Spørreundersøkelse: Hva synes du om kristne?

[JBlack]

For meg går ondskap og godhet, lys og mørke, stygg og pen, Gud og djevelen osv. osv. hånd i hånd. Det ene er meningsløst å snakke om uten det andre.

 

Men noen ser ut til å ønske å bare akseptere den ene halvdelen. Det finnes gode mennesker, men ikke onde mennesker. Tror på Gud, men ikke djevelen. Det finnes ikke stygge dumme barn osv. osv.

 

For meg blir det bare en romantisk virkelighetsflukt.

[allyse]

Er det noen som har oppsummert denne tråden i korte trekk? 42 sider er litt mye å lese igjennom så jeg får vel heller bare komme med mitt generelle svar her...

 

Kristne som personer har jeg ikke noe imot. Høyreligiøse kan bli litt mye å bære. Det å tro på en historie som ikke kan bevises (etter alle postene jeg har lest så finnes det ikke en eneste logisk forklaring det har skjedd noe av høyere makt eller at en person kan gjøre noe unaturlig) så det setter en støkker i meg noen faktisk kan gå rundt og tro på denne "julenissen".

[TLZ]

For meg går ondskap og godhet, lys og mørke, stygg og pen, Gud og djevelen osv. osv. hånd i hånd. Det ene er meningsløst å snakke om uten det andre.

Naturligvis. Mente ikke at bare det ene eksisterte hvis det var slik du tolket innlegget...

[Teologen]

Det å tro på en historie som ikke kan bevises (etter alle postene jeg har lest så finnes det ikke en eneste logisk forklaring det har skjedd noe av høyere makt eller at en person kan gjøre noe unaturlig) så det setter en støkker i meg noen faktisk kan gå rundt og tro på denne "julenissen".

Vi tror ikke bare på en teori om en person som levde for 2000 år siden, Jesus Kristus er like virkelig i dag som den gangen. Jeg har kontakt med Ham i hverdagen, og om du synes jeg er helt fjern så er det din fulle rett.

Jeg vet på hvem jeg tror, for jeg har møtt Ham!

[JBlack]

For meg går ondskap og godhet, lys og mørke, stygg og pen, Gud og djevelen osv. osv. hånd i hånd. Det ene er meningsløst å snakke om uten det andre.

Naturligvis. Mente ikke at bare det ene eksisterte hvis det var slik du tolket innlegget...

Jeg snakker fortsatt om denne påstanden fra co2:

 

FFS, det finnes ikke noe som er ondskap.

 

Det finnes mennesker med voldelig oppførsel som følge av de ble slått som barn, innavl eller asosial aferd osv.

 

Å si noe er ondskap er bare et tegn på uvitenhet

[SimDaDim]

Er det noen som har oppsummert denne tråden i korte trekk? 42 sider er litt mye å lese igjennom så jeg får vel heller bare komme med mitt generelle svar her...

Ja, er det noen som kunne tatt på seg oppgaven å laget en oppsumering av hvilke sider av kristen dommen vi har diskutert, og hvorvidt vi er enige eller ikke? Se hva vi faktisk har fått ut av denne debatten

[co2]

Ja det så og si det jeg ville fram til.

 

Ta feks dette:

 

En gutt mobber to andre på skolen. Den ene tror han er ond(O) og har bare den hensikt å skade fordi han liker det. Den andre tror det ligger noe bak(Å), en årsak til denne oppførselen.

O holder fast med sitt og blir aldri venn med mobberen og hater ham resten av livet. Å snakker med mobberen og finner ut at voldelige foreldre slår og misbruker ham. For å få løs denne agresjonen han får av dette går han løs på andre som er ute av stand til å forsvare seg selv.

 

Moral: Det finnes en årsak. En kan velge å ignorere dette, eller en kan finne ut av det. Hvem er den som ignorerer?

Ok, så om slik menneskelig (ikke overnaturlig) ondskap ikke finnes. Hva da med menneskelig godhet? Finnes det?

Godhet er noe vi har genetisk/som instinkt. For feks:

 

Når noen skader seg, så føler vi med dem. Vi har evnen til å forstille oss andres smerte, til den grad det nesten blir like ubehagelig for deg selv(dette er en automatisk oppførsel.) Derfor prøver vi å unngå andre skader seg, eller at vi hjelper de som er skadet. Grunnen til at vi har denne egenskapen går tilbake til at mennesker er et flokkdyr, på lik måte som feks sjimpanser.

For at sjansen for å overleve skal være bra, så har vi dette.

 

Når det oppstår genetiske avvik så har vi sadister og sosiopater, som da oftest er hva enkelte oppfatter som "onde." Fordi de ikke har den egenskapen de fleste har.

 

----

 

La oss ta krig:

 

I kamp er det sosiopatene(folk som ikke skjønner andres følelser, vanskelig for å tyde dem. Og egne følelser) som utgjør den storparten som faktisk aktivt skyter på en fiende for å drepe, andre som ikke er vil ta på seg annet ansvar som ikke innebærer dette. Men enkelte våpen/maskineri er enklere å bruker for ikkesosipater fordi det ikke innebærer at en ser mennesken en skyter på. Fly, luftvernskanon, artilleri osv. Størsteparten av tapene i WW2 bestod nettopp av flybombing og artilleri, hvor da man ikke oppnår direkte kontakt med fienden.

 

Mennesker i krig nå har enklere for å skyte andre nå til dags, men dette er ikke på grunn av endringer genetisk av noe slag men trening. Realistiske treninger er med å gjør det å skyte noen automatikk. En skyter uten å tenke seg om, en opplever derfor ofte at den psykiske skyldfølelsen eller skaden kommer opp senere når en får tenkt over hendelsen i ettertid.

 

Håper dette ga noe åpenbaring

[JBlack]

Ja det så og si det jeg ville fram til.

 

Ta feks dette:

 

En gutt mobber to andre på skolen. Den ene tror han er ond(O) og har bare den hensikt å skade fordi han liker det. Den andre tror det ligger noe bak(Å), en årsak til denne oppførselen.

O holder fast med sitt og blir aldri venn med mobberen og hater ham resten av livet. Å snakker med mobberen og finner ut at voldelige foreldre slår og misbruker ham. For å få løs denne agresjonen han får av dette går han løs på andre som er ute av stand til å forsvare seg selv.

 

Moral: Det finnes en årsak. En kan velge å ignorere dette, eller en kan finne ut av det. Hvem er den som ignorerer?

Ok, så om slik menneskelig (ikke overnaturlig) ondskap ikke finnes. Hva da med menneskelig godhet? Finnes det?

Godhet er noe vi har genetisk/som instinkt. For feks:

 

Når noen skader seg, så føler vi med dem. Vi har evnen til å forstille oss andres smerte, til den grad det nesten blir like ubehagelig for deg selv(dette er en automatisk oppførsel.) Derfor prøver vi å unngå andre skader seg, eller at vi hjelper de som er skadet. Grunnen til at vi har denne egenskapen går tilbake til at mennesker er et flokkdyr, på lik måte som feks sjimpanser.

For at sjansen for å overleve skal være bra, så har vi dette.

 

Når det oppstår genetiske avvik så har vi sadister og sosiopater, som da oftest er hva enkelte oppfatter som "onde." Fordi de ikke har den egenskapen de fleste har.

 

Så... finnes det gode og onde mennesker? Eller finnes det bare gode mennesker?

 

Evnen til å vise medfølelse har for øvrig svæt mye med oppdragelse å gjøre. Noe du jo toucher innpå selv i det avsnittet om krig.

[co2]

Å si noen er snille eller slemme/onde og gode er bare å skyve disse forklaringene under et teppe og gi noe overnaturlig skylden.

 

Så nei, det finnes ikke "gode" og "onde," man har som sagt folk som er snille og slemme som kan forklares ut ifra hva jeg har skrevet nå og tidligere.

 

-Ja det har mye å si om en er opplært(oppdragelse) til å oppføre seg slik. Noen er genetisk "slemme"(årsaker ligger i hjernen) så det er umulig å oppdra dem til å bli snille. De som er "normale" blir snille med rett oppdragelse, men med feil oppdragelse kan man lage psykiske skader. Som da følger av feks seksuelt misbruk, vold og mobbing osv.

[Samene]

-Ja det har mye å si om en er opplært(oppdragelse) til å oppføre seg slik. Noen er genetisk "slemme"(årsaker ligger i hjernen) så det er umulig å oppdra dem til å bli snille. De som er "normale" blir snille med rett oppdragelse, men med feil oppdragelse kan man lage psykiske skader. Som da følger av feks seksuelt misbruk, vold og mobbing osv.

Tror mennesker er langt mer komplisert enn det. Hva med de som har fått en grei oppvekst men som forandrer seg til å utføre de brutale handlinger du nevner? Jeg vil heller se på det som at alle mennesker er latente til 'ondskap' av mer eller mindre grad, og at livets motgang sliter oss ned til en følelsesløs tilstand hvor ur-instinktene våre vekkes til live. Og menneske som følger ur-instinkter vil være ond sett fra våre bevisthet. Heldigvis er vår bevisthet med på å styrke oss slik at dette sjelden er tillfelle.

En bedriten oppdragelse vil da være med på å slite oss ned langt tidligere enn det som er normalt.

 

Når det gjelder det du sa om krig og soldaters vikenhet fra å drepe, så tror jeg vi har sett samme gode dokumentar på Discovery . Men uansett kilde er det ett meget godt poeng.

[co2]

-Ja det har mye å si om en er opplært(oppdragelse) til å oppføre seg slik. Noen er genetisk "slemme"(årsaker ligger i hjernen) så det er umulig å oppdra dem til å bli snille. De som er "normale" blir snille med rett oppdragelse, men med feil oppdragelse kan man lage psykiske skader. Som da følger av feks seksuelt misbruk, vold og mobbing osv.

Tror mennesker er langt mer komplisert enn det. Hva med de som har fått en grei oppvekst men som forandrer seg til å utføre de brutale handlinger du nevner? Jeg vil heller se på det som at alle mennesker er latente til 'ondskap' av mer eller mindre grad, og at livets motgang sliter oss ned til en følelsesløs tilstand hvor ur-instinktene våre vekkes til live. Og menneske som følger ur-instinkter vil være ond sett fra våre bevisthet. Heldigvis er vår bevisthet med på å styrke oss slik at dette sjelden er tillfelle.

En bedriten oppdragelse vil da være med på å slite oss ned langt tidligere enn det som er normalt.

 

Når det gjelder det du sa om krig og soldaters vikenhet fra å drepe, så tror jeg vi har sett samme gode dokumentar på Discovery . Men uansett kilde er det ett meget godt poeng.

Det finnes masse forskjellige måter, å blande inn ondskap blir bare idiotisk fordi en ikke vet hva grunnen er i enkelte tilfeller.

[JBlack]

Å si noen er snille eller slemme/onde og gode er bare å skyve disse forklaringene under et teppe og gi noe overnaturlig skylden.

 

Så nei, det finnes ikke "gode" og "onde," man har som sagt folk som er snille og slemme som kan forklares ut ifra hva jeg har skrevet nå og tidligere.

 

-Ja det har mye å si om en er opplært(oppdragelse) til å oppføre seg slik. Noen er genetisk "slemme"(årsaker ligger i hjernen) så det er umulig å oppdra dem til å bli snille. De som er "normale" blir snille med rett oppdragelse, men med feil oppdragelse kan man lage psykiske skader. Som da følger av feks seksuelt misbruk, vold og mobbing osv.

Men 'gode' og 'onde' tenger ikke handle om noe overnaturlig. Den er god som gjør noe godt, og den er ond som gjør noe ondt. Mer overnaturlig enn det trenger man ikke gjøre det.

 

Dette er heller ikke å skyve noe under teppet. Årsakene til at ting er blitt som de er blitt, enten det er genetisk 'feil', dårlig oppdragelse eller annet, de kan man fortsatt se etter og forsøke å forklare.

[Liquid Crystal]

jeg føler at alle gav beng i spørmålet mitt på forrige side....

[Samene]

-Ja det har mye å si om en er opplært(oppdragelse) til å oppføre seg slik. Noen er genetisk "slemme"(årsaker ligger i hjernen) så det er umulig å oppdra dem til å bli snille. De som er "normale" blir snille med rett oppdragelse, men med feil oppdragelse kan man lage psykiske skader. Som da følger av feks seksuelt misbruk, vold og mobbing osv.

Tror mennesker er langt mer komplisert enn det. Hva med de som har fått en grei oppvekst men som forandrer seg til å utføre de brutale handlinger du nevner? Jeg vil heller se på det som at alle mennesker er latente til 'ondskap' av mer eller mindre grad, og at livets motgang sliter oss ned til en følelsesløs tilstand hvor ur-instinktene våre vekkes til live. Og menneske som følger ur-instinkter vil være ond sett fra våre bevisthet. Heldigvis er vår bevisthet med på å styrke oss slik at dette sjelden er tillfelle.

En bedriten oppdragelse vil da være med på å slite oss ned langt tidligere enn det som er normalt.

 

Når det gjelder det du sa om krig og soldaters vikenhet fra å drepe, så tror jeg vi har sett samme gode dokumentar på Discovery . Men uansett kilde er det ett meget godt poeng.

Det finnes masse forskjellige måter, å blande inn ondskap blir bare idiotisk fordi en ikke vet hva grunnen er i enkelte tilfeller.

Jeg vil langt ifra si at ondskap er ett begrep gitt til oss fra noe overnaturlig, men mer en menneskelagd definisjon på en som har mistet sine begrep om vår kollektive følelse om hva som er galt. Vi vet sjelden hva grunnen til de enkelte tilfeller er, men hvordan spiller det enn rolle? Jeg trodde en handling snakket for seg selv, og ikke hadde noe med hva resten syns var rettferdig.

 

Men jeg kan ikke påstå å vite hva du mener eller vil frem til.

[Liquid Crystal]

rubbish?

[Samene]

rubbish?

Og hva eksakt mener du er 'rubbish'?

Spør og jeg vil svare?

kankje?

[co2]

Tingen er:

 

Ondskap er et ord brakt fram fra kristendommen/religion om noe som er overnaturlig, feks satan.

 

Så en kan se på det på 2 måter

 

Ondt: -Overnaturlig/religiøst som bare vil ondt uten grunn, sadisme.

Slem: Når noe forklarlig ved hjelp av psykolog eller lege, osv.

 

Nå tok jeg bare ondt og slem bare for å vise forskjellen på overtro og vitenskapentlig forklaring.

 

-Det er derfor jeg mener å si noe er onskap er feil å bruke i forklaringen av noe slikt, bruk noe annet.

[Liquid Crystal]

rubbish?

Og hva eksakt mener du er 'rubbish'?

Spør og jeg vil svare?

kankje?

Er "spør og jeg vil svare?"

og "kankje" utvalg fra mine

utsagn? i såfall kan du sende meg

til siden med de omtalte postene?

[Samene]

ahh trodde du kommenterte innlegget mitt.

no worries.

[Jonki]

Det å tro på en historie som ikke kan bevises (etter alle postene jeg har lest så finnes det ikke en eneste logisk forklaring det har skjedd noe av høyere makt eller at en person kan gjøre noe unaturlig) så det setter en støkker i meg noen faktisk kan gå rundt og tro på denne "julenissen".

Vi tror ikke bare på en teori om en person som levde for 2000 år siden, Jesus Kristus er like virkelig i dag som den gangen. Jeg har kontakt med Ham i hverdagen, og om du synes jeg er helt fjern så er det din fulle rett.

Jeg vet på hvem jeg tror, for jeg har møtt Ham!

tror du må røske ut skallen din fra eventyrboka og komme deg ut i den virkelige verdenen.