Gå til innhold

Anarkisme - Frihet og likhet for naturen


Anbefalte innlegg

Hvor ofte går ikke vi mennesker rundt og stresser angående daglige gjøremål som f.eks å komme tidsnok til jobben, hente ungene i barnehagen, eller rekke rimi før det stenger? Ja, vi stresser med dette like ofte som disse gjøremålene inntreffer. Med andre ord; vi stresser med dette på daglig basis. Vil man da kunne si at dette er galt? Nei, man kan vel egentlig ikke det. Hvis man vil leve som en rotte fanget i et bur og gjøre meningsløse bevegelser som forventes av storsamfunnet, ja så må man vel få lov til det. Spørsmålet som følger er uten tvil: Hvem i huleste verden er det dette gagner? Svaret på gåten ingen tørr å stille seg selv er: INGEN. Vi bekymrer oss stadig mer for unaturlige og idiotiske ting som trekker mennesket lenger og lenger vekk fra utgangspunktet; naturen. Tankeganger som for eksempel "Den lua passer ikke til skjorta jeg har på meg, jeg kan ikke vise meg ute" eller "Jeg melder meg inn i Fritt Palestina fordi alle hater Israel for tiden" er med på å bidra til en stadig mer ufri tilværelse for menneskene. Statusjag, penger, og "kule" klær, alt et herk for å mate rottene med giften som kommer til å ta livet av dem. Hva er så alternativet til dette samfunnet som bygger på å ta seg best ut for massene hele tiden for å komme noen vei? Jo, et fritt samfunn, et samfunn uten lover og regler som er med på å sette Stein Erik "Rimi" Hagen og Kjell Inge Røkke, Kjell Magne Bondevik og George Bush, Osama Bin Laden og regimer som taliban i høysetet. Lovene har de og deres sammensværgelse fra tidligere tider vært med på utrede, tro ikke dette er den vanlige mann i gatas verk. Det er de som har lagt til rette for gata og asfalteringen som mannen står i, sitt verk. Den vanlige mannen i gata var bare så uheldig at han havnet der og vet ikke hvor han skal gå fordi bilene suser forbi. Hvis vi kollektivt går sammen om å ta knekken på alle autoriteter vil vi til slutt kunne gå hver vår vei helt fritt. Vi vil kunne gjøre det vi vil uten tanke på at det vi gjør vi ha konsekvenser for vår karriere eller lommebok. Dette vil være et samfunn alle vil være tilfreds i for da er menneskene i sitt rette element, naturen.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Hvis vi kollektivt går sammen om å ta knekken på alle autoriteter vil vi til slutt kunne gå hver vår vei helt fritt.

Men hvem skal ta knekken på oss etterpå? Hvis vi går sammen og tar knekken på autoritetene rundt om kring, vil vi bli vår egen autoritet, og følgelig være nødt til å tjene de kravene vi pålegger oss selv. Hvis fritt er målet, uten regler og krav som du så pent setter det, bør man flytte langt fra der det bor folk. For så fort du innfinner deg i selvskap med andre, eller ønsker å delta i et fellesskap, er du også nødt til å innfinne deg i reglene som kommer som følge av det.

 

En verden uten rammer, er en verden uten fremgang.

Lenke til kommentar
Et poeng med tilværelsen slik den er i dag er at man kan faktisk kose seg, med venner eller familie, en gang innimellom. Det holder meg gående, i hvert fall.

Du koser deg ikke, du er fanget i den. Du er faktisk så indoktrinert at du tror du koser deg, av den grunn at hvis du ikke tviholder på den tankegangen så vil det ikke være lenge før du kaster deg selv ut fra toppen av Plaza. Det som hadde holdt deg gående ville vært et naturlig liv. Et liv der du kan jakte og fiske, ta vare på deg og din familie i naturlige omgivelser uten lover og regler som hindrer deg i å utøve deg fritt.

Lenke til kommentar

Personlig så stresser jeg aldri og er egentlig veldig fornøyd. Jeg tar meg tid til å kose meg og har et ganske avslappet forhold til statusjaget. Selvfølgelig så kjøper jeg meg kanskje noen merkeklær, men jeg opplever ikke dette som stressende eller noe som tærer på meg.

 

Har det egentlig ganske greit og trenger ikke noen folk som forteller meg at jeg liksom har det så ille.

Lenke til kommentar
Men hvem skal ta knekken på oss etterpå? Hvis vi går sammen og tar knekken på autoritetene rundt om kring, vil vi bli vår egen autoritet, og følgelig være nødt til å tjene de kravene vi pålegger oss selv.

Ja, men ingen ser til at vi følger dette. Du vil ha frihet til å bryte et såkalt løfte med deg selv om du ønsker. Slike etiske spørsmål er kommet med staten - lover og regler.

 

Hvis fritt er målet, uten regler og krav som du så pent setter det, bør man flytte langt fra der det bor folk. For så fort du innfinner deg i selvskap med andre, eller ønsker å delta i et fellesskap, er du også nødt til å innfinne deg i reglene som kommer som følge av det.

Jeg ser det som min oppgave å prøve og gi dem svar på hva som er galt. Menneskene sliter stadig mer med depresjoner og psykiske plager. Men kun et fåtall eller ingen forstår at problemet ligger i det lovbelagte og regulerte samfunnet vi lever i. Som ikke gir deg mulighet til å utfylle deg selv. Dessuten så er det ikke mange steder man kan dra nå til dags uten å bli påvirket av storsamfunnet.

 

En verden uten rammer, er en verden uten fremgang.

Jeg vil snu det på hodet, en verden med fremgang er en verden med rammer, dvs lover reguleringer altså ondskap.

Lenke til kommentar

Hehe, morsom blanding av berdevitenhet, romantiske fantsier og naivitet.

 

All den tid du trenger å spise, så er du ikke fri. All den tid du trenger trygghet er du ikke fri. I et naturalistisk samfunnsløst liv, så vil det meste av dine resursjer gå med til å dekke primærbehovene, og frihet til å gjøre hva du vil kan du se langt etter.

 

Granted, det er mye som kunne vært bedre i samfunnet. Men det er takket være samfunnstrukturene at du faktisk har frihet og mulighet til å sitte bak tastaturet og kaste bort tid på slike romantiske, men akk så urealistiske fantasier.

Lenke til kommentar

iomtsec: Det er greit nok, et fritt samfunn. Men hvor realistisk er det? Hvordan skal du innføre dette? Hvordan skjer forandringen helt presist?

Og hvordan skal du i dette samfunnet sikre at alle får lik rett, at ingen blir ofre for "den sterkestes rett" -tankegangen?

Jeg driter egentlig i om du sier det er naturlig, det er ikke det som er poenget, poenget er hva som er best.

Lenke til kommentar
Hehe, morsom blanding av berdevitenhet, romantiske fantsier og naivitet.

La oss nå for en gangs skyld ikke blande liberalismen oppi dette.

Så hvorfor starter du med det da? :roll:

 

(NB! Det var et retorisk spørsmål jeg ikke forventer eller ønsker svar på.)

Lenke til kommentar

La bare kag trolle. Best å ignorere ham, tror jeg.

 

Anarki er selvsagt en umulighet siden det alltid vil finnes individer som ønsker å skade andre. Så lenge slike finnes er det greit å ha en stat der som kan beskytte individet.

 

I tillegg til frihet, ønsker mennesket også trygghet. Det vil si, forskjellige mennesker ønsker forskjellige ting. Kanskje ønsker iomtsec å leve et fritt liv i utrygghet, og det må han få lov til å ønske. Han kan faktisk gjøre det i dag ved å gjøre som han oppfordrer til, istedenfor å sitte foran PCen sin og skrive.

 

Hvis du vil tilbake til naturen, iomtsec, hvorfor er du da her? :)

Lenke til kommentar
Personlig så stresser jeg aldri og er egentlig veldig fornøyd. Jeg tar meg tid til å kose meg og har et ganske avslappet forhold til statusjaget. Selvfølgelig så kjøper jeg meg kanskje noen merkeklær, men jeg opplever ikke dette som stressende eller noe som tærer på meg.

 

Har det egentlig ganske greit og trenger ikke noen folk som forteller meg at jeg liksom har det så ille.

Jeg skriver det jeg skriver i ren fortvilelse over hva jeg ser. Hele teksten du har skrevet minner meg om det såkalte stocholmsyndromet. Du er faktisk så hjernevasket at du selv setter deg på parti med de som setter lover og reguleringer av ditt liv som deres mål.

Lenke til kommentar
All den tid du trenger å spise, så er du ikke fri. All den tid du trenger trygghet er du ikke fri. I et naturalistisk samfunnsløst liv, så vil det meste av dine resursjer gå med til å dekke primærbehovene, og frihet til å gjøre hva du vil kan du se langt etter.

 

Du er fri når du spiser. Du velger livet ved å spise. Du er derimot ikke fri hvis du må gå på rema for å kjøpe det brødet du trenger for å overleve. I et fritt samfunn bygd på naturen der mennesket opprinelig kommer fra vil du kunne løpe ut i skogen helt fritt, ta knekken på en og annen elg uten at noen hindrer deg i å gjøre det og spise den sammen med din familie. Det er frihet. Frihet er ikke et samfunn der andre bestemmer hva du skal spise og hva du skal gjøre.

 

Granted, det er mye som kunne vært bedre i samfunnet. Men det er takket være samfunnstrukturene at du faktisk har frihet og mulighet til å sitte bak tastaturet og kaste bort tid på slike romantiske, men akk så urealistiske fantasier.

Takket være dette samfunnet er jeg tvunget bak et tastatur, alternativet er å sette meg i en bil å kjøre rundt, møte venner og henge med dem på Oslo City slik storsamfunnet vil vi skal gjøre. Hadde jeg vært helt fri ville jeg kunne kastet med i trærne i reneste tarzanstil, skaffet den maten jeg trenger uten å høre på hva jeg må gjøre for andre, for å få det jeg trenger til å overleve.

Lenke til kommentar
Ingen hindrer deg og dine likesinnede fra å flytte ut i skogen / opp på fjellet / ut i ørkenen og leve ut deres fantasier der. So long!

Men allikevel har storsamfunnet tatt ressursene. Det er ingen steder å dra, forstår du ikke det? I opplysningstiden da den private eiendomsretten begynte å vise seg for fult, ble alle verdier og ressurser som har ligget på jorda gradvis tatt. Enten av staten eller private. Det er faktisk slik at jeg ikke kan gå ut å jakte i skogen uten et såkalt jakt-kort. Jeg kan heller ikke fiske i de fleste elver fordi jeg trenger fiskekort. Ser du problemet nå? Jeg håper jeg fjernet grumset fra øynene dine som hindrer deg fra å se klart.

Lenke til kommentar
Det er greit nok, et fritt samfunn. Men hvor realistisk er det? Hvordan skal du innføre dette? Hvordan skjer forandringen helt presist?

Den mest effektive måten er at man anskaffer gevær til alle rettskafne mennesker som meg selv, og så kan frihetskampen starte.

 

Og hvordan skal du i dette samfunnet sikre at alle får lik rett, at ingen blir ofre for "den sterkestes rett" -tankegangen?

Alle samfunn bygger på "den sterkestes rett"-tankegangen. Forskjell er at i et naturlig samfunn, så er det de som naturlig er sterke som vil kunne vinne. Dvs. de som har gener som gjør at de er store og sterke. I dagens samfunn er det kunstige yrker som ledere for de største dagligvarehandelene og den slags som er de "sterke". Selvom de egentlig ikke er sterke, men får de sterke til å jobbe for seg til å forsvare seg og sitt. Under kommunismen var det f.eks Stalin som var den sterke, selvom kommunismen ikke hadde særlig mange sterke da den gjorde mennesker kronisk svake. :roll:

Så poenget er at den sterkeste rett vil fortsette, men med et naturlig utgangspunkt.

 

Jeg driter egentlig i om du sier det er naturlig, det er ikke det som er poenget, poenget er hva som er best.

Naturlige ==> Beste

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...