Spørreundersøkelse: Hva synes du om kristne?

[co2]

FFS, det finnes ikke noe som er ondskap.

 

Det finnes mennesker med voldelig oppførsel som følge av de ble slått som barn, innavl eller asosial aferd osv.

 

Å si noe er ondskap er bare et tegn på uvitenhet

[JBlack]

Slik en søt og naiv politisk korrekt dogmatisme.

[Murty]

Murty og Grundig: Hvor ble likestillingen av? Hvorfor kaller dere gud for "han"?

Spar meg for det der Simen, vær så snill.

Simen1 har faktisk et poeng

Jess.. og et fritidsproblem.. Er diskutert det her så uttalige mange ganger før.. Husker ikke om det er diskutert tidligere i denne tråden men..

 

Gud er omtalt som en Han i bibelen.. derfor er det naturlig å omtale han som en han... Gud har også feminine sider da han skapte BÅDE Adam OG EVA i sitt bilde.. uten en feminin side kunne han ikke ha skapt Eva slik han gjorde.

 

Spør du kristne jenter om de har noe problem med at Gud blir omtalt som en Han.. så sier de fleste at dette ikke er noe problem.. tro meg, har snakket med mange.. Og de som har et problem med det overstiger nok ikke talla på de som er skuffet over at Gud ikke er en kvinnelig supermodell.

 

I Mongolia er det allerede religioner og andre kulturer, så da bryter du kristne prinsipper ved at du ikke respekterer andre.

Misjonsarbeid meg langt oppi rævva

 

Som kristen respekterer jeg at de har valgt den aktuelle religionen, men jeg respekterer ikke religionen i seg selv.. jeg respekterer enkeltmennesket men ikke religionen.. Derfor vil jeg ikke se problemet med å danne menighet i mongolia(f.eks).. og jeg har ikke planer om å gjennomføre det utenvidere, sånn at det er sagt.. og det var fremdeles bare et villt eksempel.

 

Og tro meg. Du vil ikke ha misjonsarbeid langt oppi rævva di, misjonsarbeidet er stort, og det ville gjort veldig vondt.

 

FFS, det finnes ikke noe som er ondskap.

 

Det finnes mennesker med voldelig oppførsel som følge av de ble slått som barn, innavl eller asosial aferd osv.

 

Å si noe er ondskap er bare et tegn på uvitenhet FFS, det finnes ikke noe som er ondskap.

 

Det finnes mennesker med voldelig oppførsel som følge av de ble slått som barn, innavl eller asosial aferd osv.

 

Å si noe er ondskap er bare et tegn på uvitenhet

 

Å si at ondskap ikke eksisterer er et tegn på blindhet og ignoranse for verdenssituasjonen. Våkn opp Gutt/Mann.

[co2]

Eh...fy f@en

 

Å si ondskap eksisterer er å ignorere flere faktorer, og det synes jeg er patetisk og trangsynt.

[JBlack]

Eh...fy f@en

 

Å si ondskap eksisterer er å ignorere flere faktorer, og det synes jeg er patetisk og trangsynt.

Hva med godhet? Når ondskap ikke eksisterer, så antar jeg du mener godhet ikke eksisterer heller?

 

Uansett så må du begrunne din noe sære påstand.

Endret 15. august 2005 av JBlack

[Simen1]

Å si ondskap eksisterer er å ignorere flere faktorer, og det synes jeg er patetisk og trangsynt.

Hva med godhet? Når ondskap ikke eksisterer, så antar jeg du mener godhet ikke eksisterer heller?

Jeg tror jeg forstår hva han mener. Murty prater om "ondskap" som noe overnaturlig og ikke-menneskelig. En "kraft" som tilegnes både mennesker og objekter (!). Slik jeg forstår han videre så er også "godhet" en slik overnaturlig kraft som kan tilegnes mennesker og objekter.

 

Det er her jeg forstår co2 godt. Ondskap er ikke noe annet hvordan folk oppfatter andre ting. F.eks vil sikkert en mus som blir fanget av en villkatt synes at katta er tvers gjennom ond. Katta på sin side MÅ ha mat for å overleve. Ikke vegetarmat men byttedyr. Katta er sikkert takknemmelig for maten naturen forsyner den med og ser på det som en "gave" og "godhet" at den får mat til seg og kattungene sine.

 

På samme måte mener jeg "godhet" og "ondskap" for oss mennesker bare er et subjektivt synspunkt. F.eks så kristne på 1500-tallet på heksebrenning som "godhet" fordi det fjernet det "onde" fra samfunnet. På samme måte tror jeg "muslimske" ekstremister ser på det når de gjør terrorangrep. De er ute etter å gjøre verden til et godt sted, med godhet, ved å fjerne det onde (vantroende vestlige). Jeg synes som veldig mange andre at det er missforstått relgion og missforstått godhet, men det er like fullt ut mitt subjektive synspunkt. Hvis det går et snøras og tar livet av noen jeg er glad i så skylder jeg ikke på at det var en iboende "ondskap" i det fjellet eller snøen som var innblandet i snøraset. Det samme gjelder tsunamikatastrofer, sultkatastrofer eller andre katastrofer forårsaket av naturen (les: ikke forsåsaket av guds vrede, satan eller iboende "ondhet" i ting) Godhet og ondskap er altså kun subjektive synspunkter, ikke en mystisk "kaft" som objekter kan inneha.

Endret 15. august 2005 av Simen1

[CNesset]

Å si ondskap eksisterer er å ignorere flere faktorer, og det synes jeg er patetisk og trangsynt.

Hva med godhet? Når ondskap ikke eksisterer, så antar jeg du mener godhet ikke eksisterer heller?

Jeg tror jeg forstår hva han mener. Murty prater om "ondskap" som noe overnaturlig og ikke-menneskelig. En "kraft" som tilegnes både mennesker og objekter (!). Slik jeg forstår han videre så er også "godhet" en slik overnaturlig kraft som kan tilegnes mennesker og objekter.

 

Det er her jeg forstår co2 godt. Ondskap er ikke noe annet hvordan folk oppfatter andre ting. F.eks vil sikkert en mus som blir fanget av en villkatt synes at katta er tvers gjennom ond. Katta på sin side MÅ ha mat for å overleve. Ikke vegetarmat men byttedyr. Katta er sikkert takknemmelig for maten naturen forsyner den med og ser på det som en "gave" og "godhet" at den får mat til seg og kattungene sine.

 

På samme måte mener jeg "godhet" og "ondskap" for oss mennesker bare er et subjektivt synspunkt. F.eks så kristne på 1500-tallet på heksebrenning som "godhet" fordi det fjernet det "onde" fra samfunnet. På samme måte tror jeg "muslimske" ekstremister ser på det når de gjør terrorangrep. De er ute etter å gjøre verden til et godt sted, med godhet, ved å fjerne det onde (vantroende vestlige). Jeg synes som veldig mange andre at det er missforstått relgion og missforstått godhet, men det er like fullt ut mitt subjektive synspunkt. Hvis det går et snøras og tar livet av noen jeg er glad i så skylder jeg ikke på at det var en iboende "ondskap" i det fjellet eller snøen som var innblandet i snøraset. Det samme gjelder tsunamikatastrofer, sultkatastrofer eller andre katastrofer forårsaket av naturen (les: ikke forsåsaket av guds vrede, satan eller iboende "ondhet" i ting) Godhet og ondskap er altså kun subjektive synspunkter, ikke en mystisk "kaft" som objekter kan inneha.

Ganske enig med deg der...

[co2]

Ja det så og si det jeg ville fram til.

 

Ta feks dette:

 

En gutt mobber to andre på skolen. Den ene tror han er ond(O) og har bare den hensikt å skade fordi han liker det. Den andre tror det ligger noe bak(Å), en årsak til denne oppførselen.

O holder fast med sitt og blir aldri venn med mobberen og hater ham resten av livet. Å snakker med mobberen og finner ut at voldelige foreldre slår og misbruker ham. For å få løs denne agresjonen han får av dette går han løs på andre som er ute av stand til å forsvare seg selv.

 

Moral: Det finnes en årsak. En kan velge å ignorere dette, eller en kan finne ut av det. Hvem er den som ignorerer?

[DE1]

Jeg er kristen, men jeg er imot folk som skal presse folk til å bli det.

 

Folk som skal ta ut tilfeldige folk og si "jeg føler at du innerst inne vil bli kristen" eller noe i den duren.

 

Jeg ønsker at alle mennesker i verden skal ha et valg.

 

Friheten til å velge.

 

jeg respekterer alle slags livssyn, så lenge de ikke presser det på hverandre.

[Murty]

Jeg tror jeg forstår hva han mener. Murty prater om "ondskap" som noe overnaturlig og ikke-menneskelig. En "kraft" som tilegnes både mennesker og objekter (!). Slik jeg forstår han videre så er også "godhet" en slik overnaturlig kraft som kan tilegnes mennesker og objekter.

Murty prater ikke om Ondskap som noe overnaturlig, heller ikke godhet som noe overnaturlig..

 

Murty prater om det som noe totalt naturlig.. selvom Murty tror at det finnes en Gud som er god.. og en djevel som er Ond...

 

Murty prater om at hvis en person går å dreper en person på gata. så er dette ondskap, utført av denne personen alene.. velvitende om at det kanskje kan være noe bak, f.eks at fyrn ble misshandla av foreldre eller hva som helst.. det er fremdeles i følge meg, ondskap å utføre det drapet... Selvom kanskje det ble fremprovosert av annen ondskap tidligere..

 

For å ta for seg det dere mener her da.. at det hele går i en syklus.. at en person gjør noe dumt, men ikke kan lastes for det fordi han har opplevd lignende mot seg selv tidligere som han ikke hadde skyld i.. også går den videre bakover i historien slik.. er sånn dere tenkte.. right?

 

La oss si at det er ondskap da.. å utføre slike handlinger...Da kan man si at ondskapen er en syklus.. selvom man kanskje har vanskelig for å gjøre noe med det.. Det er mulig å gjøre noe med det, men kanskje vanskelig.. dersom man har opplevd å bli misshandla som barn, betyr ikke det at man må gjøre det når man selv for barn, man kan kanskje bli frista til å gjøre det.. men man har fremdeles valget å la være...

Endret 15. august 2005 av Murty

[co2]

Når du er ødelagt psykisk er det ikke store valget. Å se bort fra årsakene og ignorere er idiotisk. Psykologer gjør en viktig jobb for samfunnet, og de bekjemper ikke "ondskap"

[Murty]

Når du er ødelagt psykisk er det ikke store valget. Å se bort fra årsakene og ignorere er idiotisk. Psykologer gjør en viktig jobb for samfunnet, og de bekjemper ikke "ondskap"

enig i at psykologer gjør en viktig jobb og de ikke bekjemper ondskap..

 

Men de bekjemper psykiske lidelser.. Hjelper folk på rett vei.. folk som er i en slik stand at de lett kan utføre ondskap..

 

Men her kommer du med skrekkeksempelet.. Tenk dagligdags.. helt "vanlige" mennesker uten psykiske lidelser som plutselig bestemmer seg for å stjele en mobiltelefon på elkjøp... ondskap?

[co2]

JA! Det er nok satan som er bak!!!1!!1!1

[Thlom]

Men her kommer du med skrekkeksempelet.. Tenk dagligdags.. helt "vanlige" mennesker uten psykiske lidelser som plutselig bestemmer seg for å stjele en mobiltelefon på elkjøp... ondskap?

Nei, men blakk og lyst på ny mobil.

 

Kan du forklare hva ondskap er? Er det handlinger som du oppfatter som gale som er ondskap? Eller finnes det en universal definisjon?

[Simen1]

enig i at psykologer gjør en viktig jobb og de ikke bekjemper ondskap..

 

Men de bekjemper psykiske lidelser.. Hjelper folk på rett vei.. folk som er i en slik stand at de lett kan utføre ondskap..

Da er vi uenige. Jeg mener at "ondskap" ikke er handlinger som utføres, men et subjektivt synspunkt. Mulig jeg ikke får forklart det godt nok her, men jeg håper dere ser forskjellen. Ondskap er det den ene mobbede gutten tenker, ikke det mobberen utfører.

 

Definisjonen på ond er en person eller et objekt som vil deg noe ondt\vondt.

Liten rettelse: Det var ikke murty, men Liquid Crystal som sa dette på forrige side. (Murty nektet merkelig nok ikke på at han hadde sagt det og at jeg siterte feil person)

[Murty]

Liten rettelse: Det var ikke murty, men Liquid Crystal som sa dette på forrige side. (Murty nektet merkelig nok ikke på at han hadde sagt det og at jeg siterte feil person)

 

Hehe,,, nice one.. merka nok ikke den jeg..

 

JA! Det er nok satan som er bak!!!1!!1!1

¨

 

Ikke nødvendigvis.

 

Kan du forklare hva ondskap er? Er det handlinger som du oppfatter som gale som er ondskap? Eller finnes det en universal definisjon?

 

Ondskap.. i følge meg.. sånn JEG ser det.. er det å utføre onde handlinger.. da driver man ondskap.

 

Da er vi uenige. Jeg mener at "ondskap" ikke er handlinger som utføres, men et subjektivt synspunkt. Mulig jeg ikke får forklart det godt nok her, men jeg håper dere ser forskjellen. Ondskap er det den ene mobbede gutten tenker, ikke det mobberen utfører.

 

Vi er nok uenig i litt av hvert vi... men det er ikke så viktig om vi er enig i hva som kalles hva... Men en ting jeg lurer på... TIng jeg ser på som ondskap/onde handlinger.. er vi enig i at det er handlinger som ikke burde vært gjort?/hadde vært best uten?

 

Evil is a term describing that which is morally bad, corrupt, wantonly destructive, selfish, and wicked. In most Christian and Western cultures, and some Eastern ones, the word is used to describe acts, and sometimes thoughts and ideas, commonly known as sin, that are thought to originate with Satan and challenge the law or will of God.

 

en.wikipedia.org/wiki/Evilness

Endret 15. august 2005 av Murty

[Simen1]

I Mongolia er det allerede religioner og andre kulturer, så da bryter du kristne prinsipper ved at du ikke respekterer andre.

Som kristen respekterer jeg at de har valgt den aktuelle religionen, men jeg respekterer ikke religionen i seg selv.. jeg respekterer enkeltmennesket men ikke religionen.. Derfor vil jeg ikke se problemet med å danne menighet i mongolia(f.eks).. og jeg har ikke planer om å gjennomføre det utenvidere, sånn at det er sagt.. og det var fremdeles bare et villt eksempel.

Her har vi noe av kjernen til det som har forårskaket en rekke kriger rundt i verden. Folk som ikke respekterer andre. Respektløshet. Bare snu på flisa å se for deg muslimske/budistiske samfunn som oppretter sekter i bibelbeltet for å frelse folk fra den kristne relgionen. De kan godt respektere mennesker og ønske det beste i livet for dem. Men de er respektløse ovenfor kristen relgion, og dermed ovenfor kristne personer. Relgion hadde ikke eksistert uten personer, så respektløshet ovenfor en relgion er også respektløshet ovenfor mennesker.

 

Selv om det er et villt eksempel så lyser det gjennom at du både "vil det beste for folk" samtidig som du ikke ser selv at det er respektløs adferd, og dermed kan skape mer trøbbel og problemer enn om du ikke var så respektløs. Hva om denne sekten din i mongolia skaper opprør og folk blir sett ned på eller utstøtt av sine familier hvis de går over til sekten din. Hva om det blir et voldelig opprør og noen omkommer? Mongolere kan jo se på deg som ondskapen selv, både fordi du ikke tror på deres relgion, fordi d prøver å kapre folket fra "det gode" = deres relgion, og fordi du har ført til at familier har gått i oppløsning og folk har omkommet. Hvis dette hypotetisk skjer, ville ikke du sett på din opprettelse av en kristen sekt i mongolia som ondskapsfult?

 

(Jeg tror jeg kan foruse hva du vil svare .. blandt annet noe om "du hadde bare gode hensikter", "ting skjedde ikke som du trodde", "de kan skylde på seg selv", og "hele greia var bare en utfordring fra gud til deg, og han hadde sikkert en mening med det " osv. Altså en ren ansvarsfraskrivelse for all ondskapen som de berørte menneskene har opplevd fra deg.)

[Murty]

Her har vi noe av kjernen til det som har forårskaket en rekke kriger rundt i verden. Folk som ikke respekterer andre. Respektløshet. Bare snu på flisa å se for deg muslimske/budistiske samfunn som oppretter sekter i bibelbeltet for å frelse folk fra den kristne relgionen. De kan godt respektere mennesker og ønske det beste i livet for dem. Men de er respektløse ovenfor kristen relgion, og dermed ovenfor kristne personer. Relgion hadde ikke eksistert uten personer, så respektløshet ovenfor en relgion er også respektløshet ovenfor mennesker.

 

Selv om det er et villt eksempel så lyser det gjennom at du både "vil det beste for folk" samtidig som du ikke ser selv at det er respektløs adferd, og dermed kan skape mer trøbbel og problemer enn om du ikke var så respektløs. Hva om denne sekten din i mongolia skaper opprør og folk blir sett ned på eller utstøtt av sine familier hvis de går over til sekten din. Hva om det blir et voldelig opprør og noen omkommer? Mongolere kan jo se på deg som ondskapen selv, både fordi du ikke tror på deres relgion, fordi d prøver å kapre folket fra "det gode" = deres relgion, og fordi du har ført til at familier har gått i oppløsning og folk har omkommet. Hvis dette hypotetisk skjer, ville ikke du sett på din opprettelse av en kristen sekt i mongolia som ondskapsfult?

Velger å svare selv jeg.. istedenfor å velge et av alternativsvara du skrev ned. håper det er greit..

 

for det første: Jeg mener ikke det er respektløst ovenfor en person å respektere deres valg av religion. men ikke deres religion.. JEg vet at det er millioner/milliarder som er motstandere av kristendommen.. At de ikke liker kristendommen er greit... Men om de respekterer at jeg har valgt Jesus fremfor noe annet.. så har jeg det fint med det.. selvom de ikke liker min tro.. Og det er greit for meg om de prøver å vise frem sin religion for meg.. For jeg har alikevel valget å velge det bort.. selvom de pusher det på meg.. FRI Vilje..

 

Folket i mongolia kan se på meg på den måten de vil.. ikke mitt problem.. det er de som må bryne seg på det... Jeg lever videre...

 

Skal fortelle dere en liten historie. Muslimer i dag lever i en religion der de blir lært at dem selv er nødt til å strekke til for å oppnå det de vil i religionen.. De er lært opp til å strekke seg etter Guden.. Kristendommen lærer at man Gud strekker seg ned etter mennesket.. for å hjelpe mennesket opp.. Bare man tar i mot tilgivelse og tror..

 

Mange muslimer går frustrerte rundt i sin religion søkende.. Søkende etter en overnaturlig Gud som de kan føle seg nær ved... mange muslimer finner denne i kristendommen. en Gud de aldri kunne finni i Islam. Mange muslimer risikerer livet sitt for å konvertere til kristendommen fordi det har gått opp for dem at de møter en møtende Gud istedenfor en krevende Gud.. noe de har søkt etter..

 

Dersom folk i Mongolia hadde tilsluttet seg min menighet. og den samme religionen som meg, og samtidig hadde vært i frykt for å bli drept av familie/stat.. Så hadde jeg stått i stor respekt til dem.. Andre ville også vist dem respekt.. mens andre ville hatet dem.. De er villig til å dø for noe de tror på som er større enn dem selv.. Det bør respekteres.. Jeg respekterer muslimer som er villige til å dø for sin religion.. Jeg mener ikke derfor at det er riktig.. men det viser at de har tro på det de driver med.. og det står det respekt av..

 

Jeg ville ikke sett på min opprettelse av menighet i mongolia som ondskapsfullt. Men skjønner at andre ser på det, som det.. og respekterer deres meninger.. Jeg ville sett på det som en mulighet til å gi det mongolske folk et valg om å gå til kristendommen fremfor de andre religionene der.. er ikke alle som har valget mellom flere der... Jeg ville ikke opprettet menigheten for å tvinge de til kristendommen med for å gi dem valget... Fremdeles.. FRI vilje.

[Simen1]

for det første: Jeg mener ikke det er respektløst ovenfor en person å respektere deres valg av religion. men ikke deres religion..

Du formulerer den setningen der rart. For det første har jeg ikke påstått at du mener det er respektløst å respektere folk. (Det ville jo vært en selvmotsigelse) For det andre så bekrefter du at du at du er respektløs ovenfor relgioner, og dermed mangler respekt for folk som ikke tror det samme som deg.

 

Folket i mongolia kan se på meg på den måten de vil.. ikke mitt problem.. det er de som må bryne seg på det... Jeg lever videre...

Så om du har skapt kaos, familiesplittelser, vold og kanskje død i mongolia så er det "ikke ditt problem"? Jeg er rystet!

 

Mange muslimer går frustrerte rundt i sin religion søkende.. Søkende etter en overnaturlig Gud som de kan føle seg nær ved...

Nå er du respektløs mot andre relgioner igjen. Du påstår at muslimenes gud er noe annet enn den kristne guden og at den er overnaturlig (!). Da vil jeg spørre hva som får deg til å si det? HVA er det som gjør allah overnaturlig?

 

Dersom folk i Mongolia hadde tilsluttet seg min menighet. og den samme religionen som meg, og samtidig hadde vært i frykt for å bli drept av familie/stat.. Så hadde jeg stått i stor respekt til dem.. Andre ville også vist dem respekt.. mens andre ville hatet dem.. De er villig til å dø for noe de tror på som er større enn dem selv.. Det bør respekteres.. Jeg respekterer muslimer som er villige til å dø for sin religion.. Jeg mener ikke derfor at det er riktig.. men det viser at de har tro på det de driver med.. og det står det respekt av..

Du respekterer altså muslimers respektløshet ovenfor kristne? Jeg tror ikke helt på at du mener det du skriver her. Det å sette tro over liv på denne måten mener jeg er respektløst og direkte uomtenksomt ovenfor liv og helse. For å sette det litt på spissen så skriver du altså at menneskeheten gjerne kunne dødd ut, bare de gjorde det i god tro på din gud. (altutslettende atomkrig mellom relgioner i deres forsøk på å "redde verden")

 

Jeg ville ikke sett på min opprettelse av menighet i mongolia som ondskapsfullt. Men skjønner at andre ser på det, som det.. og respekterer deres meninger.. Jeg ville sett på det som en mulighet til å gi det mongolske folk et valg om å gå til kristendommen fremfor de andre religionene der.. er ikke alle som har valget mellom flere der... Jeg ville ikke opprettet menigheten for å tvinge de til kristendommen med for å gi dem valget... Fremdeles.. FRI vilje.

Joda, valgfrihet er bra. Men du fraskriver deg altså ansvaret for hva konsekvensene at det kan bli. Det synes jeg virker både umodent og respektløst av deg. Jeg skjønner at du vil "det beste" for folkene der, men det ser fortsatt ikke ut til at du skjønner at majoriteten kan se på deg som ondskapen selv, særlig om det gir alvorlige konsevkenser for folket der.

Endret 15. august 2005 av Simen1

[Samene]

for det første: Jeg mener ikke det er respektløst ovenfor en person å respektere deres valg av religion. men ikke deres religion.. JEg vet at det er millioner/milliarder som er motstandere av kristendommen.. At de ikke liker kristendommen er greit... Men om de respekterer at jeg har valgt Jesus fremfor noe annet.. så har jeg det fint med det.. selvom de ikke liker min tro.. Og det er greit for meg om de prøver å vise frem sin religion for meg.. For jeg har alikevel valget å velge det bort.. selvom de pusher det på meg.. FRI Vilje..

 

Folket i mongolia kan se på meg på den måten de vil.. ikke mitt problem.. det er de som må bryne seg på det... Jeg lever videre...

 

Skal fortelle dere en liten historie. Muslimer i dag lever i en religion der de blir lært at dem selv er nødt til å strekke til for å oppnå det de vil i religionen.. De er lært opp til å strekke seg etter Guden.. Kristendommen lærer at man Gud strekker seg ned etter mennesket.. for å hjelpe mennesket opp.. Bare man tar i mot tilgivelse og tror..

 

Mange muslimer går frustrerte rundt i sin religion søkende.. Søkende etter en overnaturlig Gud som de kan føle seg nær ved... mange muslimer finner denne i kristendommen. en Gud de aldri kunne finni i Islam. Mange muslimer risikerer livet sitt for å konvertere til kristendommen fordi det har gått opp for dem at de møter en møtende Gud istedenfor en krevende Gud.. noe de har søkt etter..

 

Dersom folk i Mongolia hadde tilsluttet seg min menighet. og den samme religionen som meg, og samtidig hadde vært i frykt for å bli drept av familie/stat.. Så hadde jeg stått i stor respekt til dem.. Andre ville også vist dem respekt.. mens andre ville hatet dem.. De er villig til å dø for noe de tror på som er større enn dem selv.. Det bør respekteres.. Jeg respekterer muslimer som er villige til å dø for sin religion.. Jeg mener ikke derfor at det er riktig.. men det viser at de har tro på det de driver med.. og det står det respekt av..

 

Jeg ville ikke sett på min opprettelse av menighet i mongolia som ondskapsfullt. Men skjønner at andre ser på det, som det.. og respekterer deres meninger.. Jeg ville sett på det som en mulighet til å gi det mongolske folk et valg om å gå til kristendommen fremfor de andre religionene der.. er ikke alle som har valget mellom flere der... Jeg ville ikke opprettet menigheten for å tvinge de til kristendommen med for å gi dem valget... Fremdeles.. FRI vilje.

Er bare ett problem med teorien din. Historien viser at Jødedommen, kristendommen og islam har opprinnelse i en tro på samme Gud.

 

Har dere kristne noengang følt at Gud har strukket seg ned etter dere, i motsetning til at dere kanskje har strukket dere etter Gud? Ville syntes at det var rart da deres Gud har sin liste med regler dere må følge, kanskje mer modifisert en islam sine regler men ikke uten ulikheter, historie og samfunns-evolusjon tatt i betraktning. Og hvis jeg var fattig og nedbombet i ett muslimsk land hadde jeg kanskje ønsket å konvertere til vestens store relegion. Båt-flyktning misjonering syns jeg blir ett dårlig utgangspunkt for en sammenligning av relegioner.

 

Når det gjelder misjonering føler jeg at dette er noe som er arvet etter koloniseringen og som, i mine øyne, dessverre har etablert seg nok i verden til å kunne fortsette å utvide sin virksomhet. Her vil jeg og gripe til de økonomiske forskjeller verden opplever. Hadde Mongolia vært verdens største kolonimakt hadde vi kanskje hatt deres misjons-stasjoner over hele landet. Minne meg på å Google etter hvilke relegioner de faktisk har i Mongolia. Å stå ved ett suppekjøkken i ett fattig land samtidig som man hevder at dette er noe man kan ta imot med fri vilje, tror jeg rett og slett ikke på.

 

Jeg kan være enig i det du sier om respekt for mennesket og ikke den individuelle relegion, men er ikke enig at misjonærer har heeelt rene hender. Man burde kanskje sette en tydelig grense mellom u-hjelp og misjonering før det kan trekkes inn i en debatt om relegion på basis av fri vilje.

 

Er mange som ikke liker kristendommen men det har og kanskje sine grunner. Slik misjonerings-virksomheten er mellom nordmenn, kan man ikke annet enn å lure på hvilke midler som brukes der ingen stemmer rekker de misjonerende kirkers hjemsted. Bare postkort om at Guds 'glade' budskap har blitt forkynnet gjennom smil og glede, til de som ikke har vært heldige nok til å høre om Guds 'glade' budskap før.

Og dette høres for meg ut som den rake motsetning av respekt for mennesket.

 

Gjerne ett poeng verdt å nevne det med det 'glade budskap'. Slik jeg oppfatter det er glede en gjennomgående ytre faktor blandt kristne, men vil ikke det distansere de troende fra hva mennesket er og burde være? En blanding mellom det gode og det onde med fornuften som veileder? Problemene syntes å oppstå når fornuften blir byttet ut med en tro på noe. Vi er alle syndere, men ateister/agnostikere ser på synden som en en del av mennesket og trenger nødvendigvis derfor ikke tilgivelse, siden kampen er om respekt for oss selv og fra andre, og ikke om å kunne komme til ett paradis. Så ydmykhet blir for den verden vi lever i, og ikke for den man tror skal dømme en. Ikke noe ansvar ovenfor verden høres ut som en stor lettelse, men vil det være rett, selv fra en kristen synsvinkel? Kanskje ikke så rart en slik lettelse kan virke som en slags glede?