Er dette en mulig løsning på drivhuseffekten?

[Simen1]

Vel, kanskje ikke "løsning" men en ting som kanskje kan begrense stigningen av havene når det blir varmere:

 

Hvis man "bare" beplanter hele Sahara, Gobi, og andre ørkner, vil ikke disse kunne nye skogene på sikt oppta så store deler av jordens vann at havnivået ikke ville stige så mye når planeten blir generellt varmere? Og vil ikke dette utjevne de ekstremt høye temperaturene som er forventet rundt ekvator hvis drihuseffekten øker?

 

Jo, klart det er noen gigantiske kjepper i hjulene for at dette skal kunne gjennomføres, f.eks at man må hindre sanden å flytte på seg når det er vindfullt så ikke de nye plantene blir begravet, samt at det skal en ganske formidabel innsats til for å beplante så enorme områder.

 

Men i teorien: Vil dette hjelpe på noe vis? Eller vil det ikke ha noen betydning for havnivået? Eller vil det skape andre problemer? F.eks at tørke-problemet i de store ørknene bare forskyves til andre områder.

[andesam]

Arti tanke. Men hvordan skal man liksom frakte vann til sahara og de andre ørknene? det vil jo ikke begynne å regne der bare fordi det er masse skog der, pga. ørkenbeltene.

[Simen1]

Hmm.. som sagt er det noen rimelig store problemer som må løses for å kunne gjennomføre dette. Men akkurat det med vann tror jeg ikke er så vanskelig som mange tror. Det er faktisk enorme mengder vann i Sahara fra før, det ligger bare ganske dypt. Utplantingsforsøk har vist at det er mulig å få røttene til å vokse seg ned langt nok til å hente vann men at de bevegelige sanddynene raskt kveler plantene i sand. Men dette er ikke det som skal redde havnivået. Dette er kun for å gi plantene en start og gi røttene et godt feste som hindrer ødeleggelse av vind.

 

Vann kan plukkes opp fra lufta om natta da temperaturen er lav og luftfuktigheta tilsvarende høy. Vannet i lufta kommer fra fuktigere steder på planeten, hovedsaklig fra havene. Det finnes planter som utnytter luftfuktighet som vannkilde.

 

I ørkner uten vann så kan sikkert saltvann fra sjøen benyttes, eller gå gjennom avsaltingsannlegg for å nå ørkenen. Begge deler er nok uoverkommelige økonomisk, så det må nok satses på planter som fikser dette selv via luftfuktigheta. Etter at plantene har kommet seg i gang så vil temperaturene jevne seg ut, værsystemet forandre seg og muligens danne skyer og nedbør oftere over disse plassene.

 

Men som sagt: Dette er ikke akkurat noe som nødvendligvis lar seg gjennomføre. Spørsmålet var mer teoretisk: Hva om.. Kunne det ha hjulpet på havnivåene?

[andesam]

hmm, veldig vanskelig å tenke seg frem til noe her ja..

 

kom på en tanke, vil ikke det samme "prinsippet" gjelde mennesker? Hvis man tar alt vannet fra alle menneskene i verden og heller det i havet, hvor mye vil det stige?

 

Gjelder jo forsåvidt dyr også, men de har vel alltid eksistert i temmelig likt kvanta.. ?

Endret 7. juni 2005 av andesam

[Simen1]

interresant! 6 milliarder mennesker * 60kg * 70% vann = ca 0,25 kubikk-kilometer med vann. Jeg husker ikke arealet av jorden for øyeblikket men jeg er ganske sikker på er svært mange millioner kvadratkilometer og at vannet i mennesker vil utgjøre en veldig liten høyde vår det fordeles ut over hele arealet.

 

Når jeg tenker meg om så tror jeg også at ørkenprosjektet mitt kan regnes ut på samme måten: Dersom alle plantene kunne binde opp vann tilsvarende en høyde av 1m over hele de store ørknene og vi antar at ørkner er 20% av alt landareal i verden og at havet dekker 2/3 av planeten så vil alt det bundne vannet tilsvare ca 20 cm vannstand i havene.

[Zethyr]

Det vil jo hvertfall virke positivt på den måten at fotosyntesen vil omdanne en del CO2, så vi blir kvitt litt igjen av det vi produserer.

 

edit: det er vel lettere gjennomførbart, og mye mindre kostbart å kutte ut ødeleggelsen av regnskogen. 4 kr per kule * X antall regn-skog-brennere = totalkostnad. Satser på frivillig innsats, gjerne fra våpenkyndige som f.eks. tidligere straffedømte i voldssaker.

Endret 8. juni 2005 av Zethyr

[Simen1]

Nå er det vel ikke så enkelt det med regnskogbrennere siden de gjør en jobb som de ser på som fornuftig (for å skaffe tømmer eller område å drive med jordbruk) så de kan fø familiene sine. Skyter man disse så vil familiene sulte, de som kjøper tømmer eller varer vil måtte kjøpe det fra andre plasser, noe som gir regnskogbrenning andre plasser osv. Det er et komplisert problem om inkluderer både fattigsom, lands og bedrifters økonomi. For å bekjempe regnskogbrenning skal det altså langt mer til enn å stå på en scene på kvarten og ha seg. Men nå er kanskje dette litt avsporing av tråden og problemet med havnivå.

[Frijazz]

Det vil jo hvertfall virke positivt på den måten at fotosyntesen vil omdanne en del CO2, så vi blir kvitt litt igjen av det vi produserer.

 

Det karbonet vil komme i sirkulasjon igjen når plantene dør.

[aklla]

det eneste som er veldig vanskelig er vel sanden, for at den skal holde på vann så må den blandes med noe, vannet må vel kanskje også ha tilsatt nærings-stoffer som den vanligvis får fra jorden

 

og hvis dette holder på lenge nok, hva skjer da med sanden?

20cm er jo ikke så mye i forhold til det forskerene frykter skal skje...

 

 

det var jo skog i relativt store deler av ørkenene før, så det er garantert mulig å redde mye av det

[Simen1]

Det vil jo hvertfall virke positivt på den måten at fotosyntesen vil omdanne en del CO2, så vi blir kvitt litt igjen av det vi produserer.

Det karbonet vil komme i sirkulasjon igjen når plantene dør.

Du tror forsøket blir så misslykket alt alt dør ut og brenner ned omentrent før man har startet? (og dermed blir til CO2 igjen)

 

Hvis ikke så inneholder en skog store mengder karbon uansett om planter dør eller ikke. Dette er karbon som hentes fra atmosfæren i form av CO2. Jeg vet ikke hvor mye en skog veier per kvadratmeter og om det er ca 50 vekt% karbon i en skog men at det kan binde opp ganske store mengder karbon er jeg overbevist om.

 

Det eneste som er veldig vanskelig er vel sanden, for at den skal holde på vann så må den blandes med noe, vannet må vel kanskje også ha tilsatt nærings-stoffer som den vanligvis får fra jorden

Sand inneholder mengder med næringsstoffer (mineraler) og er egentlig et godt "jordsmonn", men problemet er som sagt at sanddyner flytter seg og kveler det lille som får tak. Dette kan sikkert begrenses med vindskjermer, eller en matte av et vindtett materiale, men da begynner vi å snakke om dyrt igjen.

 

20cm er kanskje ikke så mye med tanke på hva som kan skje, men det vil vel kunne hjelpe på litt.

Endret 8. juni 2005 av Simen1

[aklla]

en STOR presening eller lignende holder for å hindre at vinden får tak på sanden, er ikke så dyrt, i forhold til hva det koster å plante noe i hele saharah

[Simen1]

Du har kanskje rett i det. Man kan jo dekke sahara med plast (holder også på fuktigheta i sanda om dagen), også plante ut en jungel i samme stil som norske jordbærland. For å holde på plasten i vind så bruker man bare noen sandsekker.

[kyrsjo]

Hva med å bruke salttollerante plantearter ala det som finnes på sandstrender etc., og så bruke sjøvann? Mener jeg leste om et prosjekt som inkluderte en kanal fra middelhavet og masse masse vann...

 

Om ikke annet så kan kansje genmanipulering av planter til salttolleranse være en idé?

[Zethyr]

Det vil jo hvertfall virke positivt på den måten at fotosyntesen vil omdanne en del CO2, så vi blir kvitt litt igjen av det vi produserer.

 

Det karbonet vil komme i sirkulasjon igjen når plantene dør.

Poenget er at hvis det er flere planter levende til en hver tid, så vil mere holdes i plantene. Om en plante dør, vil karbonet bli tatt opp igjen av en annen ny plante.

[andesam]

men planter produserer jo co2 om natten.. (kanskje jeg har misset et poeng her.)

[Zethyr]

Ja, de produserer CO2 om natten, men det blir allikevel mindre CO2 enn det de tar opp på dagtid.

 

edit: men det var vel egentlig ikke det vi skulle diskutere

Endret 8. juni 2005 av Zethyr

[Simen1]

Om atmosfæren inneholder X milliarder tonn karbondioksyd (derav 0,27*X karbon) og man planter en jungel i alle ørkner som til sammen inneholder Y milliarder tonn C (tilsvarer 3,66*Y milliarder tonn karbondioksyd) og plantene har plukket opp dette karbonet fra atmosfæren så må jo det resterende innholdet av karbondioksyd i atmosfæren bli: X minus 3,66*Y.

 

Tallene får jeg fra atomvektene C=12, CO2=44 og O=16.

 

Om man har 1 tonn trekull (100% C) og brenner det så reagerer C (atomvekt 12) med to stk O (atomvekt 16) og danner CO2 (atomvekt 44) og blir altså 3,66 tonn CO2.

 

Samme hvis man lar fotosyntesen ta prosessen baklengs: Man har 3,66 tonn CO2 som spaltes i plantene og danner 1 tonn karbon (plantens byggemateriale) + 2,66 tonn oksygen.

 

Hvis vi litt forenklet sier at planter er 50% karbon og resten vann så vil 2 tonn etablert jungel altså binde opp 1 tonn vann fra atmosfæren/havene + 3,66 tonn CO2, og frigjøre 2,66 tonn oskygen.

[Frijazz]

Poenget er at hvis det er flere planter levende til en hver tid, så vil mere holdes i plantene. Om en plante dør, vil karbonet bli tatt opp igjen av en annen ny plante.

Plantene vil ha veldig liten kapasitet til å takle utslippene fra oss, som du antyder, i tillegg til å ta opp CO2 fra døde planter. Forholdet mellom døde og levende planter er ganske stort og sannsynligvis sakte økende, det er i dag ca 6 ganger mer døde planter enn levende på jordens overflate.

Det hjelper ikke å binde karbon midlertidig, men det må ut av sirkulasjon, altså ut av karbonkretsløpet.

[Simen1]

Det hjelper ikke å binde karbon midlertidig, men det må ut av sirkulasjon, altså ut av karbonkretsløpet.

Det er jo akkurat det som vil skje. La oss ta noen tall ut fra lufta og si en jungel i sahara vil veie 10 milliarder tonn, og at 50% av dette er karbon. Så lenge jungelen blir værende der permanent så vil den altså ha bundet opp 5 milliarder tonn med karbon. Samme om plantene er døde eller levende. 5 milliarder tonn med karbon vil være fjernet fra atmosfæren (= 18,3 milliarder tonn CO2) og permanent bundet i fast form. Dette vil vedvare så lenge jungelen ikke brenner opp og dermed tilbakeføres til atmosfæren.

[Jarmo]

Arti tanke. Men hvordan skal man liksom frakte vann til sahara og de andre ørknene? det vil jo ikke begynne å regne der bare fordi det er masse skog der, pga. ørkenbeltene.

Tjaaa ? Har vi ørkenbelter i søramerika, er ikke det regnskoger i samme breddegrader ?