Tidsreisedillemma: Mulig å drepe sine forfedre?

[hallgeirl]

De mest kompakte svarte hullene blir vel fortsatt "tettere" enn nøytronstjerner?

Nøytronstjerner har som Simen1 nevnte, en tetthet på 1410*10^14 kg/m^3 = 1,41*10^17 kg/m^3.

Men svarte hull kan vel ha tetthet på mye mer enn dette hvis de er tilstrekkelig små.

Etter det jeg har lest så kan svarte hull eksistere i alle størrelser (og kan dermed være ekstremt tette om de er små nok), men stjerner på mindre enn 3-5 solmasser vil ikke kollapse til et svart hull "naturlig".

Det er visstnok mulig at det derimot finnes svarte hull som oppstod under The Big Bang som kan være mindre enn 3-5 solmasser, og dermed være veldig tette.

 

http://www.absoluteastronomy.com/encyclope..._black_hole.htm

 

Edit: Nøytronstjerner er forresten veldig fascinerende. Mener å ha lest for en stund siden at det eneste som hindrer disse å kollapse til et svart hull er de enorme kreftene i stjerna som helst vil sprenge den i filler, men at gravitasjonen hindrer den.

Endret 9. juni 2005 av ZiggWarth

[Belarnion]

Nøytronstjerner er så tette at man nesten kan sammenligne de med elementærpartikler. Derav navnet. I et vanlig atom f.eks. er den aller største delen av atomets volum tomrom. I en nøytronstjerne er tomrommene i atomene nesten ikke-eksisterende.

[Simen1]

Forklart på en annen måte: Et atom kan illustreres med en liten kurv med epler og appelsiner (kjernen med protoner og nøytroner) plassert midt i en tom gymsal med like mange erter spredd utover gulvet (elektroner). Et nøytonstjerne kan sammenlignes med om du fyller gymsalen med appelsiner fra gulv til tak. Vekten av innholdet i gymsalen (tettheten) blir altså ekstremt mye høyere.

Endret 9. juni 2005 av Simen1

[hallgeirl]

Men hvordan er det da mulig at noen svarte hull har ENDA høyere massetetthet? Eller er dette kanskje feil?

Noen som vet dette?

[Belarnion]

Da begynner du å klemme selve protonene og nøytronene sammen. Selve atomkjernene (appelsinene og appelsinkurvene) blir mindre. :!:

[hallgeirl]

I see.

Trodde ikke det gikk an å presse protoner og nøytroner sammen så de blir mer kompakte. Appelsiner, greit nok, men protoner og nøytroner?

Jaja, da lærte man no nytt nå også.

[Zethyr]

nøytronstjerner

Beklager, men hvor er sammenhengen mellom Occams Razor og nøytronstjerner? Eller var det en litt dyptliggende kommentar, som jeg ikke skjønte?

[Goliath]

hvis ikke jeg tar helt feil, så er det noe slik forskere tenker på hvordan man gå frem/tilbake i tid..tvers over det svarte hullet..men hvordan man tar denne veien, vet de ennå ikke iom. at man må bevege seg raskere enn lyset, mye raskere..

[Simen1]

nøytronstjerner

Beklager, men hvor er sammenhengen mellom Occams Razor og nøytronstjerner? Eller var det en litt dyptliggende kommentar, som jeg ikke skjønte?

Beklager, den var litt dypere enn det som var meningen. Jeg må ha brukt feil link i det jeg kopierte URLen fra en av de TAB'ene jeg hadde oppe.

 

Her er den riktige linken: Nøytronstrjerne

 

(Occams Razor hadde et filosofisk teorem som var linket fra artikkelen om theory of everything, derfor jeg surfet innom der)

Endret 9. juni 2005 av Simen1

[hallgeirl]

hvis ikke jeg tar helt feil, så er det noe slik forskere tenker på hvordan man gå frem/tilbake i tid..tvers over det svarte hullet..men hvordan man tar denne veien, vet de ennå ikke iom. at man må bevege seg raskere enn lyset, mye raskere..

Vel, det kan bli en liten hindring, ettersom relativitetsteorien sier at ingenting med masse kan reise i lysets hastighet, og da heller ikke raskere enn lyset.

For å komme opp i lysets hastighet så kreves det uendelig med energi, og det er rett og slett noe vi ikke har.

[Zethyr]

...^^...

Hadde vært artig å se hvor stor fart man kommer opp i med nøytrinoseilene jeg leste at man funderte på å lage i illvit. Det var en steikje bra idé, men om den er gjennomførbar, er jeg usikker på.

[Simen1]

Har du link til noe mer om det nøytrinoseilet?

[Haraldson]

Kan scanne det inn, bare vent litt.

 

» http://undeclined.net/files/hw/

Endret 9. juni 2005 av Mr.Berg

[Simen1]

Takk

 

Interresant artikkel. En kollisjon mellom stoff og antistoff vil utløse en ekstrem energi. Mye mye høyere energi enn når to hydrogenatomer av vanlig stoff fusjonerer slik som i det indre av sola.

 

Men jeg ser et potensiellt problem: den sonden de sier skal henge en kilometer bak i en wire, den har jo ingen motstand ute i universet slik som en som står på vannski har bak en båt. Dvs. at sonden kan potensiellt sprette rundt som den vil og evt snurre seg rundt antistoffseilet. Jeg tror de må ordne noe stivere enn en wire hvis de vil ha styring på at sonden virkelig henger bak solseilet og ikke roter det til. Kanskje 3-4 stenger som går parallellt, med støttestag i mellom, akkurat som tårnet i en heisekran, eller kanskje at de lager et rør, f.eks et oppblåsbart rør i tynn men stiv folie.

[Zethyr]

Jeg innbiller meg at man så fort man har fått igang motorene, vil kunne justere hvor man treffer på seilet ved å justere magnetfeltet, og dermed endre kurs/holde den stødig vha. små motorer som flytter magnetene.

 

Men allikevel var det ikke akkurat den artikkelen jeg tenkte på, om jeg husker riktig. Jeg kan lete gjennom arkivene, og si fra om jeg finner noe.

[hallgeirl]

...^^...

Hadde vært artig å se hvor stor fart man kommer opp i med nøytrinoseilene jeg leste at man funderte på å lage i illvit. Det var en steikje bra idé, men om den er gjennomførbar, er jeg usikker på.

Et neutrinoseil tror jeg ville blitt rimelig lite funksjonelt ettersom neutrinoer går igjennom det aller meste, og vil ikke akkurat ha så veldig mye kontakt med det seilet, og dermed ikke så veldig mye aksellerasjon.

 

Artikkelen som Mr.Berg delte med oss her har med anti-materieseil å gjøre. Var det det du kanskje mente?

Det vil uansett være rimelig effektivt vil jeg tro. Reaksjonen mellom 2 anti-partikler er vel noe av det mest effektive vi vet om i dag når det gjelder å frigjøre energi.. mye mer effektivt enn kjernekraft (fisjon) som brukes over store deler av verden i dag.

 

Jeg leste at for å få en eksplosjon på størrelse med Hiroshima-bomben, så trenger man kun et halvt gram anti-materie og et halvt gram vanlig materie som føres sammen. Så det er rimelig kraftige saker.

 

I dag er det ihvertfall 3 problemer ang. anti-materie som jeg kommer på:

- Produseres enormt lite i året, mye mindre enn det som trengs for å komme til nytte i romfart vil jeg tro.

- Det er meget vanskelig å lagre store mengder av det, ikke minst ekstremt farlig. Anti-materie reagerer med vanlig materie ved kontakt, så oppbevaring på samme måte som vi lagrer gass/drivstoff på i dag er utelukket.

Er det store mengder så blir det et aldri så lite (les: helsefarlig stort) fyrverkeri også hvis det går galt og f.eks. som nevnt over et halvt gram "kommer seg løs" og kommer i kontakt med beholderen.

Måten små mengder oppbevares i dag er visstnok i noen slags magnetiserte beholdere som holder de få partiklene på plass. Regner med at dette ikke funker like bra med større mengder.

Jeg tipper at anti-materie bør lagres utenfor jorden, f.eks. i beholdere i bane rundt jorden. Tenk deg katastrofen om det går galt under lagring av f.eks. en kilo anti-materie, når et halvt gram kan forårsake en eksplosjon på størrelse med en atombombe

- Til slutt: Anti-materie kan nok aldri brukes effektivt i energiproduksjon f.eks. på jorden, pga. at du aldri vil kunne utvinne mer energi av anti-materie enn du brukte på å lage den. Når det gjelder anti-materie til bruk som drivstoff så har jo dette fint lite å si da.

 

Står forresten litt om dette her:

http://public.web.cern.ch/Public/Content/C...htAandD-en.html

 

Bare rett på meg om jeg sa noe galt i dette innlegget så skal jeg rette det.

[Zethyr]

Ja, jeg vet at det er en artikkel ang. anti-materieseil. For å presisere litt, siden der kun sier at det er voldsomme krefter; når materie og antimatierie føres sammen annihilerer det, dvs. at all energi som før var masse går over til andre former for energi, og det sendes ut i form av fotoner og div. stråling. Ved annihilasjon, kan man bruke formelen e = mc² for å regne ut hvor mye energi som blir frigjort.

 

Det å oppbevare store mengder antimaterie vil være mulig, men det som er vanskelig er å oppbevare anti-stoff. Dvs. at positroner (anielektroner) og anti-protoner får gå sammen og danne atomer, som f.eks. anti-hydrogen. Da vil dette bli elektrisk nøytralt +1 + (-1) = 0, og magnetfeltene som før har frastøtt antimaterien vil miste sin virkning. Da varer det ikke mange nanosekundene før en eller annen forsker føler for å lufte litt pga. hetetokter

 

Ang. om man trenger mye av det til romfart, vil du fort se at hvis du regner ut energien noen gram antistoff, og så regner ut hvor stor fart dette kan sette et objekt med en gitt vekt opp i, vil du finne ut at det ikke er så svimlende store mengder som behøves. Ikke mer enn vi i nær fremtid kan produsere, hvertfall. Når vi får ca. 10 år til, vil jeg tro fusjonskraftverkene begynner å gå i pluss i energiprodukjson, og da vil det å skape antimaterie virkelig starte "på samlebånd", siden strømprisen dumpes

[simes]

For å kommentere det med svarte hull oppi her, så kan de ikke ha en tetthet. Tetthet blir definert over et volum, og et svart hull har intet volum. Et svart hull blir sett på som et singulært punkt og definisjonen på et punkt er et område i rommet uten utstrekning.

[Simen1]

zimen: Med tettheten til sorte hull så menes det vel massen til det sorte hullet delt på volumet til det. Sorte hull har så absolutt et volum, og det kan regnes ut fra f.eks diameteren på det. Sorte hull har utstrekning (diameter). Diameteren som det refereres til er ikke diameteren på massen inni det sorte hullet (det vet vi jo ingenting om det er en singularitet eller ikke siden det er umulig å observere). Det som regnes som diameter er den såkalte "event horizon". Altså den diameteren som er grensen for hvor lys kan slippe ut av hullet og der det ikke kan slippe ut.

 

Forresten så synes jeg det var interresant å lese at materie kan slippe ut av sorte hull via tunnelingeffekten. (en kvantemekansik finurlig effekt som kan flytte materie raskere enn lysets hastighet)

[hallgeirl]

For å kommentere det med svarte hull oppi her, så kan de ikke ha en tetthet. Tetthet blir definert over et volum, og et svart hull har intet volum. Et svart hull blir sett på som et singulært punkt og definisjonen på et punkt er et område i rommet uten utstrekning.

Om det er et singulært punkt eller om det faktisk er et objekt med volum vet vi som Simen1 sa, ingenting om.. tror jeg?

Uansett.. jeg liker ihvertfall å tro at svarte hull har et volum (som i at selve massen av det svarte hullet har et volum som, akkurat som f.eks. jordens masse har et volum.

Jeg har ikke helt forstått meg på det at så mye masse som et svart hull har kan presses inn på ETT lite punkt. Det må jo bety uendelig masse på ett punkt..?

Isåfall så synes jeg det ikke virker like trolig som at massen har et volum. Men kan godt hende jeg tar feil her.