ADSL-guide

[hemo]

Det er ikkje veldig viktig, men;

ADSL bruker telefonlinjen mer effektivt

En vanlig telefonlinje, "Plain Old Telephone Service" (POTS), bruker i utgangspunktet en ganske liten del av hele telefonlinjen. Tale overføres på frekvensen 0 til 3400 Hertz, mens kapasiteten er på flere millioner Hertz. Grunnen til at det brukes såpass liten del av kapasiteten, skal være å unngå forstyrrelser mellom telefonlinjer.

 

Når telefonlinjer møtes i eit skap, kan desse multipleksast oppå kvarandre. Første talekanal kan f.eks. gå på 0-4k, neste på 4-8k, osb. På denne måten vert fleire kanalar overført på eit koparpar. Vidare vil bolkar av multipleksa talekanalar igjen kunne multipleksast oppå kvarandre. Til slutt går fleire hundre eller fleire tusen talekanalar på ein og same kabel.

Dette er årsaken til at frekvensen er satt såpass lavt... Auker du til 6k, ser du at du får ganske mange ferre telefonlinjer inn i ein multipleks av multipleksar...

[Feynman]

Det var før i gamle dager det. Nå er det enda mer avansert. Den analoge telfonkanalen blir samplet til 64 kbps og sendt over et digitalt nett. Dette er et nett som bruker telefonlinjer som enheter i båndbredde, men man kan bruke det til å sende data.

[ddd-king]

Det er ikkje veldig viktig, men;

ADSL bruker telefonlinjen mer effektivt

En vanlig telefonlinje, "Plain Old Telephone Service" (POTS), bruker i utgangspunktet en ganske liten del av hele telefonlinjen. Tale overføres på frekvensen 0 til 3400 Hertz, mens kapasiteten er på flere millioner Hertz. Grunnen til at det brukes såpass liten del av kapasiteten, skal være å unngå forstyrrelser mellom telefonlinjer.

 

Når telefonlinjer møtes i eit skap, kan desse multipleksast oppå kvarandre. Første talekanal kan f.eks. gå på 0-4k, neste på 4-8k, osb. På denne måten vert fleire kanalar overført på eit koparpar. Vidare vil bolkar av multipleksa talekanalar igjen kunne multipleksast oppå kvarandre. Til slutt går fleire hundre eller fleire tusen talekanalar på ein og same kabel.

Dette er årsaken til at frekvensen er satt såpass lavt... Auker du til 6k, ser du at du får ganske mange ferre telefonlinjer inn i ein multipleks av multipleksar...

Jeg ser ikke noe alvorlig galt i dette utsagnet.

 

Telefonsystemet er bygd opp av "local loops", "end office", "toll office" og "trunks".

Alle hustander med telefon har en dedikert tp kobberlinje fra "end office" (telefonsentral). Men kun den nedre delen av frekvenspekteret blir brukt, 300Hz-3400Hz. Det som er over brukes ikke.

En end office kan maksimalt støtte 9999 abonenter. I local loop er linjen analog.

 

"End office" blir koblet til "Toll office" med medium hastighetsoptisk fiber, her benytter man WDM og TDM til å multiplexe telefonsamtaler i en eneste kanal. På topp nivå kobles "end office" til ett sett med "Toll office" med ultra høye single mode fiber (1550nm). Dette bygger opp dagens "circuit switching" i telefonsystemet.

 

Det er jo her ADSL skiller seg fra KabelTV nettverket til internett. I kabel deler flere samme koax og dermed båndbredden, mens ADSL har en egen kobberlinje fra hustanden til telefonsentralen og hastigheten er uavhengig av hva naboen bruker på sin egen linje. Det er kun på steder flere deler samme kanal at hastigheten er avhengig av hva andre bruker. Dette gjelder trunks fra "end office", "toll office" og internasjonale linjer.

[genser]

Fin guide.

 

Her er det mye å hente, både for amatører og for de som kan litt om temaet fra før. Lærte mye av artikkelen og diskusjonen her i tråden.

[kingpinX2]

Synes det er latterlig at ikke lyse og samarbeidspartnere blir nevnt her, mens bredbåndsfabrikken blir det.

[blinc]

Jeg synes denne artikkelen var dårlig. Lite informasjon om selve teknologien (modulering osv.). Og hvor i all verden får forfatteren

En mer politisk korrekt definisjon er å si at ekte bredbånd er alle forbindelser med minst 2 Mbit båndbredde.

fra????

Tyder på begrenset intellektuell kapasitet...

[Simen1]

Det får da være måte på sutring. Jeg synes artikkelen var veldig informativ og tror de fleste som har lest den har lært noe nytt. Det er vel heller unntaket enn regelen at folk vet allt som sto der. Jeg skjønner at enkelte finner ting å prike på, men synes ikke det gjør hele artikkelen dårlig likevel.

[Feynman]

Og hvor i all verden får forfatteren

En mer politisk korrekt definisjon er å si at ekte bredbånd er alle forbindelser med minst 2 Mbit båndbredde.

fra????

Det er EU-definisjonen. Men å kalle det politisk korrekt er nå litt misbruk av uttrykket.

[CrZy_T]

Det får da være måte på sutring. Jeg synes artikkelen var veldig informativ og tror de fleste som har lest den har lært noe nytt. Det er vel heller unntaket enn regelen at folk vet allt som sto der. Jeg skjønner at enkelte finner ting å prike på, men synes ikke det gjør hele artikkelen dårlig likevel.

Jeg mener nå heller at det er viktigere med korrekt informasjon i en artikkel enn mye informasjon. Når det finnes folk her på forumet som tydelig har mer kunnskap om emnet så stiller jeg spørsmålet om hw.no har "ansatt" riktig "artikkelforfatter". Det finnes nok av folk som bruker artikkler på hw.no som en pålitlig kilde og det kan bli rimelig slitsomt med folk som hardnakket påstår at de har rett fordi de har lest det på hw.no.

 

Det var veldig mye gode artikkler tidligere, med lite feil. Nå ser det desverre ut som det fokuseres mer med kvantitet enn kvalitet.

[Simen1]

Det er ganske umulig å sikre seg mot at det finnes ennå mer kompetente personer en eller annen plass. Det kan jo stilles spørsmål om de egner seg som artikkelforfattere eller ønsker det selv. Jeg tror i hvertfall at artikkelforfatteren kan mer enn 99% av de som har lest artikkelen og dermed har kunnet bidra med nye kunnskaper til 99% av leserene. Du er kanskje blandt den siste prosenten, men jeg synes ikke det skal ødelegge for de 99% andre leserene.

 

Feilinformasjon er riktignok ikke bra, og artikkelforfatter burde nok ha rettet opp feil ettersom de rapporteres inn.

 

Men jeg er ikke enig i det med kvantitet over kvalitet. Blandt annet HWB er en av de tingene som har vært med på å øke kvaliteten her i det siste. Det kan være at det har blitt flere høyt kompetente lesere her i det siste og at det er skyld i missnøyen.

[b-real]

Er det andre leverandører som levérer fiberoptisk her i landet?

Tja vi fikk fiber i Vesterålen for ca 1 år siden, ca 500 kr mnd for 4Mb linje 700 med tlf og tv .

 

Kan levere Norges raskeste Internett-tilgang

Vesterålskrafts private fiberkunder får nå tilbud om å ta i bruk Norges raskeste bredbåndløsning. Hastigheten er på hele 50 Mbit/s nedlasting og 25 Mbit/s opplasting.

 

Dette innebærer at hastigheten er større enn raskeste ADSL 2+ på nedlasting og 16 ganger raskere på opplasting.

- Dette er en ny milepel i utviklingen av Europas ledende bredbåndstilbud. Det er stor kapasitet i fibernettet som gjør dette mulig. Det gjør at vi kan levere Norges raskeste internett-tilgang, sier prosjektleder Torbjørn Åsbakk i Vesterålskraft.

 

- Vi ser at når kundene har en rask nettforbindelse, utnytter de nettet og andre relaterte tjenester mer. Vi antar at en del av dem som i dag har en 10 Mbit/s forbindelse nå vil velge å oppgradere til 50 Mbit/s, sier Torbjørn Åsbakk.

- Dette er et først og fremst et tilbud til kunder med stort opplasting- og nedlastingsbehov, det kan for eksempel være tunge dokumenter, bildeutveksling og spill.

 

Vesterålskraft tilbyr fra før et komplett triple-play tilbud. Det består av telefoni, Internett-tilkopling, TV-kanaler og en brukervennlig TV-portal med en rekke informasjons- og kommunikasjonstjenester, blant annet film

 

http://vol.no/nyhet.asp?F=A&N=13114

[Feynman]

Det er ganske umulig å sikre seg mot at det finnes ennå mer kompetente personer en eller annen plass.

For å si det sånn, så anser jeg meg selv som overkvalifisert til å være artikkelforfatter for hw.no når det gjelder tekniske kunnskaper. Det er det garantert mange andre på forumet som er også. Grunnen til at jeg følger med her er for å få med meg info om produkter. Jeg kjenner til det tekniske, her får jeg detaljene.

[CrZy_T]

Men jeg er ikke enig i det med kvantitet over kvalitet. Blandt annet HWB er en av de tingene som har vært med på å øke kvaliteten her i det siste. Det kan være at det har blitt flere høyt kompetente lesere her i det siste og at det er skyld i missnøyen.

HWB er faktisk den delen jeg er MEST skuffet over når det gjelder seriøse artikkler. Det eneste som er verdt å lese der er jo nyhetene.

 

Edit: Nå kan det jo også tenkes at jeg hadde høyere forventninger til en portal som var beregnet for bedrifter og ikke "fjortiser" og "gamer-lamers"

Endret 13. juni 2005 av CrZy_T

[ddd-king]

Det er ganske umulig å sikre seg mot at det finnes ennå mer kompetente personer en eller annen plass.

For å si det sånn, så anser jeg meg selv som overkvalifisert til å være artikkelforfatter for hw.no når det gjelder tekniske kunnskaper. Det er det garantert mange andre på forumet som er også. Grunnen til at jeg følger med her er for å få med meg info om produkter. Jeg kjenner til det tekniske, her får jeg detaljene.

Enig med deg her.

 

Ingen har peiling på alt. Og når man har ikke peiling så på noe kan selv en enkel artikkel bidra til mer kunnskap.

[gjerms]

Står noe om linjelengden, at adsl er uaktuelt etter 6km. Jeg bor 7100m fra sentralen, og det fungerer fint...

[tørrfisk]

Kan man få 2048 mbps med HDSL?

[kjhanken]

Kan man få 2048 mbps med HDSL?

En av flere trykkleifer i artikkelen. Skal være 2 Mbps, noe dere forstår utmerket godt (forhåpentligvis) når det står at HDSL er en av de første DSL-standardene.

 

Synest det er værre med feil info'en om ADSL2+, der større rekkevidde gjør det mer aktuelt for de som sliter med dårlig hastighet grunnet langt kabelstrekk.

 

Og uten å være frekk, men burde dere i hw.no sørge for å justere åpenbare trykkleifer dere har blitt infomert om?

[gastingen]

Det er jo her ADSL skiller seg fra KabelTV nettverket til internett. I kabel deler flere samme koax og dermed båndbredden, mens ADSL har en egen kobberlinje fra hustanden til telefonsentralen og hastigheten er uavhengig av hva naboen bruker på sin egen linje. Det er kun på steder flere deler samme kanal at hastigheten er avhengig av hva andre bruker. Dette gjelder trunks fra "end office", "toll office" og internasjonale linjer.

Dette er ein sannheit med visse modifikasjonar. Sidan ADSL nyttar so høge frekvensar på uskjerma kabel får ein betydeleg smitte. Ved mange brukarar på ein sentral vil ein faktisk oppleve tap av kvalitet.

[luna]

Står noe om linjelengden, at adsl er uaktuelt etter 6km. Jeg bor 7100m fra sentralen, og det fungerer fint...

Da er du heldig. Jeg bor 6450m fra sentralen, men får ikke noe i det hele tatt fra telenor. Men jeg har skaffet meg trådløst nett som funker veldig bra.

[Simen1]

Det er jo her ADSL skiller seg fra KabelTV nettverket til internett. I kabel deler flere samme koax og dermed båndbredden, mens ADSL har en egen kobberlinje fra hustanden til telefonsentralen og hastigheten er uavhengig av hva naboen bruker på sin egen linje. Det er kun på steder flere deler samme kanal at hastigheten er avhengig av hva andre bruker. Dette gjelder trunks fra "end office", "toll office" og internasjonale linjer.

Dette er ein sannheit med visse modifikasjonar. Sidan ADSL nyttar so høge frekvensar på uskjerma kabel får ein betydeleg smitte. Ved mange brukarar på ein sentral vil ein faktisk oppleve tap av kvalitet.

En coax har ekstremt mye bedre egenskaper med tanke på båndbredde enn telefonkabler. Samtidig tilbys det bare båndbredder til hver enkelt som i samme størrelseorden som via telefonkabel. Det må vel bety at hver enkelt abbonent kan bli tildelt sitt eget frekvensbånd og dermed ha sin dedikerte linje til sentralen, selv om alle deler den samme fysiske kabelen. Er det noen som vet noe mer inngående om dette og kan bekrefte eller avkrefte det?