Sosial reproduksjon, ett stort problem?

[hageby1]

Er kjent at legesønner langt oftere blir leger enn snekkersønner.

barn av foreldre med høy utdanning får ofte bedre karrakterer, tar lengdre utdanning og får dermed en høy sosial status. De med lavt utdannet foreldre tar derimot kort (om noen) høyere utdanning og havner i dårlig betalte jobber.

 

Staten prøver å kompensere med dette ved f.eks. Statens Lånekasse og andre ordninger.

 

Er det noen vi kan gjøre for å gi snekkersønnen økte muligheter til en høy utdanning, eller er dette ett problem/evt. ikke problem som vi ikke kan gjøre mye med?

[Langbein]

Er det noen vi kan gjøre for å gi snekkersønnen økte muligheter til en høy utdanning, eller er dette ett problem/evt. ikke problem som vi ikke kan gjøre mye med?

Jeg mener mulighetene for fritt yrkesvalg uavhengig av forelde er god i Norge den dag idag. Ikke minst pga enhetsskolen, studielån for alle, og bredt spekter av statsfinansiert høyere utdanning.

 

Vi har jo overhodet ikke sånne Hardvard/Yale-tendenser i Norge hvor man må betale hundretusener i året for å gå på de "riktige" skolene/universitetene.

[hageby1]

Det er sant at mulighetene absolutt ligger til rette for at arbeidersønnen skal bli lege, men fortsatt ser vi mye av de samme trendene. Den sosiale mobiliteten er god i forhold til mange andre land.

[AndyG]

Nå er det jo også slik at det ofte er attraktivt for barn å velge samme yrke som sine foreldre. At dette kanskje er "letteste" veien å gå. Dermed skapes det jo en trend ut ifra det, som kanskje ikke skyldes statlig tilretteleggelse.

 

En annen fordel med å velge samme yrke som sine foreldre er jo det at man får direkte hjelp (ofte) til utdannelsen. Det er kanskje lettere å bli f.eks. lege når man har en far/mor som kan temaet veldig godt. Samme gjelder jo håndverkeryrker.

 

Dette kan jo skape den trenden du prater om, uten at det nødvendigvis er negativt for vedkommende det gjelder. Er det da et problem?

[Zethyr]

Foreldre har alltid vært og vil alltid være rollemodeller, og derfor vil man alltid se at barn tipper mot det yrket som foreldrene har ubevisst. Ikke alle gjør det, men som gruppe ser man tendensen.

 

Om enhetsskolen gjør noe positivt for å kunne bli hva man vil, er vel litt usikkert, men det er ikke debattema nå.

[Feynman]

Er det noen vi kan gjøre for å gi snekkersønnen økte muligheter til en høy utdanning, eller er dette ett problem/evt. ikke problem som vi ikke kan gjøre mye med?

Muligheten er der så absolutt. Men nå er det sånn i Norge at det ikke er så dumt å være snekker; det er et etterspurt yrke (noe som kan forandre seg), statusen er ok (ingen som ser ned på deg om du er snekker i Norge), man slipper risikoen ved å ha studielån, man kommer tidlig inn i yrkeslivet. Da er det et naturlig valg for dem som føler seg på hjemmebane.

 

Man kan evt. lage større klasseskiller og gjøre lavstatusyrker mindre attraktive, dvs. dårlig betalt og høy risiko. Da vil nok flere fra de lavere sosiale lag strebe mot en høyere utdannelse. Ofte på feilt grunnlag etter min mening.

[hageby1]

Tenkte ikke bare at de "arvet" yrket, men at generelt sett at foreldre med høy utdanning får barn med høy utdanning (dog, ikke nødvendigvis samme utdanning). Om dette er til ulempe fordi barna av arbeidere velger en lavere utdanning og ikke får brukt sin fulle kompetanse.

[Feynman]

Om dette er til ulempe fordi barna av arbeidere velger en lavere utdanning og ikke får brukt sin fulle kompetanse.

Det viktigste er at folk har en jobb som de trives med, og ønsker å fortsette med. Å velge en karriere utelukkende fordi "man har potensiale for det" kan jeg ikke se at noen er tjent med. Problemet, etter mitt syn, er barn tar en høy utdannelse pga. foreldrene og ikke trives i jobben sin.

[PlatinumFlyer]

Med fare for beskyldninger om å ønske oppmerksomhet...

 

Jeg ser ikke helt problemet. På farssiden min har man hatt advokatbevillinger helt siden slutten av 1800-tallet. Jeg skal jo ikke utelukke at jeg er "påvirket" av det. Min egen pappa tok i tillegg til jussen økonomi, og dette blir nok sannsynligvis min vei. Bergen er målet for utdanningen min, det har pappa og jeg blitt enig om.

 

Men er det noe problem? Jeg tar en lang utdannelse, slik både min far, mor, farfar, oldefar og tippoldefar gjorde. Er ikke det bare fint?

 

Statens Lånekasse skal gi alle en like god sjanse. Jo da, og det får de vel nå. Jeg ser faktisk ikke NOE poeng i å skulle "utjevne" ytterligere. Vi trenger tross alt snekkere, og en som har far og farfar som er snekker, vil jo sikkert "ha det i blodet", og være en god snekker selv.

 

Noen føler seg kanskje tvunget inn i et utdannelsesløp, men jeg tror det blir galt. Det er ikke slik det fungerer i dag. De aller fleste velger nok i SAMRÅD med foreldre, det erikke foreldrene som velger. Etter en artikkel i Aftenposten, hvor det ble skrevet følgende;

Holmenkollen forandrer seg ikke. Barna ligner på foreldrene, de synes faktisk det er kult å ligne på dem. Er far advokat, skal de bli advokat, sier de.

Mamma ble faktisk litt bekymret, og ønsket å gi meg flere valg. Nå var riktignok alle alternativene min mor foreslo, alternativer med lang utdannelse. Men hun ville nok på sett og vis godtatt om jeg valgte å bli snekker liksom.

 

Jeg tror få er direkte bundet i dagens samfunn.

[FJERNET111]

Det er ganske fritt i Norge i dag, men trenden går mot å velge det foreldre har utdannet seg til, eller noe lignende.

 

Det var egentlig bare på 60-70-tallet at dette forandret seg og da tok mange høy utdannelse selv om foreldrene ikke hadde det, men nå ligger tydeligvis ikke like mye av statusjaget i hvor lang utdannelse man har.

 

Selv kommer jeg ikke til å velge akkurat det samme som foreldrene mine, men det blir nok akademiker av meg og heh. Kjenner personlig bare et par som følger i foreldrenes fotspor når det gjelder valg av utdanning..

[St Thicket]

Jeg tror arvbetinget utdannelse er noe som gjelder "overklassen", eller mennesker i store byer. Jeg kommer selv fra en "mellomklassefamilie" i en liten plass i nordnorge. Alle mine onkler er fiskere, og mine tanter har Husmorskolen som bakgrunn. Dette gjelder vel også mine venners familier også.

 

Men trenden blandt min generasjon er at man velger høyere utdannelse, som feks siv.ing. eller ingeniør. Selv utdanner jeg meg som elektronikkingeniør, og min bror er sivilingeniør innenfor datasystemer. Mange av mine nære venner har valgt høgskole/universitets-utdanning. Samboeren min er utdannet bioingeniør, og hennes foreldre har ikke mer enn videregående utdanning.

 

Så hvorfor velger man å videreutdanne seg? Jo, det kan nok komme av at man ikke trives på hjemplassen, og ønsker å jobbe med noe mer spennende enn fiskesløying...

[howzer]

Jeg ser ikke helt problemet. Dette er da et fritt valg som individet får ta selv. Hvis man velger å følge sine foreldre, så feel free.

[Langbein]

Jeg ser ikke helt problemet. Dette er da et fritt valg som individet får ta selv. Hvis man velger å følge sine foreldre, så feel free.

Mange føler seg presset av foreldre til å velge "riktig" utdanning, noe jeg mener er uheldig.

 

Men for all del, foreldrene vil jo alltid påvirke barna via impulser opp gjennom oppveksten. Man hører jo historier fra jobben deres, og kanskje man er med mamma/pappa på jobb også. Dette kan bidra til å vekke barnas nysgjerrighet, slik at de går i foreldrenes fotspor. Men det er viktig at det ikke går over i press. Jeg kjenner dessverre noen som har blitt presset av foreldrene, med dårlig resultat.

[howzer]

Om foreldre presser ungen til å velge noe så har det ingenting med staten å gjøre.

[darkness|]

Jeg ønsker å ta høyere utdannelse, selv om foreldrene mine ikke har det. Jeg har egne ambisjoner.. og det er det jeg tror dette handler om. Det viktigste er å hjelpe ungene med å ha ambisjoner her i livet. Det handler ikke om å ha råd til å studere eller ikke. De fleste studenter er ikke rike eller har rike foreldre.

[Langbein]

Om foreldre presser ungen til å velge noe så har det ingenting med staten å gjøre.

Hvorfor skal liberale alltid blande inn staten i alle spørsmål?

 

Jeg skrev at det er uheldig at foreldre presser ungene til en bestemt utdanning. Jeg kjenner som sagt et par stykker som har opplevd dette, og presset av foreldrene til å ta en utdanning som de ikke egentlig hadde lyst på.

 

Dette gjelder selvsagt begge veier, bådde opp og nedover på hierarkiet. Så jeg har f.eks lite til overs for sosseforeldre som presser den snekker-interesserte sønnen til å begynne på jus, siden det tar seg bedre ut blant øvrige familiemedlemmer og på cocktail-parties.

Endret 29. juni 2005 av Langbein

[Decline]

Jeg synes all form for studielån skulle blitt omgjort til stipend !

Dette er et innslag av høyre-politkk i sosialdemokratiet vårt. Man får ingenting gratis. Men skal vi faktisk gi folk akkurat like muligheter, må vi gjøre det i praksis også. Stipend på 70.000 eller rundt der til alle studenter ville vel gjort susen. Da kan man ikke skylde på dårlig økonomi ! Og avskaffelse av alle dyre privatskoler. Men som det er nå gjør de egentlig ingen skade. F.eks i webdesignerbransjen jeg er vant til, betraktes ofte folk som har tatt utdanning på ITakademiet osv. som useriøse sosser med for mye penger, man ler de bort blant bunker av søkere. Det er det jeg har hørt. Offentlig, gratis skole for alle med stipend!

[howzer]

Mange studenter bruker studielånet på øl...

[darkness|]

De om det. De må jo i såfall finne alternative måter å overleve på, så det spiller vel forsåvidt ingen rolle så lenge de består studiene.

[Langbein]

Mange studenter bruker studielånet på øl...

Man skal jo hygge seg litt i løpet av studietida, og da hører øl med. Men man bør jo passe pengebruken sin litt, og huske at alt skal betales tilbake med renter. Og til syvende og sist koster nok ølen derfor dobbel pris eller noe

 

Poenget er at lån+stipend gir muligheter for de som ikke har en rik onkel til å finansiere studier. Om noen da kaster pengene ut av vinduet, får det være deres problem.