love life, trenger råd!

[FenrisC0de]

Okidok, jeg vet at ingen i hele verden bryr seg men jeg kjører på her alikevell jeg.. forventer ikke svar

 

 

Jeg har vært sammen med kjæresten min i 10 måneder og 13 dager, og vi har det perfekt sammen.. men det er et par ting som plager meg, ting som gjør at jeg ikke føler meg så verdsatt og jeg lurer på om jeg legger for mye inn i det.

 

Jeg vet at jeg ville gjort hva som helst for henne uten å nøle et sekund, uansett, og jeg gjør uendelig mye for henne, hele tiden, for jeg blir skikkelig glad når hun er glad.. Og hun sier at hun gjør hva som helst for meg også.. men der er problemet, det gjør hun ikke.. Feks, det er en ting (kan ikke si hva) som hun vet jeg hater, og hun vet hvor mye det betyr for meg at hun ikke gjør det.. Og vi skulle et sted og hun sa 3 ganger.. nei, jeg ville aldri gjøre noe for å såre deg. Men riktignok, så ikke bare gjorde hun det, men hun gjorde det rett i ansiktet mitt på en helt teit måte.. hun har sagt unskyld og jeg har sagt at det går bra, men det gjør egentlig ikke det.. Jeg ligger ofte å bare tenker på det.. at hun ikke vil gjøre det lille for meg! Har skjedd flere ganger.. Hun blir bare sur når jeg tar det opp.. Og jeg vil ikke miste henne, for når jeg er sammen med henne (som er som regel hele tiden ) så tenker jeg ikke så mye på det, mer når jeg er alene er det værre.. Jeg har gjort ting som å overraske henne ved å gjemme meg i garasjen hennes når hun kom hjem og spillte og sang en egenkomponert sang for henne, gitt henne roser etter anntall måneder vi har vært sammen.. listen er lang.. og hun gir liksom ikke så mye tilbake selv om vi har det veldig bra sammen.. det er liksom de små tingene, som at hun ikke prioriterer meg hvis det ikke gir et positivt intrykk av henne.. feks å vente på meg hvis jeg blir forsinket osv, det gjør hun bare hvis venn(ene) hennes også venter osv.. Jeg vet ikke hva jeg skal tenke om det annet enn at jeg er litt lei meg for at hun egentlig ikke ofrer stort for meg.

 

[Authority]

Vet hva du snakker om der. Går ut fra at den lille tingen er 'sigaretter'. Det eneste du kan gjøre er å fortsette å være der for henne, støtte opp om henne, og hjelpe henne igjennom det. La det aldri være noen tvil om hva du synes for det.

 

Når det gjelder det at hun ikke prioriterer deg er det værre. Fortell henne hvordan du føler det, og si at det er noe som slukner inni deg når hun overser deg. Hun er tydeligvis alt for trygg på hvor hun har deg, så la henne begynne å tvile litt. La henne trekke sin del av lasset. Et forhold dreier seg om å gi og ta, og dersom den ene parten bare gir, og den andre bare tar, så går det på grunn i lengden. Gjør henne oppmerksom på dette.

 

Det viktigste er kommunikasjon. Dersom dere kan snakke med hverandre å dermed forstå følelsene til hverandre er dere et skritt nærmere noe som kan vare lenge. Lykke til.

[Bertelsen]

Vennligst hopp over mitt profilnavn..

 

Men sånn hadde jeg det å, ble såret gang på gang, å hu sa at hu aldri skulle gjøre det igjen, men det fortsatte på. Tilslutt gadd jeg det ikke mer, å sa til hu at hvis hu ikke forbedret seg på det området kom hu til å miste meg..

Alt dette er nå en bortglemt tid, og vi har det strålendes den dag i dag.

Det som er er at de må skjønne alvoret i det, da forbedrer de seg.

[FenrisC0de]

hehe, er ikke røyk det er snakk om.. det er mere i retning av alkohol, men anyhow.. vi kan snakke om alt og absolutt alt, vi gjør det hele tiden (snakker om ting altså), og tro meg, jeg har snakket om hva jeg synes om det alt for mange ganger.. hjelper ikke.. en gang sa hun "æsj, jeg har vært så slem mot deg, hvordan i all verden kan jeg i det hele tatt risikere forholdet vårt for noe så dumt?".. men ingenting endret seg. Akkurat det samme..

 

Hun sier masse fint, men stiller ikke allltid opp bak dem.

 

Og jeg tør ikke si det med at jeg slukner litt når hun avviser meg.. føler at hvis jeg mister henne så har jeg ingenting.. (faren min døde i 1994, og moren min døde denne julen, ville ikke kommet meg over det uten henne.. er 16 år trossalt.)

[FenrisC0de]

Tilslutt gadd jeg det ikke mer, å sa til hu at hvis hu ikke forbedret seg på det området kom hu til å miste meg..

 

 

Ja, har tenkt på å si akkurat det, lenge.. men jeg føler at jeg ikke vil ta sjansen.. enten går det bra, ellers går det dårlig.. vil liksom heller holde det inne. Jeg vil heller lide litt innimellom enn å miste henne.

 

Jeg mener, se på oss da! (hun til høyre).. hvordan kan jeg være sint på hun der!

 

EDIT: tusen tusen takk for svar forresten.. føler meg bedre allerede.. vet at jeg kommer til å si til henne at det hun gjorde virkelig knuste meg innvendig..

Endret 16. juli 2005 av Earth657

[Bertelsen]

Hehe, skal ikke uttale meg, dama sitter her.. *knise og peke på hu*

Men du må se på det indre, men du kan ikke bli såret gang på gang om og om igjen, da smeller det til slutt, lurt å gjøre noe med det så fort som mulig, mens det enda er håp..

[FenrisC0de]

ja jeg vet, men jeg føler liksom at så lenge det bare går ut over meg (det er jo bare jeg som blir såret, jeg er like snill mot henne for det ), så gjør det ikke så mye.. jeg tåler mye før jeg gir meg for å si det sånn.. er så mye som surrer rundt i hodet mitt rundt dette her, er derfor jeg ikke ligger å sover nå

[Cucum(r)]

Jeg har gjort ting som å overraske henne ved å gjemme meg i garasjen hennes når hun kom hjem og spillte og sang en egenkomponert sang for henne, gitt henne roser etter antall måneder vi har vært sammen.. listen er lang.. og hun gir liksom ikke så mye tilbake selv om vi har det veldig bra sammen..

Virker egentlig som om du prøver mykje meir for å få forholdet til å gå glatt enn kva ho gjer, og det er jo bemerkelsesverdig. Har som oftast vore omvendt i mine tilfelle.

 

det er liksom de små tingene, som at hun ikke prioriterer meg hvis det ikke gir et positivt intrykk av henne.. feks å vente på meg hvis jeg blir forsinket osv, det gjør hun bare hvis venn(ene) hennes også venter osv.. Jeg vet ikke hva jeg skal tenke om det annet enn at jeg er litt lei meg for at hun egentlig ikke ofrer stort for meg.

Gratulerer, du er i lag med eit individ av type hokjønn.

[Bytex]

En viktig ting..ikke kleng på henne og forvent at DU skal være midtpunktet i hele livet hennes. Det er ikke sånn forhold overlever. Den ene personen kan bli helt mettet på nærhet og ømhet, uansett hvor velment det er.

 

Man kan bare ikke være 110% sammen med kjæresten, og aldri forvente at hun skal tenke på andre ting enn bare deg. Mennesker er ikke sånn.

Vi må ha andre venner, både gutte og jentevenner, ellers føler vi oss kvalt.

Besteveninna mi gjorde det slutt med en type som var helt ekstrem, sånn superromantisk og hadde med hjem roser ofte, lagde til flotte ting og middager

for å overraske henne..skal ikke si at hu ikke satte pris på det, men det ble bare altfor mye og hun kom til meg og klagde. Å være FOR pågående er aldri bra, uansett hvor bra forholdet er. Kanskje helt i begynnelsen, men ikke etter ett år når dere er blitt vant til å være med hverandre. Han kunne liksom bare dukke opp hvor som helst, på jobben hennes f.eks. med roser og allverdens søtsnakk. Hun ringte meg og sa "JEG KVELES! HAN ER FOR SØT!"

Jenter liker også at kjæresten kan stå litt på egne ben og ikke la hele verden sin spinne rundt henne. Det virker som om du gjør alt du kan for å glatte over forholdet, mens hun kanskje syns det blir for mye med alt "er du glad i meg, vil du gjøre alt i hele verden for meg" greiene.

 

Det kan jo hende hun tenker på samme tingene, men ikke tør si det til deg for hun vil ikke du skal bli lei deg. Da jatter hun med når dere har slike fortrolige samtaler, og det virker det jo som hun gjør, ikke sant?

Endret 16. juli 2005 av Bitex

[FenrisC0de]

Gratulerer, du er i lag med eit individ av type hokjønn.

 

 

skal inrømme at jeg ikke har sånn alt for stor erfaring med det motsatte kjønn :!: men det er vel litt for "enkelt" å bare si at alle jenter er sånn, godta det?

[Bytex]

Les innlegget mitt.

[FenrisC0de]

Bitex, jeg skjønner hva du mener, men er ikke samme greia her.. jeg er ikke sånn som overdøser henne hele tiden.. men jeg vet at jeg alltid er der når hun trenger meg, og hun vet at hun alltid kan stole på meg, men jeg vet ikke om jeg føler det samme, for hun viser det sjeldent. hun gjør liksom nesten aldri noe sånn skikkelig fint for meg, hun ofrer aldri noe. Hun virker liksom av og til som hun bare er kjæresten min når det passer henne.. og forhold er ikke sånn man har bare når det passer.. litt ansvar har man.

 

EDIT: Jeg vet at hun mener alt hun sier (sånn er hun ), men det bare virker som om når ting kommer til stykke står hun ikke alltid opp for det, hun gjør bare det hun vil, uten å bry seg om mine følelser (før eventuelt etterpå )

 

EDIT2: men bare så dere vet det, så er vi ellers utrolig lykkelig sammen, og vi klarer ikke få nok av hverandre, og det er vel det som egentlig betyr noe, jeg bare prøver å få løst dette inn i hodet mitt. Edvard + Veronika kommer til å være for alltid

Endret 16. juli 2005 av Earth657

[Suppelars2k]

Forstår jeg det rett om du har noe imot at hun nyter alkohol? Isåfall må jeg bare få sagt at: Ja, det er "dårlig gjort" å bryte løftet, men ja, det er også dårlig gjort fra din side å stille slike krav, liksom. Altså, ingen par er pefekte, og jeg har fremdeles til gode å møte et par der begge parter deler de samme verdiene fullt ut, om kjæresten din har lyst til å drikke på fest eller hva det måtte være du snakker om, synes jeg du skal respektere hennes valg.

[P-in-P]

Har du sett Hitch Earth657? Der kommer det i allefall et godt eksempel på hva som kan skje i et uballansert forhold...

[sofarot]

Forstår jeg det rett om du har noe imot at hun nyter alkohol? Isåfall må jeg bare få sagt at: Ja, det er "dårlig gjort" å bryte løftet, men ja, det er også dårlig gjort fra din side å stille slike krav, liksom. Altså, ingen par er pefekte, og jeg har fremdeles til gode å møte et par der begge parter deler de samme verdiene fullt ut, om kjæresten din har lyst til å drikke på fest eller hva det måtte være du snakker om, synes jeg du skal respektere hennes valg.

Madamen min valgte alkohol foran meg.

 

Forholdet gjekk ræva.

 

Kvinnfolk

[FenrisC0de]

ja, jeg vet at jeg burde respektere hennes valg, men det er ikke sånn at jeg vil at hun skal holde seg unne for alltid, bare en liten stund så jeg for vendt meg til tanken, og det er vel litt dårlig at hun setter noe slikt for meg?

[Arne_F]

La henne få denne siste sjansen, og hvis hun fortsatt drikker så kan du vel eventuelt slå opp.

Hvis hun er 100% klar over hvor mye det plager deg så burde hun være god nok til å ta avstand fra alkohol en stund til.

[Ni kon]

Du er for intens og vil bli oppfattet som taper av dama di snart.

 

Slapp av, gi faen og la hun komme til deg....

[hylo]

Du er for intens og vil bli oppfattet som taper av dama di snart.

 

Har du erfaring rundt dette området?

 

Han vil holde fordholdet sammen, man er ikke intens da.

Endret 16. juli 2005 av Hylo

[Arne_F]

Du er for intens og vil bli oppfattet som taper av dama di snart.

 

Har du erfaring rundt dette området?

 

Han vil holde fordholdet sammen, man er ikke intens da.

Hvis man er veldig mye sammen med en jente, og gjør veldig mange koslige ting i løpet av et kort tidsrom, så blir man regnet som en taper. Ikke spør hvorfor.