Missen Skrevet 26. oktober 2009 Del Skrevet 26. oktober 2009 Den er helt ekstrem, men musikken er bare vakker. Merkelig kombinasjon, men det bringte hvertfall frem tårene mine. Og det er ikke ofte jeg gråter av film! Tror de to jeg nevnte er de eneste jeg har grått av siden jeg var en liten fjert. Hehe, I see Så Irréversible en dag, og jeg ble fysisk dårlig av voldtektsscenen. Den gjorde inntrykk på meg, for å si det sånn. Så kan man heller diskutere om selve filmen og plottet er bra eller dårlig Lenke til kommentar
Attityd Skrevet 26. oktober 2009 Del Skrevet 26. oktober 2009 Hvis det snakkes om å bli direkte rystet og, så må jeg nevne pedoscenene i Running Scared. Man får ikke "se" noe særlig, men første gang jeg så filmen var det noe som sa klikk i hodet mitt. Husker jeg ble noe så inni helvete rasende. Lenke til kommentar
Matsemann Skrevet 26. oktober 2009 Del Skrevet 26. oktober 2009 Marley & me. Tutet som en unge foran dama hehe. Er vel eneste filmen som har fått meg til å gråte siden løvenes konge gikk på kino. Ja fy fillern. Trodde liksom det var en komedie jeg hadde leid! Lenke til kommentar
Myagos Skrevet 3. november 2009 Del Skrevet 3. november 2009 Har ikke begynt å gråte av en film, men har fått klump i halsen av filmer som... Lillefot, Den utrolige reisen, Grave of the Fireflies, Babe osv Lenke til kommentar
kandinsky Skrevet 3. november 2009 Del Skrevet 3. november 2009 Uhyre lite maskulint, men Atonement gir meg klumper i halsen og tårer på kinnene. Lenke til kommentar
afirm Skrevet 4. november 2009 Del Skrevet 4. november 2009 Omtrent alle filmar der nokon melder seg frivillige til noko. T.d. Pearl Harbor då alle som melder seg frivillig skal ta eit steg fram. Pluss Armageddon og månge fleire eg ikkje hugsar no.. Har ofte lett for å felle ei tåre til fil.. Lenke til kommentar
Prinz Poldi Skrevet 9. november 2009 Del Skrevet 9. november 2009 The Pianist og The Green Mile. Lenke til kommentar
Nostalgisk Skrevet 9. november 2009 Del Skrevet 9. november 2009 Uhyre lite maskulint, men Atonement gir meg klumper i halsen og tårer på kinnene. Både boken og filmen er veldig god. "Om forlatelse" er vel den norske tittelen. Lenke til kommentar
Henrikenn Skrevet 9. november 2009 Del Skrevet 9. november 2009 Marley & me. Tutet som en unge foran dama hehe. Er vel eneste filmen som har fått meg til å gråte siden løvenes konge gikk på kino. Samme her! Faen meg en trist film det Lenke til kommentar
kandinsky Skrevet 9. november 2009 Del Skrevet 9. november 2009 Uhyre lite maskulint, men Atonement gir meg klumper i halsen og tårer på kinnene. Både boken og filmen er veldig god. "Om forlatelse" er vel den norske tittelen. Stemmer. Har ikke lest boka. Takk for tipset Lenke til kommentar
Tbau5 Skrevet 9. november 2009 Del Skrevet 9. november 2009 Nå lurer jeg på om jeg postet i tråden "sist gang" den var oppe, men velger å ignorere dette. La Vita e Bella, utrolig bra film som dro fram tårene mine. Lenke til kommentar
Jong-san Skrevet 9. november 2009 Del Skrevet 9. november 2009 Syns at Band of Brothers er ganske rørende på slutten når de presenterer veteranene med deres eget navn. Jeg er en sucker for slikt, da! Lenke til kommentar
Prinz Poldi Skrevet 10. november 2009 Del Skrevet 10. november 2009 Syns at Band of Brothers er ganske rørende på slutten når de presenterer veteranene med deres eget navn. Jeg er en sucker for slikt, da! Kunne ikke vært mer enig. Mer rørende TV har aldri vært lagd, mange scener som griper deg og røsker til. Lenke til kommentar
jinriksha Skrevet 10. november 2009 Del Skrevet 10. november 2009 ja, Band of Brothers har sine momenter hvor jeg får klump i halsen ja.. spesielt i episode ti når Liebgott skulle fortelle "fangene" at dem måtte bli låst igjen.. Lenke til kommentar
djgudleif Skrevet 10. november 2009 Del Skrevet 10. november 2009 (endret) Filmen som har rørt meg mest må vel være Into the Wild. Det som er spesielt er at jeg bare kan tenke på filmen, og begynne å gråte. Jeg lever meg helt inn i filmer, og får et nært forhold til karakterene etterhvert... For en del år tilbake så hadde jeg en sånn buffy-maraton. Det er vel rundt 21-episoder i en sesong eller noe sånt, så jeg brukte en dag / døgn på å se hele sesong 7. Etterhvert hadde jeg levd meg så utrolig mye inn i serien at jeg gråt av det meste. Men altså, man hadde et helt annet syn på ting for lenge siden. Ser man samme greia igjen et par år senere er det ikke sikkert man gråter i det hele tatt. Sånn var det hvertall med Exorcist II - The heretic. For noen år siden gråt jeg som pokker og var helt forelska i den jenta, så jeg tenkte jeg skulle se den igjen for noen uker siden her, men det var ikke helt det samme nei. Men soundtracket til den filmen er uansett meget vakkert. Endret 10. november 2009 av ikkespisgress Lenke til kommentar
untouch4ble Skrevet 10. november 2009 Del Skrevet 10. november 2009 (endret) Vanskelig å huske alle Men under The Pursuit of Happyness gråt jeg flere ganger. Og Benjamin Button. De jeg husker på nå Endret 10. november 2009 av untouch4ble Lenke til kommentar
bokstavkjeks Skrevet 13. november 2009 Del Skrevet 13. november 2009 Så nylig The Bucket List. Morgan Freeman må være verdens koseligste mann, felte en liten tåre da legen kom ut og ristet på hodet Lenke til kommentar
salamiking Skrevet 13. november 2009 Del Skrevet 13. november 2009 Så Uncle Buck igjen igår og jeg var veldig nærme å bryte ut i krampegråt(okey, kanskje ikke så ille). Slutten er kanskje klisjè, men veldig rørende likevel. Lenke til kommentar
Morgh Skrevet 13. november 2009 Del Skrevet 13. november 2009 marly and me! triiiiist Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå