Kan legen min sende meg på mentalsykehus?

[Bluesky]

Jaja, jeg får bare deale med det så godt jeg kan inntill videre

 

Uansett var jeg nok veldig optimistisk da jeg skrev overskriften til denne tråden

 

EDIT: Takk for hjelpen alle sammen

(men kom gjerne med flere innspill)

Endret 5. juli 2005 av Bluesky

[eirikJO]

Av ren nysgjerrighet.. Hvorfor ha selvmordstanker? Jeg kan faktisk ikke forstå dette. Jeg har selv aldri vært inne på tanken og ser ingen grunn til å få dette heller.

Kan man ikke bare forsøke å se positivt på ting og få bort disse tankene??

Jeg lever litt etter: "Det ordner seg". Dette funker for meg..

 

Ikke meningen å angripe noen her! Jeg er bare uviten og lurer.

 

Det er trist å høre at noen sliter psykisk og ikke får umiddelbar hjelp!!

 

Lykke til Bluesky og håper alt ordner seg!

[Ernie]

Nei eirikjo, det er nok ikke bare å tenke positive tanker. Når man seriøst tenker på selvmord, og da mener jeg ikke "leketanker", så har man så alvorlige og omfattende problemer å hanskes med at man rett og slett ikke ser lys i tunellen. "Det ordner seg" funker ikke lenger, man er rett og slett kommet så langt ned at man ikke klarer å se noen som helst måte å komme seg opp eller ordne problemene...

 

Edit: For de fleste er det vanskelig å fatte at det er mulig å komme så langt ned at man overhode ikke ser lys noe sted. Man må nesten ha vært der selv, eller i nærheten for å skjønne det.

Endret 5. juli 2005 av Ernie.

[Bluesky]

Stemmer det ja.

Man må nesten ha vært i en slik situasjon selv for å kunne forstå det.

 

Det er derfor det ikke alltid nytter å prate om selvmord fordi personen du prater med kan ha vanskeligheter for å forstå.

[TLZ]

eirikjo: Har spurt meg selv spørsmålet du stiller mange ganger og har til nå ikke greid med å komme med et fornuftig/rasjonelt svar. (når en er langt nede/deppresiv så har rasjonalitet ol. en tendens til å forsvinne) Det er bare helt irrasjonelt og ulogisk(i de fleste tilfeller).

 

Det ordner seg er noe som absolutt ikke funker, ikke for meg ihvertfall. Noe som funker litt mer er "Ta deg sammen og kom deg på bena!", ihvertfall litt....

 

EDIT: Det er som nevnt vanskelig å forstå hvis du ikke har hatt det selv.

Endret 6. juli 2005 av TLZ

[Arne_F]

Når man har hatt det forferdelig i en god stund, klarer man ikke å se ett lys i tunellen. Jo lenger det går jo værre føler du deg, og man finner egentlig ikke en god nok grunn til å leve.

 

Det er utrolig hardt for en person som ikke har vært igjennom dette å forestille seg det, men det er tortur.

 

Det er veldig vanskelig å forklare det. Man må bare ha vært i det selv for å forstå.

[jon67]

Bluesky, er det mulig for deg å identifisere konkrete hendelser/traumer som kan danne bakgrunn for selvmordstankene dine, fx sykdom, dårlige oppvekstforhold, mishandling etc? Det er det alltid lettere å behandle symptomer når man kjenner årsakene. Du må ikke nødvendigvis utlevere dem her på forumet, men til helsepersonell som har midler og metoder til å hjelpe deg.

 

Det må ofte medisinsk behandling til for å overvinne selvmordstanker. Kjenner til flere eksempler fra min omgangskrets hvor lykkepiller har blitt brukt for å overkomme depressive perioder, bl.a. for pasienter som har fått hjerneslag i ung alder. Lykkepiller kan kanskje vise seg å være en (midlertidig) løsning for deg også? Lykke til og god bedring uansett

[OldSchoolPhotoSnapper]

Min lege er utrolig grei. Jeg sa at jeg ville gå til psykolog og han svarte "Det kan jeg ordne" uten noe mer spørsmål.

 

Jeg vil ikke anbefale piller. Jeg har selv gått på zoloft og efexor.

De gjorde bare vondt værre. Ble helt apatisk og ga faen i alt.

 

Ang PP tjenesten så tror jeg ikke du vil få noe ut av å prate med de. Legen og psykologen min sa at de ALDRI hadde hørt om noen som hadde fått hjelpa de trengte derfra.

 

Så du burde nok satse på å få tak i en psykolog. Jeg er ikke deprimert nå lenger, men går fremdeles til psykolog bare for å prate om ting

[Bluesky]

Ok, jeg kan ikke sitte her å vente på å få ledig time hos PP-tjenesten.

Jeg må vel gå til en annen lege.

 

Men jeg har alltid brukt fastlegen min, så jeg har ingen erfaring med andre leger.

 

Må jeg bytte fastlege før jeg kan treffe en annen lege, eller kan jeg bare slå opp i Gule Sider etter en allmenlege også bestille time?

Eller kan jeg gå rett til psykolog?

I så fall, hva koster en time hos en lege eller psykolog?

Og er det vanligvis lange ventetider?

 

Kort sagt: Hvordan går man til legen?

[kverna]

Ok, jeg kan ikke sitte her å vente på å få ledig time hos PP-tjenesten.

Jeg må vel gå til en annen lege.

 

Men jeg har alltid brukt fastlegen min, så jeg har ingen erfaring med andre leger.

 

Må jeg bytte fastlege før jeg kan treffe en annen lege, eller kan jeg bare slå opp i Gule Sider etter en allmenlege også bestille time?

Eller kan jeg gå rett til psykolog?

I så fall, hva koster en time hos en lege eller psykolog?

Og er det vanligvis lange ventetider?

 

Kort sagt: Hvordan går man til legen?

Off. Skjønner ikke hvor samfunnet har kommet til når man må gå alle omveier bare får å få seg noen å snakke med. Tror du må søke om ny fastlege, snakk med folk du kjenner om de har en lege de anbefaler. Lykke til med hva som måtte komme.

 

"Heia norge"

[mushi]

Her er noen tips som kanskje kan gjøre hverdagen litt lettere.

1.Har du noen drømmer? en bil du har lyst på? kanskje et sted du vil dra?

dette er sikkert ikke så lett, men da kan du ihvertfall ha et mål i livet å tenke på.

 

2. liker du å spille pc: finn fram ditt yndlings spill og spill det, konsentrer deg om spillet og ikke om omverden, se en film, heng med venner, kjæreste (vis du har)

 

3. gjør noe gøy: spill fotball, dra å bad, kjør go-kart. vis du har lite penger, kan du kanskje låne av noen, eller i værste fall pante noen flasker.

 

Poenget er å gjøre noe, ikke sitt å tenk, ikke på annet enn en drøm du har lyst til å oppfylle. du har kanskje ikke noen drømmer nå, men du har vel hatt det?

 

Hilsen wannabe psykolog

[iBook]

Kort sagt: Hvordan går man til legen?

Selv om du har en fastlege kan du gå til en hvilken som helst annen lege. Du kan imidlertid risikere å måtte vente lenger hvis de setter deg bakerst i køen. Selv har jeg flere ganger bestilt time hos annen lege en fastlegen min. Kommer aldri mer til å bruke fastlegen min, og har mest lyst til å melde meg ut av hele fastlegeordningen (dette er nemlig også mulig).

 

Du må gå innom en lege for å få rekvisisjon for å få dekket psykologtimene av folketrygden. Hvis du bruker mer enn en viss sum i året på lege/psykolog vil du få frikort for resten av året. (mener frikortgrensa er på rundt 1500kr?).

 

Enig at man skal være skeptisk til medikamenter og lykkepiller. Men jeg vet at før du får rekvisijon til psykolog vil legen ta en urinprøve for å sjekke om problemene blir forsterket av stoffskite og blodsukkerproblemer. Du kan derfor på egen hånd prøve å tenke på hva du putter i deg av mat og sukker. Dette vil ikke løse noen problemer, men kan i enkelte tilfeller hjelpe. Men i de fleste tilfeller hvor dette er medvirkende årsak vil jeg tro må det mer enn generell kostholdsommlegging til.

 

Et annet råd jeg vil gi deg mens du venter på time hos psykolog er at trening kan hjelpe på humøret. Når man trener hardt skiller kroppen ut endorfiner, kroppens naturlige "lykkerus". Trening kan i tillegg få ut en del stress i kroppen. For meg hjelper det enormt å ta en joggetur når jeg er stressa/fortvila. Det gjelder imidlertid å finne en treningsform du liker.

 

Er forøvrig sjokkert over at fastlegen din kunne møte deg med den holdningen han gjorde. Med tanke på at unge gutter ligger høyest på selvmordsstatistikken, burde han virkelig ha tenkt seg om. Håper du finner en annen lege som kan ta deg på alvor, slik du har rett på.

 

Fortsatt lykke til!

[Bluesky]

Da var time hos en ny lege bestillt.

 

Onsdag 13/7 er dagen og 13:30 er klokkeslettet

[kverna]

Ikke annet å si en lykke til

[Bluesky]

Bare en liten update.

 

Endelig var det en lege som tok meg alvorlig.

Han var veldig interesert i å diskutere disse tingene, og han kom med flere gode råd om hva jeg kan gjøre for å forbedre min situasjon.

Han ga meg også ett skjema slik att jeg kan bytte fastlege, og det kommer jeg til å fylle ut.

 

Han sa også att dersom man går frivillig til legen blir man ikke tvangsinnlagt.

(Jaja, da fikk jeg ihvertfall avkreftet en av mine paranoiar :!: )

 

Så det ser visst ut til att dette ordner seg, jeg er ihvertfall optimistisk

Takker også alle som har postet i denne tråden

[Ernie]

Godt å høre Bluesky