Spørreundersøkelse: Hva synes du om kristne?

[953]

Nå blander du sammen ting her. Lover er noe som står i f.eks norges lover, eller i fysikkboka. Bibelen inneholder leveregler og bud, ikke lover. Disse reglene sammenfaller ofte med vanlig skikk og bruk, og virkelige lover ("du skal ikke drepe" etc.) Man må ikke være filosof for å skjønne at disse reglene er et sett skrevne leveregler fra den tiden man ikke hadde lovverk, men lokale prester, konger etc var "loven" i egen person. Kristne kan ikke påberope seg "copyright" på å tenke rettferdig eller moral. Det kristne budet "du skal ikke drepe" omfattes i moderne tid av norges lover og er dermed overføldig. (Norges lover er lover for alle landets innbygere, og ikke bare de kristne, dermed omfattes også de ikkekristne av denne loven)

 

Puhh.. Jeg har en pause her

Du har gode poeng, men konklusjonen er feil.

Det stemmer at Guds lov er ei oppsummering av god moral, og gode skikkar som var og er vanlige. Naturlig nok. Lova er trass alt ikkje til for Guds skuld, men for menneske:

Job 36

     6 Kva gjer det Gud om du syndar?

        Alle dine brot, kva skader dei han?

     7 Og kva gjev du han om du er rettferdig,

        kva kan vel han ta imot frå deg?

     8 Din vondskap kjem over dine medmenneske,

        berre menneskeborn har gagn av di rettferd.

 

Eg vil derimot påpeika at Guds lov ER ei lov, sidan me alle faktisk skal dømmast etter ho:

Johannes' Openberring 20:12b

Og dei døde vart dømde etter det som stod skrive i bøkene, etter gjerningane sine.

Du tar også feil når du seier at Guds Lov berre gjeld for kristne. Det motsette stemmer betre, sidan me som kristne har teke imot Guds nåde, Jesu tilgjeving, og dermed slepp fri frå den straffa me eigentlig fortener:

Paulus' brev til romarane, 5

8 Men Gud syner sin kjærleik til oss med di Kristus døydde for oss medan vi endå var syndarar.  9 Når vi no har vorte rettferdige ved Kristi blod, kor mykje meir skal vi ikkje då ved han verta frelste frå vreiden!

 

 

Dersom de lurer på kvifor eg bruker sitat frå Bibelen så mykje i min argumentasjon:

Brevet til hebrearane 4

  12 For Guds ord er levande og kraftig og kvassare enn noko tvieggja sverd. Det trengjer igjennom til det kløyver sjel og ånd, merg og bein, og dømer hjartans tankar og planar.

 

Med fred,

- Runar

Endret 16. august 2005 av Subsqueeze

[Simen1]

Lat oss no i alle fall greia å skilja mellom religion (gudsdyrking) og Gud. Dersom Gud eksisterer (noko eg trur), er han uavhengig av religion.

Jo, du har rett. Jeg formulerte meg dårlig der. Men hvis gud eksisterer.. hvilken gud er det i så fall? Er det en og samme gud, som forskjellige relgioner bare tolker forskjellig, eller er det forskjellige guder? Eksisterer i så fall alle relgioners guder? Eller er det bare utvalge guder som eksisterer? Hvem kan i så fall vite hvilke guder som er ekte og hvilke som er falske?

 

Ingen vil til helvete og alle vil til paradis.

Men er ikke begge deler bare kreasjoner fra menneskelig fantasi? Ok, la oss si det eksisterer et helvete og en himmel. Men i så fall, hvor kommer beskrivelsen av disse plassene fra? Det er vel stort sett skremselpropaganda der alt som høres ondt og ekkelt ut plasseres i helvete, og alt som høres godt og idyllisk ut plasseres i fantasien om himmelen. For så vidt jeg vet så er det ingen som har hadd returbillett fra disse plassene og dermed fått fortalt sine jordiske etterslekter om forholdene de to plassene. Så hvis beskrivelsene av himmel og helvete kommer fra fantasi og propaganda, hvordan kan vi da vite, eller forestille oss, hvor bra eller ille det er der? Personlig er jeg ikke redd eller begeistret for noen av tingene, ikke bare fordi jeg ikke tror på det, men også fordi jeg ikke tror på beskrivelsene og propagandaen om disse plassene.

 

I gamle dager (200 år siden ++) så var beskrivesen av himmelen faktisk basert på det vi har noen kilometer over hodene våre. De trodde at himmelen var over oss og beskrev det med lys, skyer og slikt. Men denne plasseringen har jo falt i grus etter at menneskeheten har utforsket både skylaget med fly, ballongferder, fjellbestiging osv. Vi har til og med utforsket ennå lengre opp i atmosfæren, og helt utenfor atmosfæren med diverse romferder. Vi har også blitt klar over at himmelen (atmosfæren) ikke er utelukkende over oss, men også "under oss" siden den omfatter hele vår runde planet. Beskrivelsen av helvete var i gamle dager basert på slemme, kalde og mørke ting som levde under bakken (troll, huldre, nøkken). Senere forklaringer med at det er varmt og man brenner nede i helvete (under oss) passer forsåvidt bedre med nåtidens forståelse av jordas oppbygning. Det er magma, og høy temperatur i jordas indre. Jo lengre ned jo varmere er det. Men den geografiske plasseringen av helvete har blitt mer diffus. I gamle dager visste man jo ikke hva som var mer enn en meter ned i bakken. Det gjør vi nå. Himmel og helvete er altså på søken etter nytt sted å bo. Gamle forklaringer har gått ut på dato, og den eneste plassen jeg kan se for meg at himmel og helvete søker tilholdssted nå, er "i en annen dimmensjon". Dimmensjon er forsåvidt et ord og konsept som er skapt av vitenskapen, så relgiøse liker vel mer å kalle det "en parallell verden".

Endret 16. august 2005 av Simen1

[953]

Å vita heilt sikkert kan ein ikkje, det er sant. På bakgrunn av historia om Jesus har eg likevel vald å tru fullt og heilt på Bibelens Gud, og trives med det.

[Simen1]

Eg vil derimot påpeika at Guds lov ER ei lov, sidan me alle faktisk skal dømmast etter ho:

Johannes' Openberring 20:12b

Og dei døde vart dømde etter det som stod skrive i bøkene, etter gjerningane sine.

De kristne driver vel å dømmer hverandre ut med bibelen som lov, men deres lekelover hever seg likevel ikke over offisiell norsk lov. Kristne lover hever seg heller ikke over ikkekristne på samme måte som f.eks muslimske lover ikke gjelder kristne eller andre ikkemuslimer. Relgiøse lover er ikke gyldige som lover, og kristne dommer er ikke rettskraftige som dommer fra norske offisielle domstoler.

 

Du tar også feil når du seier at Guds Lov berre gjeld for kristne.

Nei. Siden likestilling (ikke bare mellom kjønn, men også andre grupperinger) er et godt rettferdighetsprinsipp så måtte i så fall alle andre relgioners lover gjelde like mye som kristne. Noe slik ville skapt totalt kaos over hvilke lover som gjelder. Ingen kunne med rette sagt hvilke lover som gjelder over andre. Motsetninger ville undergravet alle relgioners og lands lover. Det ville blitt lovløse tilstander, bokstavlig talt. Derfor er det kun ett sett med lover som er gyldige, i vårt tilfelle norges lover.

 

Dersom de lurer på kvifor eg bruker sitat frå Bibelen så mykje i min argumentasjon:

Brevet til hebrearane 4  12 For Guds ord er levande og kraftig og kvassare enn noko tvieggja sverd. Det trengjer igjennom til det kløyver sjel og ånd, merg og bein, og dømer hjartans tankar og planar.

Det høres ganske middelaldersk beskrevet og voldelig ut spør du meg. Grunnen til denne formuleringa må være basert delvis på hvilken posisjon relgion hadde i gamle dager (flere hundre år siden), og delvis basert på ønsketenkning fra tidligere tiders relgiøse ledere. Det formelig oser maktsyke og slagkraftig manipulasjon av formuleringen.

[Samene]

Å vita heilt sikkert kan ein ikkje, det er sant. På bakgrunn av historia om Jesus har eg likevel vald å tru fullt og heilt på Bibelens Gud, og trives med det.

Så du trives med at vi som ikke tror skal brenne i helvete til evig tid? Å tro på bibelen omfatter en skjebne for langt flere mennesker enn seg selv, noe som nettopp er dilemmaet i denne debatten.

[953]

Relgiøse lover er ikke gyldige som lover, og kristne dommer er ikke rettskraftige som dommer fra norske offisielle domstoler.

Eg har då aldri hevda at norske domstolar, eller nokon andre, skal døma folk etter Bibelens lovar. Her er Noregs Lover einerådande.

Guds Lov er heva over desse, og Gud åleine har kraft til å døma etter denne.

 

Ingen kunne med rette sagt hvilke lover som gjelder over andre.

Utanom ein evig, hellig Gud, då.

 

Det høres ganske middelaldersk beskrevet og voldelig ut spør du meg. Grunnen til denne formuleringa må være basert delvis på hvilken posisjon relgion hadde i gamle dager (flere hundre år siden), og delvis basert på ønsketenkning fra tidligere tiders relgiøse ledere. Det formelig oser maktsyke og slagkraftig manipulasjon av formuleringen.

Eg tykkjer snarare det er ei vakker, poetisk skildring. Du overdramatiserer.

[953]

Så du trives med at vi som ikke tror skal brenne i helvete til evig tid? Å tro på bibelen omfatter en skjebne for langt flere mennesker enn seg selv, noe som nettopp er dilemmaet i denne debatten.

Ja takk, eg har forstått det.

Som sagt; Ja, eg trur alle skal dømast etter våre gjerningar her på jorda. Det lagar meining.

Om eg trives med det? Nei. Det er nett difor eg vil vera eit vitne for alle om Guds nåde og Jesu offer på korset.

Det er difor eg er her og skriv dette, ikkje berre fordi eg ikkje har betre ting å ta meg til ein tysdag kveld

Du kom faktisk like inn til kjerna med det spørsmålet, og laga eit godt poeng. Takk!

 

 

Samstundes skal det også seiast at dersom eg, og Bibelen, tar feil - og det ikkje finnes nokon Gud, noka lov eller nokon dom - då har mi tru ingenting å seia for nokon andre. Då har eg levd eit spennande, utfordrande og flott liv, med korkje meir eller mindre meining enn noko anna liv eg kunne levd.

[Teologen]

Å tro på bibelen omfatter en skjebne for langt flere mennesker enn seg selv, noe som nettopp er dilemmaet i denne debatten.

Hvorvidt det er det store dilemmaet i denne debatten eller ikke, så er det uansett en meget viktig problemstilling. Og det er nettopp dette som gjør at de kristne driver med misjonering. En person med omtanke for sine medmennesker vil selvfølgelig ønske at de skal slippe en evig fortapelse. Derfor går han til sine venner og forteller om det han har opplevd. Hvis en kristen ikke ønsker å dele hemmeligheten om himmelen med noen, vil jeg kalle ham en stor egoist. Da blir han som moren til St.Peter i Selma Lagerløfs fortelling, hun som ville riste av seg de andre på vei til himmelen.

[SimDaDim]

Et litet hopp tilbake i diskusjonen.

 

En som linket til siden http://www.trengerdujesus.com. Har lest igjennom stoffet der, og ble positivt overasket.

 

Liker godt den sammenlikningen med byggverket og snekkeren. For dere som ikke gadd å lese på den siden, så lyder sammenlikningen fritt sitert slik:

 

Når du ser et hus, så vet du at det må stå en snekker/en person bak dette huset. Dette huset har ikke bygget seg av seg selv?

 

Slik er det også med universet. Noen må stå bak det. Enhver bygningsarbeider ville nektet for at noe så stort ble bygd av seg selv.

 

Og som det også står på siden, og som jeg har argumentert med tidligere i denne diskusjonen, ifølge Big Bang så er det bare tilfeldigheter at jeg og du ble skapt slik vi er. Det er bare tilfeldigheter at jorden ble til _akkuratt_ slik at vi mennesker kan bo på den.

 

Som det står argumentert med på trengerdujesus.com, hvor stor sansynelighet er det for at det har skjedd? Det må da den mest hardbarka vitenskapsfanatiker klare å skjønne, at det er så og si umulig. Da er det lettere, som det står på siden, å kaste en kortstok i veggen, og satse på at det blir et korthus av det. DET er hva jeg kaller å tro på julenissen.

 

Men mye bra argumentering utover her nå. Artig den diskusjonen om hva som er ondskap. Jeg ville nå si at ondskap er det et menneske gjør idet han skader et annet vesen. Bibelens tolkning på ondskapen, er Djevelen. En som gjør alt for at Guds rike skal feile, deriblant å spre løgner og ondskap. Derfor kommer debatten "Jammen Gud er jo almektig". Ja, men det finnes også en som er villig til å ødelegge for han. Og når Djevelen får mennesket på laget, så er det ikke så mye Gud kan stille opp med, siden han har gitt mennesket fri vilje...

[Simen1]

Å tro på bibelen omfatter en skjebne for langt flere mennesker enn seg selv, noe som nettopp er dilemmaet i denne debatten.

Hvorvidt det er det store dilemmaet i denne debatten eller ikke, så er det uansett en meget viktig problemstilling. Og det er nettopp dette som gjør at de kristne driver med misjonering. En person med omtanke for sine medmennesker vil selvfølgelig ønske at de skal slippe en evig fortapelse. Derfor går han til sine venner og forteller om det han har opplevd. Hvis en kristen ikke ønsker å dele hemmeligheten om himmelen med noen, vil jeg kalle ham en stor egoist. Da blir han som moren til St.Peter i Selma Lagerløfs fortelling, hun som ville riste av seg de andre på vei til himmelen.

Klart folk gjør slikt i beste mening. På lik linje med det jeg skrev på forrige side om at alle kriger baseres på gode hensikter fra begge parter. Selv om en selv er overbevist om at det man gjør har en god hensikt, så er det ikke sikkert at den misjoneringen eller handlingen går ut over mener det samme. Den grunnleggende forskjellen er vel at vi er uenige om hva som er bra for folk. Kristendom, relgion generellt eller ingen relgion. Synspunktet om hva som er bra baseres selvfølgelig på egne forestillinger og overbevisninger. Noe som kan kjapt oppsummeres med summen av inntrykk man har hatt opp gjennom livet. Hvis man da har vært nærmest innestengt i en menighet hele livet og ikke har hadd skikkelig kontakt med omverden så mener jeg man et alt for snevert grunnlag til å si noe om hva som er bra for folk det misjoneres for. Det er store mangler i innsikt og forståelse for annet enn egen menighet og kultur. Det mangler også ofte på kildekritikk, selvkritikk, og forståelse for hvilket høyt kvalitetsnivå det ligger på skikkelig vitenskapelig bevisføring. Det at kristne lider av mangel på slike grunnleggende egenskaper, tyder på langvarig/livsvarig inndoktrinering og skjerming fra virkeligheten. Beklager, men det er faktisk på tide å vokne opp og se at dere har vært missledet av et helt samfunn. Nesten som Trueman (spilt av Jim Carrey) i filmen "The Trueman Show". Mange kristne er nok så innbitt på at det de har sett på som virkeligheten må være rett, at de rett og slett ikke evner å se utenfor sin egen menighets krets. Hvis de i så fall gjør det, så vil verden "revne" og alt de tror på vil rives i fillebiter. Så det å frasi seg en innbitt relgion kan være meget opprørende, vanskelig og kan gi varige psykiske problemer. Skuffelsen av å få avslørt at man er ført bak lyset av et helt samfunn i kanskje et helt liv må være en langt tyngre byrde enn når man som barn blir fortalt at julenissen ikke eksisterer likevel, og gjort narr av fordi man trodde på det. Så det å bryte med innbitt kristendom vil jeg fraråde om en ikke har psyke til å takle det. Da er det bedre å tro på det livet ut. Men man kan i det minste begrense skadene av vranglæren og inndoktrineringen ved å ikke misjonere.

 

PS. Velkommen til forumet Teologen. Jeg antar du er engasjert av en av de andre deltagerene i tråden. Er det en du kjenner på bildet? (Det er åpenbart ikke deg om fødselsdatoen du er registrert med stemmer)

[SimDaDim]

Jeg antar du er engasjert av en av de andre deltagerene i tråden.

 

Vi kristene liker også å debatere

 

Jeg syntes ikke det er riktig i deg å si at vi kristene lever i vår egen lille bobble. Da jeg ble frelst, så merket jeg hvor trangsynt jeg egentelig hadde vært. Først da så jeg hva som var rett, og hva som var galt.

 

Man får et litt annet syn på livet den dagen man gjør alt for sin neste. Det er da man virkelig får igjen for sine handlinger. Ikke nødvendigvis i form av fysiske gaver, men av glede og medfølelse.

 

Kan også si meg litt enig i at en del kristene lever i en egen bobble. Er mange tilfeller av det i menigheten her også. De er gamle, og de liker å gjøre det på sin egen måte. Men vi er vel alle enige at jo eldre man blir, jo vanskeligere er det å forstå personen.

 

Jeg ville nå si at en kristen person har ikke et mer eller mindre insnvevret syn enn en annen ukristen person. En kristen ville kanskje ha vanskeligere for å godta nye ting, siden kristendomen fort kan bli til et A4 liv. Men en ikke kristen ville hatt STORE problemer med å "se" alle de tingene som en kristen klarer å se. (med forbehold om untak og generalisering) Dessuten, sp.målet om en kristen er trangsynt eller ikke, kommer jo helt ann på personen.

 

Så da spør jeg, vil du ha en verden full av folk som kun tenker penger, beviser, og sitt eget beste, eller vil du ha en verden der folk bryr seg mer om hverandre, viser nestekjærlighet, og hjelper hverandre.

 

Jeg tror jeg ville gått for den siste, samme hva det ville koste. Men så er jo jeg kristen da...

 

Og for dere som tenker: " Vi kan da få en verden uten folk som kun tenker på seg selv, UTEN å være kristen". Ja, det kan du nok, men det er en omvei jeg ikke ville tatt kjangsen på å gå. Den omveien tror jeg er forjeves i.o.m. at vi kristene faktisk ikke har noe å frykte når det gjelder døden. Dessuten så får man en helt annen pakke med seg, i det man velger å tro på Gud.

 

Er det en du kjenner på bildet?

Om jeg ikke tar helt feil, så er det en kjent Svensk teolog det er bilde av

 

BTW; før var jeg også slik som en del av dere her er. Jeg trodde på fornuften, og trodde at Gud var noe som var i oss alle, bedre kjent som samvittigheten. Så lenge jeg handlet godt, og fulgte min egen samvittighet så regnet jeg med at livet gikk bra.

 

Det kunne det sikkert gjort, men takk Gud for at han fant meg Først nå skjønner jeg hva meningen bak gode gjerninger er

Endret 16. august 2005 av SimDaDim

[Simen1]

Så da spør jeg, vil du ha en verden full av folk som kun tenker penger, beviser, og sitt eget beste, eller vil du ha en verden der folk bryr seg mer om hverandre, viser nestekjærlighet, og hjelper hverandre.

Jeg og Ole Brum sier "Ja takk begge deler"

 

Dvs. jeg ser ikke motsetningen. Jeg synes det er en kunstig måte å sette ting opp mot hverandre på. Vi kan fint ha det beste fra begge "sider" på en gang.

[The_evil_blue_toad]

Den omveien tror jeg er forjeves i.o.m. at vi kristene faktisk ikke har noe å frykte når det gjelder døden.

Hvorfor i all verden skulle vi andre ha noe å frykte når det gjelder døden?

 

Når du dør får du enten svar på alt, eller så slutter du å spørre.

(Krig og fred)

[Petrvs Romanvs]

En som linket til siden http://www.trengerdujesus.com. Har lest igjennom stoffet der, og ble positivt overasket.

Så vil jeg spørre deg: Hvis dette er sant, er du da på vei til himmelen eller til helvete? Er du, etter Guds standard et godt menneske? Har du noen gang løyet? Har du noen gang tatt noe som ikke tilhører deg? Verdi er ikke relevant. Om du har tatt en bærepose på Rimi uten å betale for den, så er du skyldig. Du tror kanskje at Gud er villig til å se gjennom fingrene med litt synd, bare det ikke er så alvorlig?

_

Ser du hvor alvorlig Gud ser på synd? Og ser du at du er en synder, som ikke er verdig til en evighet sammen med Gud i himmelen?

_

Du kan få tilgivelse her og nå. Bare be til Gud.

 

Dette er i mine øyne en test for enkeltmenneske, hvordan skal jeg sette grensene for hva som viktig? Høre på andre eller mitt eget hjerte?

 

Nå anser jeg himmel og helvete som noe som er nå, ikke noe evig limbolignende tilstand hvor en tilslutt enten blir gal eller senil. Gud straffer ikke etter hva som står i en bok, men har skapt et univers der vi vet hva som er galt og rett.

 

Slik jeg ser det er det en felle i kristendommen. I seg selv er ikke kristendommen destruktiv for individet, men dets grupperinger er det, særlig når de forfekter sin egen perverse teologi. Noe som kan sees i hvordan man legger opp fellen: "Bekjenn dine synder!". Rent mytisk er det ikke noe veien med det, men når man bruker det som brekkjern for å vri opp skyldfølelsen rister jeg på hodet.

 

Og når Djevelen får mennesket på laget, så er det ikke så mye Gud kan stille opp med, siden han har gitt mennesket fri vilje...

 

Andre religioners Guder er de faldne, men ikke den du tror på? Er djevelen omstreiferen Satan?

 

Å frykte Herren er opphav til visdom;

alle som lever etter den, har god forstand.

Herren skal prises til evig tid.

 

Hva jeg har kommet over av litteratur så tolker jeg det dit hen at Satans plan går ut på å fjerne frykten for Gud fra menneskehjertet. Rent personlig er det ikke nødvendig å be om tilgivelse, fjerner jeg frykten for Gud (Kether), så behøver jeg egentlig ikke bekymre meg for ondskapen. Hvem sa livet skulle være lett?

Endret 17. august 2005 av Nisje Olm

[Knast]

Så vil jeg spørre deg: Hvis dette er sant, er du da på vei til himmelen eller til helvete? Er du, etter Guds standard et godt menneske? Har du noen gang løyet? Har du noen gang tatt noe som ikke tilhører deg? Verdi er ikke relevant. Om du har tatt en bærepose på Rimi uten å betale for den, så er du skyldig. Du tror kanskje at Gud er villig til å se gjennom fingrene med litt synd, bare det ikke er så alvorlig?

_

Ser du hvor alvorlig Gud ser på synd? Og ser du at du er en synder, som ikke er verdig til en evighet sammen med Gud i himmelen?

_

Du kan få tilgivelse her og nå. Bare be til Gud.

hva har dette med kristendom å gjøre? Jesus døde for at hver den som tror på han ikke skal gå i mørke, men ha evig liv. ikke at den som synder og ikke ber Faderen om tilgivelse for det gale skal brenne til evig tid..

 

Edit: Den som tror på han skal ikke bare ha evig lys, men evig liv.. (rettet en skrivefeli)

Endret 17. august 2005 av lathorv

[SimDaDim]

Hvorfor i all verden skulle vi andre ha noe å frykte når det gjelder døden?

Så lenge du tror at dette med Gud og Jesus er sprøyt, så har du ikke noe å frykte i den forstand at du ikke tror at du kommer til helvete. Men den dagen du ser at verden faktisk består av litt mer en Charles Darwin og tbe big bang, den dagen vil du kanskje begynne å se konsenkvensene av ikke å tro.

 

Mange velger et liv på jorden i full forlystelse og lever livet "fullt ut" ved at de så og si bare tenker på seg selv, og driter i Gud.

 

Det er greit, men hva med konsenkvenser? Alle mennesker vet vel at en handling gir en reaksjon, eller konsenkvens? (Hvem har vel ikke sett Matrix filmene?)

 

Så kommer det store sp.målet. Hvorfor kommer kristendomen med denne store trusselen om at alle de som ikke tror er dømt til et liv i helvete?

 

Jeg tror at ALLE, ihvettfall i norge, har kjangs til å bestemme selv om hva de vil tro på. Så hvis du da velger å ikke tro, som er din fulle rett siden du har fri vilje, så er det desverre fint lite Gud kan gjøre med deg. Du er jo herre over deg selv og din egen vilje.

 

Hva med folk som ikke har mulighet til å bestemme dette pga. landets regime? Å tro er en helt personelig greie. Ingen trenger å vite at du tror, så lenge Gud vet det. Sp.målet er bare hvor mye du er villig til å vise det i fare for eget liv. Men uansett, der har man jo ikke noe å frykte siden man er kristen når man forteller om det. Da er jo veien til himmelen sikkret allerede

 

Uff, det ble et langt innlegg nå på morgenkvisten... Nå Skal jeg ut på husveggen å skrubbe... Yak.

[SimDaDim]

Jesus døde for at hver den som tror på han ikke skal gå i mørke, men ha evig lys. ikke at den som synder og ikke ber Faderen om tilgivelse for det gale skal brenne til evig tid..

Jesus døde vel for at vi mennesker skal kunne be om tilgivelse?

 

Han påtok seg all skyld, og alt vi mennesker trenger å gjøre, er å be om tilgivelse, så er vi kvitt den skylden. Altså, nåden er gratis, bare å be om den Gud kan ikke gjøre stort for oss når vi nekter å ha noe med han å gjøre. "Fri vilje" vettu

 

Skal også nevnes at jeg syntes den TDJ siden blir litt vell hard mot slutten. Syntes den setter det litt på spissen. Men liker godt eksemplene der TDJ beviser med tankeeksprimenter hvordan Gud eksisterer, hvordan han skapte universet, og hvorfor Bibelen er sann Den siste siden syntes jeg er formulert litt vell sterkt, for det eneste man trenger, er faktisk å tro tro det eller ei

 

EDIT* Leste litt feil på det jeg quota Er selvfølgelig helt enig med lathorv, tro, og resten kommer gratis

Endret 17. august 2005 av SimDaDim

[Knast]

(Hvem har vel ikke sett Matrix filmene?)

Gjett

[SimDaDim]

OT: De burte du få sett Mange gode replikker til å tenke over der... og mange tøffe effekter da

[Teologen]

Hvis man da har vært nærmest innestengt i en menighet hele livet og ikke har hadd skikkelig kontakt med omverden så mener jeg man et alt for snevert grunnlag til å si noe om hva som er bra for folk det misjoneres for. Det er store mangler i innsikt og forståelse for annet enn egen menighet og kultur. Det mangler også ofte på kildekritikk, selvkritikk, og forståelse for hvilket høyt kvalitetsnivå det ligger på skikkelig vitenskapelig bevisføring. Det at kristne lider av mangel på slike grunnleggende egenskaper, tyder på langvarig/livsvarig inndoktrinering og skjerming fra virkeligheten. Beklager, men det er faktisk på tide å vokne opp og se at dere har vært missledet av et helt samfunn.

Her representerer du et syn og en generalisering som jeg trodde du var for smart til. Jf trådens spørsmål: "hva synes du om kristne?" Dersom man kan karrakteriseres som "innestengt i en menighet", er man med i en sekt. Sekter er til for maktmennesker, ikke for Gud. Den vanlige misjonær er et helt vanlig kristent menneske, med et kall til ett eller annet sted, som slett ikke ønsker å inndoktrinere noe som helst. Hvis du så den misjonærserien på TV2, kunne du se hvordan de levde sammen med menneskene i Kongo, var seg selv og bidro med sin kunnskap og sine liv. De har meget stor innsikt i kulturen der de er, også før de reiser.

 

Kvalitetsnivået på teologisk bevisføring står slett ikke tilbake for vitenskapelig bevisføring, snarere tvert imot ettersom det ligger så mye "mer" i lufta når det gjelder religion. Så jeg vet ikke hvor du har det fra at kristne lider av mangel på disse egenskapene.

 

PS. Velkommen til forumet Teologen. Jeg antar du er engasjert av en av de andre deltagerene i tråden. Er det en du kjenner på bildet? (Det er åpenbart ikke deg om fødselsdatoen du er registrert med stemmer)

Takk for hyggelig velkomst, selv om vi er uenige :!:

Jeg ble informert, ikke direkte engasjert, av SimDaDim. Mannen på bildet er pastor Ulf Ekman.

 

Jesus døde for at hver den som tror på han ikke skal gå i mørke, men ha evig lys.

Lathorv: jeg tror du må slå opp i en bibel og lese hva det faktisk står der. Dette hadde blitt ekstralekse på U-skolen!