Gå til innhold

Humanetikere og ateister, hva er forskjellen?


Anbefalte innlegg

Jeg har et lite spørsmål, som dere kanskje synes er litt dumt, men ihvertfall:

 

Hva er forskjellen på humanetikere og ateister?

Eller en annen formulering:

Er humanetikk og ateisme det samme?

 

 

EDIT:

Hvordan skrives det egentlig? :blush:

-- Stavemåte rettet av moderator --

Endret av tom waits for alice
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Er ikke så stødig på dette, men humanetikere har det til felles med kristne at de ofte vil ha seremonier ved overgangsritualer (dåp, konfirmasjon, bryllup osv.) bare ikke i regi av kirken og kristendommen.

 

Humanetikere er vel også opptatt av moral i likhet med kristne, bare uavhengig av religioner.

 

Når det gjelder ateister så tror de rett og slett ikke på noen gud, det er vel tilfellet med humanetikere, men ateister er ikke så vidt jeg vet opptatt av seremonier og moral slik som humanetikere.

 

Nå er dette stort sett det jeg tror, er som sagt ikke stødig på dette, så rett meg gjerne folkens, evnt. utdyp osv.

Lenke til kommentar

En humanetiker kan godt være ateist. Å væle ateist betyr rett og slett at man fornekter at det finnes en gud.

 

Humanetikere står for mange av de samme verdiene som blant annet kristne, medmenneskelighet blant annet. Forskjellen er at humanetikere finner mening i andre mennesker, og det er mennesket som er viktig og som står i sentrum. Kristne har det grunnsyn at det er gud som er sentrum.

 

Det finnes også andre humanistiske retninger, en av dem er kristenhumanisme. De tror også på mennesket, men da i tillegg til en gud.

 

(Kristendommen ble muligens litt kaldt fremstilt her, det er ikke faktum, og var ikke med vilje)

Lenke til kommentar

Ikke glem at humanismen kan deles opp i:

- profan humanisme: de som tar utgangspunkt i mennesket, og enten er ateister eller agnostikere.

- kristenhumanismen som jeg egentlig ikke er så stødig i, fordi den er ikke så stor og vesentlig i dag, men det er nok en mer "menneskelig" oppfatning av kristendommen, en mer vektlegging av enkeltmennesket.

 

Forøvrig står det nok mye på Human-etisk forbunds webside!

Lenke til kommentar

De fleste humanetikere er agnostikere, mens noen er ateister.

 

En ateist er en person som er helt sikker på at det ikke finnes noen høyere makter. En agnostiker er en person som mener at ingen kan vite om det finnes høyere makter eller ei, og er heller tvilende.

Lenke til kommentar
En ateist er en person som er helt sikker på at det ikke finnes noen høyere makter. En agnostiker er en person som mener at ingen kan vite om det finnes høyere makter eller ei, og er heller tvilende.

Det fins to typer ateister.

-Svak ateist: tror ikke på høyere makter, men benekter heller ikke muligheten.

-Sterk ateist: benekter muligheten for at det fins høyere makter.

Lenke til kommentar

Atheist er satt sammen av forstavelsen a som betyr 'ikke' og theist som er en gudstroende.

 

Atheist blir da ikke gudstroende. (Men medfører ikke nødvendigvis benektelse av Gud.)

 

Humanetikk er satt sammen av human som betyr menneske og etikk som er verdigrunnlaget.

 

Så ateisme og humanetikk er ikke direkte sammenlignbare størrelser. Selv om normalt sett så vil en troende finne mye av sin etikk fra religionen mens en ikke-troende vil finne sin etikk fra andre steder, slik humanetikken gjør.

Lenke til kommentar
Atheist blir da ikke gudstroende. (Men medfører ikke nødvendigvis benektelse av Gud.)

Som Douglas Adams så fint sa det: Jeg tror ikke at det ikke finnes noen gud. Jeg er overbevist om at det ikke finnes noen gud.

 

Og det kommer jeg til å være helt til noe indikerer at det finnes en gud. Men om den dagen kommer og noe indikerer at en gud finnes, skal jeg ha et åpent, dog kritisk, sinn.

Lenke til kommentar

Klassen vår var på besøk hos Human-Etisk forbund, og da var det åpenbart at de slikket FN langt opp i rumpehullet. Forøvrig så har etikk og ateisme lite med hverandre å gjøre, så jeg skjønner i grunn ikke hva spørsmålet er

Endret av Manuel
Lenke til kommentar
Atheist blir da ikke gudstroende. (Men medfører ikke nødvendigvis benektelse av Gud.)

Som Douglas Adams så fint sa det: Jeg tror ikke at det ikke finnes noen gud. Jeg er overbevist om at det ikke finnes noen gud.

 

Og det kommer jeg til å være helt til noe indikerer at det finnes en gud. Men om den dagen kommer og noe indikerer at en gud finnes, skal jeg ha et åpent, dog kritisk, sinn.

Du må huske at man deler opp atheisme i to hovedgrupper, sterk og svak. Enten at man tror at det ikke finnes noen gud, men holder muligheten åpen (svak), eller at man er overbevist om at det ikke finnes noen gud (sterk). På samme måte kan man si sterk og svak theisme, men dette er mindre brukte uttrykk.

 

Spørsmålet kommer vel av at når man spør hvor man står i forhold til religiøsitet er det noen som sier human-etiker, mens andre sier atheist.

 

Fenomenet theisme (gudstro) pleier ofte å være forbundet med retningslinjer til hvordan man skal leve og oppføre seg, hvilket dermed også gir en pekepinn på etikk (verdisyn). I sin helt strikte betydning har ikke disse noe med hverandre å gjøre, men i praksis er det annerledes for en del troende.

Lenke til kommentar
En ateist er en person som er helt sikker på at det ikke finnes noen høyere makter. En agnostiker er en person som mener at ingen kan vite om det finnes høyere makter eller ei, og er heller tvilende.

Det fins to typer ateister.

-Svak ateist: tror ikke på høyere makter, men benekter heller ikke muligheten.

-Sterk ateist: benekter muligheten for at det fins høyere makter.

Har aldri hørt om en "svak" ateist. Om du er det så er du ikke en ateist, men en agnostiker. De bryr seg ikke om det finnes gud eller ikke.

 

En ateist er en som ikke tror på noen form for gud.

Lenke til kommentar
Du må huske at man deler opp atheisme i to hovedgrupper, sterk og svak. Enten at man tror at det ikke finnes noen gud, men holder muligheten åpen (svak), eller at man er overbevist om at det ikke finnes noen gud (sterk).

Jeg synes ikke den inndelingen er helt passende (men jeg er absolutt klar over at det er en vanlig inndeling). Jeg er som sagt overbevist om at det ikke finnes noen gud. Men om det en eller annen gang skulle dukke opp noe som tydet på at det finnes en gud allikevel, vil jeg være åpen for muligheten. Så langt finnes det derimot ingen slike indikasjoner, og jeg ser dermed ingen grunn til å tro på oppdiktede eventyr.

 

Jeg ser på å ta stilling til guds eksistens omtrent som å ta stilling til om det finnes flyvende rosa elefanter ett eller annet sted i verden. Det er ingenting overhodet som tyder på det, så hvorfor gå rundt og spekulere i om det finnes? Skal vi begynne å dele oss inn i grupper der noen tror det finnes flyvende rosa elefanter, noen tror det finnes flyvende grønne elefanter og ennå noen tror det finnes flyvende blå elefanter som snøfter tre ganger om vi ikke står på ett ben to ganger daglig? Selvfølgelig ikke. Det vi ikke kan relatere oss til trenger vi ikke ta stilling til, så vi lar spørsmålet stå åpent til vi eventuelt ser noen flyvende elefanter. (Men ettersom vi ikke har sett noen flyvende elefanter betyr det at det for oss ikke finnes noen flyvende elefanter.)

 

Disclaimer: Dette innlegget ble skrevet i en svært trøtt tilstand. Vær litt overbærende.

Lenke til kommentar

Det er en forskjell mellom å tro på en gud og å tro på usynlige flygende rosa elefanter, og det er at vi lever i et univers som er tilsynelatende uforklarlig. Universets opphav og eksistens henger egentlig ikke på greip. Og en mulig forklaring på dette problemet er at det univers vi kjenner er en del av en større virkelighet som ligger utenfor vår rekkevidde.

 

Videre kan man spørre seg om den fantastiske kompleksiteten som eksisterer i vår natur virkelig kan oppstå kun gjennom tilfeldigheter (evolusjon). For mange synes det totalt umulig, og man antar derfor at det må finnes en høyere intelligens som har skapt dette.

 

Om man slår sammen dette så er det naturlig å forklare dette med at det må finnes en eller flere guder bak.

 

Men denne tankegangen har en logisk brist. Den forutsetter at noe vi mennesker ikke kan forklare virkelig er uforklarlig og krever en overnaturlig forklaring. Og når vi vet hvor begrenset det menneskelige intellektet er, så er en slik forutsetning latterlig og en enorm overvurdering av egne mentale evner.

 

Så Gud, i motsetning til usynlige flygende elefanter, er altså en mulig forklaringsmodell på fenomen vi ikke forstår. Men det er en unødig tungvindt forklaringsmodell når vi vet at vi at det fortsatt er masse kunnskap å hente om universet før vi vet nok til å kunne uttale oss sikkert om dets eksistens.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...