Hva menes med forsinket leveranse

[Christian86]

har rettslære eksamen i morgen. Fikk en ide som jeg trenger å prøve ut her på forumet.

I den ene forberdelses oppgaven står det nevnt om forsinkelse,dekningskjøp og erstatning.

 

Håper komplett.no,netshop.no og andre er villig til å hjelpe.

 

 

I bedriftssammenheng; hva er urimelig lang tid ved forsinkelse? Hva er normalt innen bransjen?

 

for forbrukere, hva mener folk her er minste man må tåle?

 

subs:

 

vesentlig kontraktsbrudd i kjeden produsent - bedrift

 

bestilling av datamaskiner, hva er urimelig tid da? (kjøpslovens bestemmelser)

samme som ovenfor

 

 

 

 

trenger raske svar

skal sikre meg 6er på eksamen

[Nagel]

Rettspraksis og teori er nok en mye bedre kilde her enn bransjen. Parter i bransjen har ikke alltid riktig oppfatning av hva som er gjeldende rett.

[Christian86]

har ikke tilgang på rettspraksis

[Nagel]

Jeg kan hoste opp noen hovedpoenger.

[Nagel]

Jeg kan prøve å komme med noen kjappe hovedlinjer.

 

Kravet om vesentlig kontraktsbrudd. (Hevning)

 

Vesentlighetskravet i forhold til kjøpers hevningskrav kommer bl.a. til uttrykk i kjøpsloven § 25 (forsinkelse) og § 39 (mangel), i forbrukerkjøpsloven § 23 (forsinkelse) og § 32 (mangel) og i avhendingslova §§ 4-3 og 4-13.

 

Selgers hevningsrett er tilsvarende regulert i eksempelvis kjl. §§ 54 og 55, fkl. § 45 og avhl. § 5-3.

 

Vilkåret for hevning er gjennomgående at kontraktsbruddet må være ”vesentlig”. (Forbrukerkjøpsloven § 32 foreskriver ”ikke uvesentlig”, og det er mulig at terskelen er noe lavere her).

 

Ordlyden ”vesentlig” tilsier at det må være tale om et markert avvik fra kontraktsmessig oppfyllelse. De forskjellige forarbeidene understreker at det skal mye til. Rettspraksis viser at vurderingen av vesentlighetskravet beror på en svært sammensatt helhetsvurdering, se f.eks. Rt. 1998 s. 1510 og Rt. 1999 s. 408.

 

Det er således vanskelig å si noe helt generelt om denne vurderingen. Likevel er det klart at det er kontrakten som er utgangspunktet. Dersom kontrakten eksempelvis gir uttrykk for svært faste frister for levering av en vare, og det er synbart for selger at kjøper er helt avhengig av å få denne levert til tiden, kan selv kortere forsinkelser under omstendighetene gi kjøper ”rimelig grunn til å si seg løs fra kontrakten”.

 

Det samme utgangspunktet gjør seg gjeldende der hevningskravet beror på mangler. Misligholdet relateres til kreditor (kjøper) og den betydning misligholdet har for ham. Dette må avgjøres individuelt.

 

Dersom du bestiller blå maling til veggene i konditoriet ditt, vil det utvilsomt være en vesentlig mangel dersom du får rosa – dette til tross for at den rosa malingen fra et objektivt standpunkt har de samme funksjoner og er like ”god” som den blå. I et slikt tilfelle har malingens estetiske betydning stor vekt. Hvis det derimot er tale om grå vs. beige maling til innendørs bruk på et lager, vil feil farve gjerne ikke medføre at man anser kontraktsbruddet som vesentlig. Helt individuelle forutsetninger hos kontraktspartene kan altså påvirke hevningsvurderingen.

 

Dette synspunktet kommer også til uttrykk i UNIDROIT Principles artikkel 7.3.1 (2) (b) der det fremheves at man må legge vekt på hvorvidt ”strict compliance with the obligation which has not been performed is of essence under the contract.”

 

Misligholdet må i utgangspunktet være synbart for misligholderen. Det er altså tale om en såkalt innsiktsrekvisitt eller synbarhetsrekvisitt. Dersom misligholdet betyr mye for den som rammes, men dette skyldes helt individuelle forutsetninger som selger ikke kunne regnet med, vil kontraktsbruddet vanskelig kunne anses som ”vesentlig”, jvf. bl.a. Rt. 1923 s. 468. Se også kjl. § 94. (Merk at denne bestemmelsen formelt bare gjelder internasjonale kjøp, men prinsippet kan antas å være et generelt (ulovfestet) kontraktsrettslig prinsipp som får betydning uansett.)

 

Motsetningsvis kan synbarhet også medføre at et avvik fra kontraktsmessig oppfyllelse som normalt anses som ubetydelig, blir å anse som vesentlig dersom debitor kjenner vet at konsekvensene av avviket blir spesielt omfattende i det spesielle tilfellet. Eksempelvis kan en forsinkelse på noen dager for levering av materialer til en entreprenør medføre at han blir forsinket i forhold til sine forpliktelser overfor byggherre, slik at det påfører ham et betydelig erstatningsansvar. (Dagmulkt er den vanlige sanksjonsform ved forsinkelse i entrepriseforhold, men det kan tenkes at man har avtalt sanksjoner som avviker fra NS 8405.)

 

Kan disse prinsippene eksemplifiseres i databransjen? Jeg kan forsøke.

 

La oss si at Komplett får en særlig god avtale med SE som gjør at de får tilgang på K750i en uke før alle andre nettbutikker i Norge. I en slik situasjon er det naturlig at Komplett kjøper inn svært mange enheter, da den som er først ute antagelig kan regne med å selge rubb og rake.

 

Av uante grunner blir leveransen fra SE forsinket med halvannen uke, noe som medfører at de andre nettbutikkene isteden kan selge K750 før Komplett i det hele tatt får dem. Når Komplett da til slutt mottar sine tonn med mobiltelefoner, blir det naturlig nok svært vanskelig å få solgt alle.

 

Kompletts forutsetning for å kjøpe et stort antall er nettopp at de kan selge dem først i landet. Dette er utvilsomt synbart for SE. Selv om en forsinkelse på halvannen uke for en slik type varer ofte ikke vil være å anse som et vesentlig kontraktsbrudd, vil det antagelig være det i dette tilfellet.

 

 

Jeg hostet opp dette på kort tid, jeg har ikke korrekturlest eller dobbeltsjekket kilder, etc., så det er fremstillingsmessig rotete, men jeg håper det er til hjelp.

 

EDIT: Uthevning.

Endret 2. juni 2005 av Nagel

[Nagel]

Når det gjelder forbrukerforhold, blir synspunktene i stor grad de samme som ovenfor. Vilkårene for hevning er i utgangspunktet tilsvarende, men det er mulig at hevningsterskelen ligger noe lavere.

 

For det første skiller ordlyden for hevning ved mangel i forbrukerkjøpsloven § 32 seg noe fra kjøpsloven. Kravet om at mangelen ikke må være "uvesentlig" kan tyde på at vilkåret ikke er så strengt som i den øvrige kontraktslovgivningen.

 

Videre har man i norsk rett lagt betydelig vekt på at forbrukerens skal beskyttes spesielt i forhold til profesjonelle parter. Et kontraktsbrudd kan fort få vesentlige økonomiske konsekvenser for en forbruker, som ikke har mulighet til å pulverisere (spre) tapet sitt på samme måte som profesjonelle aktører.

 

En forbruker forventes ikke å ha særlige kunnskaper om de varene han handler, i motsetning til profesjonelle parter. Man vil stille vesentlig høyere krav til både aktsomhet og kunnskap hos en kjøper som handler som ledd i næringsvirksomhet.

 

Sett fra selgers side, vil det normalt også være tale om langt mindre tap ved hevning i forbrukerkjøp enn i næringskjøp - ganske enkelt fordi kontraktssummene er mye lavere. Siden de flestste kjøp etter forbrukerkjøpsloven vil være masseproduserte artsbestemte varer, vil det sjelden være noe problem for selger å foreta et dekningssalg slik at han ikke lider noe særlig tap utover fortjenesten i den kontrakten som heves.

 

EDIT: Korrektur.

Endret 2. juni 2005 av Nagel

[Christian86]

tusen takk