Blogg: En følelsesladet spillopplevelse?

[SkyMarshall Arts]

Jeg deler nok minnene til trådstarter jeg ja. Hadde øyne så store som middagstallerkener selv den måneden det tok å fullføre Ocarina of Time i kjelleren på Nintendo 64. Super Mario 64 var like stort å få spilt, mitt første SKIKKELIGE 3D-adventure, men Zelda var 10 ganger mer engasjerende.

 

PERLE!

[cheeplix]

Husker da jeg spilte OOT for første gang som om det skulle vært i går. Hadde kjøpt meg en pinne (yes! våpen), men så knakk den ved første slag. Husker jeg var helt desperat, men gleden ble dobbelt så stor da jeg endelig fant og åpnet kisten og Link løftet sverdet over hodet for første gang. Man følte at det var begynnelsen på noe stort.

[SkyMarshall Arts]

Ja jeg ble opptil altformangeflaueganger jeg så

[Passasjer]

Har veldig fine minner fra Beneath a Steel Sky, Little Big Adventure 2 (ekstremt bra spill),Indiana Jones & the fate of Atlantis, Og ikke minst, Final Fantasy VII.

 

Av nyere spill, må jeg si at jeg ble ekstremt grepet av Max Payne 2: The Fall of Max Payne. Ble trist på slutten

[Ol'H]

- Første gang jeg startet Zelda: ocarina of time, det var den 22 desember 1998 husker jeg. Jeg satt meg ned med en liten cola og en hel plate stratos. Tror ikke jeg spiste eller drakk noe den første timen. Husker når jeg fant kista hvor slingshot lå, spenningen før jeg åpnet var til å føle på!

 

- Første gang jeg spilte Red Alert 2 og åpningsekvensen rullet over skjermen. Var rett etter at jeg hadde vært på Old Trafford og Anfield, så den uka var ganske følelsesladet.

 

- Den dagen jeg runnet Half-life: uplink demoen, beste demo ever. Kjøpte HL bare noen dager etter.

 

- Heroes 3 er også et spill jeg feller en liten tåre over hver gang jeg starter

[IHASBOOK]

Fikk meg en bakoversveis når jeg spilte Kotor.

Når han tok av seg masken ble jeg altfor hyper....

[TheOats]

Metal Gear Solid 3:Snake Eater

enig, var veldig følelsesladet slutt for å si de mildt

Sinnsykt bra skuespiller prestasjoner, om man kan si det omm spill figurer.

[Ronan]

såklart zelda OOT, et veldig følelsesladet spill..

settlers 2 sitter også dypt i sjelen, og jeg var helt skjelven etter å ha klart siste brettet i chapters. husker også med arg de som klarte det ved hjelp av koder! jeg visste ikke engang at det gikk ann å jukse!

 

har også noen flotte minner med pokemon blå, var vel i 1998 jeg fikk tak i det (?)

satt ute i nokså guffent vær sammen med en kamerat og spilte slutten. husker min strevsomme siste kamp med Gary, hvor jeg kun hadde igjen venasaur mot Garys charizard. hadde ingen angrep igjen, men vant en knippen seier ved hjelp av "struggle". åh, så letta jeg var for å komme inn i hall of fame..

[untouch4ble]

Jeg deler flere av spillene dere nevner. Men det spillet jeg husker mest, tror jeg ikke er nevt her.

Det var den gangen jeg innstallerte CM3, og skulle spille det. Ble så fasinert av all tall, statistikk tabeller osv. Husker øyeblikket som om det var i dag.

Det spillet som har ført meg mest latter er CS.

[shizz kebab]

MGS1 og...

Hmm....

Jo i WoW..Det var fantastisk å utforske herlige Ashenvale med min alv...

[Deathie]

Sitat fra artikkelen

Jeg ble rørt av det nå fullførte eventyret. Rørt over den gode, stemningsfulle og engasjerende spillopplevelsen, og også litt trist for at det nå var over.

Feller en tåre bare jeg leser dette. Akkurat på prikken skildrer du hvordan jeg følte det, da jeg rundet FFVII for første gang. Jeg klarte ikke å få inn i hodet at det var over. Ferdig. Eventyret var slutt

[legeper]

Fantastisk å se at flere digget Little Big Adventure 2 og Deus Ex, nordmenn er et spesielt folkeslag. Vi vet hva som er bra liZm.

 

Jeg vil at alle skal følge med når jeg forteller dette...

 

Zelda:OOT. Jeg gråt hver gang jeg kom til slutten av elven I Zelda:OOT...bare satt der å så på solen komme opp, fra toppen av taket. En spill opplevelse jeg bare hadde drømt om tidligere, jeg hadde kriblinger gjennom hele kroppen når jeg red inn i et nytt område med hesten jeg hadde fått fra en "mystisk dame på en gård". Aldri følt meg så del av et spill eller en spillkarakter. Vakkert var det.

 

Deus Ex er enkelt og greit det mest intelligente og heldige spillet jeg har spilt. Starcraft er det spillet jeg har spilt flest ganger, kanskje rett etter Warcraft 3.

[santaclaw]

Husker når jeg prøvde System Shock 2 demon for mange , mange år siden...ble så skremt å fikk gåsehud av de zombiene, å lydene de ga ifra seg at jeg quita spille å slettet det med en gang!

gjor faktisk det samme.

 

Noe av det jeg husker mest er Zelda OoT. Musikken var så veldig koselig, og når man kom til nye plasser.

 

Fikk frysning når jeg prøvde Wind Waker første gang..

[Junior19]

PC:

Indiana Jones - Fate of Atlantis. Mange timar med klassisk Indy-humor, action og drama kulminerar i ein fin avslutningssekvens.

 

Tex Murphy - The Pandora Directive. First-person adventure/mystery/puzzle/drama med eit utall ulike avslutningar (forutsatt at du klarte å ta dei rette valga).

 

Fleet Defender. Det er faktisk svært tilfredstillande når man endeleg klarar å beherske ein hardcore flightsim. Og stort meir hardcore enn Fleet Defender kjem dei ikkje.

 

Hearts of Iron (begge versjonar). Musikken er fantastisk stemningsskapane. Også er det noko svært tiltalande med verdensherredømme...

 

Amiga (og til ein viss grad PC):

 

Their Finest Hour - The battle of Brittain. Kampanjebasert flysimulator. Det blei mange timar bak stikka i forsøka på å bombe England sønder og saman.

 

Defender of the Crown - Det første møtet med "strategi"-aspektet for mange. Av ein eller anna grunn elskar vi Robin Hood, og å banke The Normans. Noko som jo er eit lite paradoks, sidan dei var "våre guttar".

 

Elite - Det å kunne reise fritt fra system til system over heile galaksen, og sjølv bestemme om man vil vere snill, slem, militær, imperialist, anarkist, bounty hunter eller trader er noko som appellerte voldsomt, og som framleis gjer det.

[Ersatz]

--Inneholder en liten spoiler... --

 

Har noen gode minner fra C64. Spesielt fra MicroProse sine simulatorer AH64-"Gunship" og Red Storm Rising. Hadde også en periode da jeg hadde spilt "Zoids" i nesten en uke i strekk (kunne ikke lagre spillet). Var -><- så langt fra å runde spillet, så gikk strømmen. Tror aldri jeg har vært så frustrert.

 

På PC har det også vært noen landemerker:

Loom - fikk kritikk for å være for "lett", men utrolig stemningsfult og originalt.

 

Hero's Quest (Quest for Glory1), 2 og 3

 

Space Quest 3 og 4 - SQ3 fikk en pris for beste musikk. Tror det var

trommeslageren i "Supertramp" som hadde produsert musikken for Sierra.

 

Under a Killing Moon - Dette spillet (i god gammel detektiv-stil) hadde ikke bare en flott og overaskende historie, Grafikken var også av en helt ny standard (haer kan man snakke om revolusjon..)

 

Star Control serien - Utrolig humoristiske og underholdende spill!

 

Homeworld - Jeg visste, etter først å ha lest manualen, så sett introen på dette spillet, at det kom til å bli noe stort, og det ble det.

 

Vampire - The Masquerade - Dette spillet tror jeg at jeg har tatt frem igjen, og spilt tvers igjennom iallefall tre ganger. Oppfølgeren imponerte ikke så veldig

 

Spellforce - I siste sekvens, da jeg skjønte at den "gode" og den "onde" trollmannen var samme person, gikk det kaldt nedover ryggen på meg.

 

--AP

[tiefling]

-Heroes 3/4 (særlig den med ei dama som ble dronning og ble forelsket i en ånd solomo eller noe sånt. Solomo var tjeneren til slemmingen dama kjempa mot da. Noen som husker hvilket spill/tillegspakke det var?)

Dronningen og ånden var fra Heroes IV... Order campaign hvis jeg ikke husker feil. Likte veldig godt akkurat den.. litt trist slutt. Ved et punkt når jeg spilte gjennnom Death campaign ble jeg rett og slett sint og lei meg. (hint: blir gravlagt, med roser på graven).

 

Etter å ha spilt gjennom Planescape: Torment rørte jeg ikke PC'en på flere dager (nesten uhørt for meg). Var litt følesesladet slutt.

 

Var på gråten på slutten av Baldur's Gate II: Throne of Bhaal. Gjennom to spill og to expansions var jeg blitt glad i de små pixlene. Epiloguen på slutten var dråpen...

[Portalol]

Jeg var hoppende henrykt når gordon ble vekt på toget av G-Man og løp rundt og kastet ting på vaktene på togstasjonen.

 

Husker også jeg og en kompis spilte et eller annet jedi-spill, var på sistebrett på bursdagen min, men ville ikke forlate pc'en før vi klarte å ta bossen ;P

[Battone]

Jeg synes faktisk at prince of persia var et vakkert spill.. Særlig "sands of time"...

[Tahiro]

Final Fantasy VII

 

Verdens største spill og verdens råeste spillfigurer. Jeg greier såvidt å holde meg bare jeg tenker tilbake på det spillet, jeg føler en slags æresfrykt for Sephiroth og Cloud . Det var rett og slett en verden jeg elsket og brukte over 100 timer på det spillet og det var en helt utrolig reise. Jeg er tydeligvis ikke den eneste da filmen om figurene kommer i form av Advent Children.

 

Square Enix spøker hele tiden om at de skal lansere en oppfølger osså så er tydelig at de vet at fansen vil ha mer.

[spiff79]

Metal Gear Solid 1, da Meryl blir skutt av Sniper Wolf og blir liggende og forblø mens du/Snake ikke kan gjøre noe uten å bli skutt selv.

 

Og ikke minst, ICO til PS2. Det mest rørende spillet jeg har spilt i nyere tid og en av svært få hvor man blir genuint glad i og bryr seg om hva som skjer med karakterene. Fantastiske karakterrelasjoner, hvordan du må lede Yorda ved å holde henne i hånden og trekke henne opp hver gang hun blir kidnappet av de hjerteløse skyggene og blir trekt ned i den mørke portalen og det bare er en enkelt men nifs pianotone i bakgrunnen. *grøss*

Og sluttscenene da; den eneste broen vekk fra slottet faller sammen og ... Nei, spill og finn ut selv