Gå til innhold

EU - Er dere for eller imot ?


Er du for eller imot EU?  

295 stemmer

  1. 1. Er du for eller imot EU?

    • For
      73
    • Mot
      172
    • Vet ikke
      50


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Vi har ti års erfaring med å stå utenfor. Erfaringene viser at det ikke er gjort noen forsøk på, verken fra regjeringer ledet av ja-partier eller regjeringer ledet av nei-partier, å føre en selvstendig norsk linje. Vi har tvert imot tilpasset oss EU i et svært høyt tempo, men mangler innflytelse over det vi tilpasser oss til.

 

Hva jeg ville stemt, hadde vi hatt EU-valg i år, vet jeg ikke. Men jeg anbefaler de av dere som sier dere ikke har noe kunnskap på området å lese opp om EU utenfor forumet. Jeg ser det allerede har kommet skråsikre svar her inne som oser av manglende kunnskap og skjulte motiver.

Lenke til kommentar
Har lyst til å ta opp EUs rolle i verden oppimot USAs dominans.

 

La oss se på noen realiteter: Før utvidelsen av EU hadde de 15 medlemslandene en samlet befolkning på 370 millioner mennesker, mens USA har 280 millioner. Etter utvidelsen har EU fått 500 millioner mennesker. EU er i dag verdens største handelsblokk.

 

Forholdet mellom USA og Europa preges derfor av gjensidig avhengighet på det økonomiske og handelspolitiske området. EU og USA har i kraft av økonomisk tyngde stor innflytelse på det som skjer i internasjonale handelspolitiske diskusjoner og legger premissene i Verdens Handelsorganisasjon, WTO.

 

Det er viktig å være klar over at hvis ikke EU hadde eksistert, hadde USA kunnet bestemme premissene alene. Hver for seg er ikke bare små land som Sverige og Danmark fortapte i det handelspolitiske spillet i verden, men også store land som Frankrike og Tyskland ville hatt lite å stille opp med. Men EU har klart å opptre som en blokk. Medlemslandene har delegert myndigheten til EU-kommisjonen, som representerer dem alle internasjonalt og fører ordet i WTO-forhandlingene. Medlemslandene kan være til stede på møtene, men kan ikke uten videre ta ordet på de områder som dekkes av EUs fellespolitikk og regelverk.

 

Nei til EU vil sikkert tolke dette som et bevis på at vi vil avstå suverenitet ved å bli medlem, men faktum er at EU gjennom en slik politikk fremstår med betydelig handlekraft på vegne av medlemslandene i en viktig del av utenrikspolitikken. Og det er ingen tvil om at de posisjonene EU har inntatt, ligger nær våre norske synspunkter. Ved å få gjennomslag for EUs posisjoner, vil vi oppnå mer enn ved å stå rene og ranke med våre egne posisjoner - uten muligheter til å få dem gjennomfort. For utviklingslandene og for miljøet er det resultatene som teller, ikke at vi kan reklamere med gode holdninger og posisjoner på hjemmebane.

 

Det har vært en rekke handelskonflikter mellom USA og EU den seneste tid, og det er derfor lett å måle hvor viktig det har vært å ha en ha en handelsblokk som EU til å skape balanse i bildet. Eksempler på dette er konflikten knyttet til EUs tollsatser på import av bananer fra amerikanske selskaper i Latin-Amerika og importforbudet som EU har gjennomfort på hormonbehandlet kjøtt fra USA. Vi har også hatt konflikter knyttet til USAs beskyttelsestoll på stål fra Europa og den amerikanske skattesubsidiering av bedrifter som eksporterer til EU.

 

La oss ta det siste som eksempel også på EUs konsekvente politikk når det gjelder å la internasjonalt anerkjente organer og konvensjoner være bestemmende. Saken oppstod som følge av United States Tax Treatment for Foreign Sales Corporations, som betydde at den amerikanske regjering ville starte skattesubsidiering av bedrifter om eksporterer varer blant annet til EU. Saken ble brakt inn for WTO, og domsorganene ga støtte til EUs klage. Siden USA ikke rettet seg etter WTO-dommen, fikk EU aksept for å innføre straffetoll på import av amerikanske produkter til en verdi av fire milliarder dollar, noe som er et rekordhøyt beløp i WTO-sammenheng.

 

EU valgte imidlertid å utsette innføringen av straffetoll i påvente av at USA skulle gi etter. Unionen legitimerte dermed sine argumenter gjennom tvisteløsningen i WTO, og forsøkte samtidig å overtale USA gjennom en avventende holdning kombinert med trusler om økonomiske straffetiltakt. Enkeltland og handelsblokker med mindre ressurser nøler med å gå til sak mot USA på grunn av de økonomiske og politiske belastninger dette kan medføre.

 

Som vi ser, er EU i dag en betydelig global aktør. Det er blitt sagt at Unionen er en supermakt, ikke fordi den rår over så mye våpen, men fordi den besitter "myk makt". Robert Kagan, en innflytelsesrik analytiker på høyresiden i det amerikanske samfunn, påsto i sin mye omtalte bok "Makten og paradiset. Amerika og Europa i den nye verdensorden", at grunnen til at EU satser så mye på "myk makt", er at Europa ikke har "hard makt", det vil si militære styrker. USA, som har utviklet en militær styrke uten paralleller, har på sin side en tilbøyelighet til å bruke denne styrken. På grunn av dette kan de europeiske landene nyte en tilværelse i fred og velstand mens USA tar på seg oppgaven å være verdenspoliti og derfor bli skyteskive for dem som er i opposisjon til de verdier og systemer som både USA og Europa bygger på, hevder han.

 

EU-tilhengere flest mener at Kagan har misforstått. Grunnen til EUs prioritering av "myk makt" er ikke at man mangler militær styrke. Den har oppstått som følge av historiske erfaringer som to verdenskriger har brakt til Europa, nemlig at militær styrke som ikke er temmet av internasjonale institusjoner og kollektive normer, er en trussel mot freden, mens økonomisk utvikling og bygging av demokrati (altså myk makt) er en nøkkel til fred. EU-tilhengere mener også at det ikke er nok å ha militær makt. Hvis den brukes, må den i etterkant kombineres med det EU er gode på; bygging av sivile institusjoner, politiske partier, fagforeninger, sivilt politi, rettsapparat, fjerning av landminer, destruksjon av håndvåpen, humanitær hjelp og så videre.

 

Vi har sett gang på gang at dette er riktig, noe som underbygges av en rapport som den amerikanske kongressens forskningstjeneste har laget. USA har siden uavhengigheten i 1776 intervenert 200 ganger, det vil si brukt våpen makt i utlandet. 16 av disse intervensjonene har hatt nasjonsbygging som mål, det vil si å skifte regime og bygge påå igjen sivile og demokratiske institusjoner. Fire av disse intervensjonene kan kalles vellykkede hvis målestokken er at demokratiet eksisterte ti år etter at amerikanske tropper ble trukket ut. Bare to av dem skyldes ensidig amerikansk inngripen, nemlig i Panama og Grenada. De to andre er Japan og Tyskland, men her var det snakk om en bred internasjonal deltagelse med alle militære og sivile virkemidler (myk og hard makt) tilgjengelig. De fleste ensidige aksjoner, der nye regiemer er blitt innsatt ved hjelp av våpenmakt, har vært mislykkede.

 

Uansett hvem som har rett, Kagan eller EU-tilhengerne, gjenstår det som et faktum at USA og Europa har glidd fra hverandre. Og før vi erkjenner dette og er i stand til å legge en felles strategi som bygger på gjensidig respekt og en innsikt om at Europa og USA må utfylle hverandre for å få utrettet noe, vil det ikke være mulig å restaurere det globale systemet og gjenopprette respekt for internasjonal lov.

 

Alternativet til dette vil være at USA bestemmer. For vi kommer ikke utenom det faktum at USA har både den militære og økonomiske styrke til å utgjøre det globale systemet alene i overskuelig tid.  Og det vil vel vi ikke ha noe av, ikke sant?

 

Annen tråd om emnet.

Lenke til kommentar

Det er ikke nødvendig å sitere et helt digert innlegg vel?

 

Anyway...

 

Slik jeg ser det: Jeg vil ikke at Norge skal dele så mye som en liten laks med resten av verden!

"Dessverre" så er vi avhengige av å drive handel utenfor Norge. Vi har faktisk et næringsliv som skal overleve.

 

Heller ikke at vi skal tape penger på vedtaker, og bli presset med på andre regler og bestemmelser.

På den andre siden kan det bli lett for Norge å falle utenom, og kanskje tilogmed bli boikottet etterhvert hvis vi ikke blir med..

Det er faktisk gjennom EØS at vi må gå med på ting vi ikke har mulighet til å få noen innflytelse over. Derimot tror jeg ikke vi ville få så veldig mye å si om vi gikk med i EU heller...

 

Dette er en vanskelig sak. Er vi med i EØS kan vi drive handel på greie vilkår, men vi får idiotiske lover tvunget over oss. Er vi ikke med i EØS kan det bli dyrt for norsk næringsliv.

Lenke til kommentar
Slik jeg ser det: Jeg vil ikke at Norge skal dele så mye som en liten laks med resten av verden! Heller ikke at vi skal tape penger på vedtaker, og bli presset med på andre regler og bestemmelser.

På den andre siden kan det bli lett for Norge å falle utenom, og kanskje tilogmed bli boikottet etterhvert hvis vi ikke blir med..

Norge vil helst tjene rått på alt, men likevel vil de ikke være med. Dette blir vel litt vanskelig.

Lenke til kommentar

Bare for å slenge inn en brannfakkel .... de som stemmer nei til eu er teite syns eg

 

Hvorfor?

Det er vel drøyt å kalle nei-folk teite, men eg har store problem med å forstå at de vil ha, eller aksepterer fullt ut eøs, men å være med i eu er for stor kamel å svelge?

 

Hvorfor det? Og hva skulle alternativet til å være med i eøs være? Jeg skjønner ikke hvorfor vi skal være en av de nasjonene i eu som betaler mest, men samtidig sier nei til demokrati, og være med å bestemme? Hva taper vi med å være med i eu? Fint lite. Landbruket må omstruktureres og det trengs, og vi kan ikke stoppe salmonella og narkotika på grensa... det er litt kjipt, men jeg er sikker på at det kan fikses. Hva ellers?

 

I eu så kan vi være med å bestemme på alle områder som angår oss, og vi kan være med å utforme det. Istedet for å få ting prakka ned ørene våre.

 

Så jeg føler at nei-folk ikke har tenkt igjennom ting, og er mer som pensjonister som ikke har tatt i bruk nettbank. Det nytt, skummelt, og potensielt farligt, mens det vi har idag vet vi hva er og føles trygt.

 

Eller er nei-folk så late at de ikke orker å bry seg med sånn kjedelig politikk, og gå i demonstrasjonstog for sine rettigheter og krav ?? De er for late til å tenke ut alternativer? Eøs er et dårligt alternativ pr idag. Alternativet utenom EU er å bli påvirket av USA ... les om GATT avtalen for se hvor bra det er.

Lenke til kommentar
Personlig er jeg for, av prinsipielle grunner. Blant annet er jeg tilhenger av å fjerne tollgrenser mellom land, og fri arbeidsutveksling. Det er mulig at det kan løses på andre måter, men EU er nå det instrumentet vi har og da synes jeg vi skal bruke det, istedet for å insistere på særløsninger. Hvis alle gjorde det ble det ikke noen ordning på ting.

Dette er det britiske synet på hva EU skal være. Dessverre er det endel franskmenn med i spillet som har helt andre syn på sakene, og prøver å gjøre EU til et middel til å "gjenvinne" sin posisjon i solen, som de skjønnmaler i alt for stor grad, og med for mye grønn maling.

På den anne side klarer vi oss godt utenfor. Men jeg synes ikke selvgodheten og oljemilliardene skal diktere vår politikk på området. Og jeg har vel en klar følelse av at grunnen til at vi har det godt på utsiden er at alle de andre er på innsiden og gjør det mulig.

Gamle kolonimakters moro skal resten av EU måtte betale for, ref. banansaken. Likevel vil da ingen land få del i tyvegodset som diverse søreuropeiske land plyndret ut fra "sine" kolonier. Dette har norske myndigheter ingen problemer med å godta.

 

Den norske selvgodheten er nok tilstede, men er ikke i nærheten av den franske selvgodheten som er på elite-nivå sammen med sin stormannsgalskap.

 

Britene sliter med tapet av Imperiet, og kompenserer med endeløse kostymedrama fra et hvitvasket syn på livet i koloniene, "dengang verden var rosa".

 

Spania, Portugal, Italia og Hellas er stormottagere av EU-overføringer, men glemmer vist å oppfylle sine krav til restrukturering. Disse landene mener at dette er så greit så greit. Norge sier ingenting.

 

Det som gjør at vi har det godt i Norge er at vi føler at vi har det godt. Sammenlignet med mange andre land har vi mindre kjøpekraft og lavere forbruk, men her er da nordmenn et artig eksempel på at penger ikke er alt. Vi har hatt stor fattigdom tidligere, leste at for 100 år siden var Norge et av de to fattigste land i Europa, tror Finland var det andre. Dette er da blitt endel av kulturen, og gjør at norske lottomiliionærer virkelig ikke er som andre lands lottomillionærer.

 

Noe av problemet er også nordmenns manglende blitt ut over egen andedam, ja utover egen navle. Det meste av problemet er norske myndigheters enorme naivitet. At medier i Norge er i overveldende grad pro EU er også et problem i forhold til pressens tror på seg selv som den fjerde statsmakt, men der har vi visst litt stormannsgalskap i Norge også. Sammenlign media med de i Sverige og Storbritannia, så fremstår et helt annet bilde.

 

Jeg har bodd mange år i EU-land. Jeg vet hvordan det ser ut, det er ikke som norske journalister og andre bladsmørere fremstiller det.

 

Derfor mente jeg nei før forrige valg, stemte vei ved forrige valg, har ment nei helt til nå, mener nei nå og ser ingen grunn til å skifte standpunkt.

Lenke til kommentar

Nei, takk er mitt svar!

 

Grunn:

Kampen om ressurser og markeder fører til rivalisering mellom grupper av stater og monopolistiske selskaper, som igjen fører til handelsblokker som EU. Formålet med disse er ikke bare å sikre kontroll over et indre marked, men også å stå sterkere i kaonkurransen om markeder og naturressursene i u-landene. Derfor er kampen mot EU også en viktig del av en aktiv fredspolitikk.

Endret av CheGuevara
Lenke til kommentar
Jeg skjønner ikke hvorfor vi skal være en av de nasjonene i eu som betaler mest, men samtidig sier nei til demokrati, og være med å bestemme?

EU og demokrati hører nok dessverre ikke nødvendigvis sammen. Se bare på opphavsrett-direktivet i EU. Du vet, det fascistene prøvde å trykke ned i halsen på oss her i Norge.

Lenke til kommentar
Jeg er også i mot, men har ikke så mye grunnlag til å uttale meg.

 

Men det er èn grunn til at f.eks Nederland er misfornøyd, og flertallet av innbyggerne vil ut av EU.

 

Nå skal det sies at det ikke er bare Nederland som vil ut.

 

Det du sier nå er riv ruske gærnt :nei:

 

Nei-siden i Norge tror at nederlenderne og franskmennene viste at de er mot EU. Dette er helt feil. DE er svært for EU-medlemsskapet, at de er mot grunnloven er noe annet. 75% av nederlenderne er for medlemskapet. Nede på kontinentet er de fleste for EU, mens du knapt kan finne EU-motstandere i f.eks. Portugal og Hellas, mens det i land som Sverige og Storbritannia er stor skepsis, beviser at EU er et solidaritetsproskjekt, det er organisert slik at mindre velståene land for mye av de velståene.

 

Dessuten er det et paradoks at sosialistene og kommunistene i Frankrike faktisk er for EU (selv om de er mot grunnloven), mens i Norge er alt til Venstre for AP motstandere av EU som proskjekt (gjelder også deler av AP). Nede på kontinentet er det stort sett bare høyreekstreme som er mot EU-medlemskapet. EU-skepsis på venstresiden er et særnorskt fenomen! :w00t: Rødskjortene i Norge prøver seg med at EU er et elite- og kapitalistproskjekt, i tillegg er liberalister mot fordi det er et sosialistproskjekt, mens i Europaparlamentet sitter det alle typer politikere. kommunister, sosialister, sosialdemokrater, kristendemokrater, grønne (miljøfolk), konservative og liberale, det er en av tingene med EU, alle typer politikere skulle møtes for å bygge et best mulig Europa.

 

Dette bør være en tanke for to av forumets radikale, da sikter jeg til Olsen og Pels, i Europaparlamentet kan dere få selskap av kommunistene/marxistene og liberalistene, som faktisk er en anelse større enn minipartiene deres (RV og DLF).

Ville ikke det vært hyggelig?

 

Jeg er selvsagt for EU og håper Norge blir med, men begynner å tvile på om vi greier det, det spørs om det norske folk noen gang blir moden for det.

Lenke til kommentar

Er nok mot jeg, da. All detaljstyringa EU skal ha (og at tross alt ikke har greie på halvparten) er ganske viktig. F.eks vil de forby å bruke tjærebeis på gamle stavkirker, og uten vil kirkene til slutt råtne/whatever.

 

Dette er da et eksempel de fleste sikkert ikke kan relatere seg så mye til, men det er likefullt et godt eksempel på ting de vil bestemme og samtidig ikke har noe greie på, og som går utover noe, i dette tilfellet kulturminner.

Lenke til kommentar
Jeg stemte nei, fordi jeg forstår at globalisering ikke fungerer for folk flest, og samler bare mer resursser og makt til de som ønsker en New World Order, i en One World State.

For, i bunn og grunn er det KUN dét EU handler om!

EU handler ikke om globalisering, men om å beskytte Europa mot globalisering.

Lenke til kommentar
Jeg stemte nei, fordi jeg forstår at globalisering ikke fungerer for folk flest, og samler bare mer resursser og makt til de som ønsker en New World Order, i en One World State.

For, i bunn og grunn er det KUN dét EU handler om!

EU handler ikke om globalisering, men om å beskytte Europa mot globalisering.

Så det handler om å bygge mur rundt Europa og være for seg selv?

 

Da står jeg heller med resten av verden

Lenke til kommentar
Jeg stemte nei, fordi jeg forstår at globalisering ikke fungerer for folk flest, og samler bare mer resursser og makt til de som ønsker en New World Order, i en One World State.

For, i bunn og grunn er det KUN dét EU handler om!

EU handler ikke om globalisering, men om å beskytte Europa mot globalisering.

Så det handler om å bygge mur rundt Europa og være for seg selv?

 

Da står jeg heller med resten av verden

Som både indirekte og direkte blir styrt av USA. Flott. :roll:

Lenke til kommentar
Som både indirekte og direkte blir styrt av USA. Flott.  :roll:

Globalisering betyr at alle har hendene nedi lommene på hverandre. USA er ikke uavhengig, selv om jeg gjerne skulle vite hva Bush mener om dette. For tiden bruker USA penger som fulle sjømenn, finansiert gjennom enorme utenlandslån der spesielt Kina og Japan kjøper gjeld i dollar (utrolig nok).

 

Det øyeblikket Kina prøver å selge vil det bli totalt månelyst for USA, med andre ord andre land har et nakkegrep på dem.

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...