Hvordan konkurranseutsette posten?

[Mister Karl]

Dotten:

 

Det synes jeg var en dårlig løsning, og jeg bor ikke i et distrikt heller (Objektiv, altså )

Da burde det heller blitt lagt (mer?) pristillegg på slike pakker\brev..

[Dotten]

Dotten:

 

Det synes jeg var en dårlig løsning, og jeg bor ikke i et distrikt heller (Objektiv, altså )

Da burde det heller blitt lagt (mer?) pristillegg på slike pakker\brev..

Det ville medført at ingen ville bodd i distriktene, om de skulle ta hele regningen. Tenk deg å bestille en bok til 200,-. men portoen skal være på 1500,-?

Det er faktisk de som må bo i distriktene, både for samfunnets del og sin egen, like mye som folk må bo i Oslo.

 

Og det finnes en god del virksomheter som er geografisk betinget (altså de må være der de er, de kan ikke flytte til en storby), som også er avhengig av transport.

 

Distriktene våre er viktige, nå er det spesielt fokus på f.eks. Finnmark o.l, hvor man vil satse mer. Noe nærmest samtlige partier er for, selv FRP. Men det blir en litt annen diskusjon.

[Simen1]

Det ville medført at ingen ville bodd i distriktene, om de skulle ta hele regningen. Tenk deg å bestille en bok til 200,-. men portoen skal være på 1500,-?

Det er faktisk de som må bo i distriktene, både for samfunnets del og sin egen, like mye som folk må bo i Oslo.

 

Og det finnes en god del virksomheter som er geografisk betinget (altså de må være der de er, de kan ikke flytte til en storby), som også er avhengig av transport.

Hvis folkene i distriktene er så uunnværlige så vil de jo automatisk få så godt betalt at de holder seg i diststriktet.

 

Tenk deg en oversimplifisert verden som kun består av bønder (distriktene) og snekkere (byfolk): Jo flere som flytter fra distriktene til byene jo færre bønder vil det bli igjen, og dermed vil etterspørselen etter landbruksvarer øke, noe som igjen øker prisene på disse produktene. Jo mer bøndene får betalt for produktene sine jo mer lukurativt vil det være for snekkere å flytte fra byen or å bli bonde. Den motsatte effekten vil skje i byen hvis det er flytting fra by til land: Ex-bøndene som nå er snekkere vil bli i overtall og prisene på snekkertjenester synker. Ergo det blir mindre lukurativt å være snekker.

 

Dette var et oversimplifisert eksempel, men slik fungerer det også i praksis hvis subsidieringen av distriktene tar slutt. Prisene vil regulere seg selv og antall folk i by vs. i distriktene vil regulere seg selv etter prisnivået (inntektene). Hvis man skal bo så grisgrendt til at samfunnet (postmannen) må bruke 7 timer (a 200kr) av arbeidstida si for å gå opp i fjellheimen og tilbake for å komme levere den boka du bestillte til 200kr så er det bare rett og rimelig at vedkommende gir motytelser tilbake til samfunnet tilsvarende de 1400kr for å få den boka til 200kr (+ vanlig fraktpris fra bokklubben frem til postmannen på 100kr). Dvs. 1500kr i porto.

 

Jeg mener det ikke er noen menneskerett å få lov til å bosette seg på steder som gjør at samfunnet må stille opp med flere årsverk gratis for å la det være levelig der. Bor man på bjørnøya så får man ta prisen det koster for andre i tid og ressurser å stille opp med tjenester hele tiden. Bjørnøya (kart, fakta) er vel en av de plassene som det er absolutt minst liv laga her i landet: En holme nesten uten vegetasjon og med elendige grunnforhold for båter mestparten av året midt mellom svalbard og nordkapp for de som ikke vet. Øya er forresten tilgjengelig via fly + fallskjerm, helikopter (2 timers flytur hver vei) og når det er veldig godt vær med små båter som går inn til land. Hvis det hadde vært en så verdifull naturressurs på øya at folk kunne tjent bra og betalt for de tjenestene de må motta for å leve der så hadde det vært helt OK å bosette seg der. Men å drive med veldedighet (flere årsverk pr år) for å bistå folk på et sted som ikke er liv laga ser jeg på som meningsløst.

 

Eksemplet med Bjørnøya er fint fordi det tar tak i ytterpunktet og viser tydelig at subsidiering ikke er til samfunnets beste. Når det gjelder vanlige distrikter i norge med gårder på rekke og rad så er det ikke snakk om store prisøkningen på porto. La oss si det tar 5 minutter (a 200kr/time) for postmannen å komme seg fra en gård til en annen. (12 gårer per time bør være rimelig overkommelig i de aller fleste distriktene) så vil det si at 16,67 kr av portoen på all posten til hver gård går til postmannen. I bystrøk så vil han kanskje levere til 60 husstander per time. Altså 3,33 kr husstand. La oss si at landsgjennomsnittet per i dag er 6 kr/husstand. Da vil det bety en portonedgang på rundt 2,67kr til folk i bystrøk, og en oppgang på 10,67kr til folk i utkantstrøk. Ved f.eks 2 forsendelser per levering så kan du halvere tallet per forsendelse til henholdsvis 1,33kr nedgang og 8,33 kr oppgang.

 

Eksemplet ditt med 1500kr i porto per forsendelse passer altså bedre med scenarioet Bjørnøya enn for vanlige distrikter. (På bjørnøya vil de sikkert bestille levering 1 gang per måned eller noe i den duren og således dele kostnaden opp på svært mange forsendelser) Argumentet om 1500kr virker på meg som en "sånn har vi alltid gjort det her og det skal vi fortsette med". Altså lite nytenkende og problemløsende.

Endret 17. juli 2005 av Simen1

[Dotten]

Det ville medført at ingen ville bodd i distriktene, om de skulle ta hele regningen.

Hvis folkene i distriktene er så uunnværlige så vil de jo automatisk få så godt betalt at de holder seg i diststriktet.

 

 

Det er ikke så enkelt, for det går jo andre veien også. Om Tine Meierier f.eks. (nå vet jeg ikke hvordan de transporterer melk, men du tar poenget) må starte og betale 4 ganger så mye for å sende melk avgårde og i tillegg betale ansatte mer, så medfører det høyere pris på melk. "Greit nok" kan man da tene. Men dette igjen gjør at Tine kommer dårligere ut i konkuranse, og vips så drikker vi alle billigere svensk melk. (Nå kan jo det være veldig god melk, men norsk næringsliv har da plutsleig tapt)

 

Tenk deg en oversimplifisert verden som kun består av bønder (distriktene) og snekkere (byfolk): Jo flere som flytter fra distriktene til byene jo færre bønder vil det bli igjen, og dermed vil etterspørselen etter landbruksvarer øke, noe som igjen øker prisene på disse produktene. Jo mer bøndene får betalt for produktene sine jo mer lukurativt vil det være for snekkere å flytte fra byen or å bli bonde. Den motsatte effekten vil skje i byen hvis det er flytting fra by til land: Ex-bøndene som nå er snekkere vil bli i overtall og prisene på snekkertjenester synker. Ergo det blir mindre lukurativt å være snekker.

 

Det finnes et maks antal folk som kan bli bønder, det må du ta med i beregningen. Om det kun er marked og behov for 20.000 bønder, så er det liten vits for snekkeren å flytte, hvis det er 20.000 bønder.

 

Jeg mener det ikke er noen menneskerett å få lov til å bosette seg på steder som gjør at samfunnet må stille opp med flere årsverk gratis for å la det være levelig der.

 

Ingen menneskerett nei, men det kan være samfunnet som helhet tjener på det. Men det blir en annen diskusjon.

 

"sånn har vi alltid gjort det her og det skal vi fortsette med". Altså lite nytenkende og problemløsende.

 

Posten er nytenkende, i aller høyeste grad. De kan bli klart bedre, men det er en møysommmelig prosess som også er avhengig av hvem som sitter i Stortinget. Og å bare fjerne subsidier kan fort skape flere problemer enn det løser.

Posten har som visjonl å være verdens mest fremtidsrettede posttjeneste, om de klarer det får tiden vise. Selv er jeg skeptisk etter mine år i virksomheten, men hvem vet?

[Simen1]

.. og vips så drikker vi alle billigere svensk melk.

Det stemmer. Konkurranse kjenner ikke landegrenser med mindre det forhindres av kostbare tiltak som tollmurer og subsidier. Med kostbart mener jeg at set koster mer enn det smaker. Subsidiene og tollmuren må jo betales av noen i siste ledd uansett, og det er folk flest. Et system der man betaler melka delvis direkte og delvis gjennom skatteseddelen vil faktisk bli dyrere for forbrukeren enn et system uten toll og subsidier fordi slikt koster penger å organisere. Bønder er bønder uansett om de bor i norge eller sverige og jeg ser ikke noe poeng i å lage noe kunstig skille i inntekter på disse.

 

Det finnes et maks antal folk som kan bli bønder, det må du ta med i beregningen. Om det kun er marked og behov for 20.000 bønder, så er det liten vits for snekkeren å flytte, hvis det er 20.000 bønder.

Jovist, det gir et godt poeng. Det finnes ingen kunstige grenser for maksimalt antall. Det er flytende grenser som avgjøres av tilbud og etterspørsel. Dette gir et selvregulerende system.

 

Jeg mener det ikke er noen menneskerett å få lov til å bosette seg på steder som gjør at samfunnet må stille opp med flere årsverk gratis for å la det være levelig der.

Ingen menneskerett nei, men det kan være samfunnet som helhet tjener på det. Men det blir en annen diskusjon.

Jeg synes det er samme diskusjon. Om samfunnet som helhet tjener på det så vil også markedskreftene gjøre at folk får tilbakebetalt den samfunnsverdien i form av lønn for det høyt verdsatte arbeidet de gjør der.

 

Og å bare fjerne subsidier kan fort skape flere problemer enn det løser.

Det er ikke snakk om å fjerne noe over natta. Det ville selvfølgelig blitt kaos, men en planlagt og forutsigbar nedtrapping av subsidiene til null gjør at folk ikke blir tatt på senga og får tid til å tilpasse seg endringene i samfunnet. Fjerning av flat prising på post kan være ett slikt trappetrinn. Fjerning av subsidier til landbruket er ting som må gå mer gradvis men som også skjer for tiden.

 

Posten har som visjonl å være verdens mest fremtidsrettede posttjeneste, om de klarer det får tiden vise. Selv er jeg skeptisk etter mine år i virksomheten, men hvem vet?

Jeg har mine tvil jeg også. Derfor vil konkurranseutsetting være en glimrende pådriver. Konkurransen bør selvfølgelig ikke gå over stokk og stein, men være fornuftig lagt opp med prising per strekning og konkurranse på de strekningene som det gir mening å kjøre med mer enn en bil. Hvis konkurransen går over stokk og stein så det kjører 3-4 postselskaper med hver sin lille bunke med brev på de samme kjerreveiene hele landet rundt så vil selvfølgelig prisene til forbruker øke pga inneffektiv tankegang og mangel på samarbeid hos postselskapene.