Den store tromme-tråden

[Kenny Bones]

Wow, fy sataan!

 

Men, den måten å holde trommestikkene husker jeg ble prakket på meg da jeg også spilte i korps. Men det satt seg aldri og jeg kan rett og slett ikke å holde stikkene på den måten. Trommisen i Emerson Lake and Palmer holder stikkene sånn og jeg fatter ikke hvordan det er mulig engang. Selv bruker jeg en blanding, ut fra hva jeg skal spille. Jeg holder som oftest stikkene "rett frem" om det sier deg noe. Ellers skifter jeg litt på høyrestikka om jeg skal gjøre fiksfakseri på hi-haten.

 

Men det jeg har lagt merke til de senere årene, spesielt etter at jeg begynte å skrive låter, er hvor viktig energinivået på trommene er. Og viktigheten av de små tingene. F. eks en helt simpel bom-krash-beat kan være ekstremt effektiv i visse situasjoner. Og det å bare bytte til ride når det er refreng f. eks kan løfte hele låta enormt. Derfor liker jeg nå å holde meg til det enkle og heller kjøre fiksfakseri på perkusjon. F. eks hi-haten eller på bjella på Riden. Copeland er jo et godt eksempel her. Han holder hele enkle beats når det trengs og det er utrolig hvilken effekt det har. Spirits in the material world er et knalleksempel. Han begynner låta med kun hi-hat og stortromme. Og når refrenget kommer så "BAM!" rett inn i en simpel beat. Det tar så sykt av

[Leo_Khenir]

Nettopp! Jeg også ble nærmest påtvunget den måten å holde stikkene på, og jeg klarte aldri virvler og lignende like bra som jeg gjør med stikkene rett frem.

 

Og det du sier med å holde det enkelt - helt enig. Holder selv helt vanlige, jevne 4/4-beats for det meste, men "spicer" det med litt uvanlige partier innimellom. Et eksempel på hva jeg mener med "uvanlig" beat finner man i Kyuss' Demon Cleaner (her er det riktignok stort sett hele låta som har en sånn beat, men jeg har lagt et trommespor på en av låtene til bandet vårt som baserer seg mye på Demon Cleaner-beaten, men bruker den kun i intro/bridge).

 

Selve spillestilen og beaten har også som du nevner, mye å si for følelsen i låta. F.eks har bandet mitt en låt som heter "War". Her valgte jeg korpserfaringen og spiller marsjtromme i verset (rett og slett) og glir over i en god gammal trashbeat på refrenget. Jeg kan forsøke å skrive den ned:

 

 

H ---X-------X-------X-------X-------X-------X-------

S -----------X---------------X---------------X-------

B ---X-X-X-X---------X-X-X-X---------X-X-X-X---------

 

Det er simpelt, men veldig virkningsfullt.

Endret 8. april 2011 av Leo_Khenir

[Kenny Bones]

Hvilket tempo er det der i? Går ut fra at det er 8/8 eller noe sånt og at du bruker dobbeltpedal? Nå er ikke jeg noe god i noter osv, men forstår hva du mener her.

Selv bruker jeg helt vanlige 4/4-beats og spicer det opp med småting på hi-haten. Jeg bruker ikke dobbeltpedal og vil aldri gjøre det. Mest fordi jeg er avhengig av å sette venstrefoten på pedalen til hi-haten. Jeg pleier å løfte lokket bittelitt her og der for å gjøre det hele mer dynamisk, samt å sprette trommestikke på toppen av lokket nå og da. Det skaper en veldig fyldig rytme, til tross for at stortromma og skarpen er bare helt enkelt rett frem. Også fordi hi-haten SKAL alltid gå, spesielt dersom jeg spiller på riden. Det må bare være med, hvis ikke blir det så utrolig flatt og kjedelig.

 

Det jeg imidlertid sliter veldig med er det å ikke kjøre virvler på skarpen med venstrehånda mens jeg drar en vanlig beat. Det er mest fordi jeg trente i årevis på jazz og progrock-teknikker. Der brukes virvler veldig mye og det på en måte satt seg. Det holder jeg på og toner ned for tida, men det er veldig vanskelig.

[Gaarulf]

Hmm, det er en tid og sted for allt, det er i alle fall sikkert. Har virkelig ikke noe imot 4/4 på alle låter, men det blir veldig tamt i lengden og det er kjedelig å spille. PÅ mye av det nyeste stuffet vårt synkes ofte trommene opp mot gitarstrumminga og generelt holder feelen fra gitarsporet. Småting som å ha bass og skarp på offbeat, cymbaler for å markere etc.

 

Er også veldig fan av å ha "kompliserte" trommespor. Altså, det er ofte bare variasjone r av 4/4 standard beaten, men mange forskjellige versjoner i løpet av ei låt. Trege, trege stoner beats i en del, blastbeats på en annen del og littt groovy / thrashy ting med dobbeltpedaler gjør at sangen ofte blir mye morsomere å spille.

 

Av favoritttrommeslagere så må jeg nevne Vinnie Paul som en av favorittene mine. Han er ikke like rask som mange andre, ikke like god teknisk som f.eks portnoy eller andre. Men den groovy stilen hans og taktskiftene hans synes jeg er veldig effektfulle og kule.

 

 

 

 

 

 

 

 

[Kenny Bones]

Enig der, groove er alt. Jeg er selv veldig teknisk av meg da jeg i utgangspunktet lærte meg teknikk først, og det å være stødig kom etterpå. Litt sånn idiotisk, men jeg angrer ikke i dag ihvertfall Jeg også kan å spille sykt kjapt, men gjør det aldri. Skjønner ikke hvor og når det skal være nødvendig, ihvertfall ikke i min sjanger. Metall og Power-shit har jeg fint lite til overs for, så en dobbeltpedal har jeg sjeldent rørt.

 

Men du sier noe i det at "det blir kjedelig" og dette er en felle svært mange trommiser faller i. Kjenner en trommis som er så sykt god at det er latterlig. Kan sannsynligvis legge seg opp mot Portnoy når som helst. Men å få han til å spille Beatles er umulig. Han klarer det bare ikke, det blir FOR enkelt. Og lysten til å gjøre masse fiksfakseri tar overhånd. Derfor synes jeg Ringo er en superkul trommis. Ikke kjempegod, men han gjør det som låta krever og ingenting mer.

Det krever faktisk skills.

[Leo_Khenir]

Takten jeg skisserte over er 8-deler, ja.

 

Jeg velger ofte selv vanlige 4/4-beats, men krydrer med diverse skarpslag "her og der". Dere kan jo sjekke ut litt av det vi har her, på MySpace(det er stonerrock med lette elementer av trashmetal, så er dere advart). Det med krydring på hihat er også ganske fett, men sjelden jeg velger det.

 

Jeg bruker dobbelpedal, og hihat med dropclutch. (Bilde til slutt, hvis noen ikke skjønner hva jeg mener). Det gir meg friheten til både dobbelpedal OG hihatcontrol i samme låt. Har også ganske lite åpning mellom hattene i åpen posisjon, så kan for effekt gjerne spille med helt åpne hatter. Det krever litt mestring (både på clutchen og fotflytting), men gir ganske mye flere muligheter. Kan legge til at jeg ikke legger meg på blastbeats, men mest har dobbelpedalen for de "ekstra" aksent-anslagene på basstrommen man ikke får til med en fot (med mindre man er superrask).

 

Dette er dropclutchen min:

 

Delen øverst til høyre festes til pinnen i hihatstativet, og delen nederst til venstre festes i hihattoppen. Deretter kan man bare slå på gummihåndtaket øverst til venstre, så faller lokket ned. Tråkker man deretter på hihatpedalen, festes lokket igjen, og man er tilbake til å kontrollere hihat med fot igjen.

Endret 8. april 2011 av Leo_Khenir

[Freddemor]

Anbefaler Ruff på det grøvste! Og du har jo spilt på dem selv og vet hva det går i. En vakker dag skal jeg også skaffe meg det

 

Når det gjelder grep på stikker har de begge fordeler og ulemper. Hovedfordelen med trad er at du kan spille veldig sensitivt og spille helt ute på tuppen av stikka. Dette er veldig fint til ghosting. Matched er fint hvis man trenger mye kraft. Spiller selv alltid matched, men det hender at jeg øver trad, det er ganske gøy

 

Når det gjelder hvilken plass man fyller som trommeslager i et lydbilde kan jeg ikke helt være enig i at det finnes en standard. Personlig har jeg spilt seriøst i alt fra jazz-ensemble, lovsang og pop, til rock og metall, også kombinasjoner av disse. Jeg har ingen problem med å spille minimalistisk, men noen settinger er helt avhengige å ha en viss form for energi og mye spilling, kall det gjerne overspilling, men jeg mener det er nødvendig. Et raskt, ekstremt og sinna gitarriff og en streit 4/4 gjør seg simpelthen ikke i alle settinger.

 

Kan legge ut et eksempel fra studio sist søndag, her er det da snakk om metall fra mitt nyeste band. Si gjerne hva dere synes, jeg tåler kritikk

http://www.youtube.com/watch?v=5vXxv_8-MV4

[Gaarulf]

åhåhåhå, sinnsykt digg dobbelbass ! Det er noe sånt jeg håper på å spille noen gang, men har dessverre ikke farten på pedalene godt nok. Men det bedrer seg, fra å kun klare "thrash" bursting på 4 og 4 slag så får jeg til jevne 16deler oppmot 160bpm (dog 140 er deer jeg trives best for øyeblikket). Men merker at det går bedre og bedre hele tiden.

 

 

 

 

 

[Leo_Khenir]

Absolutt fett! Selvfølgelig vanskelig å vurdere hvor bra det passer til resten, når man bare hører trommene, men kan nok mistenke hva slags musikk det er som spilles

 

Trommisen fyller to viktige oppgaver i et band:

 

1. Holde takten for resten av bandet!

 

2. Skape et mer nyansert lydbilde.

 

Ringo spilte enkelt - noe som passet til lydbildet. Vinne Paul, Lars Ulrich, Chad Smith - de spiller litt mer avansert, men det passer til lydbildet. Et basstrommeslag her for å følge gitarriffet bedre, et cymbalslag der for å markere en overgang - Det skal så lite til. Bassisten vår liker også at jeg markerer overganger ganske tydelig - man kan nesten telle antall runder et riff har gått ved å telle crash eller china-slag...

[Kenny Bones]

Når det er snakk om markering liker jeg alltid å trekke frem Copeland fra The Police. Han er en mester på de tingene som nevnes over, spesielt markering og synkoper. Og det å få en enkel beat til å føles fyldig ut.

[Bytex]

Freddemor, det der kunne sklidd rett inn som trommesolo i en 80-talls heavymetal konsert Med innlagte pauser for publikum til og med. Litt skranglete i starten, men saktere beats er jo vanskeligere å holde takten enn raske beats.

 

Beundrer doom metal-trommiser som klarer å holde takten stødig selv når de spiller supersakte, gjerne flere sekunder mellom hvert bass og skarptrommeslag. Det har jeg fra en trommis at det er DRIT vanskelig, spesiellt breaks i veldig sakte tempo, da høres hver eneste lille feil ekstremt godt.

 

http://www.youtube.com/watch?v=BvLP6EKHATA

 

f.eks.

Endret 8. april 2011 av Bytex

[Bytex]

Ett spørsmål:

 

Hvordan stiller folket her seg til å bruke triggere til livespilling? Er det "juks" eller helt OK? Triggere på øving høres endel bedre ut enn "tørre" basstrommer siden man kan trigge hva som helst, f.eks. en bedre klikkelyd på basstrommene som ikke kommer naturlig.

 

Også høres ingen forskjell om han ikke spiller nøyaktig like hardt med begge føttene på pedalen.

[Gaarulf]

Vet at mange har problemer med triggere, da man i teorien kan spille dårlig og alikevell høres bra ut. Men helt ærlig, hvor mange bruker triggere i hovedsak for å skjule egne evner? Om du først går til innkjøp av triggere så vil jeg tro du gjør det fordi det er en ønsket sound / generelt bedre enn å rote med mye sær oppmicing på mindre utesteder.

[Bytex]

Jeg ser på det som et ekstra instrument ala en synthmodul. Trommisen bruker jo helst triggere til å trigge lyder i en ekstern lydmodul, som igjen går ut i høytalerne. Akkurat som at jeg ofte bruker ett keyboard til å trigge lyden i et annet keyboard.

 

Men så er det noen som mener det er juks, som å spille med støttehjul, at du ikke er god nok til å spille konstant osv..

Endret 9. april 2011 av Bytex

[Gaarulf]

Det spørs helt klart på bruken. Om du gjør det kun fordi du ikke får til å spille i det tempoet uten og dermed blir avhengig av det, så blir det selvsagt feil. Men om du gjør det for å fremheve det du allerede har så ser jeg virkelig ikke problemet med det. Den desidert feteste konserten jeg har vært på på den lokale ungdomsklubben var med trondheimsbandet Torch som brukte triggere, trommene ble mye sterkere i fokus og hele bassfrekvensen ble dermed markant bedre.

 

 

 

 

 

[Freddemor]

Helt enig med Gaarulf: Trigging brukes for å tydeliggjøre, spør du meg er det lettere å finne sloppy spilling ved bruk av triggere enn med vanlig mikking. Slagene blir så utrlog mye tydeligere, så det blir lettere å høre om man er litt på tur. Hvis man spiller i 220bpm live med en litt sliten lydmann og en ok minus stemt basstromme vil trigging være helt knall. Og i visse tempoer er det fysisk umulig å få nok kraft til et skikkelig oppmikka slag. Det er også en kjempefordel for de med to basstrommer: Å stemme begge trommene helt likt er et slit!

 

Og en siste ting: Jeg mener personlig at det ikke finnes juks i musikk, eller kunst for den slags skyld. Ta for eks de meget omstridte Axispedalene: jeg har prøvd de selv, og jeg har ingen problemer med å spille 16deler i 220bpm uten oppvarming, men så er nå det det eneste disse pedalene duger til også. Når en trommeslager som bruker axis begynner å snakke om feel og flow kjenner jeg at jeg blir skeptisk... Dette er maskinpedaler som er konstruert for én ting, og det fikser de kjempebra!

 

Edit: Noen triggere kan også stilles inn slik at de er følsomme på kraft, slik at den merker om du slår hardt eller ikke

Endret 11. april 2011 av Freddemor

[Leo_Khenir]

Selv spiller jeg slik at jeg sjelden trenger de raske dobbelbeatsa. Det er heller slik at jeg har dobbelpedal for å kunne spille fort nok/markere bassgangen enda bedre. Se f.eks på litt god gammel Metallica - det er lite dadadadadadadadadadada og mer dada dadada da dadadada dada etcetera. Enklere? Ja. Kulere til den type musikk jeg spiller (stoner/trash)? Ja.

 

Selv om jeg ladet opp til øving i går med Big4-konserten fra i fjor sommer på devede, og som klassisk miljøskadet trommis kan man ikke annet enn å gape til Dave Lombardo. Herrefred.

[Bytex]

Er det trigger som lager den klikkelyden på basstrommene her?

 

http://www.youtube.com/watch?v=3h0GWD_MIOo

 

Snakk om stødige leggmuskler, da. Hører ikke han misser et eneste basstrommeslag hele låten.

Endret 13. april 2011 av Bytex

[Gaarulf]

Høres ut som trigger, men er ikke sikker. Fett uansett da.

[Freddemor]

Ikke godt å si. Sjangermessig er det vanlig å bruke trigger, men han har micet opp basstrommene. Det kan være at han bruker click pads og for eks beta 91 inni tromma for å få med mer av klikket. Noen bruker også hybridløsninger med både trigger og mic.

 

EDIT: Man kan se at han har Ddrum triggere montert på basstromma

Endret 14. april 2011 av Freddemor