andesam Skrevet 8. juni 2005 Del Skrevet 8. juni 2005 er ikke akkurat ekspert på dette området. Men i ørkenbeltene (over og under ekvator) er det generelt mye mer tørke enn i andre steder av verden. Lenke til kommentar
Frijazz Skrevet 8. juni 2005 Del Skrevet 8. juni 2005 Om atmosfæren inneholder X milliarder tonn karbondioksyd (derav 0,27*X karbon) og man planter en jungel i alle ørkner som til sammen inneholder Y milliarder tonn C (tilsvarer 3,66*Y milliarder tonn karbondioksyd) og plantene har plukket opp dette karbonet fra atmosfæren så må jo det resterende innholdet av karbondioksyd i atmosfæren bli: X minus 3,66*Y.... Et OK regnestykke, men det forutsetter at det faktisk er nok CO2 i atmosfæren til å opprettholde en betydelig økning i biomassen i forhold til i dag. Vekst går raskere en nedbrytning. Biomassen økte kraftig fram til for rundt 300mill år siden, og siden den gang har sammensetningen av atmosfæren vært omtrent den samme som i dag. Lenke til kommentar
Kurt P Skrevet 8. juni 2005 Del Skrevet 8. juni 2005 Kjære venner, det er da ikke bare økt CO2 utslipp som forårsaker økt drivhuseffekt, økning av gasser som KFK, N2 (lystgass) og Metan bidrar til minst like mye økning som CO2 - utslippene gjør. Lenke til kommentar
Zethyr Skrevet 8. juni 2005 Del Skrevet 8. juni 2005 N2 (lystgass) N2 = Nitrogengass, N2O = Lystgass Lenke til kommentar
Zethyr Skrevet 8. juni 2005 Del Skrevet 8. juni 2005 er ikke akkurat ekspert på dette området. Men i ørkenbeltene (over og under ekvator) er det generelt mye mer tørke enn i andre steder av verden. Kommer av luftstrømmene, og blir påvirket av at jorden er litt skrå samt at den roterer. Så lenge vi ikke gjør noe med disse to faktorene, vil klimaet i de forskjellige beltene være omtrent likt i forhold til de andre. Ehh.. glemte at vi kan flytte kontinenter/hav for å endre på dette. M.a.o. Ingen lett oppgave. Allikevel har man jo planter som fint takler det klimaet, så fort de kommer i gang Lenke til kommentar
andesam Skrevet 8. juni 2005 Del Skrevet 8. juni 2005 Kjære venner, det er da ikke bare økt CO2 utslipp som forårsaker økt drivhuseffekt, økning av gasser som KFK, N2 (lystgass) og Metan bidrar til minst like mye økning som CO2 - utslippene gjør. Men CO2 slippes det mest ut av, husker ikke noen eksakte tall, men jeg tror CO2 utgjør fodt over 50% av drivhusgassene. Lenke til kommentar
Zethyr Skrevet 8. juni 2005 Del Skrevet 8. juni 2005 Kjære venner, det er da ikke bare økt CO2 utslipp som forårsaker økt drivhuseffekt, økning av gasser som KFK, N2 (lystgass) og Metan bidrar til minst like mye økning som CO2 - utslippene gjør. Har du noen gode forslag til hvordan vi kan bli kvitt KFK, NOx, N2O, CH4, e.l. på en like enkel eller enklere måte? Alle monner drar, vettu. Fordi den ikke er alene om effekten, betyr det ikke at å redusere utslipp er dumt. Lenke til kommentar
Kurt P Skrevet 8. juni 2005 Del Skrevet 8. juni 2005 Kjære venner, det er da ikke bare økt CO2 utslipp som forårsaker økt drivhuseffekt, økning av gasser som KFK, N2 (lystgass) og Metan bidrar til minst like mye økning som CO2 - utslippene gjør. Men CO2 slippes det mest ut av, husker ikke noen eksakte tall, men jeg tror CO2 utgjør fodt over 50% av drivhusgassene. Vanndamp utgjør 90 % og dette er det lite vi kan gjøre med (er naturlig) Co2 utgjør 5 % og de 4 andre gassene utgjør 5 % ca .. Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 8. juni 2005 Forfatter Del Skrevet 8. juni 2005 Om atmosfæren inneholder X milliarder tonn karbondioksyd (derav 0,27*X karbon) og man planter en jungel i alle ørkner som til sammen inneholder Y milliarder tonn C (tilsvarer 3,66*Y milliarder tonn karbondioksyd) og plantene har plukket opp dette karbonet fra atmosfæren så må jo det resterende innholdet av karbondioksyd i atmosfæren bli: X minus 3,66*Y.... Et OK regnestykke, men det forutsetter at det faktisk er nok CO2 i atmosfæren til å opprettholde en betydelig økning i biomassen i forhold til i dag. Det stemmer. Men om det skulle bli et problem at det er for lite CO2 i atmosfæren til å øke biomassen så mye som jeg foreslår så trenger man ikke å beplante alt ørkenareale heller. Evt. Så vil en reduksjon av CO2 i atmosfæren gi økt tålbarhet for andre drivhusgasser. Men det er godt dere tar opp det at det er flere gasser som spiller inn på drivhuseffekten. Kurt P: Jeg antar at de prosentene du oppgir ikke er vektprosent, volumprosent eller molprosent, men i CO2-ekvivalenter (dvs. vektet etter hvor stor drivhuseffekt de gir) F.eks gir ett tonn KFK gir flere tusen ganger mer drivhuseffekt enn CO2 og ett tonn metan ca 25 ganger mer drivhuseffekt enn ett tonn CO2. I det siste tilfellet vil det faktisk gi en reduksjon på 96% i drivhuseffekt dersom metangassen brennes før den slippes ut i form av CO2. Lenke til kommentar
Codename_Paragon Skrevet 15. juni 2005 Del Skrevet 15. juni 2005 Mange interessante tanker her. Bare noen punkter jeg har lest og sett rundt om: - næringsinnholdet i ørkensanden er høyt: kommer det et regnskyll nærmest velter det frem med planter - Sahara var nærmest dekket av skog en gang i fortiden. - flyvesanden dekker mye (hele byer er begravd, sies det), men vanner du godt, blir det så tungt at det ikke greier å stikke av - Vann er et problem, men har du så mye areal som i f.eks. Sahara, kan du sette av noe til solvarmedrevet desalinering. Store mengder vann gjør nettene mindre kalde, kuldegrader i Sahara om natten er ikke uvanlig. - Det regner enorme mengder vann i havet langs ekvatorialbeltet, kunne en utnytte dette, ville det hjelpe. - Deler av temperaturproblemet kan avhjelpes med enorme speil som reflekterer varmen ut igjen. Noen planlegger med solcelleanlegg. - Det meste av fotosyntesen skjer ikke i alminnelige planter, men i alger i havet. Forsøk med jernbasert gjødsling av disse har vist effekter i form av målbare økninger i CO2-opptaket. - Balansen i værsystemet er det ingen som ennå har oversikt over, følgene av nye, store skoger som avgir mer damp til atmosfæren kan faktisk øke drivhuseffekten (og på den annen side vil økt skydannelse reflektere mer varme bort, osv osv) - Noen ørkner (f.eks. Gobi og Taklamakan) ligger langt fra hav. - Vannspeilene rundt om i verden er mange steder synkende, ytterligere pumping for å vanne ørkner kan ha uforutsette følger andre steder. Vanning med saltvann kan komme til å speke grunnvannet, ikke sikker det heller er lurt. Lenke til kommentar
kyrsjo Skrevet 16. juni 2005 Del Skrevet 16. juni 2005 Ang. kalde netter, så er vel det på grunn av at ørkenområder ikke har noe (vann) som kan holde på varmen, på noe av samme måten som en planet uten atmosfære? GAIA-teorien spretter opp i hodet mitt nesten i hver eneste post her... http://en.wikipedia.org/wiki/Gaia_theory_%28science%29 Lenke til kommentar
Knast Skrevet 16. juni 2005 Del Skrevet 16. juni 2005 for å hindre at vannet stiger kan vi frakte pol-is til mars 8-) er vi riktig heldige kan vi begynne å bosette oss der om noen år også, da verdens nest største fremtidsproblem (etter sult), er overbefolkning. Disse to største verdensproblemene har jo en god sammenheng også. Jo flere mennesker, desto mindre mat på hver.. Lenke til kommentar
kyrsjo Skrevet 16. juni 2005 Del Skrevet 16. juni 2005 Pol-is til mars... det høres... dyrt ut. prøv selv å slenge et par tonn avgårde med 11 ca. km/s Heller da til Sahara. Lenke til kommentar
aklla Skrevet 16. juni 2005 Del Skrevet 16. juni 2005 er vel også ett problem med varmen som oppstår når man drar ut av atmosfæren, og det er mer enn ett par tonn, tenk noen tusen tonn, man må jo også ha det inni ett skip pga aerodynamik og varme... Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 16. juni 2005 Forfatter Del Skrevet 16. juni 2005 (endret) Men det å skipe is til sahara var ikke så dumt. (bortsett fra at det kanskje påskynder nedsmeltingen på polene.) Men hva med å frakte rent drikkevann fra elvemunninger i stedet for? Det ble gjort noen forsøk i norge med frakt av ferskvann i en pose som henger bak skip. Dette gikk visst ganske bra, men ble vel lagt ned pga lav kommersiell verdi og manglende statlig støtte. (De mente ulandspenger burde gå rett til uland som penger og ikke til prosjekter i norge som ville sende vann nedover) Da slipper man avsaltingsanlegg. Frakteprisen blir sikkert langt lavere enn prisen av å avsalte tilsvarende mengde sjøvann. Edit: http://www.polarisinstitute.org/pubs/pubs_blue_gold_ch6.html Water Bag Schemes One of the new technologies rivaling supertankers as a means of transoceanic bulk fresh water transport is the manufacture of huge sealed bags hauled by tugboats. According to Medusa, a Canadian-based company specializing in research and development of this technology, it is possible to produce a water bag with the carrying capacity of five supertankers at about 1.25 percent of the cost. If this new water-bag technology was proven to be efficient, supertankers carrying 400,000 cubic meters (about 14 million cubic feet) of water would no longer be economical. The objective, says Medusa, is to produce water bags that have a much greater capacity than supertankers — that is, between 500,000 cubic meters and three million cubic meters (between about 17 million and 106 million cubic feet). (Each cubic meter contains 240 US gallons, or 908 liters, of water.) What’s more, the water bags can be hauled by conventional tugs or the type of vessel used for offshore oil rigs, with minor modifications. Medusa also maintains that this technology can be developed to meet specific requirements. The size and shape of the water bags can be flexibly designed to suit diverse situations, taking into consideration such factors as the fabric used, towing costs, annual delivery volumes, and the coastal characteristics of the delivery route itself. A water-bag unit with a carrying capacity of 1.75 million cubic meters (about 62 million cubic feet) could be designed, says Medusa, in a streamlined shape with a flat top and bottom, 650 meters long by 150 meters wide and 22 meters deep (about 2,100 by 490 by 72 feet). But since a water bag of such large dimensions would require more research and testing before it was ready for production, Medusa decided to concentrate its work in the year 2000 on the production of smaller units with carrying capacities of about 100,000 cubic meters (about 3.5 million cubic feet). Meanwhile, several corporations have already begun specializing in the use of this new technology for bulk water exports. In the U.K., the Aquarius Water Transportation Co. (whose corporate investors include Suez) began the first commercialized deliveries of fresh water using polyurethane bags towed by tugboats. The company’s bag fleet consists of eight 720-ton and two 2,000-ton water-capacity bags (which hold 2 million liters, or about half a million US gallons). Aquarius, whose corporate investors include the water service conglomerate Suez, has been delivering water to the Greek Islands since 1997 using water-bag technology. The polyurethane bags are manufactured in the United Kingdom, where they are tested and approved by an independent government agency. In addition to the bags used to ship water to the Mediterranean, Aquarius uses the larger, 2-million-liter bags for short-haul deliveries. While bags ten times larger have been designed, more capital investment is required to produce them, so Aquarius has not purchased any of that size. However, the company predicts that its market for water-bag shipments will soon exceed 200 million metric tons a year, and the company plans to secure contracts in other Mediterranean islands, Israel, and the Bahamas. In Norway, the Nordic Water Supply Co. has developed a sea-water and UV-resistant water bag made of polyester fabric coated on both sides with a polymer mixture. Since 2000, Nordic has been using this kind of bag, towed by tugboat, to transport fresh drinking water from the Turkish port of Antalya to northern Cyprus. Larger than the bags Aquarius uses, Nordic’s 160-meter-long bag carries 5 million US gallons (19 million liters) of fresh water. Tested for year-round use, the bag is designed to weather stormy North Sea conditions. In December 2000, however, Nordic lost one of the bags it was transporting about five miles off the coast of Cyprus. The company recovered from the incident, and in 2001, Nordic went on to develop contracts for bulk water-bag shipments in Greece, the Middle East, Madeira, and the Caribbean. A California-based entrepreneur, Terry Spragg, has pioneered another method of water-bag delivery. Convinced that it makes more economic sense to transport large volumes of water under one tow, instead of smaller volumes under several tows, Spragg has been developing a train method of delivery whereby up to 50 smaller bags (holding approximately 17,000 cubic meters each, or about 600,000 cubic feet) are towed. Assisted by engineering specialists at the Massachusetts Institute of Technology and the CH2M-Hill Co., Spragg has designed what Water Resources magazine describes as “a unique high strength zipper system that will connect the bags via a non-watertight fabric sleeve that can fill with seawater and gradually express it to ease stresses posed by differential movement between bags under tow.” While working out the numerous technical problems associated with hauling a train of water bags at sea, Spragg’s contracts have been focused on transporting water from northern regions to southern California. At present, water-bag technology is still in its early stages of development, and no one can be sure that it will prove to be economically and ecologically viable. Although governments like Turkey have expressed strong interest in water-bag delivery, more capital investment is needed before the technology can be developed sufficiently to become a suitable replacement for supertankers. As a mode of bulk water delivery, water bags are a great deal cleaner and safer than supertankers, but that does not necessarily make them ecologically sound. As long as the fresh water itself is extracted from its natural location, there will be negative environmental repercussions. Endret 16. juni 2005 av Simen1 Lenke til kommentar
Knast Skrevet 16. juni 2005 Del Skrevet 16. juni 2005 Men det å skipe is til sahara var ikke så dumt. (bortsett fra at det kanskje påskynder nedsmeltingen på polene.) skal innrømme at forslaget ikke var 100% seriøst, men uansett: det er pol-isen som er trusselen om at havet skal stige. Blir det varmere smelter pol-isen og havet stiger. Dette blir isåfall en fremskynding av oversvømmelsene dette vil medføre. (Den middels seriøse) tanken min om å frakte isen til mars var å bli kvitt oversvømmelsesfaren på jorden. Samtidig mener jeg at dette vil tilsvare ikke mye forskjeller i problemer som vil oppstå i forhold til beplanting av sahara.. det om vegetasjon på mars var bare en litt morsom tanke;) Lenke til kommentar
kyrsjo Skrevet 16. juni 2005 Del Skrevet 16. juni 2005 Nå er det nok nok vann på mars da - frosset. Annbefaler folk å lese "hovedpoenget" i gaia-teorien. Hvor sannsynlig den er vet jeg ikke - kansje delvis sann? Ang vannposer - smart. Trenger ikke en supertanker for å passe på - ferskvann er ikke så veldig farlig at det gjør noe mtp. utslipp etc. Er ikke saltvann også tyngre enn ferskt => posene vil flyte? Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 16. juni 2005 Forfatter Del Skrevet 16. juni 2005 Det stemmer, posene har en aning lavere egenvenkt enn saltvann og vil dermed holde seg i overflaten, selv om den ikke stikker opp noe merkbart. Bølger kan skylle over den. Siden posen er fleksibel så bøyer den seg etter bølgene i stedet for å måtte stå i mot bølgenes bevegelser som f.eks skip. Lenke til kommentar
Frijazz Skrevet 16. juni 2005 Del Skrevet 16. juni 2005 Nordpolen har mye is, og den ligger allerede i vannet og vil faktisk medføre at havet synker litt når den fjernes. Hvilke klimatiske endringer det vil medføre, vil kanskje overstige vinningen med å få litt vann inn til Sahara. Hvor skal vannet taes fra etter at Nordpolen er tom? Det vil jo være en forholdsvis stor fordampning fra Sahara. Havnivået vil alltid endre seg så lenge det eksisterer tektoniske bevegelser i jordskorpen. Men disse havnivåendringene er svært langsiktige (millioner av år), issmelting er gjerne det som raskest kan forårsake store havnivåendringer selv om vi fremdeles snakker om hundretusener av år for å smelte Antarktis. Lenke til kommentar
Codename_Paragon Skrevet 16. juni 2005 Del Skrevet 16. juni 2005 Men det å skipe is til sahara var ikke så dumt. (bortsett fra at det kanskje påskynder nedsmeltingen på polene.) Det er også et spørsmål hva som skjer når en endrer reflkektiviteten av sollys på en slik skala. I tillegg frigjøres mye bundet ferskvann som da kan redusere saliniteten i verdenshavene, kankje ikke lurt når en tenker på at saltet er med i pumpesystemet for havstrømmene. Men hva med å frakte rent drikkevann fra elvemunninger i stedet for? Det ble gjort noen forsøk i norge med frakt av ferskvann i en pose som henger bak skip. Dette gikk visst ganske bra, men ble vel lagt ned pga lav kommersiell verdi og manglende statlig støtte. (De mente ulandspenger burde gå rett til uland som penger og ikke til prosjekter i norge som ville sende vann nedover) Vel, vannverkene i Vestfold har meldt inn et besynderlig høyt vannbehov fra Eikern som har gitt endel kontroverser, de ville ha 1200 liter vann pr. sekund, opp fra opprinnelige 200 liter pr. sekund. Årsaken er ikke gitt, men storstilte eksportplaner er helt klart en mulig årsak. Da slipper man avsaltingsanlegg. Frakteprisen blir sikkert langt lavere enn prisen av å avsalte tilsvarende mengde sjøvann. Problemet er ikke teknisk men merkantilt: kunden gadd ikke å betale. Det er i alle fall det som kom frem i nyhetene for et par år siden. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå