Hva er feil i denne tankegangen? (Rel.teori)

[HolgerL]

Jeg tenkte nå nettopp på en ting. Noe i bevegelse defineres jo ut i fra hva det beveger seg i forhold til. Det vil si at et romskip i 100 km/s beveger seg i den farten i forhold til f.eks. en planet. På samme måte kan vi si at planeten beveger seg i 100 km/s i forhold til romskipet.

 

Om jeg holder et tau i ene enden, og akselererer det bortover, så vil den andre enden "henge igjen", og tauet buer seg. Da vil enden av tauet akselerere i forhold til jorda. Men, her kan jeg jo ikke si at dette er det samme som at jorda akselererer i forhold tauets toppunkt. Fordi om jorda hadde det, så ville ikke tauet buet seg.

 

Hva er feil i denne tankegangen?

 

Til opplysning har jeg bare lært Einsteins spesielle relativitetsteori, og som kjent omfatter denne ikke akselerasjon. Ligger svaret i den generelle relativitetsteorien?

 

Til mer opplysning kan jeg si at jeg kom nettopp på dette, og har ikke tenkt noe mer nøye over det.

[Langbein]

Selv om fart måles relativt i forhold til et referansepunkt, blir det vel feil å si det samme om akselerasjon fordi at selv om akselerasjon defineres som endring i hastighet, så krever det at en kraft virker på objektet.

 

Eks: 2 romskip A og B beveger seg med en hastighet i forhold til hverandre, og hastigheten defineres da utifra hvilket referansepunkt man har valgt. Passasjerene i hvert skip vil jo oppfatte at det andre beveger seg i forhold til seg selv (som er referansen), og at man faktisk står stille hvis man ikke har andre referanser som stjerner o.l som man måler egen fart i forhold til. Begge skipene vil da oppleve å selv stå stille.

 

Men hvis skip A begynner en kraftig akselerasjon, kan man ikke snu om på det på den måten. Passasjerene i A vil tross alt føle ubehag pga akselerasjonen, mens B ikke har noen akselerasjon. Det virker altså en kraft på A men ikke på B.