Kan legen min sende meg på mentalsykehus?

[Bluesky]

Dette hørtes usedvanlig uprofesjonelt ut. Var han under 40? Det har skjedd et generasjonsskifte i legestanden, velg en over 45, helst godt over 50.

 

Jeg ser du har adresse Oslo i infosidene dine, og et raskt websøk viser at Oslo kommune har egen handlingsplan mot selvmord.

 

Det finnes egen webside for de som trenger krisehjelp, undersøk denne.

 

Og holdt motet oppe; alle her i denne tråden ønsker å beholde deg her blant oss.

Jeg vet ikke nøyaktig alder på legen min, men han nærmer seg pensjonsalderen.

 

Takk for den linken.

Jeg har ikke prøvd å ringe en hjelpetelefon, men jeg har skrevet masse om dette på andre foraer, men både hjelpetelefoner og foraer er uansett bare en midlertidig løsning.

Grunnen til at jeg gikk til legen var for å få en litt mer langsiktig løsning på problemene.

 

 

Og takk for att dere bryr dere

Jeg leser alt dere skriver så kom gjerne med flere innspill

Endret 1. juli 2005 av Bluesky

[B4stian]

I følge profilen din er du 18 år, men sånne ungdomspsykologer pleier å være veldig behjepelige og hyggeliige, så kanskje det hadde vært tingen? Og han legen din kan da ikke være riktig god, skift lege med en gang!

[TLZ]

Legen virker som han har problemer med å ta deg seriøst, MEN gjør som han sier. Desssuten, jeg vil si at han har ratt. Selvmord ER feigt. Men uansett, vurder ihvertfall å skifte fastlege ja, virker som han har problemer med å ta deg seriøst... det hadde også fastlegen min som rett og slett _glemte_ å kontakte psykiatri-avdeling og jeg må dermed vente enda flere måndeder på det. Ta kontakt med PP-tjenesten, du blir ikke tvunget til noe der. Du kan faktisk bare snakke om ting hvis du vil, eller de kan hjelpe deg med å fks. skaffe psykolog. (men her er det en hake, du må igjennom fastlegen din for å få psykolog, jævla teit idiotisk system). Men som sagt, du kan jo skifte fastlege slik at du slipper å møte den samme fyren.

[darkness|]

Jeg er så lei av å høre folk si at det er så feigt å ta selvmord. Det provosserer meg faktisk. SLUTT. Folk må få gjøre som de vil med livet sitt. Hvis jeg en dag tipper over, så kan du være sikker på at jeg gjør det på trass pga slike uttalelser.

[TLZ]

Jaja, å "give inn" er ihvertfall ikke modigt...

Joda, folk for gjøre hva de vil, selvfølgelig... men jeg synes det er feigt, ihvertfall i det fleste tilfeller. Det er mange som kunne ha klart seg hvis de bare hadde våget å prøve mer, det er vanskelig, det krever mot å holde seg gående...

 

Har selv flørtet vilt med tanken, men har heldigvis ikke kommet så langt at jeg faktisk har gjort det. For noen så kan det være utrolig mye som kommer veltende over dem og det er jo selvfølgelig forstålig at en gir opp, men jeg vil likevel kalle det feigt. Å leve krever mot, mot er det omvendte av selvmord.

 

Men hele greia blir jo på sett og hvis tatt helt ut av sammenheng når folk som begår slike ting ofte er psykisk utilregnelige.

 

Uansett, husk at selvmord ikke bare en handling mot deg selv men også mot alle rundt deg.

[chokke]

det kreves mye mot for å trykke på avtrekkern, er ikke gjort i en håndvenning fordi du tenker mens du sitter der, og tenker på hva du kan oppleve, hva familien kommer til å gjøre osv osv. Du bryr deg rett og slett for mye om familien din

[TLZ]

det kreves mye mot for å trykke på avtrekkern, er ikke gjort i en håndvenning fordi du tenker mens du sitter der, og tenker på hva du kan oppleve, hva familien kommer til å gjøre osv osv. Du bryr deg rett og slett for mye om familien din

Det at du tenker på familien din er 'compassion'(i mangel av et bedre norsk ord), det at du bryr deg ja.

 

Jeg skal ikke ta deres valg, men jeg vil ihvertfall oppfordre folk til å prøve å leve, hvis det går dårlig prøv å gjøre noe med det(psykolog el.) før du tar til mer drastiske løsninger...

Endret 1. juli 2005 av TLZ

[darkness|]

Det er en ting å oppfordre folk til å leve, det er noe annet å kalle dem for feige. Vær så snill.

[kverna]

Må bare slenge ut noen meninger her.

For det første, å ta selvmord kan betraktes som både feigt og modig. Først, feigt. At man ikke vil/klarer å takle/komme seg gjennom problemene og tar da letteste utvei ved å ta sitt liv, kan sees på som feigt. Men man lever da ikke for andre ?

Modig. Har selv vært nære ved dette, men siden jeg var feig sitter jeg da her enda. Ingen som ikke har opplevd det kan med hånden på hjertet si hvor tøft det er å ta det store skrittet. Enten man henger seg, tar overdose på diverse eller sitter med kniven i hånda.

 

Så til saken, hvis legen min hadde sagt det til meg hadde jeg blitt enda mer nedtrykt og deppa. At han, som "proffesjonell" lege, kan i det hele tatt tenke på å si noe sånn til en som åpner seg og forteller noe som gjør vondt, og man har gått inne med lenge, gjør meg rett og slett pissed.

Utrolig uproffesjonellt, skaff deg ny fastlege som respekterer deg og tar deg på alvor!

Sitter med noen saftige arr på armen pga mangel på muligheten til å snakke med noen nå jeg trengte det mest.

[Ernie]

Jaja, da var det besøket unnagjort.

 

Tok vel egentlig ikke mer enn 5 min.

Jeg synes legen ga preg av å ha hastverk.

Han sa bare: "selvmord er feigt, ikke gjør det"

Også fåreslo han at jeg skulle kontakte PP-tjenesten.

 

 

Eneste forskjellen legebesøket utgjorde var at jeg følte meg ganske dum etterpå.

I tillegg til at lommeboken min ble slankere.

 

 

Om jeg i det hele tatt gidder å kontakte PP-tjenesten vil tiden vise.

Legen kunne tydligvis ikke hjelpe meg/ta meg alvorlig, og da kan vel heller ikke PP-tjenesten gjøre det.

Arrrrggghhh... blir så provosert av slikt. Dette kunne jeg forutsett på forhånd av den enkle grunn at dette er et helt typisk eksempel på hvordan helsenorge behanlder personer med psykiske liderlser. Man har ikke plass og kapasitet og bagateliserer det i håp om at vedkommende skal føle seg paff og ikke gjøre så veldig mye mer ut av det hele. Skulle vedkommende begå selvmord er køen en person kortere.

Såvidt jeg vet har man rett til en uttalelse fra en nøytral lege. Utnytt det Skift gjerne fastlege også.

 

darkness|: SÅ enig med deg. "Selvmord er feigt" kommer som regel ut av kjeften på personer som ikke helt veit hva de snakker om. Selvmord er av og til den beste løsningen for enkelte. Vil kalle det ganske respektløst å mene at selvmord er feigt. Man tar en avgjørelse, og det bør folk rundt respektere.

 

TLZ: Jeg vil nesten si det kreves mer mot og baller å begå et selvmord enn å leve. Har selv sittet med kuler forran meg. Eneste som hindret meg var at det var barn i nærheten...

Endret 2. juli 2005 av Ernie.

[Arne_F]

Mener at det er imot loven å tvinge mennesker til behandling med mindre det er svært alvorlig.

 

Hvis du får en anbefaling å bli lagt inn på et mentalsykehus, så bør du nok det. Det skal mye til for at leger/terapauter vil legge inn noen pga. plassmangel og ikke så stor nøvendighet, men hvis du får en anbefaling så bør legges inn for din egen helse.

 

Det er nok bedre å være på et mentalsykehus i noen uker/måneder enn å gjøre en alvorlig feil, som du aldri kan få rettet opp igjen.

 

EDIT:

Jeg hadde store depresjoner før uten at jeg snakket med noen som helst om det. Det var til tider så ille at jeg lurte på hvordan jeg skulle ta livet av meg (noe som heldigvis er over).

 

Det som hjalp meg veldig var å tenke på alle de som sier at det er feigt å ta livet sitt, så jeg lot være i ren skjær trass!

 

Heldigvis gled det over etter en god stund, men sånne tanker (som for eks. selvmord) må taes så seriøst at man bør gå til en psykolog eller en helt vanlig lege.

 

OT: Hvis man blir mobbet så bør man gjøre alt man makter for å få stoppet den "sekvensen". Jeg gjorde feilen med å vente mellom ett og ett kvart år på å blande inn lærere og foreldre.

 

Det var virkelig nære før jeg tok livet mitt etter over 1,5 år med fysisk og psykisk mobbing.

 

Det jeg prøver å si er at mobbing er ingenting å tulle med!

Endret 2. juli 2005 av Rune_F

[Bluesky]

Jeg har faktisk tenkt litt på om jeg faktisk burde legges inn allikevel.

På ett sykehus blir jeg ihvertfall tatt alvorlig, men slike steder har jo ett rykte på seg som f.eks. at man blir låst inne og hele tiden fulgt rundt av vakter som skal passe på at man ikke tar livet av seg.

Det virker jo ikke særlig morsomt.

 

 

Jeg kommer vel til å ringe PP-tjenesten på mandag.

Jeg har vært i kontakt med de før og jeg synes ikke det hjelper noe særlig, greit nok å prate, men så fort jeg har fortalt livshistorien min er det liksom ikke noe mer å si, og jeg har aldri følt meg bedre etter ett møte med psykologen. (men nå har jeg aldri fortalt at jeg ønsker å ta mitt eget liv)

 

PP-tjenesten har heller ikke særlig mye myndighet (de kan ikke skrive ut medisiner, skrive sykemeldinger osv.) Alt må gå via fastlegen min (som ikke tar meg alvorlig)

 

Men uansett, vi får se hvordan det går

Fastlegen byttes ut uansett.

Endret 2. juli 2005 av Bluesky

[Thlom]

Jeg kjenner flere som er i/har vært i samme situasjon som deg. Alle har fått hjelp vi fastlegen sin. Fastlegen har hatt samtaler med personene i begynnelsen, og så henvist de til psykolog om det har vært nødvendig. At en lege avfeier en ung persons psykiske problemer er uproffesjonellt og respektløst, særlig når personen selv har tatt kontakt med lege. Hvis du har mulighet til det kan du prøve å ta kontakt med helsestasjonen for ungdom, de har som oftest mer respekt for ungdommer og deres problemer. En annen idè kan være å ta kontakt med helsesøster på skolen din, hun kan helt sikkert hjelpe deg videre og henvise deg til fagfolk.

 

Og for guds skyld, bytt fastlege og klag på legen din.

[Bluesky]

Ok, da har jeg ett lite spørsmål

 

 

Jeg kommer til å ringe PP-tjensten på mandag og bestille time, men jeg frykter att dette bare blir 1 time med prat, for att jeg så skal bli kastet på dør med beskjed om jeg skal ringe om 6 uker for å fortelle hvordan det går. (det er nemlig slik PP tjenesten har behandlet meg tidligere)

 

 

Å vente så lang tid mellom timene går ikke.

Det jeg kunne tenke meg er ett eller annet som kan hjelpe meg MELLOM timene?

 

Men hva kan det være?

 

Innleggelse?

Piller?

[TLZ]

Bluesky: Finn noe å gjøre, det hjalp ihvertfall for meg. Ikke driv og heng og gjør "ingenting"(som å bare sitte foran PC'n dagen lang). Vær opptatt med noe, jobb er en god ting. Dessuten så tjener du penger. Ellers så kan du finne en hobby. Poenget: Gjør noe som gjør at du ikke får tid til å tenke mørke tanker.

 

Ellers så er det bar å holde ut... Husk at du er som regel sterkere enn det du tror. EN annen ting, hvis du virkelig skal bli bedre så må du bestemmme deg for det. Dette er umulig for meg å ha noen innvirkning på, men hvis du virkelig bestemmer deg for at du skal klare å komme deg igjennom det og at du skal lære deg å takle probleme dine så er jeg rimelig sikker på at du klarer det...

 

Piller er ikke en endelig løsning, men noe som til å netopp holde deg gående eller hjelpe deg mellom ting. Så det kan nok godt være en løsning. Rent personlig så er jeg skeptisk(paranoid?) til ting som gjør betydelig forandringer med kjemien i hodet mitt, men det er bare meg. Kanskje dette funker bra for deg, det for du finne ut selv.

 

Innleggelse har jeg heller ikke personlig noe tro på. Jeg kan ikke se for meg at folk blir mer friske av å være i selskap med psyke personer, men hvis du virkelig tror at du trenger noen til å beskytte deg mot deg selv så er det jo noe du ihvertfall bør vurdere.

 

Og må bare si dette: selv om du får hjelp fra både psykolog, piller eller hva det skal være så er det DU som sitter med nøkkelen. Det er DU som må gjøre det selv frisk, en psykolog kan hjelpe deg med det.

 

 

Good luck.

[Arne_F]

Et lite tips. Ikke gå og funder på ditt liv, og selvmord. Da blir man fort deprimert.

Som TLZ sier: Hold deg opptatt!

 

God bedring.

[Bluesky]

Da var PP-tjenesten kontaktet.

Så i si alle er på ferie og derfor kan ikke de ta meg imot før i midten av august

 

Festlig

[Arne_F]

Da var PP-tjenesten kontaktet.

Så i si alle er på ferie og derfor kan ikke de ta meg imot før i midten av august

 

Festlig

Si at du er virkelig en fare for deg selv, og trenger akutt hjelp!

[Ernie]

Da var PP-tjenesten kontaktet.

Så i si alle er på ferie og derfor kan ikke de ta meg imot før i midten av august

 

Festlig 

Si at du er virkelig en fare for deg selv, og trenger akutt hjelp!

Ikke for å virke negativ eller noe, men nå er det faktisk slik at det er veldig lang kø overalt i helsesystemet da... En måned er overhode ikke lang tid for å få en time. Realiteten er at prioriterte personer vil måtte vente opptil et halvt år før de får hjelp, kanskje til og med mer.

[Bruker-33331]

Se på det sånn; Verken jeg eller en kompis er låst vekk og dopa ned 24/7 på beroligende eller noe annet tvilsomt

Endret 5. juli 2005 av Bundy