Gå til innhold

Kristendom, Fleip eller fakta?


Anbefalte innlegg

Jeg har ikke noe imot kristne som holder kjeft, holder seg langt borte fra min dør, ikke avbryter meg når jeg trasker ned Karl Johans gate og sånn generelt ikke prakker dritten på andre

 

Høres ut som holdningen mange har til homofile..

Ikkje bra.

øh nei.

Jeg må si at om noen hade stoppet meg på norges paradegate og forsøkt å overbevise meg om homofiliens fortreffeligheter, så hadde jeg nok blitt litt sur.

Kanskej ikke så sur som den gangen jeg æresskjelte en stakkars scientolog som forsøkte å dra meg inn i teltet de hadde satt opp. De hadde så masse fine bøker de ville selge.....

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Virker nesten som om kristne er mindrestående i visses øyne.

Ja. Kristne sitter for mye på ræva.

De burde komme seg opp og se seg om i verden. Lete etter Gud eller noe. På Mars kanksje. Mye upløyd mark for misjonering der har jeg hørt

Lenke til kommentar
En prestesønn jeg pratet med her om dagen mente at darwin tok avstand fra sine teorier og vendte ansiktet mot gud. Han konkluderte med at dette er et faktum at darwin har mindre troverdighet en skapelsesberettningen. Stemmer det at darwin tok avstand fra sine teorier? For meg høres dette ut som et dårlig motargument til darwins teorier. Innspill?

Prestesønnvennen din og du burde finne dere andre kilder enn kristenfundamentalister.

Darwin endret IKKE mening på dødsleiet. Dette er en myte:

http://www.holysmoke.org/cretins/darwin2.htm

 

Et raskt søk på google finner mange som tilbakeviser at han endret mening.

 

Dette er kreasjonister i flokk som omskriver historien. Ikke ulikt måten revisjonister forsøker å fjerne/bortforklare Holocaust.

 

EDIT: stavet kreasjonister feil

Endret av einjen
Lenke til kommentar

Men bare tenkte på noe i dag. Nå er kanskje ikke dette så nytt, men likevel:

 

Det som er litt rart med kristendommen, er at den er bygd på Jesus og at han var Guds sønn. Og at jomfru Maria fødte ham, noe som er vitenskapelig umulig. Ingen kan, uansett tidsrom, sted o.l, føde et barn uten at det har skjedd en befruktning mellom mannens sædceller og kvinnens eggceller. Så det er jo ikke noe å diskutere i det hele tatt.

 

I dag; vi har gått inn i det 20' århundre for 5 år siden, vel så det.

For rundt 2000 år siden skal Jesus ha levd i Midtøsten et sted, mer korrekt gamle Israel. Jesus skal visstnok ha blitt født av Jomfru Maria, som da var jomfru mens hun var forlovet med Josef. Hun skulle da ha gått med Jesus i magen i 9 måneder, ved at Gud hadde satt han til liv uten en befruktning mellom *s.c og e.c.. Det at Jesus levde er det nok ingen stor tvil om, likevel. Noe som da igjen betyr at han ikke kunne blitt satt til live av Gud, mener jeg.

 

Senere kan man jo tenke på noe som er blitt fundert på nå i vår tid. Noe som har blitt gjentatt blant annet i boken "Da Vinci-koden", og som tidligere ble teorisert i boken "Holy Blood, Holy Grail".

Nemlig det at Jesus hadde seksuell omgang med Maria Magdalena og muligens befruktet henne. Hun som var hore på Jesus sin tid og som etter historien godt kunne ha vært Jesus' kjæreste. Men, da kommer jo det meget interessante spørsmålet. Om dette virkelig skjedde, så er det jo en veldig stor sannsynlighet for at en etterkommer av Jesus, og deretter Gud, i dag lever på jorden.

Hvor spess er det? En direkte etterkommer av Gud? Skal det gå an, eller skal det ikke? For min del høres dette veldig søkt ut... Vet ikke hva jeg skal si jeg... Jeg vil bare ikke drive noe mer diskusjon om kristendommen er troverdig eller ikke nå jeg. Det blir bare for MØNGG hele 'damn shit'n'.

 

Rart er nå hele greia uansett!

Lenke til kommentar

-mAdz-:

Såpass lenge siden ble det vel slått rimelig hardt ned på sex utenfor ekteskap, og sikkert spesielt på utroskap. Det blir det i noen land i dag til og med (folk (ihvertfall kvinner) blir jo dømt til døden for utroskap i noen land)).

Så.. kan ikke Jesus' mor faktisk ha hatt ENTEN et lite sidesprang, ELLER hatt en liten runde med Josef utenfor ekteskapet?

Og for å redde livet sitt så fant hun opp denne historien om at hun bare ble gravid helt uten videre som en gave fra Gud (noe jeg mener blir omtrent som å skyte vinduet i filler med hagle og stå rett utenfor vinduet med hagla i handa og rope "DET VAR IKKE MEG!", men det hindra nok ikke folk til å tro på det på den tida).

Lenke til kommentar
Mange ser på vitenskapen som en konkurrent til gud. Jeg har lært senere av enkelte kristene at de ser på vitenskapen som en gave fra gud. Dermed får jo religionen styrka troverdigheten? Kanskje en simpel forklaring? Hva mener dere?

Dette er jo bare en påstand slengt ut i luften! Det er som om jeg skulle sagt "jeg har lyseblå hud. Tror du meg ikke? Vel, det er en gave fra Gud. QED!"

Kommentaren din har ingenting med det du siterer å gjøre. Han sier at mange mener at vitenskap ikke står i motsetning til religion.

Før eller siden så må jo kristendommen "morderniseres". Kanskje vitenskapen er et av de første trinnene? Kirken ble til en viss grad mordernisert ved at de godtok at jorda IKKE var sentrum i galaksen. Det tok selvfølgelig lang tid. Først måtte de drepe galileo galiei..

Når vi snakker om jordas plassering i verdensrommet har jeg fått oppleve en "morderne" utgave av misjonering. En fyr sa til meg at jorda er den eneste som har den perfekte plassen i solsystemet. Det er derfor vi har det så fint her. Hvis vi hadde byttet plass med mars som er vår nærmeste nabo, ville vår planet sett ugjestmildt ut. Misjonærens kunnskap om gasser og temperaturer kunne minne om settninger tatt fra illustrert Vitenskap. Under hele misjonen påpekte han at det måtte være noen som styrer dette... Svaret var entydig, Gud. Jeg er ganske imponert av måten kristne klarer å mordernisere kristendommen for å fenge unge i vår tid. Men det er noe som undrer meg. Jeg tror at vi ikke er alene der ute.(verdensrommet) Jeg tror det finnes liv en eller annen plass. Og det har vi ikke hørt om i bibelen. I allefall ikke konkret. For meg virker det som jorda er favorisert, i tillegg til høydepunktet i skapelsen, mennesket. Er det virkelig slik at jorda er den eneste ideale planet? -NEI!

Min personlige menig er at kristendommen ikke vil dø ut. Den vil underveis morderniseres.

Lenke til kommentar
-mAdz-:

Såpass lenge siden ble det vel slått rimelig hardt ned på sex utenfor ekteskap, og sikkert spesielt på utroskap. Det blir det i noen land i dag til og med (folk (ihvertfall kvinner) blir jo dømt til døden for utroskap i noen land)).

Så.. kan ikke Jesus' mor faktisk ha hatt ENTEN et lite sidesprang, ELLER hatt en liten runde med Josef utenfor ekteskapet?

Og for å redde livet sitt så fant hun opp denne historien om at hun bare ble gravid helt uten videre som en gave fra Gud (noe jeg mener blir omtrent som å skyte vinduet i filler med hagle og stå rett utenfor vinduet med hagla i handa og rope "DET VAR IKKE MEG!", men det hindra nok ikke folk til å tro på det på den tida).

Joda, det er ikke tvilsomt at det skjedde.

 

Det som er litt spess med de greiene der er jo at kristne har gjemt bort evangelium der det sto om hva som egentlig skjedde mellom Jesus og Maria Magdalena, nemlig det at de hadde samleie. Og slikt vil vi vel ikke ha noe av! Sex det. :roll:

 

Men, uansett, jeg synes det blir litt for søkt det med at Jesus var Guds sønn. At en religion kan være bygget på noe slikt, er jo litt rart. Synes nesten det blir litt dumt jeg.

Lenke til kommentar

Jeg tror på universets fantastiske uendelighet, det er "hellig" nok. Å legge til en "Gud" i regnestykket gjør ikke universet fantastisk lenger, men logisk, det er "logisk" hvis man sier at Gud / en skapning er årsaken til at universet er så fantastisk. At man må forklare det med at "noen" må jo ha skapt det. Vi mennesker flest takler ikke det vi ikke har svar på, derfor lager vi våre egne svar, for vi skal ha kontroll på alt, vi skal være best i alt, kontrollere kjærlighet, kona vår, hva andre ser på, spiser , hvor lenge alle skal få lov til å drikke, osv osv.

 

Før vi fikk alle lover og regler, så var det ikke noe mere fyll, bråk, mord, incest, voldekt osv. tvert i mot, å lage alt for mange regler mot ting er jo som å henge opp en plakat til de som ikke er så kreative som da ser den plakaten og tenker "aha, det der skal jeg prøve, siden det er forbudt".

Og enormt mange regler stammer nettopp fra religiøs "moral", f.eks, på TV i de fleste land er porno forbudt, men i virkeligheten er sex en naturlig del av livet, og alt annet enn forbudt, mens drap, mord, vold er helt greit å vise på TV, på nyheter, på filmer, men i virkeligheten er det strengt forbudt. Det er burde jo da vært motsatt hvis det skulle stemt med virkeligheten, da burde det jo vært forbudt å vise mord og drap, og fullt lovlig å vise porno og sex på TV, slik det faktisk er i virkeligheten. Det er nok et eksempel på hvordan "moral" har påvirket lover og regler til noe forskrudd noe som ikke stemmer med realiteten og virkeligheten i det hele tatt.

 

Hvis det ikke er en Gud som har skapt det, men vi rett og slett ikke vet hvorfor, ingenting i logikken kan forklare hvorfor det er sånn, først da blir det fantastisk, slik det burde være.

 

Kristendom er en fleip, likeså all religion. Det fører bare til død og ødeleggelse, krig og rasisme, og alt unnskyldes med at "jammen religion gir jo så mye godt også".

 

Å plante 2 trær, rettferdigjør ikke å kutte ned 100.

 

Det er tankegangen bak de fleste religioner: "Målet helliger middelet".

 

Det er flaut å være menneske, hvor 90% på denne planeten er hjernevasket til å tro på noe fordi de trenger å ha noe å tro på, fordi de føler seg ensomme og redde. Hva med å begynne med å tro på seg selv, og de nærmeste rundt seg? trærne? fuglene? himmelen osv og se allt det fantastiske de har rundt seg og innse hvor utrolig alt det er og hvor heldig man er som får være en del av det?

Hva med å begynne å forstå at man er alldri alene, aldri ensom, nettopp fordi man er en del av universet, som er allt annet en ensom og øde.

 

Jeg har også sett "Lyset", men jeg så ikke Gud, jeg så alle andre levende skapninger i universet som sa "Du har vist at du aksepterer oss, vi aksepterer deg, og du er aldri alene".

Kall det en enorm kjærlighetsfølelse/rush, uten at det kommer fra 1 person eller ett punkt, men fra alt levende samtidig ubevisst/sublimentalt, som en kommunikasjon uten ord eller tanker, bare rene følelser.

Når jeg ser noe så lite som en maur, så ser ikke jeg en "maur" , jeg ser noe annet som er en del av det samme som meg, som lever akkuratt som meg, som er forbundet med meg like mye som armen min er og vice versa. Bare den lille mauren gjør at jeg skjønner at jeg aldri er alene, aldri ensom og alltid er elsket, akkuratt som jeg elsker alt rundt meg.

 

Selvom jeg ser på maur som likeverdig som meg og allt annet, så selvfølgelig dreper jeg sikkert maur i hundrevis ved uhell hver dag når jeg går bortover veien, men sånn har det alltid vært, det er en del av naturen det også.

Hvis ikke det hadde vært hensiktsmessig med uhell, så ville naturen aldri ha skapt det slik, akkuratt som tsunamier, sykdom og bakterier sørger hele tiden for at også vi mennesker lever og dør, det finnes ikke mere naturlig måte å avslutte livet på bortsett fra ren alderdom.

 

Folk liker ikke tanken på at døden betyr slutten, men hva kan man forvente av noe så fantastisk som livet? Alt har sin pris, og jo mere fantastisk og ultimat en ting er, jo tilsvarende er nok prisen for den tingen.

 

Livet er den absolutt ultimate fantastiske opplevelsen noen skapning kan ha og være en del av, og det har derfor tilslutt den ultimate prisen også: Døden.

 

Jeg mener ihvertfall at livet, og universet med alt sitt utrolige, fantastiske mangfold er mere enn verdt den prisen, og jeg betaler den prisen med glede for noe så fantastisk når det blir min tur til å betale.

 

Å kunne sette pris på noe, innebærer også at man må akseptere frykten for å miste den tingen, og ikke ta det for gitt, med all religion tar man livet for gitt, nemlig at det er evig, så kjekt, så enkelt.

Endret av Mr.Locke
Lenke til kommentar

En grunn til at NOEN tro er jo at det finnes alt dette herlige har i verden og det skal være skapt av et "Big Bang"...

 

Men det er noens mening, elvulusjon og andre ting spiller jo inn, så..!?

 

Du har menge bra poeng Mr. Locke, men mennesker er svake og trenger en "gud".. Sånn er det bare, som så mye annet.

(ja noen mennesker altså, ikkje alle, :D)

Lenke til kommentar

Det du sier er litt "oksemøkk" egentlig

For OSS på det nåværende tidspunkt er dette umulig, men hva om noen andre sivilisasjoner der ute har greid å "skifte dimensjon", ved å oscillere/svinge fartøyet opp i det infrarøde spekteret?

 

Hvordan i all verden skal de klare det? Det er umulig å akselerere opp til lysets hastighet, det er ikke mulig å endre retning uten at lyset blir absorbert og jeg forstår ikke hva den infrarøde delen av lysspekteret har med saken å gjøre foruten en kort ferd før det blir absorbert.

 

Lys har som kjent ingen masse og trenger ingen energi for å forflytte seg. På den måten så skulle det være teoretisk mulig å reise med en hastighet av 24 ganger lysets, og i tillegg gjøre halsbrekkende manøvre.

 

Hvordan klarer de å akselerere lyset? For å endre retningen må lyset enten bli absorbert/emittert eller akselerert. Dessuten er lyshastigheten konstant.

 

Og hvis man da i attpåtil greier å "bøye" tid og rom ("papirark"-teorien) så er det jo ikke noe problem med lange og raske rom-reiser lenger.

 

Jeg antar at du snakker om en "Enstein-Rosen bro". Da skulle det være mulig å reise raskere enn lyset, men vi alt for lite om masse og gravitasjon til å si hvorvidt det er mulig.

 

Teorier som dette har vi hatt lenge, og de mange forståsegpåere mener at teoriene stemmer, men ingen vet desverre hvordan man kan utføre dem i praksis, foreløpig. Kanskje vi en vakker dag får?

 

Du kan jo bygge et fartøy som er i stand til å reise til og parkere ved en supernova (men aller helst et svart hull). Gitt at fartøyet ikke blir slukt av det kraftige tyngdefeltet så bremser du jo tiden...

Endret av Manuel
Lenke til kommentar

http://www.forskning.no/Artikler/2005/juli/1121171989.72

 

Denne linken understreker at mennesket faktisk ER/VAR hjernevasket av relgion!

 

Slutter meg til Mr. Locke flotte innlegg. Du står for det jeg mener er sunn fornuft. :thumbup:

Som jeg har sagt tidligere, tror jeg at relgion alltid vil ha et trygt fundament.

Riktignok har relgion mistet mange av sine fundamenter. (fesk. "Jorda er flat teorien"). Selv om dette fundamentet brast, behøvde ikke kristendommen å være fleip for kristne. Det var/er fortsatt mange fundamenter å hvile troen sin på.

 

 

Ang den evige fortapelse:

Påstanden om at det er synd å tvile er bare latterlig! Dette kalles den evige fortapelse i den kristne tro. Det å tvile på gud kan jo sammenlignes med å filisofere. Ikke søren om relgion skal ta fra meg den rettigheten! Jeg er dessuten stolt over at jeg er såpass selvstendig til å tenke sjæl!

 

 

Er du usikker? -Så tvil!

Endret av raffegutten
Lenke til kommentar

Hei.

 

 

Jeg skjønner veldig godt at dere som er ateister har veldig vanskelig for å tro på at det kan finnes en gud. Men personlig synes jeg det er enda vanskeligere å tro at det ikke finnes en gud. Se rundt dere, ikke prøv å fortell meg at alt dette bare kom av seg selv. Jeg vet at dette er en klasisk måte å prøve å overbevise om at det må være en gud. Ingen er i stand til å bevise hverken det ene eller det andre. Jo forresten gud selv er i stand til det. Jeg har ikke alltid vært kristen, men etter mine opplevelser med gud kan jeg ikke annet en å tro. Selv den mest harbarkede ateist kan komme til tro ved en berøring av gud. Jeg tror til og med at de fleste av dere ateister innerst inne ønsker å bli overbevist om at det finnes en mening med livet,at dere ønsker bevis på at det er noe mer. Hva skjer når vi dør? Er det virkelig slutten? Jeg lurer på hva vi tenkte når vi lå i våre mødres mage? Tror dere at noen av oss klarte å forestille seg at en dag skulle vi ut av den trygge å varme tilværelsen, ut i en stor verden med biler, fly, båter, hav, skog, himmel, fjell osv. Nei det lå langt over vår fatte evne. Ingen tenker over det nå, for nå forstår vi det, det er en selvfølge. På samme måte er det med dette livet som det var med det livet vi hadde i mors mage. Vi klarer ikke å fatte hva vi har i vente. Vi klarer ikke å forestille oss hva som skjer når vi forlater denne verden. Men hvorfor er det så utenkelig at det er noe mer? Det var nok like utenkelig at det skulle være noe mer når du lå i din mors mage.

 

Mvh. en som tror på et liv etter døden.

Lenke til kommentar
Men personlig synes jeg det er enda vanskeligere å tro at det ikke finnes en gud. Se rundt dere, ikke prøv å fortell meg at alt dette bare kom av seg selv.

Nei. Det meste av det du ser rundt deg når du sitter foran PCen ble nok laget av mennesker.

 

Derimot ble naturen til som et resultat av evolusjonen.

 

Jeg tror til og med at de fleste av dere ateister innerst inne ønsker å bli overbevist om at det finnes en mening med livet,at dere ønsker bevis på at det er noe mer. Hva skjer når vi dør? Er det virkelig slutten?

Hva er poenget med livet etter døden? Hva er poenget med liv i det hele tatt? Hva er poenget med universet? Hva er poenget med Gud? Hva skal vi med alt? Dårlig argument.

 

Jeg lurer på hva vi tenkte når vi lå i våre mødres mage?

Vi tenkte nok ikke så fryktelig mye.

 

Vi klarer ikke å forestille oss hva som skjer når vi forlater denne verden. Men hvorfor er det så utenkelig at det er noe mer? Det var nok like utenkelig at det skulle være noe mer når du lå i din mors mage.

Nei.

Lenke til kommentar
Vi klarer ikke å fatte hva vi har i vente. Vi klarer ikke å forestille oss hva som skjer når vi forlater denne verden.

 

Det er masse verken jeg eller andre vet: Hva var før The Big Bang? Hva skjer når vi dør? Og mange sånne spørsmål.

Jeg mener at da bør man prøve å finne det ut, finne forklaringer. Etter min mening så er ikke "Gud skapte alt" og "Vi kommer til himmelen/helvete når vi dør" en forklaring, det er heller en bortforklaring på ting vi ikke vet.

Det blir noe av det samme som:

"Hvem er det som har flytta på kakeboksen?"

"Jo, det er de usynlige rosa flodhestene."

 

Som sagt, en bortforklaring, ikke en forklaring.

Lenke til kommentar
Jeg skjønner veldig godt at dere som er ateister har veldig vanskelig for å tro på at det kan finnes en gud. Men personlig synes jeg det er enda vanskeligere å tro at det ikke finnes en gud. Se rundt dere, ikke prøv å fortell meg at alt dette bare kom av seg selv.

Eh... men Gud, han/hun/det kom helt av seg selv eller? Hvis Gud skapte denne verdenen, og menneskene, og dyrene og alt det andre... hvem skapte da Gud? Det har jeg spurt om før i denne tråden, men det var det ingen som turte å svare på.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...