Den norske "realfagskrisen"

[Codename_Paragon]

Jeg er enig at realfag er på mange måter et trygt fag; naturlovene er de samme over hele jorden, og en kan dra utenlands om det blir trange tider i Norge.

 

Da er det vanskeligere med andre fag:

- juss: lovene er ikke de samme andre steder i verden

- statsvitere: grunnprinsipper kan ligne, men utførelsene er svært forskjellige som f.eks type demokrati i USA, Storbritannia, Norge, Sveits og Singapore.

- medisin: regler og prosedyrer er forskjellige fra land til land (i alle fall før var det slik at norske leger utdannet i utlandet måtte ta ekstrakurs i Norge)

og flere eksempler finnes nok.

 

I tillegg kommer problemer med intellektuell innavl i diverse etablissementer rundt om i verden, vi har det i Norge også.

[gspr]

Jeg deler i stor grad synet ditt, Lokaltog, men jeg er samtidig redd for at politikerene vil komme til å gjøre uopprettelig skade før ting fikser seg selv.

[pertm]

Jeg er enig at realfag er på mange måter et trygt fag; naturlovene er de samme over hele jorden, og en kan dra utenlands om det blir trange tider i Norge.

Det er riktig det der, men samtidig er det mye som påvirker selv i realfagene. når en skal rundt om i verden

- medisin: regler og prosedyrer er forskjellige fra land til land (i alle fall før var det slik at norske leger utdannet i utlandet måtte ta ekstrakurs i Norge)

og flere eksempler finnes nok.

 

I tillegg kommer problemer med intellektuell innavl i diverse etablissementer rundt om i verden, vi har det i Norge også.

I medisin så er jo prinsippene det samme unasett hvor en er når det gjelder medisin.

I ingeniørfag så er det forskjellige standarer og lover en må følge avhengig av hvilket land en er i. Det kan være byggeforskrifter, hva slags spening det er i strømmen, hvilke målenheter ting blir oppgitt i. Det med innalv er man helt klar over og det er derfor forskere blir oppfordret til å dra til utlandet et halvt år til et år hvert 4 - 5 år eller noe slikt.

[Lokaltog]

Jeg deler i stor grad synet ditt, Lokaltog, men jeg er samtidig redd for at politikerene vil komme til å gjøre uopprettelig skade før ting fikser seg selv.

Politikerne er flinke til sånt. Jeg tror de kjører landet ned i gjørma bare for å se om vi klarer å gjenopprette standarden som var tidligere, nesten som en syk form for lek.

 

Og det er ikke bare når det gjelder skolepolitikken vi skyter oss selv i foten. Vi klarer liksom å velge de minst kompetente også når det gjelder eldreomsorg, innvandringspolitikk, sosialhjelp, (osv.) også. Tviler på at jeg blir værende i landet mye lengre etter at jeg er ferdig på høgskolen, for å si det sånn.

 

Men, men. Det er vel bare å gjøre det beste ut av det. Jeg bidrar iallefall ved å utdanne meg til byggingeniør.

 

Edit: Hvis jeg utdanner meg til ingeniør og stikker av, bidrar jeg kanskje ikke så mye til Norge... Men det får så være.

Endret 10. juli 2005 av Lokaltog

[Jan]

Det er mange som er veldig utrygge på faget matte. De ser på det som uforståelig og vil gjerne bare bli ferdig med faget uansett karakter.

 

"Det er ikke meg uansett"

 

Jeg mener realfag er såpass harde og krevende at "Trygghet" er en viktig faktor.

Om realfagene hadde hatt delte klasser, med grupper på ti hadde det muligens gitt mer sikkerhet/trygghet og bedre kommunikasjon mellom lærer og elev gjennom et tungt pensum. Det er jo mye lettere å jobbe i et godt miljø du kan føle deg hjemme i, enn et "fengsel" du vil unnslippe.

 

Så var det penger da.....

[Codename_Paragon]

Jeg er enig at realfag er på mange måter et trygt fag; naturlovene er de samme over hele jorden, og en kan dra utenlands om det blir trange tider i Norge.

Det er riktig det der, men samtidig er det mye som påvirker selv i realfagene. når en skal rundt om i verden

- medisin: regler og prosedyrer er forskjellige fra land til land (i alle fall før var det slik at norske leger utdannet i utlandet måtte ta ekstrakurs i Norge)

og flere eksempler finnes nok.

 

I tillegg kommer problemer med intellektuell innavl i diverse etablissementer rundt om i verden, vi har det i Norge også.

I medisin så er jo prinsippene det samme unasett hvor en er når det gjelder medisin.

Prinsippene er nok de samme, men regler og sykdomsbilder er forskjellige. F.eks. er det få leger i Norge som kjenner tropemedisin, de som studerer det, gjør det ofte i London. Vi skal være glad for at det er lite tropesykdommer i Norge, endel av disse er fryktelige.

 

Rettsmedisin har også endel variasjoner, og på fjernsynet ble det vist hvor vanskelig det er å se spor etter tortur på svart hud sammenlignet med andre typer, så rettsmedisinere fra Europa måtte lære seg nye antakelser. I tillegg kommer språklige og kulturelle krav om en skal snakke selv med pasienter, her har en opplevd endel problemer i Norge.

I ingeniørfag så er det forskjellige standarer og lover en må følge avhengig av hvilket land en er i. Det kan være byggeforskrifter, hva slags spening det er i strømmen, hvilke målenheter ting blir oppgitt i. Det med innalv er man helt klar over og det er derfor forskere blir oppfordret til å dra til utlandet  et halvt år til et år hvert 4 - 5 år eller noe slikt.

Begrepet ingeniørfag er en stor samlesekk. Når det gjelder ingeniørfag av typen elektro, VVS, bygg og anlegg, er det riktig at det er mange nasjonale regler å sette seg inn i, og ikke minst sertifikater en må ha, og antall regler og sertifikatkrav bare øker.

 

For (sivil)ingeniørfag har jeg inntrykk at det vanligvis er mer likt verden over, f.eks. kommunikasjon og informatikk er ofte orientert opp mot amerikanskutviklede standarder fra etterkrigstiden. Teknisk fysikk er kanskje det som er mest styrt av naturlovene.

 

Det er riktig at forskere er oppfordret til periodevis dra til utlandet, men jeg vet også det syndes mye mot dette i enkelte norske miljøer. Der det er mye maktkamp, tør ingen å være borte så mye som en måned.

[Feynman]

I ingeniørfag så er det forskjellige standarer og lover en må følge avhengig av hvilket land en er i. Det kan være byggeforskrifter, hva slags spening det er i strømmen, hvilke målenheter ting blir oppgitt i. Det med innalv er man helt klar over og det er derfor forskere blir oppfordret til å dra til utlandet et halvt år til et år hvert 4 - 5 år eller noe slikt.

Nå kan jeg bare svare utifra min egen erfaring, men når man tar utdannelse i et ingeniøryrke er det bare en liten del, om noe i det hele tatt, som dreier seg om nasjonale standarder og foreskrifter. Innen IT snakkes det ofte om industristandard, og det er noe som går over lande grenser. Det er uansett ikke noe vanskelig å sette seg inn i en ny standard dersom man kjenner en annen, og er utdannet til å skjønne formålet og logikken bak det. Det er dét ingeniørutdannelsen (eller siv. ing. kanskje, det har jeg tatt) går ut på. Å sette seg inn i forskjellige standarder er noe ingeniører gjør i sitt daglige yrke.

[Zethyr]

Jeg vil sitere vitenskapsjournalist i Klassekampen, Bjørn Vassnes: "Mens resten av verden har skjønt at kunnskap blir stadig viktigere, lever den norske venstresiden fremdeles i middelalderen."

 

Jeg kom nettopp over dette i Aftenposten Kultur for i dag, og synes det traff spikeren ganske godt. Her snakker han om kunnskap generelt, ikke bare realfag, men jeg er like fullt enig.

[McFly]

Nå er jo også Frp ganske spesielt, fordi de i motsetning til høyrepartier flest ikke verdsetter kunnskap og utdannelse på samme måte.

[Zethyr]

Nå er jo også Frp ganske spesielt, fordi de i motsetning til høyrepartier flest ikke verdsetter kunnskap og utdannelse på samme måte.

Hvis vi tar ibruk kun én akse for å plassere partiene, er det ofte slik at frp blir høyrevridde, selv om de ofte er mye mer sosiale enn f.eks. høyre. Hvor du har det fra at de ikke verdsetter kunnskap og utdannelse lurer jeg dog litt på.

[McFly]

Jeg tenker på spørreundersøkelser som viser velgernes holdninger, samt holdningen som vises på diverse debattfora. Frpere ser ut til å kun akseptere "kunnskap som uten tvil er praktisk relevant", mens høyrevelgere i andre land har et videre positivt syn på utdanning. Man kommer f.eks. lenger med en universitetsgrad i USA enn i Norden f.eks.

[Codename_Paragon]

A vektlegge "kunnskap som uten tvil er praktisk relevant" betyr da overhode ikke at en ikke verdsetter kunnskap og utdanning, dette er en spinnvill konklusjon som får meg til å lure på hve som kjøpte denne undersøkelsen.

 

Da forslår jeg heller du tar en kikk på listene over stortingsrepresentantenes og regjeringsmedlemmenes bakgrunner (ofte publisert ved stortingsvalg), og ser hvaslags utdanning disse har.

 

Merk da uttrykket "studier i" ettellerannet fag. Det betyr de begynte, men ikke tok avsluttende eksamen.

 

Der FrP-medlemmer avviker i sin bakgrunn er at de sjeldnere kommer broilet opp fra partiskolen, mulig dette er noe av grunnen til at de uttrykker seg tildels krøkkete i intervjuer.

[Feynman]

Man kommer f.eks. lenger med en universitetsgrad i USA enn i Norden f.eks.

Norge har lenge verdt elendig på å gi folk som utdanner seg noe igjen for det økonomisk. Akademikere har lav lønn sammenlignet med andre land hvis man regner ut fra lønnsgjennomsnitt, prisnivå, etc. Men trenden ser ut til å snu:

http://forbruker.no/pengenedine/studier/article1079455.ece

[McFly]

Poenget er at ulike mennesker har ulike oppfatninger av hvilken utdannelse som har praktisk verdi. Folk i andre land mener jo gjerne at høyere utdannelse har en generell dannende effekt som gjør folk bedre egnet til visse typer jobber. Freppere derimot vil helst spares for å forstå hvordan verden virkelig fungerer.

[Codename_Paragon]

Poenget er at ulike mennesker har ulike oppfatninger av hvilken utdannelse som har praktisk verdi. Folk i andre land mener jo gjerne at høyere utdannelse har en generell dannende effekt som gjør folk bedre egnet til visse typer jobber.

At utdanning gir relevant grunnlag for enkelte typer arbeid er da ikke noe nytt, ikke engang i Norge.

Freppere derimot vil helst spares for å forstå hvordan verden virkelig fungerer.

Sterk påstand. Jeg ser frem til solid underbygging av dette.

[McFly]

Poenget er at ulike mennesker har ulike oppfatninger av hvilken utdannelse som har praktisk verdi. Folk i andre land mener jo gjerne at høyere utdannelse har en generell dannende effekt som gjør folk bedre egnet til visse typer jobber.

At utdanning gir relevant grunnlag for enkelte typer arbeid er da ikke noe nytt, ikke engang i Norge.

Freppere derimot vil helst spares for å forstå hvordan verden virkelig fungerer.

Sterk påstand. Jeg ser frem til solid underbygging av dette.

Jeg tenker på at freppere ikke liker fag som samfunnsvitenskap, psykologi og biologi som kan tenkes å gi svar som passer dårlig med liberalismen.

[Zethyr]

Jeg tenker på at freppere ikke liker fag som samfunnsvitenskap, psykologi og biologi som kan tenkes å gi svar som passer dårlig med liberalismen.

Dette er fremdeles sterkt generaliserende, og det kan samtidig snus på hodet og bli reformulert; frp'ere liker fag som økonomi/andre realfag, som passer godt med liberalismen / svere liker ikke fag som økonomi/andre realfag fordi/som passer dårlig med sosialismen.

[Codename_Paragon]

Jeg tenker på at freppere ikke liker fag som samfunnsvitenskap, psykologi og biologi som kan tenkes å gi svar som passer dårlig med liberalismen.

Jeg er kanskje kresen, men føler ikke at dette helt tilfredsstiller mine krav til "solid underbygging". La oss ta en kikk på noen av FrFs stortingskandidater:

- Christian Tybring Gjedde :

1988 – 1991: Masters of international Studies, University of Denver, USA.

1984 – 1988: Bachelor of arts (political science), Loyola University of Chicago, USA.

 

- Lars Joakim Hansen :

1996-2000) Høgskolen i Hedmark, Rena

Kombinasjon av 2-årig studium i informasjon & samfunnskontakt og 2-årig studium i økonomi & administrasjon

- Lobbyvirksomhet som fordypningsemne

- Statsvitenskap og politisk kommunikasjon som tilleggsfag

 

- Tord Lien :

1994: Artium

1996: Mellomfag statsvitenskap / org. adm

1997: Jeger- og lagførerytdanning Oppklesk (U)

1999: Mellomfag Historie ( Storfag )

2002: Hovedfag forsvarshistorie

 

Psykologi er ofte del av både militær- og lederutdanning.

 

Endel utdaningstyper er i flertall (merker mange med bakgrunn fra BI), men overnevnte burde overbevise om at FrP ikke er så snever som du antyder.

 

Forøvrig er jeg ikke medlem av noe parti, men jeg hadde en kollega som var i FrP.

[Geir M]

Det var en ganske løs påstand.

Det er utrolig hvordan du og andre som ikke studerer eller jobber med realfag (for eksempel den jevne politiker) mener det er på sin plass at dere uttaler dere om hva som er best for realfagenes fremtid. Beklager å måtte høres overlegen ut, men dere har ikke peiling! Overalt hvor en går er de aller fleste professorer og studenter tilhørende realfag klar på at der eksisterer et prekært kvalitetsproblem, fremfor et kvantitetsproblem.

Tja, jeg har jo hatt realfag i en del år. Men det er ikke det som er poenget. Poenget er at jeg er en av de som ikke har valgt realfag og kan derfor uttale meg om hva som skal til for at jeg skulle ha vurdert å velge det. Derfor er jeg i høyeste grad "kvalifisert" til å uttale meg om nettopp dette.

[FJERNET111]

Psykologi er ofte del av både militær- og lederutdanning.

Det blir som å si at legeutdanning ofte er en del av førstehjelp, altså en heller dårlig fremstilling.