Kan legen min sende meg på mentalsykehus?

[Bluesky]

Hei

 

Jeg vet at dette kan høres litt paranoid ut.

 

Som flere av dere sikkert vet har jeg i det siste vært plaget av depresjon og selvmordstanker.

 

I det siste har dette vært spesiellt plagsomt og jeg har derfor bestillt time hos legen for å få pratet om dette.

 

Men det jeg lurer på er:

 

Dersom jeg forteller dette til legen, kan da han hevde at jeg er en trussel mot meg selv og derfor sende på mentalsykehus mot min vilje?

 

Jeg har nemlig ikke særlig lyst til å tilbringe sommeren på madrasscelle iført tvangstrøye.

 

En ting til: Jeg vet det er en del her som sikkert kommer til å spøke om at de gjerne skulle sett meg tvangsinnlagt, men vær så snill jeg mener faktisk dette alvorlig.

[chokke]

alltid trodd man må godkjenne det siden alt innen psykiatrien handler om frivillighet?

 

OT: kul avatar O.o

Endret 29. juni 2005 av chokke

[Loeve]

Hvis du frivillig går til psykologen og forklarer at du er depressiv og har selvmordstanker vil han neppe tvangsinnlegge deg, men heller foreslå at du legger deg selv inn eller begynner på antidepressiva.

 

Tvangsinnlegging skjer bare ved selvmordsforsøk og ekstreme saker så vidt jeg vet.

[Vain]

Han kan nok ikke tvangsinnlegge deg, nei. Lykke til.

[akarno]

De har vel taushetsplikt og kan ikke gjøre noe mot din vilje... Så lenge det ikke er veldig gale da. Er i hvertfall det jeg har hørt...

 

Hang in there

Endret 29. juni 2005 av Icluz

[usæl-gesæl]

han vil nok be deg bytte fra intel til AMD tenker jeg...(hihih) eller var det omvendt...

[usæl-gesæl]

går nok bra blir ikke tvangsinnlagt før man er påvist farlig for seg selv el andre..

lykke til..

[Bluesky]

Hvis du frivillig går til psykologen og forklarer at du er depressiv og har selvmordstanker vil han neppe tvangsinnlegge deg, men heller foreslå at du legger deg selv inn eller begynner på antidepressiva.

Vil leger skrive ut reseptbelagte medisiner til selmordskandidater?

Jeg regner med att det er ganske mange som har tatt sitt eget liv ved overdose av antideprisiver.

 

 

går nok bra blir ikke tvangsinnlagt før man er påvist farlig for seg selv el andre..

lykke til..

 

Ville vel tro at jeg er en fare for meg selv ettersom jeg plages av selvmordstanker.

Regner også med at legen har sitt på det tørre dersom han sender meg på mentalsykehus

[Vain]

Du trenger ikke å uroe deg for dette. Legen er der for å hjelpe deg, ikke for å låse deg inne resten av sommeren. Hvis han føler at du trenger det, så gir han deg medisiner. Uansett så hjelper det å snakke med en person som vet hva han driver med.

[iBook]

Hvis du selv oppsøker legen din på vanlig måte, kan jeg garantere deg at du ikke vil bli lagt inn til behandling. Grunnen: det er ikke plass! Jeg vet om et tilfelle der en ung jente gjorde selvmordsforsøk, og ble frakta ned til legevakta i all hast. Da spurte de henne om hun hadde planer om å gjøre dette igjen. De sa at hvis hun ikke svarte ja til dette, kunne de ikke avse plass til henne på institusjon. (det går forøvrig etter forholdene bra med denne jenta nå idag)

 

Det jeg vil fram til er at vi i velferdsstaten Norge ikke har nok ressurser til å ta oss av psykiatriske pasienter. Har også hørt om eksempel der en mann tok livet sitt mens han var i kø på å bli innlagt.

 

Jeg vil tro at når du oppsøker fatslegen din og forteller om din depresjon vil du få en rekvisisjon til psykolog. Før du blir satt på eventuell medisinering vil det bli forsøkt med samtaleterapi. Fastlegen din kan nok skrive ut noen sovepiller hvis dette er en del av årsakene til problemene dine, men de bør være mer restriktive med antidepprisiva. Det er kommet fram mye kritikk av såkalte lykkepiller de siste åra, noe jeg synes skal tas alvorlig. Jeg (og mange med meg) er generelt skeptisk til for mye medisinering, da mennesket ikke bare er en kjemisk fabrikk. Men for noen er antideprissiva en løsning som hjelper dem videre i livet og er helt nødvendig. Men det forsøkes som regel annet før dette tas i bruk.

[darkness|]

Jeg vet om en som dimmet fra militæret pga selvmordstanker. Han ble aldri tvangsinnlagt, og som oftest må du også stå i kø for å komme til psykolog. Det skal ganske mye til for at du skal bli tvangsinnlagt.

 

Se forøvrig iBooks innlegg. Svært saklig informasjon.

 

Når det gjelder piller, f.eks sovepiller, så vil du som ofte ikke kunne bruke disse til å ta selvmord med uansett.

 

De fleste piller vil du spy opp igjen, vil jeg tro. Jeg ville uansett vært HELT ærlig med legen din, og sagt det som det var. At du tenker på å ta ditt eget liv, og ikke bør komme i nærheten av ting som kan brukes til dette.

Endret 30. juni 2005 av darkness|

[Bluesky]

Takk for mange bra innlegg, særlig til Ibook og Darkness|

 

Men ett lite spørsmål:

 

Jeg vil tro at når du oppsøker fatslegen din og forteller om din depresjon vil du få en rekvisisjon til psykolog. Før du blir satt på eventuell medisinering vil det bli forsøkt med samtaleterapi. Fastlegen din kan nok skrive ut noen sovepiller hvis dette er en del av årsakene til problemene dine, men de bør være mer restriktive med antidepprisiva. Det er kommet fram mye kritikk av såkalte lykkepiller de siste åra, noe jeg synes skal tas alvorlig. Jeg (og mange med meg) er generelt skeptisk til for mye medisinering, da mennesket ikke bare er en kjemisk fabrikk. Men for noen er antideprissiva en løsning som hjelper dem videre i livet og er helt nødvendig. Men det forsøkes som regel annet før dette tas i bruk.

 

Hvorfor skal i så fall legen gi meg sovepiller?

Jeg innrømmer at jeg sover dårlig om natten, men holder slike piller selvmordstankene på avstand?

[Codename_Paragon]

Det første som nok vil bli gjort er en utredning av situasjonen din for å finne roten til det du opplever. Her er det mange muligheter og ikke minst kombinasjoner, så dette er komplisert selv for eksperter, og det tar tid. Jeg tviler på det sterkeste at du vil bli tvangsinnlagt, som nevnt tidligere er ressursene for små i forhold til behovet for en hvilken som helst type tiltak, inkludert akuttinntak.

[sluffy]

Sovepillene hjelper deg bare å sove. Når du sover bearbeides intrykkene du har fått gjennom dagen, hvis dette ikke blir gjort skikkelig (noe som gjerne skjer ved dårlig søvn), kan du få psykiske problemer av dette. Så ved å gi pasienter sovepiller, håper de på at hjernen ordner opp i problemene selv.

 

Om noen forskningsresultater viser at dette faktisk hjelper, vet jeg ikke. Men dette er det jeg har hørt, og i mine øre høres det ganske logisk ut. Men for all del, har noen noe å rette på/kommentere så bare hiv dere på.

[PC^2020]

Sovepillene hjelper deg bare å sove. Når du sover bearbeides intrykkene du har fått gjennom dagen, hvis dette ikke blir gjort skikkelig (noe som gjerne skjer ved dårlig søvn), kan du få psykiske problemer av dette. Så ved å gi pasienter sovepiller, håper de på at hjernen ordner opp i problemene selv.

 

Om noen forskningsresultater viser at dette faktisk hjelper, vet jeg ikke. Men dette er det jeg har hørt, og i mine øre høres det ganske logisk ut. Men for all del, har noen noe å rette på/kommentere så bare hiv dere på.

Åh? så når man sover å bearbeides det man har opplevd i løpet av dagen? Aldri tenkt på det før eller visst det, men når jeg tenker meg om så har jo noen ganger merka at jeg har helt andre føleser når jeg våkner.. Feks. at jeg plutselig ikke er forelska i den jenta jeg har vært forelsket i osv (og var med hu samma dagen)..

 

Når det gjelder depp. så var jeg litt neppå før i år. Hvorfor? Første gangen jeg satt i en politibil. Ja hva som var grunnen til det er ikke vesentlig og snakke om i denne tråden her. Men de 2 månedene etter det så hadde jeg det svært lite godt.. og det var _MANGE_ tanker som fløy rundt i huet mitt.. Dette var fordi jeg hadde sykt dårlig sammvittighet og det var pinelig. Sov fryktelig dårlig, og gikk rundt å tenkte på stygge ting hele dagen..

 

Når jeg fikk gjort opp de tinga som var på samvittigheten, så ble alt så straks mye bedre.. Nå tenker jeg nesten ikke på det lenger og lever i det normale liv igjen..

 

Du må prøve å finne ut hva som har gjort deg depperesiv.. kanskje det har noe med samvittigheten å gjøre? du må også prøve å tvinge deg selv til å ikke tenke på selvmord.. Viss du kommer på tanken, så kan du feks. prøve å tenke "å nei dette skal jeg ikke tenke på glem dette NÅ.." Og prøv å niitenk på noe annet.. hva som helst.. sauer som hopper over ett gjerde, dama du er forelska i eller hva som helst... Prøv å vær med en god venn å snakk om det..

[Bluesky]

Jaja, da var det besøket unnagjort.

 

Tok vel egentlig ikke mer enn 5 min.

Jeg synes legen ga preg av å ha hastverk.

Han sa bare: "selvmord er feigt, ikke gjør det"

Også fåreslo han at jeg skulle kontakte PP-tjenesten.

 

 

Eneste forskjellen legebesøket utgjorde var at jeg følte meg ganske dum etterpå.

I tillegg til at lommeboken min ble slankere.

 

 

Om jeg i det hele tatt gidder å kontakte PP-tjenesten vil tiden vise.

Legen kunne tydligvis ikke hjelpe meg/ta meg alvorlig, og da kan vel heller ikke PP-tjenesten gjøre det.

Endret 1. juli 2005 av Bluesky

[Tåkelys]

Dette hørtes jo utrolig useriøst ut av legen. depresjon og selvmordstanker burde i aller høyeste grad tas seriøst av legen du var hos. Vil på det sterkeste anbefale deg å ta kontakt med en annen lege, hvis du har mulighet til det. De plagene du har bør du få hjelp til å takle. Stå på

[darkness|]

Skift fastlege. Slik useriøsitet hadde jeg aldri godtatt. Makan!

[Codename_Paragon]

Dette hørtes usedvanlig uprofesjonelt ut. Var han under 40? Det har skjedd et generasjonsskifte i legestanden, velg en over 45, helst godt over 50.

 

Jeg ser du har adresse Oslo i infosidene dine, og et raskt websøk viser at Oslo kommune har egen handlingsplan mot selvmord.

 

Det finnes egen webside for de som trenger krisehjelp, undersøk denne.

 

Og holdt motet oppe; alle her i denne tråden ønsker å beholde deg her blant oss.

[Gjest Slettet+9817234daf]

Dette hørtes usedvanlig uprofesjonelt ut. Var han under 40? Det har skjedd et generasjonsskifte i legestanden, velg en over 45, helst godt over 50.

Jeg ville gjort det motsatte. Har mye bedre erfaringer med yngre leger.