Portrett bilder med uskarp bakgrunn.

[bigkay]

Fikk 50mm 1.8 i posten idag, er imponert over hvor mye bedre dette er på 50mm

enn 18-55mm linsa som fulgte med.. Utrolig mye enklere å få uskarp bakgrunn

når man setter blender åpningen på fullt..

 

Nå gjelder det bare å skaffe meg en tele linse også

 

Vurderer Canons 70-300 linse med f:4/5.6

 

bigk.

[anderfo]

Ellers går det an å legge til at de fleste makroobjektivene med brennvidder fra 60mm til 150mm vil kunne fungere ypperlig som portrettobjektiv, min Sigma 105mm er f.eks. knall til portretter. Et godt alternativ når jeg ikke orker å drasse med meg 80-200mm'ern (som jeg liker enda bedre).

 

Min 50mm f/1.4 blir svært sjelden brukt til portretter. Jeg liker ikke perspektivet, og på f/1.4 blir uansett dybdeskarpheten så kort at personer lett forveksles med E.T. Altså fordi halsen blir så uskarp at den gir inntrykk av å være ekstremt langt bak selve ansiktet...og nesa blir også uskarp. På f2.8 blir dette langt bedre, men jeg liker altså perspektivet på >100mm mye bedre til portretter. 50mm'ern har andre gode bruksområder!

[PMnormal]

Det kommer litt ann på smak og behag. En 50mm vil gi mye mer følelse av 3D enn en lengre brennvidde. En del portretter jeg har sett på nettet lider under mangel på 3D, og virker derfor litt flate. Derfor vil jeg ikke anbefale noe lengre enn 135mm. Et godt portrett bør også være preget av et konstruktivt samspill mellom modell og fotograf, og det får man ikke hvis kamera befinner seg på andre siden av "fotballbanen". Man må tørre å åpne seg for den man tar bilder av, og vise versa. Ønsker du å ta et godt bilde av noen, må bildet inneholde et visst element av "flørt" og menneskelig varme. Hvis ikke blir det bare et bilde av et ansikt.

50mm 1,8 bør ikke brukes under blender 2,2. Da er det rimelig skarpt, og bakgrunnen blir ganske uskarp. Det objektivet har så og si ingen fortegning, faktisk mindre enn 1,4-versjonen. Forkus bråker, men den treffer. Virkelig gode portrettfotografer foretrekker Hasselblad med 80mm (nesten vidvinkel på mf) og sjaktsøker. Det er fordi de trenger skikkelig øyekontakt med objektet. Leica M med 90mm er også optimalt, siden man kan holde begge øynene opp (slik at man kan se inn i øynene til objektet).

Det første bildet er tatt med EF 50/1,8 på f/7,1. Det viser at man kan få anstendig uskarp bakgrunn også med kitobjektivet.

Det andre bildet er tatt med samme objektiv, men på 1,8. Det viser litt tendens til uskarphet, men det skyldes nok en lukkertid på 1/25s.

Endret 17. april 2006 av PMnormal

[Initium]

godt verktøy ER halve jobben.

 

Doggy`n til søs.

 

( håpløs bakgrunn, men det var nå engang der dyret hadde satt seg ned ..)

 

 

Initium

Endret 21. april 2006 av Initium

[ezkild]

For å svare på emnetittelen;

 

Det er tre ting som avgjør dybdeskarpheten.

 

1. Blenderverdi (mest brukt vel?)

2. Brennvidde

3. Avstand til motivet

 

 

 

Punkt 3 har trådstarter allerede merket, at bakgrunnen må være veldig langt unna. Går du nærmere motivet er det lettere å få uskarp bakgrunn, men som nevnt får du en del andre bieffekter som ikke er ønsket på portretter.

[Elph]

Uskarp bakgrunn er etter mitt skjønn avhengig av følgende parametere sett i sammenheng:

 

- Brennvidde

- Blender

- Avstand til motiv

- Avstand til bakgrunn

 

Det skal såvidt jeg kan skjønne gå ann å få fin uskarp bakgrunn på de fleste brennvidder, men til portrett bruk er det i de fleste tilfeller mest hensiktsmessig å jobbe i området 70-135mm (jeg har 5D, fullformat, 350D vil nok kunne gjøre 50mm mer anvendelig, men for meg er det helfigur objektiv...)

 

Jeg jobber mye med EF 85 f1,8 USM, dette er ett nydelig objektiv for portrett, brukt det mye på 300D og 20D før jeg fikk min 5D.

 

Derimot bruker jeg så og si aldri større blender enn f4 på mine portretter, dette forde jeg ønsker å ha hele ansiktet til modellen skarpt, ikke bare øynene. Nå skal det sies at 350D gir større skarphetsdybde enn 5D også da.

 

Alle mine portretter utendørs i eksisterende lys er tatt med f4-f5,6 og med forholdsvis kort avstand til motiv, lang avstand til bakgrunn og en brennvidde mellom 70-135mm blir det alltid en behagelig uskarp bakgrunn.

 

Jeg har også en EF 70-200 f2,8L som jeg bruker mye til portretter, denne bruker jeg mest i nevnte område 70-135mm da ansikt lett blir litt "flate" på lengre tele. Fordelen med å legge seg på 100-135mm er at man kommer lengre unna og kan fristille seg mer fra modellen, en fordel med en litt usikker eller fersk modell som lett blir litt stresset om du står tett oppi fjeset på dem med en 50mm