Hvordan beregnes energimengden i mat?

[JBlack]

I mat oppgis mengden energi i kcal eller kJ. Men hvordan har man kommet frem til dette tallet?

 

Myn hypotese er at mengden av energi kroppen tar opp fra noe man stapper i magen er avhengig av hvordan fordøyelsen fungerer. Det vil si at jeg antar at to forskjellige produkter kan ha samme mengde potensiselle energi lagret i de kjemiske bindingene, men at kroppens fordøyelsessystem vil håndtere ulike kjemiske bindinger på forskjellig måte, og dermed oppta energi i forskjellig grad fra de to produktene.

 

 

Noen som vet noe om hvordan man beregner mengden energi i et produkt?

[Codename_Paragon]

En måler mengden av

- fett

- karbohydrater

- proteiner

Hver av disse har en bestemt mengde energi pr. vektenhet. Kort og godt multipliser opp med energifaktoren og summer opp.

 

Det aner meg at forskjellige fett-typer og proteintyper og sukkerarter har forskjellig energiinnhold, mulig en forenkler endel her.

 

Hmm. Noen unntak må det være. Sakkarider er karbohydrater, men polysakkarider (f.eks. cellulose) kan mennesker ikke nyttegjøre seg (drøvtyggere kan, for oss er det fiber), antar dette er unntatt regnskapet.

[JBlack]

Tnx Paragon, det var omtrent det jeg så for meg, at man bruker 'tabeller' basert på kunnskap om energiopptak.

[HolgerL]

Hva med å brenne maten, og se hvor varmt det blir? Vil det fungere?

[JBlack]

Hva med å brenne maten, og se hvor varmt det blir? Vil det fungere?

Da tar man åpenbart ikke hensyn til problemet med at energiopptak varierer med typen mat.

 

Edit: SPiser du for eksempel et trepinne, så vil neppe kroppen klare å utnytte den potensielle energien i de kjemiske bindingene på samme måte som de blir frigjort når pinnen brenner.

Endret 9. juli 2005 av JBlack

[Simen1]

Jeg vil tro det er noe slik som Codename_Paragon beskriver.

 

Rent teknisk så kjører de vel matproduktet gjennom en kraftig mikser som blander det hele til en velling som kan sendes videre til kjemisk analyse.

 

På matvarer som ikke egner seg for en mikser, f.eks knekkebrød, sukkertøy, nøtter, så knuser de det vel først og blander det med vann. Vann inneholder null energi som kroppen kan bruke så det endrer ikke annet enn vekten i regnestykket, noe de lett kan ta med i beregningen.

 

Angående den kjemiske analysen så tror jeg ikke de bruker gasskromatografer siden de vanskelig måler så kompliserte molekylstrukturer som proteiner, sukkerkjeder, fettkjeder, osv. Men jeg er usikker på hva de bruker i stedet for.

[bfisk]

Tradisjonelt: Man måler for fett, karbohydrater og proteiner. Av en prøve skilles disse tre gruppene ut, og måle massen (fett kan f.eks. skilles ut ved å knuse prøven med kjent masse, løse fettet i f.eks. aceton, og så dampe inn prøven og veie den nye massen). Vi kan da finne masseprosenten til de respektive gruppene, og multiplisere opp med normerte verdier (hhv ca 7, 4 og 4 kcal/g).

 

Moderne: en prøveløsning kan sendes gjennom f.eks. en gasskromatograf (evt også et massespektrometer for videre undersøkelser) for å gjøre den samme analysen.)

 

@Simen1: vann brukes vanligvis bare som fortynnennde middel, og før man går videre i gravimetriske beregninger (altså å regne på masser), damper man vanligvis inn prøven, dvs at man varmer den, slik at vannet fordamper.

 

[Kurt P]

Myn hypotese er at mengden av energi kroppen tar opp fra noe man stapper i magen er avhengig av hvordan fordøyelsen fungerer. Det vil si at jeg antar at to forskjellige produkter kan ha samme mengde potensiselle energi lagret i de kjemiske bindingene, men at kroppens fordøyelsessystem vil håndtere ulike kjemiske bindinger på forskjellig måte, og dermed oppta energi i forskjellig grad fra de to produktene.

 

Dette tror jeg også..

 

F.eks : det står at det er 610 kcal per 100 g i en melkesjokolade. Men grunnen til at folk som har lett for legge på seg og folk som opplever det omvendte, er pågrunn av evnen deres til å ta opp akkurat disse 610 kcal per 100g. Altså, en som legger på seg lett,, tar opp masse av denne energien. En som har problemer med å legge på seg, tar opp mye mindre av denne energien som er i sjokoladen.

Endret 4. august 2005 av Kurt P

[Feynman]

En måler mengden av

- fett

- karbohydrater

- proteiner

Hver av disse har en bestemt mengde energi pr. vektenhet. Kort og godt multipliser opp med energifaktoren og summer opp.

Det stemmer godt overens med hva jeg lært i heimkunnskapstimen i 9. (svært lenge siden da 9. var siste år på grunnskolen).

Det aner meg at forskjellige fett-typer og proteintyper og sukkerarter har forskjellig energiinnhold, mulig en forenkler endel her.

Per vekt tror jeg de har samme energiinnhold ettersom bindingene som gir energi er de samme. Protein skiller seg litt ut ved at kroppen må omdanne stoffet for å benytte det som energi, mens karbohydrater og fett kan tas opp direkte. Om jeg husker rett er det en grense for hvor mye protein man kan benytte seg av i løpet av en gitt tid.

Hmm. Noen unntak må det være. Sakkarider er karbohydrater, men polysakkarider (f.eks. cellulose) kan mennesker ikke nyttegjøre seg (drøvtyggere kan, for oss er det fiber), antar dette er unntatt regnskapet.

Polysakkarider kan være cellulose eller stivelse. Stivelse kan fordøyes og tas med, cellulose (eller fiber) fordøyes ikke og blir ikke tatt med.

[sumptrollet]

Om jeg husker rett er det en grense for hvor mye protein man kan benytte seg av i løpet av en gitt tid.

Det stemmer.

[K..]

Kan man ikke også sjekke hvor mye energi som avgis når bindingene mellom molekylene i produktet brytes?

 

Eller er det forbeholdt mikronivå siden det er ganske mange ulike molekyler i f. eks en sjokolade?

 

Har bare 2KJ så har nok ikke den største kunnskapen her, men!