekstremt mye mer. Dessuten tilpasser vi oss EU-bestemmelsene i svært høy grad allerede, noe vi har gjort leeenge, så jeg forstår ikke helt hvorfor du synes det er en dårlig i ide å føre Norge inn i en posisjon hvor vi i det minste har innflytelse over hva vi tilpasser oss til.

 

Jeg vil anbefale deg til å lese tråden jeg begynte i forrige måned, for å sette deg litt bedre inn i hva det hele dreier seg om, men siden tråden min primært handlet om EU som handelsblokk opp mot USA, kan jeg kaste inn et sosialt skildringsperspektiv i denne tråden. Jeg håper du forstår at for meg å skildre ALLE aspektene ved EU og veie de opp for deg, vil ta meg alt for lang tid, og derfor ikke blir gjort

 

Men for å ta et aspekt som er verdt å se nærmere på kan jeg ta opp fattigdoms- og miljøproblemene i dette innlegget. Norge har et høyt nivå når det gjelder bistand og humanitær innsats, men det blir som en dråpe i havet i forhold til de behov som eksisterer. Dessuten er rettferdig handel viktigere enn gaver. Derfor må verdenshandelen ikke først og fremst være fri, den må være rettferdig, og det må innføres globale skatter i tillegg til milde gaver. For å få dette til trenger vi en tung aktør som kan gå foran. Som for eksempel EU. EU-kampen i 1994 var preget av de nasjonale særinteressene som du snakker om. Begge sider var opptatt av alt som ville gå galt hvis folket ikke fulgte deres råd. I dag, ti år etterpå, må vi først og fremst sette EU-spørsmålet inn i den globale situasjonen. Spørsmålet må løftes ut av egoismens favntak og over i solidaritetens domene.

 

De viktigste spørsmålene blir: Hva kan vi gjøre for verdens fattige? Hvordan kan vi redde verdens miljø? Hvilke aktører har vi for å gjøre dette? Min oppfatning er klar: Verdens fattige har ingen grunn til å forvente noe av den norske selvstengighetslinjen. Den er velmenende nok, men den har ikke kraft i seg til å gjøre noe med verden. Verden trenger grunnleggende forandringer. Vi må bygge en ny internasjonal rett med kraftige strukturer for omfordeling av velstand og makt for å kunne bekjempe fattigdommen og miljøødeleggelsene. Før jeg kommer inn på dette, er det nødvendig med en beskrivelse av de grunnleggende utfordringene slik sosialdemokrater flest ser dem.

 

Vi kan se for oss to forskjellige scenarioer: Global integrering eller det motsatte, desintegrering, at verden faller fra hverandre i småbiter. Verden er ved et vendepunkt. Den formen for globalisering vi har nå, ønsker vi ikke. Vårt globale system er ikke i stand til å gjøre globaliseringen til et gode for alle. Globalisering er et uttrykk som blir brukt på mange måter, men den vanligste måten å forstå det på er voksende internasjonal avhengighet både på det sosiale, økonomiske og kulturelle området. Den drives frem av ny informasjonsteknologi, frie kapitalbevegelser, økende handel og nye aktører på den globale scene. Grovt sett er det to aspekter ved globaliseringen. Det første refererer til handel, investeringer, teknologi og informasjonsflyt, noe som bringer landene nærmere hverandre og fører til at de blir vevd inn i hverandre. Det andre aspektet refererer til politiske fremstøt for å etablere regler, konvensjoner og institusjoner som kan skape styring og forutsigbarhet som en slags motvekt til den globaliseringen som økonomien og teknologien bringer fram.

 

Globaliseringen er i ferd med å dele verdensopinionen i to. På den ene side har vi dem som sier det ikke er noe å gjøre med utviklingen, vi må fortsette å la markedet styre. Da vil velstanden før eller siden nå frem til alle. Så har vi dem som vil bekjempe globaliseringen. Disse finnes både på høyre og venstre side av den tradisjonelle politiske skalaen. Globalisering skaper politisk splittelse over hele verden. Dette er i seg selv et alarmerende trekk når en slik utvikling egentlig bringer land og folk nærmere hverandre. Vi står derfor overfor de to nevnte scenarier. Et scenario med økende oppsplitting og økende gap mellom dem som nyter godt av globaliseringen, og dem som ikke gjør det. Dette scenariet bærer i seg skremmende fremtidsutsikter med økende desstabilisering, konfrontasjon og terrorisme

 

Derfor må vi søke å gjøre det andre scenariet jeg nevnte, til en realitet. Det går ut på at den økonomiske globaliseringen balanseres ut med en politisk styring som kan føre til at alle kan nye godt av den. Ser vi imidlertid på de politiske realiteter, synes det som mulighetene til å gå i den retningen er fjernere enn på lenge. Nyliberalismen dominerer fortsatt tenkningen i mange strøk av verden og innen de globale organene. Det kan se ut som det klareste alternativet til denne utviklingen kommer fra dem som vil forsøke å stoppe eller avskaffe globaliseringen. Men etter min mening må det etableres et alternativ til begge linjene. Et slikt alternativ må etableres av dem som mener at det ikke er globaliseringen i seg selv som er problemet, men som hevder at vi trenger mer globalisering, og da på det politiske området.

 

Det er med andre ord behov for en progressiv global dagsorden. Vi kommer ikke utenom at en slik dagsorden må fremmes i Europa og føres fram av EU. I dag finnes det ikke noen annen tung aktør som er villig til å ta utviklingenslandene på alvor og spille sammen med dem for å skape en mer rettferdig verdensorden. Hvis EU skal kunne brukes på denne måten, er det nødvendig med en sterk venstreside som står samlet om å bruke EU-systemet. Og det er også nødvendig at venstresiden og deler av arbeiderbevegelsen kvitter seg med en gammel arroganse, for eksempel at "bare vi står for sosialt ansvar og rettferdighet". Det var denne arrogansen som deler av nei-siden adopterte, og som førte til påstandene i 1972 og 1994 om at EU per definisjon er markedsliberalistisk. "Høyresiden er jo også for organisasjonen, da kan jo ikke venstresiden bruke den".

 

Faktum er at velferdsstaten i høy grad er et politisk felleseie, det ligger til grunn for utviklingen av EU og er bygd inn i regelverket og institusjonene. Det er derfor fullt mulig å gjøre EU til en avantgarde for global styring og en global velferdsstat som de fleste politiske retninger kan stille seg bak. Jeg tenker ikke her på å inkludere en Carl I. Hagen og en Jörn Haider eller gammelkommunister og nymaoister. Jeg tenker på "mainsteam" i Europa. Der vil vi finne at sosialdemokrater så vel som kristeligdemokrater og konservative har tradisjoner for å regulere og balansere ut markedskreftene.

 

Hva en progressiv global dagsorden må bestå av, er det først en må se på. For det første gjelder det sivilbefolkningens sikkerhet. Ved århundrets slutt var det 30 til 40 konflikter i 30 land, særlig i Afrika og Asia. Disse to kontinentene står fir 80 prosent av alle konfliktene i verden. Forbindelsen mellom krig og underutvikling er slående. Et land i den fattige verden har 50 prosent større sjanse for å bli blandet inn i krig enn land i den rike verden. Terrorismen finner forfeste i svake eller sammenraste stater. Det samme gjør bandevirksomhet og plyndring av naturressurser.

 

De menneskelige problemene knyttet til disse konfliktene er store. Håndvåpen og landminer spres med lemlestingen og død. Sosialt liv blir ødelagt i slike områder, og statsapparater blir knust. Flere og flere mennesker blir gradvis avhenging av krigen enten som soldater eller som smuglere av våpen og varer som skal finansiere våpen. Noen blir rene krigsprofitører. Bare på 1990-tallet kan antallet skadede og drepte som følge av kriger og etterlatenskaper fra krigene komme opp i et antall som skulle tyde på at en tredje verdenskrig har vært utkjempet. Situasjonen kalles derfor på nye ideer og nye initiativer.

 

En europeisk strategi for global sikkerhet må baseres på fire prinsipper:

 

- Europa kan bygge på sitt eget eksperiment med å bli omdannet fra krig og konflikt til å bli et område for fred og demokrati gjennom regelbasert politisk og økonomisk integrasjon. Tenk bare på hva for eksempel Afrika og Midtøsten kunne tjene på bryte ned grenser og øke handelen og menneskelige kontakt. EU kan vøre en inspirasjon for regioner som ønsker å arbeide seg ut av krig og konflikt.

 

Bare i kraft av dette ser vi betydningen av EU.

 

- Prinsippet om felles sikkerhet, som Palme-komisjonen utviklet, må fortsatt legges til grunn. Dette setter FN i sentrum av alle avgjørelser som skal tas når det gjelder menneskelig sikkerhet.

 

- Det må fokuseres på de grunnleggende årsakene til krig, som fattigdom, miljøødeleggelser og undertrykkelse. Derfor må det som i FN-språket kalles konfliktforebygging, prioriteres.

 

- Demokratibygging, herunder bygging av sivile organisasjoner som politiske partier og fagforeninger, samt hjelp til å bygge opp politi, rettsvesen og forutsigbare og lovbaserte statlige institusjoner er like avgjørende.

 

Vanlig sosialdemokratisk syn later til at en sterkere utenriks- og sikkerhetspolitisk dimensjon i EU vil kunne bidra til disse målene. Det menes at EU blir undervurdert, og at det altfor lett blir pekt på uenighet i bestemte utenrikspolitiske konfliktsaker. Men det er trolig ønsketenkning at EU-landene med ulike tradisjoner og historiske bindinger, vil kunne samle seg om felles posisjoner i alle utenrikspolitiske saker og konflikter. Det er mer fruktbart å se på hva man kan bidra med på de områdene som er nevnt.

 

Da ser vi at utviklingen av en felles forsvarspolitikk er svært viktig. Det er her ikke snakk om å bygge opp et europeisk forsvar slik det ble skremt med i 1994, men å bygge opp en kapasitet som kan gripe inn når krig, etnisk rensing, plyndring og bandevirksomhet rammer sivilbefolkningen og gjøre all utvikling umulig. Oppbygging av en utrykningsstyrke på 60 000 mann må sees i denne sammenhengen. Sosialdemokrater tar også til orde for å bygge opp en "ikke-militær utviklingsstyrke". Permanente politistyrker må kunne stå til rådighet der fred skal gjenopprettes. EU må også ha en permanent kapasitet til å bidra med institusjonsbygging og humanitær innsats.

 

Det som gjennomsyrer tenkningen, er at militære virkemidler og sivile tiltak må gå hånd i hånd. Det er umulig å gjenopprette fred hvis sivilbefolkningen ikke har grunnleggende sikkerhet. Derfor må det i enkelte tilfeller gripes inn militært slik blant annet EU har gjort i Kongo. Men militær og politimessig innsats hjelper ikke hvis ikke den sivile sektoren bygges opp. Det vi ser her, er en dimensjon i internasjonal politikk som kan utfylle den amerikanske politikken og til og med være et alternativ til den når amerikanerne betoner militær innsats for sterkt.

 

For det andre (langt der oppe ser du jeg skrev for det første) må det skapes en bærekraftig utvikling. En av de alvorligste truslene i verden skapes av når manglende evne til å gjøre noe med overforbruk og press på naturressursene og miljøet. I markedsøkonomenes ideelle verden vil globalisering gjennom økende handle og investeringer over landegrensene føre til stadig økende velferd og bedre levestandart for alle. Men til tross for den overveldende produksjonskapasiteten som verden nå har, er vi langt fra å kunne virkeliggjøre visjonen. I stede har vi sett nye ulikheter, ustabilitet og nye farer utvikle seg. Den sterkt økende økonomiske aktiviteten har ført til et press på ressursene og miljøet. 12 prosent av verdens landmasse er allerede ødelagt av menneskelig aktivitet. I Afrika tar tørken over et område på størrelse med Belgia. Om lag halvparten av verdens elver er alvorlig forurenset. Miljøproblemene inkluderer også avskogning, nedfiskning og forgiftning. For ikke å snakke om faren for utryddelse av dyrearter og plantearter.

 

Til tross for internasjonale avtaler, som for eksempel Kyoto-avtalen, øker de miljømessige problemene på grunn av rask økonomisk vekst i store deler av Asia. De kommende år vil land som Kina og India stå for to tredjedeler av økningen i verdens energiforbruk. De fleste av kraftverkene vil være kulldrevne. Hvis ikke disse erstattes med ny og renere teknologi, står vi overfor økte utslipp av karbondioksid (CO2) som vil sette alle målsettinger i Kyoto-protokollen til side.

 

Vi står med andre ord overfor et av verdenshistoriens største dilemmaer. Vi ønsker å løfte den tredje verden opp på samme nivå som vi har, men hvis det skjer, kan det gå på bekostning av naturen og miljøet, og dermed bli en trussel mot alle på hele kloden. Ansvaret ligger på den rike verden. Det er vi som har skapt problemet, men det er også vi som har den teknologiske innovasjonsevnen som skal til for å løse det. Dette er klart erkjent i EU-traktatene og kommer også til å bli uttrykk i den såkalte Lisboa-strategien, vedtatt i 2000. Her er målsetningen klar; å bryte forbindelsen mellom økonomisk vekst og presset på miljøet og naturressursene.

 

På sosialdemokratisk hold blir dette nå uttrykt som en strategi for å "dematerialisere økonomien". Europa bør ha som målsetning å gjøre strategien en drivkraft i økonomien og dermed gi verdensdelen en konkurransefordel. Strategien går ut på å fokusere på tiltak for å kombinere produktivitet med ressurseffektivitet gjennom nyskapning, teknologiske fremskritt og investeringer i nye, "rene" jobber. Dette må kombineres med å fjerne subsidier til aktiviteter som skader miljøet. Enhver investering må bli sett på som et valg mellom mindre eller mer bærekraftige former for produksjon. Siden investeringer utgjør 20 prosent av nasjonalproduktet, vil det være helt avgjørende å gjøre investeringene stadig mer miljøvennlige. En teknologisk forbedring vil bane vei for en ny forbeding osv. Fremtiden vil i stor grad bli avgjort av hva slags teknologi det investeres i. Hvis EU skal komme seg ut av økonomisk stagnasjon og arbeidsløshet, må investeringene øke betydelig. For å få en økonomisk vekst på 3 prosent må de antagelig øke med 6 prosent. Dette kan være en fordel for miljøet hvis virkemidlene innrettes mot å tvinge investeringer basert på ny teknologi.

 

En rask utskiftning av teknologi i den utviklede verden vil kunne føre til at utviklingslandene får den samme teknologien, forutsatt at dette kombineres med en mer rettferdig verdenshandel og programmer for jobbskapning og utdanning i de fattige landene. Hvis dette skjer, vil det være mulig å kombinere rask økonomisk vekst i utviklingslandene uten ytterligere press på miljøet og ressursene.

 

Dette kan anses som et foreløpig tiårsperspektiv på utskifting av teknologi. Prinsippet om best tilgjengelig teknologi bør bli brukt for å få til den strukturell forandring i denne perioden. Det kan skje ved å gjøre den best tilgjengelige teknologien av i dag til en minimumsstandart for morgendagen. I transportsektoren bør for eksempel alle fremkomstmidler om ti år ha den beste teknologien som i dag finnes. Men ikke bare det, de fleste transportmidlene bør ha enda bedre teknologi enn den beste i dag. Handel med utslippskvoter, for eksempel når det kjelder bilder med høyt og lavt CO2-utslipp, kan etableres som et incitament for å starte prosessen.

 

I energisektoren det samme: I løpet av ti år bør alle former for energiproduksjon ha den beste tilgjengelige teknologi av i dag. Avgiftssystemet må legges om for å fremme dette. I landbrukssektoren må alle subsidier legges om slik at de er forenlig med denne strategien, best mulig tilgjengelig teknologi til enhver tid. Dette bærekraft-prinsippet for noen av de mest energikrevende sektorene må kombineres med krav om rapportering både fra private og offentlige virksomheter.

 

Innvendingen fra dem som vil opprettholde det gamle fiendebildet av EU, vil sikkert være at dette er bare ord. Drivkraften i EU-systemet er dessuten noe annet: Markedsliberalisme og tradisjonell vekst.

 

Ut fra de kunnskaper jeg har, mener jeg at bevisstheten om miljø og bærekraft er kommet lenger i EU enn i de fleste andre land og regioner. Antagelig lenger enn i Norge, hjemlandet til prinsippet om bærekraftig utvikling. Og det gjøre fremfor alt mer tankearbeid for å få fram nye forslag. Bevisstheten og kreativitet er tross alt drivkraften bak enhver endringsprosses.

 

Og igjen, hvis verdens største marked kan stilles til å bli en økonomi der det er lønnsomt å investere i stadig ny og mer energieffektiv teknologi, vil det selvfølgelig ha langt større effekt enn om bare Norge skulle gjøre det!

 

 

 

Se også denne tråden for mer informasjon om EUs vesen.

[[Protus]]

Jeg liker ikke at vi bare fokuserer på hva EU vil gjøre med Norges selvbestemmelsesrett, når EU handler om så ekstremt mye mer. Dessuten tilpasser vi oss EU-bestemmelsene i svært høy grad allerede, noe vi har gjort leeenge, så jeg forstår ikke helt hvorfor du synes det er en dårlig i ide å føre Norge inn i en posisjon hvor vi i det minste har innflytelse over hva vi tilpasser oss til.

Jepp, EØS er og blir et EU-light-medlemskap. Problemet for nei-siden er imidlertid at Norge aldri vil melde seg ut av EØS. Det er overhodet ikke aktuelt. På stortinget er det bare SP og SV som øsnker dette, og de får aldri flertall.

 

Blir vi med får vi ihvert fall litt innflytelse, noen vil si det er nesten ingenting, men likevel, vi vil være representert!

Folk fra Norge som i dag ønsker å prøve å si noe gjennom EU-apparatet må henvende seg til utsendelser for EØS, kanskje kommisærer osv. Har lest om en britisk dame som representerte delegasjon Til Sveits og EØS (noe slikt i alle fall)

Hun kunne ikke skjønne at Norge ikke er med slik at vi kan få sagt vårt, istedenfor at masse nordmenn henvender seg til henne.

Endret 24. juli 2005 av [Protus]

[PelsJakob]

Fri flyt i arbeidkraft fører til at flere i Norge blir arbeidsledige.

Dette er galt. Arbeidsplassene forsvinner, men erstattes samtidig av andre. Arbeidskraften som utkonkurreres frigjøres til mer produktive næringer, og selv om det på kort sikt ikke er heldig for de som mister jobben, er det positivt på sikt. (På samme måte som overgangen fra jordbrukssamfunn til arbeidsdeling var positiv på sikt.) For ikke å glemme at den enkelte tjener på det i form av billigere tjenester. Å bygge hus vil for eksempel kunne bli meget billigere om polakker utfører byggingen til en brøkdel av det nordmenn ville ha gjort.

 

Når det gjelder EU, synes jeg Igor Gräzins oppsummering er god:

 

EU er en gjennomregulert, sosialistisk, semikommunistisk, byråkratisk institusjon.

Liberalt nei til EU.

Endret 24. juli 2005 av PelsJakob

[kag]

Når det gjelder EU, synes jeg Igor Gräzins oppsummering er god:

 

EU er en gjennomregulert, sosialistisk, semikommunistisk, byråkratisk institusjon.

Liberalt nei til EU.

Kommer klart frem at Igor Gräzins snakker ut av egeninteresser.

 

Tenk å hjelpe andre, ah'fysjamei. Ah'fysjamei...

[[Protus]]

 

EU er en gjennomregulert, sosialistisk, semikommunistisk, byråkratisk institusjon.

Liberalt nei til EU.

Ærlig talt Pels, mens sosialistene sier EU er et kapitalistproskjekt så sier mange liberalister at det er sosialistisk. For å si det som Jagland: EU er verken kommunistisk, sosialistisk, kristendekokratisk, konservativt eller liberalistisk, det er slik som med Norge, man har et parlament (Europaparlamentet) hvor alle typer politikere samles og kjemper om makten, slik som med det norske stortinget.

 

Ellers kan jeg nevne at den liberalistiske partigruppen er den tredje største der nede, så de kan du få selskap med om Norge blir med, de er jo dessuten en del større enn ditt parti som nærmest klarer seg med årsmøte i en lugar på danskebåten (ta det med humor da)

 

Slik jeg forstår det er partiet ditt også i mot EØS, og vil basere seg på full frihandel.

Dette vil neppe gå. Skal vi handle med EU vil EU kreve at vi godtar direktiver fra dem uansett, slik er det i allefall med Sveits.

 

Dere er vel imot Schengen også, som lar oss reise passfritt til EU-land?