DLF - Minipartiet for individets frihet.

[Dotten]

Men så vil jo også DLF fjerne arbeidsmiljøloven f.eks. Man anser det som en rett at f.eks. en arbeidsgiver skal ansette folk på bakgrunn av hudfarge, eller ikke ansette kvinner, for de kan jo få barn osv osv.

 

Alle ekstreme eksempler på hva som kan skje sålenge DLF ikke ønsker lover som hindrer slikt.

 

Staten skal heller ikke eie slikt som Statoil og alle oljeintektene våre skal gå til det private.

[LV]

Ja, det at det fører til at mange må leve i fattigdom er selvfølgelig ikke et problem, siden de ikke rammer datafolk.

Nå vil jeg tro at sosialister har en litt bredere deffinisjon på "fattige" enn vi liberalister har. (Jeg kan ta feil der, rett meg gjerne) I et liberalistisk samfunn vil, takket være frihandel, matpriser være lavere, ergo man vil trenge mindre for å overleve sånn sett. Bolig priser har jeg egentlig ikke så mye kunnskap om, så jeg skal ikke uttale meg om det ville blitt billigere eller dyrere. Siden man i et liberalistisk samfunn vil beholde mestparten av sin lønn vil jeg også tro at man burde ha nok igjen for å betale en syke-forsikring. Så jeg vil tro at de fleste du vil deffinere som fattige i vårt sammfunn ikke ville vært deffinert som fattige der. Men de få som vi kan se da på som skikkelig fattige, burde enkelt kunne overlevd gjennom humanitære hjelpeorganisasjoner. Og fare for at folk ikke vil gi nok penger til slike tror jeg er nesten ikke eksisterende i Norge.

 

Slike ordninger kan også gjøres for skole, så det er i grunn ikke nødvendig med offentlige skoler (jeg vet det ble litt fram og tilbake her, men det er litt komplisert å forklare). Og skulle noen falle utenfor dette systemet kan jo staten kanskje chippe inn litt (med litt mener jeg litt, ikke offer kulturen som råder i norge i dag).

 

Et slikt samfunn ville fått en massiv økonomisk vekst som ville ført til at det blir flere jobber her i landet. Fattigdom vil sikkert alltid være der, men ingen skal komme å si at det ikke eksisterer i velferds Norge.

 

En liten kommentar til slutt: Jeg legger merk til at mcfly bare henger seg opp i fattigdom, og skriker at denne vil bli mye verre i et liberalistsk samfunn enn i velferdsstaten. Det finnes andre fordeler og evt. ulemper med DLFs politikk, som det også er fullt mulig å diskutere om.

[LV]

Dotten:

Men så vil jo også DLF fjerne arbeidsmiljøloven f.eks. Man anser det som en rett at f.eks. en arbeidsgiver skal ansette folk på bakgrunn av hudfarge, eller ikke ansette kvinner, for de kan jo få barn osv osv.

 

Alle ekstreme eksempler på hva som kan skje sålenge DLF ikke ønsker lover som hindrer slikt.

 

Jeg er både enig og litt uenig her. Arbeidsmiljøloven har mange gode sider ved den som jeg mener kan forbli (fokusering på sikkerhet og lignende), siden det finnes folk i ledende stillinger som har en moral som ikke er helt trygg. Enkelte tenker ikke på konsekvensene av sine handlinger og/eller retningslinjer. Dette vil igjen føre til folk som blir skadd, som fører til ting som oftest ikke er i en bedrifts fortjeneste. Nå kan jeg ikke hele arbeidsmiljøloven utenat, men det er sikkert er par punkter jeg ville sagt meg uenig i.

 

Det jeg er litt uenig i er det med ansettelse. Folk burde ha lov til å ansette de som de vil, og ikke bli tvunget til å ha så mange kvinner og så mange menn, eller den og den hudfargen (kvotering). Selvsagt tror jeg at firmaer som går etter likebehandling og kompetanse vil være mer vellykket enn firmaer med bare gamle hvite menn. Dette ser jeg på som et problem som konkurranse vil kunne luke bort.

 

eller ikke ansette kvinner, for de kan jo få barn

 

Dette er for såvidt også et punkt som jeg synes er et latterlig argument for å ikke ansette kvinnfolk. Ut fra min erfaring er kvinner bedre på skole og slikt, og og folk som ansetter dem vil jo bare få et konkurransemessig fortrinn fordi de burde da ha bedre kompetanse enn de fleste menn, om du spør meg. Og om de får barn, så kan de jo bare annsette en midertidig vikar. Problem løst.

Endret 16. juli 2005 av LV

[McFly]

Nå vil jeg tro at sosialister har en litt bredere deffinisjon på "fattige" enn vi liberalister har. (Jeg kan ta feil der, rett meg gjerne)

 

På mange måter er jo en absolutt fattigdomsdefinisjon urimelig. Når noen ikke har nok mat og sulter, så er det ikke snakk om fattigdom men nød. Fattigdom er å være ekskludert fra det som fremstår som "vanlig". Den psykiske belastningen med å være fattige er jo ikke nødvendigvis større i et fattige enn rikt samfunn. Faktisk, så kan det psykisk være lettere å være fattige i et fattig enn i et rikt land. da fattigdom i et fattig land i mye mindre grad hindrerer en fra å stifte familie eller delta i sosial interaksjon.

 

I et liberalistisk samfunn vil, takket være frihandel, matpriser være lavere, ergo man vil trenge mindre for å overleve sånn sett.

 

Den effekten er nok midlertidig. Grunnen til at de fattige har en viss kjøpekraft i f.eks. USA er at de fattige landene er så mye fattigere, at de fattige i USA fortsatt tjener ganske mye enn arbeidere i land som Kina og Mexico. Det spørs da hva som vil skje med den effekten når inntektene mellom Kina og USA er harmonisert, slik at den fattige i USA tjener like mye/lite som en kinesisk arbeider. Da spørs det om den fattige amerikanske arbeideren fortsatt for råd til videospiller.

 

Et annet poeng er jo at man trenger mer enn mat for å leve, er ikke særlig artig å jobbe 70 timer i uken for å sitte hjemme å glane i veggen på fritiden.

 

Bolig priser har jeg egentlig ikke så mye kunnskap om, så jeg skal ikke uttale meg om det ville blitt billigere eller dyrere.

 

Erfaringen sier at boligprisene vil holde seg rimelig høye, noe man kan se i mer liberalistiske land som USA, Hong Kong og Singapore, og boligprisene er et STORT problem for fattige, og økt fattigdom i vesten henger i stor grad sammen med liberalisering av boligmarkedene.

 

Siden man i et liberalistisk samfunn vil beholde mestparten av sin lønn vil jeg også tro at man burde ha nok igjen for å betale en syke-forsikring.

 

Det å beholde mer av sine penger holder ikke når man i utgangspunktet ikke har råd til forsikring selv. De fattige i Norge, også mesteparten av arbeiderklassen, får igjen mer av det offentlige enn de betaler inn gjennom sitt liv. Dette betyr at de ikke vil ha råd til å kjøpe de samme tjenestene som de nyter godt av nå på et fritt marked.

 

Et annet viktig moment er jo at mange ikke vil tjene på langt nær like mye som de gjør idag i et liberalistisk samfunn, fordi fravær av folk på trygd og minstelønninger vil presse ned lønningene for de ufaglærte.

 

Men de få som vi kan se da på som skikkelig fattige, burde enkelt kunne overlevd gjennom humanitære hjelpeorganisasjoner. Og fare for at folk ikke vil gi nok penger til slike tror jeg er nesten ikke eksisterende i Norge.

 

Privat veldelighet funker aldri i praksis. Det har aldri fungert noe sted, folk gir rett og slett for lite til fattige i eget land. Under ti prosent av all veldelighet i USA går til fattige i eget land, resten går til u-land, museer, sport, kunst, bibliotek og ligende.

 

Et slikt samfunn ville fått en massiv økonomisk vekst som ville ført til at det blir flere jobber her i landet. Fattigdom vil sikkert alltid være der, men ingen skal komme å si at det ikke eksisterer i velferds Norge.

 

Det finnes fattige i Norge, men de fattige i NOrge jobber ikke, noe de fattige gjør i et liberalistisk land. Derfor har fattige det tross alt bedre i NOrge, da de har mer kontroll over sin egen tid.

 

Når det gjelder økonomisk vekst, så finnes det jo måter det forhindres at det kommer de fattigste til gode. Hvis de laveste lønningene blir for høye, så vil arbeidsplasser automatiseres bort, flyttes til utlandet eller taes av fremmedarbeidere som kommer flyttende til landet, slik at man aldri vil oppleve skikkelig press på arbeidsmarkedet.

 

Et annet poeng er jo at mange av tjenestene de fattigste utfører er av en slik natur at man strengt tatt ikke trenger å kjøpe dem. Hvis de koster for mye, så gidder man rett og slett ikke kjøpe dem mer.

 

Og du ser igjen helt bort fra de relative elementene. NÅr man har spurt folk over lenger tid hva man trenger for å overleve, så har de tingene man oppgir man trenger økt med tiden og den økonomiske veksten.

[Dotten]

 

Det jeg er litt uenig i er det med ansettelse. Folk burde ha lov til å ansette de som de vil, og ikke bli tvunget til å ha så mange kvinner og så mange menn, eller den og den hudfargen (kvotering). Selvsagt tror jeg at firmaer som går etter likebehandling og kompetanse vil være mer vellykket enn firmaer med bare gamle hvite menn. Dette ser jeg på som et problem som konkurranse vil kunne luke bort.

 

Kvotering er en helt annen sak, det er jo idioti. Men med DLF politikk vil en arbeidsgiver kunne sparke deg fordi han ikke liker at du stemmer f.eks. FRP. Eller han kan sparke deg fordi du får barn. Han kan sparke deg om han ikke liker ånden din for den saks skyld.

[LV]

På mange måter er jo en absolutt fattigdomsdefinisjon urimelig. Når noen ikke har nok mat og sulter, så er det ikke snakk om fattigdom men nød. Fattigdom er å være ekskludert fra det som fremstår som "vanlig". Den psykiske belastningen med å være fattige er jo ikke nødvendigvis større i et fattige enn rikt samfunn. Faktisk, så kan det psykisk være lettere å være fattige i et fattig enn i et rikt land. da fattigdom i et fattig land i mye mindre grad hindrerer en fra å stifte familie eller delta i sosial interaksjon.

Jeg synes ikke en absolutt fattidomsdefinisjon er så urimelig, da har man et mål å strebe etter for å ha minst mulig folk i denne gruppa. Og det med stifting av familie: Er det nå så veldig ansvarlig å stifte familie og få barn når man ikke har råd til slik? Slik ansvarsløshet synes egentlig jeg er forkastelig, men slik er desverre det norske samfunnet blitt i dag. Siden staten skal ta nesten alt ansvaret, ender vi opp med en gjeng folk som ikke tar ansvar selv. Dette vet jeg blant annet ble sett på som et problem i militæret. Befal og offiserer sa dette flere ganger, og det stemmer for såvidt med ting jeg har sett også. Og sosial interaksjon? Please! Dette er et holdnings problem, folk med slik holdning ville jeg ikke hatt lyst til å sosialisere med om jeg var tilnærmet blakk. (Noe jeg forsåvidt er nesten konstant, er student)

 

Den effekten er nok midlertidig. Grunnen til at de fattige har en viss kjøpekraft i f.eks. USA er at de fattige landene er så mye fattigere, at de fattige i USA fortsatt tjener ganske mye enn arbeidere i land som Kina og Mexico. Det spørs da hva som vil skje med den effekten når inntektene mellom Kina og USA er harmonisert, slik at den fattige i USA tjener like mye/lite som en kinesisk arbeider. Da spørs det om den fattige amerikanske arbeideren fortsatt for råd til videospiller.

 

Hmm...

 

Opplever vi kanskje da et verdenssamfunn der de fleste tjener like mye i samme jobb uansett nasjon, og dermed er nasjonal ulikhet en fjern fortid? Jeg tror heller at det er de kinesiske arbeiderne som kommer til å få økt velstand enn omvendt. Skjønner ikke helt hvorfor han vil ha en videospiller, de er jo bare sykt utdatert... (Ja, den siste der var en spøk)

 

Et annet poeng er jo at man trenger mer enn mat for å leve, er ikke særlig artig å jobbe 70 timer i uken for å sitte hjemme å glane i veggen på fritiden.

 

Det var da alvorlig så pessimisstisk du var ovenfor et liberalistisk arbeidsmarked. Hvis man må jobbe så mye i uka for å ha nok til å overleve, er det kanskje et tegn på å skifte bransje? Og før du sier at de kun kan få den jobben, så sier jeg bare BS. I et liberalistisk marked vil det etablere seg tonnevis med firmaer som vil slippe unna land som er skatte paradis, stort sett de fleste andre land i verden.

 

Erfaringen sier at boligprisene vil holde seg rimelig høye, noe man kan se i mer liberalistiske land som USA, Hong Kong og Singapore, og boligprisene er et STORT problem for fattige, og økt fattigdom i vesten henger i stor grad sammen med liberalisering av boligmarkedene.

 

Da burde jo flere og flere finne ut at dette var jo en lukreativ business, og dermed bygge mange fler hus. Noe som burde føre til større tilbud enn etterspørsel, som igjen betyr billigere boliger. Med mindre det er noe jeg ikke har forstått med konseptet tilbud og etterspørsel (noe som jeg forstår veldig bra).

 

Jeg kommer til å svare på resten i en annen post, men nå er det party tid.

[LV]

Kvotering er en helt annen sak, det er jo idioti. Men med DLF politikk vil en arbeidsgiver kunne sparke deg fordi han ikke liker at du stemmer f.eks. FRP. Eller han kan sparke deg fordi du får barn. Han kan sparke deg om han ikke liker ånden din for den saks skyld.

Ja, det er kanskje ikke helt greit, men se det frå arbeidgiverens ståpunkt. Dette er hans firma, det er hans rett til å bestemme om du får arbeide her eller ikke. Å arbeide hos noen er ikke en rett, men et privelegium.

 

Men nå skal det sies at jeg personlig ikke for at noen skal bli sparket pga meninger og slikt, og folk som gjør slik viser seriøst dårlig moral.

[McFly]

Jeg synes ikke en absolutt fattidomsdefinisjon er så urimelig, da har man et mål å strebe etter for å ha minst mulig folk i denne gruppa.

 

Man kan da også strebe etter å ha minst mulig relativt fattige, det er jo tross alt stor forskjell på andelen i relativ fattigdom i USA og Sverige f.eks. Det stemmer at en relativ definisjon basert på medianen alene ikke er nok, men en fattigdomsdefinisjon burde også ta hensyn til utviklingen. En som sitter i en ti kvadrat leilighet uten penger til annet til mat og nye klær hvert femte år er fattige når han bor i et rikt land. Fattigdomsdefinisjoner som sier noe annet er ikke annet enn ubrukelige.

 

Man kan jo også si at ingen som jobber burde være relativt fattige og ingen andre være absolutt fattige med dagens definisjon, og dette målet har an faktisk nådd i de nordiske land. De eneste skikkelig fattige i Norge er så psykisk syke at det er praktisk vanskelig å hjelpe dem.

 

. Og det med stifting av familie: Er det nå så veldig ansvarlig å stifte familie og få barn når man ikke har råd til slik?

 

Her viser du en vanlig "teknikk fra DLFerne her, et "ikke svar". Du svarer på noe helt annet enn det jeg argumenterte for. Jeg argumenterte basert på at trangen til å formere seg er en av de viktigste drivkrefter for alle dyr inkludert menneske, kanskje det viktigste driver med unntak av overlevelse i seg selv. Når et samfunn fører til at noen mennesker sliter med å få formert seg, så betyr dette at de menneskene ofte har det dårlig, fordi de blir nektet å handle i tråd med sin natur som menneske. Poenget er da relativ fattigdom påvirker ens livskvalitet i negativ retning, hvorvidt man det er ansvarlig å stifte familie når man er fattig har ingenting direkte å gjøre med det.

 

Slik ansvarsløshet synes egentlig jeg er forkastelig, men slik er desverre det norske samfunnet blitt i dag. Siden staten skal ta nesten alt ansvaret, ender vi opp med en gjeng folk som ikke tar ansvar selv.

 

Det du hevder er jo sosialdarwinisme, nemlig at de svakeste ikke skal formere seg. Sosialdarwinisme er jo det som utviklet seg til nazisme senere. Frykten for at de svake skal bli mange er jo noe du og nazistene deler.

 

Problemet her er jo at du ønsker at samfunnet/markedet skal få lov til å bestemme om et menneske skal få lov til å gjøre noe av det viktigste som er, skaffe seg barn. Jeg er ikke i tvil om at i et samfunn hvor en stor andel ikke har mulighet til å skaffe seg barn, så vil svært mange av dem ikke ha det særlig bra.

 

De fleste setter nok muligheten til å stifte familie og kunne oppdra sine barn til å bli vanlige borgere eller bedre langt høyere enn mulighetene til å skaffe seg et par billige forbruksvarer ekstra.

 

Og sosial interaksjon? Please! Dette er et holdnings problem, folk med slik holdning ville jeg ikke hatt lyst til å sosialisere med om jeg var tilnærmet blakk.

 

Ja, det tar ikke lang tind før en ny variant av "la dem spise kake" dukker opp i et libertariansk innlegg. Hva med å forholde seg til hvordan mennesket og dets samfunn virkelig fungerer, istedet for å basere det på libertarianske eller kommunistiske glansbilder?

 

Jeg tror heller at det er de kinesiske arbeiderne som kommer til å få økt velstand enn omvendt.

 

Du tok ikke poenget der. Grunnen til at de fattige i vesten ikke har fått dårlige kjøpekraft som resultat av stagnert lønn er jo at de kinesiske arbeiderne tjener så mye mindre. Når de kinesiske arbeiderne tjener så mye mindre, så kan også vestlige fattige kjøpe produktene til de kinesiske arbeiderne for en relativt billig penge. Det vil de ikke lenger kunne gjøre, om lønningene til de to gruppene blir harmonisert.

 

Det var da alvorlig så pessimisstisk du var ovenfor et liberalistisk arbeidsmarked. Hvis man må jobbe så mye i uka for å ha nok til å overleve, er det kanskje et tegn på å skifte bransje?

 

Her kom vi med "la dem spise kake" igjen. Hvis du har så lav lønn, så er jo det nettopp fordi du i utgangspunktet ikke akkkurat vasser i jobbtilbud. Man ser både i USA, Chile og Hong Kong at de laveste lønningene holder seg svært lave selv om velstanden på nasjonal basis øker sterkt. Dette er dokumentert i "nickled and dimed".

 

Da burde jo flere og flere finne ut at dette var jo en lukreativ business, og dermed bygge mange fler hus. Noe som burde føre til større tilbud enn etterspørsel, som igjen betyr billigere boliger. Med mindre det er noe jeg ikke har forstått med konseptet tilbud og etterspørsel (noe som jeg forstår veldig bra).

 

Det du skriver er jo ikke akkurat noe man ser i praksis. Årsaken er kanskje at de fattige har så lav kjøpekraft at det vil være svært vanskelig å ta inn kostandene ved å selge eller leie ut hus til dem. Et annet problem er jo avstandene, byene er jo blitt så store, at skal man bygge mer så må det bli på utkanten, noe som gjør at de som har de boligene får lang vei til jobben, noe som også koster penger.

[Dotten]

Ja, det er kanskje ikke helt greit, men se det frå arbeidgiverens ståpunkt. Dette er hans firma, det er hans rett til å bestemme om du får arbeide her eller ikke. Å arbeide hos noen er ikke en rett, men et privelegium.

 

Men nå skal det sies at jeg personlig ikke for at noen skal bli sparket pga meninger og slikt, og folk som gjør slik viser seriøst dårlig moral.

Ja, men man bør ha regelverk som hindrer at folk blir diskriminert og presset til å stemme det arbeidsgiveren vil. Med et DLF samfunn vil det bli alt for mye makt til de mektige (Litt rar den setningen der )

 

Dagens arbeidsmiljølov må endres, det er jeg helt enig i. Når det til tider ikke lar seg gjøre å sparke en som ikke gjør jobben sin, så blir det for ille. Men en arbeidsmiljølov bør vi absolutt ha, og DLF som er så opptatt av individets rettigheter bør således også være for å beskytte individet mot andre individers urett også på dette feltet.

 

Ansetter man noen, så ingår man en avtale om den personens tjenester. Man skal ikke ha rett til å diktere personenes liv.

[student-stjørdal]

Ja, men man bør ha regelverk som hindrer at folk blir diskriminert og presset til å stemme det arbeidsgiveren vil.

 

DLF har ingen planer om å avskaffe ordningen med hemmelig valg.

 

Men en arbeidsmiljølov bør vi absolutt ha

 

Hvorfor skal staten sette rammer på hvilken avtaler arbeidsgiver og arbeidstaker kan gjøre? Dersom en person heller vil arbeide noen timer ekstra hvert døgn, istedet for å sitte hjemme, hvorfor kan han ikke gjøre dette?

§ 17 i loven, med unntak fra 17-5, ser riktignok helt grei ut. Staten skal gripe inn når det er uenigheter om kontrakten, slik at konflikten kan løses fredelig. Men denne delen vil ikke kalles arbeidsmiljøloven, men heller som en del i en generell kontraktslov.

[Dotten]

Ja, men man bør ha regelverk som hindrer at folk blir diskriminert og presset til å stemme det arbeidsgiveren vil.

 

DLF har ingen planer om å avskaffe ordningen med hemmelig valg.

Det hjelper jo lite. Om jeg stemmer AP, men arbeidsgiveren min krever at jeg taler FRP sin sak og ikke skal fremme AP politikk i noen sammenheng, så er det allerede der et angrep på demokratiet.

 

Således kan jeg bli sparket for å være medlem av AP. Demokratiet handler ikke kun om hemmelige valg. Hvis en arbeidsgiver skal få lov til å munnbinde sine ansatte i politisk sammenheng, så har vi hverken ytringsfrihet eller demokrati.

 

For den saks skyld kan en i et DLF samfunn sparke noen for i det hele tatt å velge.

 

Dette er jo konsekvenser DLF må ta inn over seg og justere sin politikk etter. Om de da ikke har standpunkt som forhindrer slikt, noen DLF ekspert er jeg ikke.

 

Hvorfor skal staten sette rammer på hvilken avtaler arbeidsgiver og arbeidstaker kan gjøre? Dersom en person heller vil arbeide noen timer ekstra hvert døgn, istedet for å sitte hjemme, hvorfor kan han ikke gjøre dette?

§ 17 i loven, med unntak fra 17-5, ser riktignok helt grei ut. Staten skal gripe inn når det er uenigheter om kontrakten, slik at konflikten kan løses fredelig. Men denne delen vil ikke kalles arbeidsmiljøloven, men heller som en del i en generell kontraktslov.

 

Fordi staten ikke bare skal beskytte individene mot andre, men også seg selv. Jeg har allerede nevnt konsekvenser ovenfor. I tillegg så bør det ikke være lov til å arbeide på en helsefarlig måte, om det finnes tiltak som eliminerer risikoen. Ellers kan arbeidsgiver avgjøre at en på oljeplattform ikke skal ha hjelm, for det er for dyrt f.eks.

 

Og om noen ønsker å jobbe 100 timer uken, så vil dette kunne medføre store helseksader, ikke minst binder dett opp arbeid som andre arbeidsledige kunne ta. Man må ha "miljø" med i bildet, for en arbeidsgiver elelr arbeidtager alene skal ikke diktere hva som er forsvarlig måte å arbeide på eller ikke. Dette må være nedfelt slik at menneskers helse og sikkerhet ikke blir misbrukt.

[farke]

 

Det jeg er litt uenig i er det med ansettelse. Folk burde ha lov til å ansette de som de vil, og ikke bli tvunget til å ha så mange kvinner og så mange menn, eller den og den hudfargen (kvotering). Selvsagt tror jeg at firmaer som går etter likebehandling og kompetanse vil være mer vellykket enn firmaer med bare gamle hvite menn. Dette ser jeg på som et problem som konkurranse vil kunne luke bort.

 

Kvotering er en helt annen sak, det er jo idioti. Men med DLF politikk vil en arbeidsgiver kunne sparke deg fordi han ikke liker at du stemmer f.eks. FRP. Eller han kan sparke deg fordi du får barn. Han kan sparke deg om han ikke liker ånden din for den saks skyld.

Sørger man for å få spesifisert i sin arbeidskontrakt hva arbeidsgiver (og arbeidstager, for den saks skyld) kan og ikke kan gjøre hva ansettelsen angår, kan slike skrekkscenarier som beskrives her enkelt unngås. Et kontraktsbrudd er et kontraktsbrudd, kanskje enda mer i et liberalistisk samfunn en det er nå.

 

Og nei, det er ikke noe problem å få forhandlet frem slike vilkår i arbeidskontrakten da arbeidskraft er en begrenset ressurs. Arbeidsgiver har ikke råd til å handle på slike irrasjonell måter.

[Dotten]

 

Det jeg er litt uenig i er det med ansettelse. Folk burde ha lov til å ansette de som de vil, og ikke bli tvunget til å ha så mange kvinner og så mange menn, eller den og den hudfargen (kvotering). Selvsagt tror jeg at firmaer som går etter likebehandling og kompetanse vil være mer vellykket enn firmaer med bare gamle hvite menn. Dette ser jeg på som et problem som konkurranse vil kunne luke bort.

 

Kvotering er en helt annen sak, det er jo idioti. Men med DLF politikk vil en arbeidsgiver kunne sparke deg fordi han ikke liker at du stemmer f.eks. FRP. Eller han kan sparke deg fordi du får barn. Han kan sparke deg om han ikke liker ånden din for den saks skyld.

Sørger man for å få spesifisert i sin arbeidskontrakt hva arbeidsgiver (og arbeidstager, for den saks skyld) kan og ikke kan gjøre hva ansettelsen angår, kan slike skrekkscenarier som beskrives her enkelt unngås. Et kontraktsbrudd er et kontraktsbrudd, kanskje enda mer i et liberalistisk samfunn en det er nå.

 

Og nei, det er ikke noe problem å få forhandlet frem slike vilkår i arbeidskontrakten da arbeidskraft er en begrenset ressurs. Arbeidsgiver har ikke råd til å handle på slike irrasjonell måter.

Bra du kom til diskusjonen farke, har ventet på det

 

At det kan ingåes i kontrakten er en ting, men det virker søkt å i det hele tatt ha muligheten for en sjef å kreve noe slikt i det hele tatt. DLF er jo for en eller annen form for lovverk, så ser ikke hvorfor man er motvillig til å ha lovverk som forhindrer f.eks. diskriminering og rasisme.

 

For kynismen vil jo være viktig for å gjøre sukkse. Unge kvinner, og eldre i sin helhet vil statistisk være de som er mest kostbar, og således vil jo arbeidsgivere da holde seg mest mulig unna ¨å ansette slike mennesker. Det samme er folk med familie, for en far vil normalt sett ikke kunne arbeide like mye som en singel 28 åring.

 

Og hva skal sikre at man har et forsvarlig arbeidsmiljø? Selv med dagens lovverk prøver jo arbeidsgivere til stadig å bryte denne, for det er kostbart å ivareta arbeiderenes sikkerhet. I tillegg er det arbeidstagere som bryter slike sikkerhetsforskrifter for f.eks. å gjøre seg fortere ferdig.

 

Gjerne utdyp hvorfor arbeidsgiver og arbeidstager alene er de beste til å avgjøre hvilken sikkerhetstiltak som er best og hvorfor det er ille å la myndighetene, på bakgrunn av kunnskap, fakta og kompetanse, avgjøre dette.

[McFly]

Sørger man for å få spesifisert i sin arbeidskontrakt hva arbeidsgiver (og arbeidstager, for den saks skyld) kan og ikke kan gjøre hva ansettelsen angår, kan slike skrekkscenarier som beskrives her enkelt unngås.

 

Selvfølgelig er ikke det noe garanti for at det ikke skjer, det betinges jo av hvilken situasjon arbeidstakeren her i. Hvis det er om å gjøre å få en jobb fortest mulig, så kan man fort ende med å godt omtrent hva som helst. Arbeidere i fattige land idag godtar jo omtrent å bli holdt som fanger ifølge kontrakt, nettopp fordi de er så desperate etter å skaffe seg sen jobb.

[haugsand]

En "usympatisk" ansettelsesstrategi vil kanskje uansett skade bedriften negativt på andre måter, for eksempel medieomtaler som får folk til å unngå å benytte seg av bedriftens produkter? Vi ser jo hvordan det gikk med Tine, etter deres forsøk å kjøpe seg markedsandeler.

 

Jeg er en av dem som sannsynligvis stemmer DLF, om jeg får muligheten i Nord-Trøndelag. Jeg har ikke tenkt gjennom hele DLFs partiprogram, og heller ikke studert liberalismen grundig, men ønsker et mer liberalistisk og fritt samfunn enn det Høyre og FRP i dag tilbyr.

[McFly]

En  vil kanskje uansett skade bedriften negativt på andre måter, for eksempel medieomtaler som får folk til å unngå å benytte seg av bedriftens produkter? .

 

Det funker ikke i praksis, se på NIKE i Indonesia. Det ble en storm mot dem når deres arbeidsforhold kom i media, og de andret på det. I mellomtiden flyttet en haug av andre skoprodusenter produksjonen til Indonesia, og da ble det ikke noe oppstyr, for da var sweatshops i Indonesia gammelt nytt, selv om arbeidsforholdene var de samme som Nike hadde hatt i sammen landet tidligere som det ble oppstyr rundt.

 

Jeg har ikke tenkt gjennom hele DLFs partiprogram, og heller ikke studert liberalismen grundig, men ønsker et mer liberalistisk og fritt samfunn enn det Høyre og FRP i dag tilbyr.

 

Et fritt samfunn er bare retorikk. Det du ønsker er nok mer penger til den yrkesgruppen du tilhører og mindre penger til andre yrkesgrupper. Politikk er tross alt stort sett særinteresser, og liberalismen er i likhet med sosialismen en ekstrem særinteresseideologi.

Endret 17. juli 2005 av McFly

[LV]

Man kan da også strebe etter å ha minst mulig relativt fattige, det er jo tross alt stor forskjell på andelen i relativ fattigdom i USA og Sverige f.eks. Det stemmer at en relativ definisjon basert på medianen alene ikke er nok, men en fattigdomsdefinisjon burde også ta hensyn til utviklingen. En som sitter i en ti kvadrat leilighet uten penger til annet til mat og nye klær hvert femte år er fattige når han bor i et rikt land. Fattigdomsdefinisjoner som sier noe annet er ikke annet enn ubrukelige.

Ikke for å være slem, men en slike definisjon vil la det være opp til politikere å bestemme, og det er en holdning blandt norske politikere at flest mulig skal omfattes av slike definisjoner. Det er greit, jeg skal si meg enig, enkelte folk trnger kanskje litt styring i livet sitt, og slike bestemmelser kan fremme slik. Men! Vi kan i stort sett kun ta oss denne "friheten" pga vår store olje inntekt + de skyhøye avgifter og skatter vi har. Når den dagen kommer at oljen går opp, som vil skje når jeg er gammel, må mine barn og de andre ta ansvar forå fremme konkurranse dyktigheten til norge som er bedragelig nå til dags. Men jeg prøver å få dette på rett kjør mens jeg endå har hjernen min i beold.

 

En som sitter i en ti kvadrat leilighet uten penger til annet til mat og nye klær hvert femte år er fattige når han bor i et rikt land. Fattigdomsdefinisjoner som sier noe annet er ikke annet enn ubrukelige.

 

Bare en liten kommentar til dette: Nå går du sikkert ut ifrå oslo ståsted (jeg kan igjen ha feil, jeg kjenner igrunn ikke deg). Men det finnes andre steder enn de store byene i norge der man kan få seg jobb. Her jeg er nå kan man enkelt få seg en god og stor bolig (mye større en stusselige 10m^2), og en godt betalt jobb, selv i industri-næringen. Jeg kjenner en god del folk som tjener massive penger bare på å sløye fisk. Jeg skulle hatt en slik jobb jeg også denne sommeren om det ikke var for idiotene i EU som fant ut at de skulle ha ekstra skatt på laks og slik (Igjen en konsekvens av å detaljstyre markedet). Det er en gjennomgående holdning blandt søringer at nord for trondheim er en møkkaplass. Some jeg egentlig ikke har noe problem med, siden det gir mer rom for meg å kapitalisere på denne plassen den dagen jeg blir rik...

 

Man kan jo også si at ingen som jobber burde være relativt fattige og ingen andre være absolutt fattige med dagens definisjon, og dette målet har an faktisk nådd i de nordiske land. De eneste skikkelig fattige i Norge er så psykisk syke at det er praktisk vanskelig å hjelpe dem.

 

Du har kanskje rett, jeg er egentlig ikke DLFer, jeg vil kalle meg en objetonist. Kanskje jeg er bortskjemt av å tro at fatigdom ikke er et problem siden de enigste "fattige" er de psykisk syke. Men jeg har egentlig for meg en større arena enn bare norge. Jeg tenker på resten av verden samtidig som jeg klekker ut planer. Jeg vil tro at hele verden ville hatt godt av litt ordentlig liberalisering, siden dette ville ført til en mer tilnærmet global likhet. I hvertfall etter min mening. Om du er uenig så er vi uenig.

 

Her viser du en vanlig "teknikk fra DLFerne her, et "ikke svar". Du svarer på noe helt annet enn det jeg argumenterte for. Jeg argumenterte basert på at trangen til å formere seg er en av de viktigste drivkrefter for alle dyr inkludert menneske, kanskje det viktigste driver med unntak av overlevelse i seg selv. Når et samfunn fører til at noen mennesker sliter med å få formert seg, så betyr dette at de menneskene ofte har det dårlig, fordi de blir nektet å handle i tråd med sin natur som menneske. Poenget er da relativ fattigdom påvirker ens livskvalitet i negativ retning, hvorvidt man det er ansvarlig å stifte familie når man er fattig har ingenting direkte å gjøre med det.

 

Og du gjør jo så veldig mye bedre her?

 

Jeg quotet først hele paragrafen du skrev, så uthevet jeg, fra samme paragraf dette utsagnet.

 

Jeg mener igrunn at de få som er ekstemt fattige vil, eller rett og slett bør ta å tenke seg om litt før de finner på å lage barn. De må bare lage barn så mye som de vil, men i et samfunn der ansvarlighet ansees som en viktig ting, bør de ikke komme å klage den dagen barneværnet kommer å tar barnet deres.

 

Det du hevder er jo sosialdarwinisme, nemlig at de svakeste ikke skal formere seg. Sosialdarwinisme er jo det som utviklet seg til nazisme senere. Frykten for at de svake skal bli mange er jo noe du og nazistene deler.

 

Problemet her er jo at du ønsker at samfunnet/markedet skal få lov til å bestemme om et menneske skal få lov til å gjøre noe av det viktigste som er, skaffe seg barn. Jeg er ikke i tvil om at i et samfunn hvor en stor andel ikke har mulighet til å skaffe seg barn, så vil svært mange av dem ikke ha det særlig bra.

 

De fleste setter nok muligheten til å stifte familie og kunne oppdra sine barn til å bli vanlige borgere eller bedre langt høyere enn mulighetene til å skaffe seg et par billige forbruksvarer ekstra.

 

Jeg ventet nesten på at denne skulle komme. Jeg er absolutt ikke mot at de "svakeste" ikke skal formere seg, men jeg mener de bør ta ansvar og vente til de har grunnlag for å gjøre slikt.

 

Det jeg tok utgangspunkt fra, var kanskje noe som jeg burde ha sagt før jeg trykkte svar, var ifra dagens samfunn. Jeg kjenner mange som finner ut at de skal ha barn mens begge foreldrene er i utdannelse. Dette er hva jeg mener er uansvarlig. Med mindre en av de slutter utdannelsen og får seg jobb, eller foreldrene deres må betale for ungen (hvis de ikke gjør noen av tingene) vil jeg i min fulle rett hevde at dette er uansvarlig. Folk generellt er blitt for vant med at "vi kan gjøre hva vi vil, om vi gjør feil tar staten seg av oss". Dette er en ting jeg og en god del andre har insett at ikke vil holde i lengden.

 

Ja, det tar ikke lang tind før en ny variant av "la dem spise kake" dukker opp i et libertariansk innlegg. Hva med å forholde seg til hvordan mennesket og dets samfunn virkelig fungerer, istedet for å basere det på libertarianske eller kommunistiske glansbilder?

 

Gjerne utdyp hva "la dem spise kake" betyr (Ikke et utsagn jeg har hørt før). Og forresten, jeg vil nesten si at jeg har første hånds opplevelser fra et liberalistisk samfunn. Her jeg bor har vi ikke så mange offentlige eller private løsinger på de "uviktige" tingene ifra ditt ståsted. Transport, ting politi ville rykket ut på (i by strøk), og andre ting vi som er mer eller mindre lovlige i følge norsk lov (noe som ikke hadde vært ulovlig i et DLF samfunn, jeg tror de fleste forstår hva jeg mener her).

 

Dessuten, per i dag eksisterer det ingen liberalistiske eller kummunistiske glansbilder. (USA (som ikke er helt liberalisisk) driver krig overalt og er konservativt, og sovjet falt i knas.)

 

Du tok ikke poenget der. Grunnen til at de fattige i vesten ikke har fått dårlige kjøpekraft som resultat av stagnert lønn er jo at de kinesiske arbeiderne tjener så mye mindre. Når de kinesiske arbeiderne tjener så mye mindre, så kan også vestlige fattige kjøpe produktene til de kinesiske arbeiderne for en relativt billig penge. Det vil de ikke lenger kunne gjøre, om lønningene til de to gruppene blir harmonisert.

 

Ja, men hvis frihandel hadde rådet fritt over hele jorda hadde ikke kineserne tjent så mye mindre, helt likt faktisk. Men sånn det er i dag så eksisterer ikke lazzes-faire (jeg kan ikke fransk, ok?) frihandel, dermed er det slikt at kineserne tjener mindre. Som i grunn kan sies er fordi kinas økonomi har hvert gjennomsyret at sosialisme. Men om de skal fåtjent mer må i hvertfall to ting skje: 1) Etterspørselen etter kinesiske produkter må overstige tilbudet. 2) Kinesere må bli mere flinkere å si i fra hvis de blir dårlig behandlet. Ved å evt. innføre en arbeidsmiljølov eller noe lignende som man nesten skulle tro de hadde fra før. Et problem de hare er at de er så mange, som betyr at de må bare opprette flere bedrifter (ikke slike "grav en grøft og fyll den opp igjen" bedrift) som trenger ansatte. Jeg tør nesten å vedde på at slike folk finnes nok av der.

 

Her kom vi med "la dem spise kake" igjen. Hvis du har så lav lønn, så er jo det nettopp fordi du i utgangspunktet ikke akkkurat vasser i jobbtilbud. Man ser både i USA, Chile og Hong Kong at de laveste lønningene holder seg svært lave selv om velstanden på nasjonal basis øker sterkt. Dette er dokumentert i "nickled and dimed".

 

Bare utrykket "vasser i jobbtilbud" egentlig er noe som jeg kan si er feil med denne delen av posten din. Man kan ikke bare forvente at man får tilbudt en jobb sånn helt uten videre. Enkelte ting krever kompetanse eller ekstemt gode kontakter. Og ikke minst en vilje for å få seg jobb. Hvis man ikke sier seg villige for a arbeide for å få seg en jobb. bør de ikke forvente at tilbudene hagler framfor seg

 

Det du skriver er jo ikke akkurat noe man ser i praksis. Årsaken er kanskje at de fattige har så lav kjøpekraft at det vil være svært vanskelig å ta inn kostandene ved å selge eller leie ut hus til dem. Et annet problem er jo avstandene, byene er jo blitt så store, at skal man bygge mer så må det bli på utkanten, noe som gjør at de som har de boligene får lang vei til jobben, noe som også koster penger.

 

Angåeende hus / boliger se tilbake på andre del av denne posten. Byer i Norge er nå absolutt ikke store i forhold til, hmm.. skal vi si RESTEN AV VERDEN? En by på under en million (f.eks Oslo (uten akershus)) Ville bli sett på som ei lita bygd i f. eks kina, india eller i kanskje mindre grad USA. Men siden den tekniske og teknoligiske utviklinga i disse byene er så my e bedre en der så er ho vi untatt for reglen...?

 

Om man må bygge i utkanten er det kanskje et tegn på at man bør utvide sentrum? Dette går ut til folk som tar initiativ og ansvar til å skape nye arbeidsplasser.

 

Plus en bil ville kostet mye mindre, bensin like så, ergo mindre enn man skulle tro. De fleste har egenltig ikke bruk for 300 000 nok i året om markedet ellers var mer liberalisert.

 

edit: Blir rene norsk stilen dette her. Noen typos må vel aksepteres...

Endret 17. juli 2005 av LV

[LV]

Sørger man for å få spesifisert i sin arbeidskontrakt hva arbeidsgiver (og arbeidstager, for den saks skyld) kan og ikke kan gjøre hva ansettelsen angår, kan slike skrekkscenarier som beskrives her enkelt unngås. Et kontraktsbrudd er et kontraktsbrudd, kanskje enda mer i et liberalistisk samfunn en det er nå.

 

Og nei, det er ikke noe problem å få forhandlet frem slike vilkår i arbeidskontrakten da arbeidskraft er en begrenset ressurs. Arbeidsgiver har ikke råd til å handle på slike irrasjonell måter.

Slenger meg på det du sier her. Hvis flere folk hadde gjort slikt hadde verden kanskje vært et bedre sted, hvem vet?

[McFly]

Ikke for å være slem, men en slike definisjon vil la det være opp til politikere å bestemme, og det er en holdning blandt norske politikere at flest mulig skal omfattes av slike definisjoner.

 

Nei, det er ikke opp til politikerne alene å bestemme slike definisjoner. Det som er definisjonen av relativ fattigdom er å "ikke ha adgang til det som anses som et normalt liv". Noe jeg synes er en ganske grei definisjon. Det å måle halvparten av medianinntekten er bare et forsøk på å operasjonalisere den fattigdomsdefinisjonen. Man jobber stadig med bedre definisjoner på fattigdom, og det finnes jo strengt tatt ingen eksakt definisjon av absolutt fattigdom enda heller.

 

Det man kan spørre seg er jo et absolutt syn på fattigdom er rimelig. Hvis absolutt materiell velstand er så viktig, hadde vi i det hele tatt eksistert? Hvis mer absolutt velstand fører til mer lykke, så må jo det motsatte være sant. At man kan gå tilbake i historien og se at folk var mindre lykkelige etter hvor mye mindre de hadde. Da burde jo vi alle vært ikke eksisterende, for da hadde jo være forfedre begått selvmord i steinalderen, de må jo ha deppet livet av seg, de eide jo ikke tak over hodet og knapt noen klær.

 

Det er greit, jeg skal si meg enig, enkelte folk trnger kanskje litt styring i livet sitt, og slike bestemmelser kan fremme slik.

 

Hva i all verden er relevant med det her? Jeg argumenterte mot din definisjon av fattigdom, at man har en annen definisjon av fattigdom betyr da slettes ikke at man automatisk mener at staten skal styre alt her i verden!!! Her tar du igjen å svarer på noe helt annet enn det jeg egentlig argumenterte for, IGJEN!

 

Men! Vi kan i stort sett kun ta oss denne "friheten" pga vår store olje inntekt + de skyhøye avgifter og skatter vi har. Når den dagen kommer at oljen går opp, som vil skje når jeg er gammel, må mine barn og de andre ta ansvar forå fremme konkurranse dyktigheten til norge som er bedragelig nå til dags.

 

Vel, nå er det ikke bare Norge som har et sosialt sikkerhetsnett da. Faktisk, så har alle vestlige land minus USA et offentlig sikkerhetsnett, og alle vestlige land utenom USA har en politikk hvor man foretrekker noen arbeidsføre på trygd fremfor å dumpe lønningene så lavt at man får full sysselsetting.

 

Når det gjelder konkurransedyktighet og slikt, så spørs det jo om globaliseringen virkelig er verdt det for de rike landene, om den krever at mange blir "slaver" for markedet. I en mer deglobalisert verden var det fult mulig å gå bra med høye skatter og lønninger. Økonomisk globalisering har blitt reversert før, og jeg mener det burde gjøres igjen. Vi burde handle med resten av Europa, USA, Kanada, Afrika og Sør Amerika, og gjøre vårt beste for å fucke opp for Kina, India og Indonesia.

 

Man burde ihvertfall nekte å handle med land som ikke har demokrati, det hadde eliminert ganske mange av lavkostlandene.

 

Nå går du sikkert ut ifrå oslo ståsted (jeg kan igjen ha feil, jeg kjenner igrunn ikke deg).

 

Nei, det gjør jeg ikke. Dette var et teoretisk argument som en kommentar til de praktiske følgene av en strengt absolutt fattigdomsdefinisjon. Det du kommer med her er noe helt annet som ikke har relevans for det jeg skrev i det hele tatt.

 

Kanskje jeg er bortskjemt av å tro at fatigdom ikke er et problem siden de enigste "fattige" er de psykisk syke.

 

På den annen side så ville langt flere enn de psykisk syke vært fattige i et liberalistisk samfunn, og mange som jobber hadde vært relativt fattige.

 

Jeg vil tro at hele verden ville hatt godt av litt ordentlig liberalisering, siden dette ville ført til en mer tilnærmet global likhet. I hvertfall etter min mening. Om du er uenig så er vi uenig.

 

Eventuelt så bruker du de fattige i den tredje verden som et våpen mot de hvite fattige i den rike verden. Det er jo tross alt ikke du som må ned i kjøpekraft, det er de som driver med "vanlige jobber" hvor det ikke kreves særlig spisskompetanse.

 

Det er egentlig her dobbeltmoralen til de som sier globaliseringen hjelper mot fattigdom viser seg. De er nemlig kun for bekjempelse av fattigdom når de selv tjener på det, globalisering. De blir derimot helt rabiate når det blir snakk om kamp mot fattigdom de ikke tjener på, omfordeling innad i rike land.

 

Jeg mener igrunn at de få som er ekstemt fattige vil, eller rett og slett bør ta å tenke seg om litt før de finner på å lage barn. De må bare lage barn så mye som de vil, men i et samfunn der ansvarlighet ansees som en viktig ting, bør de ikke komme å klage den dagen barneværnet kommer å tar barnet deres.

 

Poenget er at du har gått veldig langt fra det den deldebatten egentlig handlet om. Den handlet om at mange fikk det dårligere i liberalismen, fordi de ikke klarte å forsørge barn, skaffe seg en partner eller endog venner, grunnet sin relative fattigdom/lave sosial status. Det var snakk om hvordan relativ fattigdom faktisk gjør livskvaliteten til folk dårligere, det du skriver om her handler ikke om det i det hele tatt.

 

Jeg ventet nesten på at denne skulle komme. Jeg er absolutt ikke mot at de "svakeste" ikke skal formere seg, men jeg mener de bør ta ansvar og vente til de har grunnlag for å gjøre slikt.

 

Og mitt poeng var at et liberalistisk samfunn reduserer folks mulighet til å ha grunnlag for slikt, i forhold til dagens samfunn.

 

Jeg kjenner mange som finner ut at de skal ha barn mens begge foreldrene er i utdannelse. Dette er hva jeg mener er uansvarlig.

 

Jeg begynner å tro at du hater hvite mennesker og elsker gule. En slags omvendt rasist. Det største problemet idag er jo at studenter er alt for forsiktige med å få barn! Når de med de lengste utdannelsene er ferdig og har fått etablert seg, så er allerede fruktbarheten på vei ned, og middelklassen får stadig færre og færre barn. En av de største trusslene mot vår kultur er de lave fødselstallene. Alle ideer som redusrerer fødselstallene ytterligere er ren idiot. Et godt eksempel på at du holder abstrakte ideer som "personlig ansvar" høyere enn det praktiske.

 

Folk generellt er blitt for vant med at "vi kan gjøre hva vi vil, om vi gjør feil tar staten seg av oss". Dette er en ting jeg og en god del andre har insett at ikke vil holde i lengden.

 

Hvorfor det egentlig? En viss befolkningsvekst er helt nødvendig, det er heller du som fører Norge til helvete med å stå for holdninger som presser den hvite befolkningen nedover.

 

Når det gjelder "gjøre hva vi vil", så er jo de fleste fattige fordi ingen tilbyr dem en god nok jobb eller at de mangler evner, fremfor at de aktivt gjør ting som er galt.

 

Gjerne utdyp hva "la dem spise kake" betyr (Ikke et utsagn jeg har hørt før).

 

Det uttrykket er så velkjent, at du strengt tatt ikke er særlig kvalifisert til å uttale deg om politikk og samfunn uten å kjenne til det. Det vitner nemlig om en ganske betydelig utvitenhet når det gjelder historie.

 

Og forresten, jeg vil nesten si at jeg har første hånds opplevelser fra et liberalistisk samfunn.

 

Hvilket samfunn bor du i uten tariffsatser, trygder og offentlig finansiert helse og utdanning?

 

Dessuten, per i dag eksisterer det ingen liberalistiske eller kummunistiske glansbilder. (USA (som ikke er helt liberalisisk) driver krig overalt og er konservativt, og sovjet falt i knas.)

 

USA er dog nært, og det er værre å være fattige i Singapore og Hong Kong. I Singpore hender det jo at 80 åringer må flippe burgere for å overleve.

 

Ja, men hvis frihandel hadde rådet fritt over hele jorda hadde ikke kineserne tjent så mye mindre, helt likt faktisk.

 

Igjen, du ser helt bort fra argumentet jeg presenterte og traller i vei med noe helt annet. Mitt poeng er at den opprettholde kjøpekraften for vestlige fattige skyldes at de tross alt tjener mye mer enn fattige i Kina. Når de fattige i Kina vil tjene like mye, så vil den effekten forsvinne. Er det så vanskelig å forstå? Vet dog at andre ideologier enn libertarianismen gjerne blir litt vel komplisert for noen.

 

Bare utrykket "vasser i jobbtilbud" egentlig er noe som jeg kan si er feil med denne delen av posten din. Man kan ikke bare forvente at man får tilbudt en jobb sånn helt uten videre. Enkelte ting krever kompetanse eller ekstemt gode kontakter. Og ikke minst en vilje for å få seg jobb. Hvis man ikke sier seg villige for a arbeide for å få seg en jobb. bør de ikke forvente at tilbudene hagler framfor seg

 

Igjen, du svarer ikke på det egentlig argumentet. Poenget var at mange vil slite med å få jobb i et liberalistsk samfunn også, og dermed må godta det de får. Det å jobbe hardt for å skaffe seg jobb hjelper ikke mye når man ikke har den rette kompetansen. Dessuten, det å være flink til å selge seg og ikke miste motet er også i stor grad genetisk og miljømessig betingete faktorer.

 

Når du viser til at man trenger kontakter og kompetanse for å skaffe seg en god jobb, så støtter du mitt argument heller enn å motbevise det, for gode kontakter og kompetanse er noe som slettes ikke alle har.

 

Dessuten, jeg skrev slettes ikke at man skulle vasse i jobbtilbud uten å jobbe for det. Jeg tenkte også på de som lett kunne skaffe seg jobb hvis de jobbet for det, og som hadde et godt nettverk å skaffe seg jobb gjennom, kontra de som sliter med å få napp noe sted når de prøver og som mangler et godt nettverk.

 

Det du gjør her er å henge deg opp i et begrep, for å på den måten lure deg unna å svare på det som er kjernen i det hele. Det trikset kan du forsøke på folk som har debattert mindre på nettet enn meg.

 

Angåeende hus / boliger se tilbake på andre del av denne posten. Byer i Norge er nå absolutt ikke store i forhold til, hmm.. skal vi si RESTEN AV VERDEN? En by på under en million (f.eks Oslo (uten akershus)) Ville bli sett på som ei lita bygd i f. eks kina, india eller i kanskje mindre grad USA. Men siden den tekniske og teknoligiske utviklinga i disse byene er så my e bedre en der så er ho vi untatt for reglen...?

 

Igjen, hva med å faktisk argumentere med noe som er relevant for debatt? Jeg skrev at det var lite lønnsomt å bygge hus for fattige på et fritt marked fordi deres betalingsevne er lav, noe som reduserer mulighetene for at det skal lønne seg. Jeg ser ingenting her som endrer på det faktumet?

 

Når det gjelder transport, så er det jo det som ofte fremheves som et problem for fattige i f.eks. USA. Når de fattige jobber i restauranter og privathus hos de velstående, så gjør det nemlig det hele værre, fordi det fører til at de fattige i prakis må pendle rimelig langt til jobben, da de fattige og velstående er atskilt rent fysisk i ulike bydeler og forsteder.

[McFly]

Noe annet som er interessant er jo at tenkerne DLF bygger sin ideologi på stort sett er jødiske. Du har jødene:

 

Ayn Rand

Milton Friedman

David Friedman

Murray Rothbard

Robert Nozick

Von Mises

 

Og du har ikke jøden:

 

Hayek

 

som i tillegg er langt mer moderat enn de andre.