ADSL-guide

[lavizh]

Dere glemte Eidsiva under strømnett delen.

[Gjest Slettet+981234789]

hva med at noen leverandører straffer de som ikke har fast tlf... dette synes jeg er helt sykt. at man må betale rundt 80kr mer i mnd hvis man ikke har fast tlf!!

[Xvani]

Det er vel fordi, som noen sier, vedlikehold av linjen og leie

 

Ellers er det mange fler leverandører, spesielt av fiber..

[OeO]

Syns det blir lagt litt for mye vekt på at man kan miste båndbredde på kabel-internett. Kan ikke huske å ha opplevd dette i det hele tatt, og har hatt chello et par år.

 

Har hatt manglende båndbredde, men det har vært fordi de på en rar måte nedgraderte abm. mitt.

 

EDIT: Chello sier at linjene dems kan levere 50mbit synkront nå, og maksimale teoretiske kapisitet for linjene er 1 gbit.

Endret 11. juni 2005 av boy2star

[gastingen]

Kan man få 2048 mbps med HDSL?

Ja. HDSL er jo eigentleg veldig gammalt, 8-10 år. Og dei køyrer glatt 5+ km. G.HDSL køyrer forresten endå lenger enn HDSL.

[janhaakon]

Joda, grei artikkel dettan! Men det mangler litt mer ang leverandører!

 

Nå er Norge er ett av de vanskeligste land å bygge ut fullt bredbånd med tanke på dekning både via trådløst og ledning-strukket, til alle fjell og dalar i innerste kriker og kroker. Da er det stort sett kun via strøm nettet eller via satelitt som er alternativ for noen stakkas folk i distriktsnorge.

 

Min familie er blandt noen av de som hverken kan få ADSL, Kabel-internett, via strøm eller trådløst! Eneste sjans for oss er via satelitt!

 

Det burde vært noen artikler ang leverandører både innen Norge og ute i Europa for Satelitt-bredbånd! Pris, service, dekning, frekvenser osv!

 

Hva med en research av det?

[powerslave]

Denne guiden har ligget på hw.no veldig lenge. men det virker som om at den har blitt lagt opp på nytt.

[Litejk]

http://www.hardware.no/artikkel/15049

skulle ikke Telenor øke hastighetne fra 1 juni ?? det står nemmelig de gamle hastigheten i ADSL-guiden

Helt rett, de skulle og få en linje på 4000/500.... og en på 3000/400...

[Boralis]

Radiobølger

Overføringshastighet på 2 Mbps med mulighet for 10 Mbps. Her brukes radiomodem og antenne. Fordelen er at det er billig å installere. Det er lett tilgjengelig, også for de som bor utenfor tettsteder. Ulempen er at utstyret er forholdsvis dyrt. Radiosignaler trenger fri sikt. Tilgjengelige frekvenser har begrenset kapasitet.

 

Leverandører i Norge:

Totalnett

WAN

 

Så har du Iaksess som leverer samme tjenesten som Totalnett, de leverer da i nabokommunen Øksnes .

De leverer nå med hastighet inntil 2Mbit men skal opp på 4 Mbitlinje med det første

 

.

Fiberoptisk

Overføringshastighet på 10 Mbps begge veier, med mulighet for opptil 100 Mbps. Bredbåndsfabrikken var den leverandøren som lanserte denne tjenesten i Norge for en del år siden, men har nå stoppet videre utbygging, ikke minst fordi det er dyrt å installere fiberoptiske kabler. De som er allerede blitt kunder, får beholde sin bredbåndforbindelse.

 

Leveres i hele vesterålen av Vesterålskraft, men linjer fra 4 til 15 Mbit.

Endret 11. juni 2005 av Snekker`n

[Hårek]

SDSL bruker høyfrekvensområder i telefonlinjene til å sende digitale pulser. Disse områdene brukes ikke for tale, derfor kan SDSL fungere uavhengig av vanlig telefon.

Men dette gjelder da for all xDSL, ikke bare for SDSL.

 

Fordelen med en ruter fremfor et modem ...

Dette var vel litt dårlig ordbruk, kan misforstås. Man trenger alltid et modem, og så har mange modem en router innebygget.

[tørrfisk]

Kan man få 2048 MBPS med HDSL?

[Hårek]

Om du skal ha et ord som beskriver det motsatte av bredbånd så er nok smalbånd bedre.

Kan si meg enig i det. "Bredbånd" (brodband) og baseband er ikke entydige begrep. Den mest brukte betydningen av bredbånd er en datakanal med høy kapasitet. Da blir det motsatte "smalbånd".

I kommunikasjonsteknologi vil bredbånd også bety at data overføres på kanaler i forskjellige frekvensområder, som jo er tilfelle med xDSL. Da er det motsatte å overføre bare på en kanal, slik som ethernet. Dette kalles baseband. Men dataraten kan jo samtidig være formidabel, så baseband er ikke det samme som smalbånd.

[Feynman]

Og i de få tilfellene jeg så på goggle var ikke basebånd brukt som det motsatte av bredbånd.

Basebånd har ingenting med bredbånd å gjøre. Basebånd er rett og slett bare det motsatte moduleringsbånd. I f.eks. DMT (fra artikkelen) er hver kanal 4 kHz. Informasjonen kan da sendes ut på båndet 0-4 kHz. Her sender man stemmeinformasjon og man vil bare få en kanal. Derfor moduleres signalet til 25 kHz til 1,5 MHz. Det siste er altså moduleringsbåndet, 0-4 kHz er basebåndet for en enkelt kanal.

[CrZy_T]

Ettersom trådstarter/forfatter av artikkelen ikke kan komme med noe videre kommentar kritikken så må jeg ta siden til alle kritikken og gi denne artikkelen en stor . Jeg må desverre si at det ser ut som det bare blir fler og fler av denne typen artikkler her på hw.no-nettverket.

[cec]

Syns det blir lagt litt for mye vekt på at man kan miste båndbredde på kabel-internett. Kan ikke huske å ha opplevd dette i det hele tatt, og har hatt chello et par år.

 

Har hatt manglende båndbredde, men det har vært fordi de på en rar måte nedgraderte abm. mitt.

 

EDIT: Chello sier at linjene dems kan levere 50mbit synkront nå, og maksimale teoretiske kapisitet for linjene er 1 gbit.

jeg tror o store forfatter av denne artikkelen har bommet her ja.

Det er veldig stor kapasitet igjennom koax, mer en nok :O)

 

gjør hjemmeleksa di plz!

[ddd-king]

Basebånd har ingenting med bredbånd å gjøre. Basebånd er rett og slett bare det motsatte moduleringsbånd. I f.eks. DMT (fra artikkelen) er hver kanal 4 kHz. Informasjonen kan da sendes ut på båndet 0-4 kHz. Her sender man stemmeinformasjon og man vil bare få en kanal. Derfor moduleres signalet til 25 kHz til 1,5 MHz. Det siste er altså moduleringsbåndet, 0-4 kHz er basebåndet for en enkelt kanal.

Nja, alt som går gjennom en kobbertråd er nå analogt. Og signalen et vanlig modem sender ut er nå ikke annet enn digital informasjon som er modulert på et lavt frekvensbånd.

 

Er enig med deg her, men det finnes unntak. Twisted pair kabler i ethernet sender umodulerte signaler. Man sender her signaler i digital form, dvs. +5V som "1" og -5V som "0".

 

Om BASEBAND:

Det jeg har lært er at baseband signaler er umodulerte signaler, slik som de som sendes over i TP kabler i ethernet. Disse kan ses som digitale signaler og har et frekvensspektrum rundt omkring f=0Hz og tilnærmet null for høyere frekvenser.

 

Hvis man modulerer et signal og bruker en bærer til å bære signalet kaller vi det BANDPASS signaler. Disse signalene har et spektrum rundt omkring en bærerfrekvens, f_carrier. Eksempler på disse signalene er signaler i POTS, xDSL og den kanskje viktigste: i optisk fiber

[ddd-king]

Syns det blir lagt litt for mye vekt på at man kan miste båndbredde på kabel-internett. Kan ikke huske å ha opplevd dette i det hele tatt, og har hatt chello et par år.

 

Har hatt manglende båndbredde, men det har vært fordi de på en rar måte nedgraderte abm. mitt.

 

EDIT: Chello sier at linjene dems kan levere 50mbit synkront nå, og maksimale teoretiske kapisitet for linjene er 1 gbit.

jeg tror o store forfatter av denne artikkelen har bommet her ja.

Det er veldig stor kapasitet igjennom koax, mer en nok :O)

 

gjør hjemmeleksa di plz!

Det er stor båndbredde i COAX, ja. Nevn til å være rundt 750MHz i "Andrew S. Tannenbaum, Computer Networks, 4th edition"

 

Men kabel TV systemer var ikke opprinnelig designet for internett.

TV systemet er et broadcast system, dvs. et felles signal som kan tas ned av alle, og kun en veiskommunikasjon.

Fra en "Juntion box" blir TV signaler sendt ut i en eneste kabel og ført rundt omkring i boligstrøk. Flere kan koble seg til denne kabelen og tappe av informasjon. Når dette antallet øker til et viss nivå må det inføres en repeater som forsterke opp signalet før flere kan koble seg til. Dette er for å gi nok effekt til hver bruker.

 

Når man bruker denne kabelen til internett bruker man en del av båndbredden til internett, akkurat som i ADSL. telefonsamtaler opptar 4kHz, mens en TV stasjon tar omtrent 6MHz. Når flere kobler seg til denne kabelen (den eneste) blir den tilgjengelige båndbredden delt mellom alle brukere.

 

Hvis du bruker internett og flere personer med bra abonementer bruker sin fulle båndbredde, vil hastigheten til de andre reduseres.

[Feynman]

ddd-king: Ethernet bruker Manchester-kode, dvs. 0 og 1 blir kodet som høy-til-lav transisjoner eller lav-til-høy transisjoner. Det jeg mente var at det er feil å si at signalene fra ADSL til telfonledningen er digital.

 

I POTS blir ikke signalet modulert før det når nærmeste telefonsentral. Sånn rent elektrisk sett er ikke dette nødvendig. Dessuten syns jeg IM kan kalles et basebåndsmodulering i fiberoptikk.

[ddd-king]

ddd-king: Ethernet bruker Manchester-kode, dvs. 0 og 1 blir kodet som høy-til-lav transisjoner eller lav-til-høy transisjoner. Det jeg mente var at det er feil å si at signalene fra ADSL til telfonledningen er digital.

 

I POTS blir ikke signalet modulert før det når nærmeste telefonsentral. Sånn rent elektrisk sett er ikke dette nødvendig. Dessuten syns jeg IM kan kalles et basebåndsmodulering i fiberoptikk.

Ja, jeg glemte å nevne at man bruker (Differential) Manchester Encoding i Ethernet.

POTS var kanskje ikke så godt eksempel likevel...

 

Men fra beskrivelsen av bandpass signaler synes jeg at signaler i fiber bør også ligge i denne kategorien. Det er fordi når man ser på spekteret til et IM modulert signal vil spekteret ha verdi rundt bærerbølgelengden (850nm, 1310nm, 1550nm) og tilnærmet null andre steder.

[Simen1]

I POTS blir ikke signalet modulert før det når nærmeste telefonsentral. Sånn rent elektrisk sett er ikke dette nødvendig. Dessuten syns jeg IM kan kalles et basebåndsmodulering i fiberoptikk.

I sin tid tror jeg dette var en utvikling som kom da televerket la om fra ikke-modulert til modulert stamnett. (Jeg tipper et sted mellom 1960 og 1985) Før dette hadde de vel analoge switcher (sånne som reagerte på antall "klikk")

 

De ville vel slippe å skifte ut samtlige telefoner i landet og unngå en egen muduleringsboks hjemme hos folk. Ut fra en risikoanalyse for brann og arbeidsmengde med utskiftinger dersom boksene feiler så var det sikkert sikrere å ha alle muduleringsboksene på samme sted: i en sentral som dekket et visst antall kunder. (Det med antall per sentral er vel samme grunnen til at det er høyere sansynliget for at man ikke kan få ADSL på landet, enn i byer)

 

Edit: Sentraler kan ha UPSer for å drive telefonlinjene selv når strømmen var gått. Det ville blitt veldig dyrt med UPSer i hver husstand.

Endret 12. juni 2005 av Simen1