Tråden for felles mobbeofre

[Feh]

Merker jo at jeg blir sterkere, tipper jeg kunne slengt han som er verst rett i bakken nå

Han er nokså liten da, men jeg har fått sterkere armer enn det som er naturlig for meg

Da ville jeg tatt han når han var aleine, ikke gjort han noe, men slengt han i bakken eller veggen og sagt at "nå lar du meg være ifred ellers blir det faen meg værst for deg!"

[Blårens]

Når du har banket han slutter sikkert han og gjengen hannes å mobbe deg

etter det så går du på skolen ut 10ende så skifter du stil før du begynner på vgs

så levde du lykkelig alle dine dager

[Anders81]

De som leder mobbegrupper er stort sett svært intelligente og manipulative. Her virker det som om de fleste klenger seg til den tradisjonelle teorien om de "stakkars" mobberne. Ofte kan slike mobbeledere lett switche mellom å få gode karakterer og være flink i timen og ellers, og å mobbe/utnytte/plage de som de anser som "under seg" på den sosiale rangstigen.

 

Men, som nevnt er det avgjørende å få majoriteten på sin side. Dersom en slik gruppe generelt ser ned på, er arrogante/plager andre medelever, er det slettes ikke umulig å gjøre livet *deres* til et helvete. Du trenger endel gode venner til det (ikke nødvendigvis mange) slik at du kan slå mobberne på deres eget spill. La medelever skjønne at det er i deres interesse å støtte *deg*. Det aller, aller, aller beste du kan gjøre for å vinne lojalitet, er å hjelpe andre elever som er plaget. Jeg vet ikke om du ev. er den eneste de plukker på, da kan du jo ikke dette. Men, hjelp de som blir plaget, så vil du etterhvert oppleve at de også hjelper deg..

[Dr. Jacoby]

Jeg syntes du ikke skal forandre stil ellerno, da viser du jo at du har tapt(kanskje greit nok? ). Hva med gi dem innsikt i stilen din? at det ikke er no satansgreier der.. men tviler litt på at det hjelper. Er du ordentlig sammen med hu dama? Hva med å vise henne fram på en eller annenmåte? heh, bruke henne for å vise dem at du ikke er en taper som de kanskje tror. Men å dra til en er kanskje like greit

[Feh]

Jeg vipper på grensen mellom "vanlig" stil som alle andre, og "trance" stil, samt at jeg utelukkende hører på trance/house og det som hardere er. Å prøve å få andre til å fårstå ens stil har jeg funnet ut er nesten umulig. Bare likesinnede greier å akseptere det. Av alle jeg kjenner, har jeg ikke klart å få noen til å forstå hverken musikken jeg hører på, eller stilen.

 

Heldigvis ligger "trance" stilen (kaller den bare "trance" fordi den er ganske udefinerbar, etterom jeg hører på utallige sjangre innenfor elektronisk musikk) ganske nær det som er oppfattet som "vanlig" stil, så det er ikke noe stort problem kles-messig.

 

Det folk ikke fortår, er hvordan jeg kan dra på en konsært, og stå der i 8 timer å høre på "dunk-dunk" musikk, og hvorfor jeg da går i et par jeans med store hull i, samt en tettsittende genser, og vifter febrilsk med lightsticks

 

Hvis en med "heavyrock" stil skulle forsøke å gi meg innsikt i stilen, hadde jeg vært ganske tilbakeholden egentlig. For det første kjenner jeg ingen med den stilen, og for det andre virker de folka så utafor alle andre miljør enn deres eget, at jeg tror ikke jeg ville giddet. Dessuten syntes jeg heavyrock, metal etc. er gørr kjedelig å høre på.

 

Derfor har jeg funnet ut at jeg prøver heller å finne andre med samme stil som meg, enn å prøve å lære den til andre. folk har sin egen stil, og det er få som gir slipp på den.

[mushi]

Siden jeg og typen deler konto her, må jeg først få sagt at dette ikke er han, men dama

 

Jeg har blitt mobba hele livet. siden første dagen jeg begynte på skolen. På barneskolen husker jeg ikke så mye av hva som skjedde. var det "samme gamle": utestenging, dytting, skarking, drittslenging og gym-timer fra hælvete. grunnen til at jeg ikke husker så mye er fordi jeg har prøvd å stenge ut det meste av hva som skjedde. blir helt kvalm bare jeg tenker på det. Jeg hadde ingen venner what so ever, og de jeg trodde var vennene mine viste seg å bare henge med meg for å kunne snakke dritt om meg bak ryggen min etterpå.

 

Da jeg kom på ungdomsskolen ble d bare værre. da jeg gikk i 8. balla det seg bare på. jeg ble depressiv og klarte ikke å følge med i livet mitt. jeg konsentrerte meg BARE om skolen og det var det. stå opp, slepe seg til skolen, bli mobba halvveis til døde, komme hjem, gjøre lekser, se på tv, legge seg. Jeg hadde det så jævlig at jeg klarte ikke hamle opp med følelsene mine lenger. jeg begynte å kutte meg selv opp, for å prøve å få ut den innestengte agressjonene og hælvetesskapen. da ble det bare værre og det henger igjen i meg enda.

Jeg prøvde å gå til såkaldt "megling" noe som bare gjorde ting værre. det som var så ille var at det var "alle" mot meg. ikke alle mobba, men ingen av de som var igjen brydde seg.

 

Jeg bytta skole i 9. Da ble det bare enda værre. jeg trodde det faktisk ikke var mulig, men det viste jeg å være galt. Fra å være et tilfeldig (?) mobbeoffer, til å være et taktisk et. De prøvde å knekke med sønder og sammen, og jeg må si at de har gjort en jælva god jobb. jeg ble sparka på, kasta dritt og bøker etter, dratt etter håret og spytta på med forrakt. Fortsatt har jeg et hakk i bakhodet etter en knagg jeg ble dytta inni, og går alltid en stor omvei for å unngå dem... enda. Jeg har da aldri gjort noe? Jeg var helt normal, kanskje litt innesluttet pga. vonde opplevelser tidligere i livet, og regulering (som om det skulle ha noen betydning) Jeg har aldri gjort noe spesiellt ut av meg, men det var da meg de bestemte seg for å ta. Gym var et hælvete på jord. lærere gjorde ALDRI noe. de sto langs sidelinja og så på. Det hjalp ikke akkurat mye at begge foreldra min er lærere. Jeg har aldri hatt noe godt forhold til foreldrene mine, og etter som tiden har gått har det bare blitt værre. jeg har flyttet ut nå, og hver gang jeg er hjemme blir det krangling og drittslenging. Og det hjelper ikke akkurat når foreldrene dine går rundt og kaller deg ubrukelig, og fryser deg ut og slenger dritt til deg bare fordi du begynnte å røyke som 15 åring.

 

Da jeg kom på videregående forandret jeg meg totalt. 1.klasse der var ikke akkuart noe å skryte av. Det føltes ut som ungdomsskolen runde 2. Jeg var ikke sikker på om at jeg kom til å overleve lenge nok til å se slutten av min skolegang. Så langt ute var jeg. Men så plutselig kom det som et lys ut av mørket: jeg fikk meg, mot alle ods, en kjæreste. Han betyr ALT for meg, og jeg tror uten tvil at jeg mest sansynlig ikke ville ha vært i livet uten hans hjelp. Han støttet meg alltid, selv da jeg kom til han med oppflærra armer og tårer rullende ned over kinnene mine. Vi er sammen den dag i dag. Etter mange nedturer og oppturer, nesten 3 år etter.

 

Jeg klarte å karre meg halvveis opp av grøfta på egenhånd, og holdt meg så asosial som mulig på skolen. Jeg møtte tilslutt to stykker fra den første ungdomsskolen min som jeg hadde snakka litt med, før de ikke turte å snakke med meg mer, fordi de også ble plaga da. Jeg ble bedre kjent med de og vennegjengen deres av "utskudd" på skolen. og siden skolen var ganske stor (ca 800 elever) greide jeg å finne meg noen fler venner på videregående. Jeg bytta klasse i VK1 og trivdes faktisk der, mot alle ods. Jeg begynnte å gå til en skolepsykolog som var kjempekul. fikk velge hvilke timer jeg ville ta dem i og fikk alltid 15 min røykepause etterpå, så jeg kunne ta meg inn igjen og slappe litt av. Jeg er nå 18 år og akkurat ferdig på vidregående. Jeg synes det er et under at jeg i det heletatt kom meg igjennom. Etter årevis med oppkutting ser armene mine ut som en krigssone med små og store hvite arr oppover hele, selvtilitten har begynnt å bygge seg opp igjen. Men fremdeles skal det ikke mye til med negative kommentarer og kjæfting før jeg knakker sammen.

 

Jeg sier bare hold på den personligheten du har, den er en stor del av deg som person. Ikke prøv å forandre deg selv. Prøv å stå opp mot dem, ikke bare gi etter som jeg gjorde...

 

 

oj! ble langt..

[Erren]

Takk, Mushi

Kjempeflottog oppmuntrende innlegg, som viser at selv om du blir mobba kommer du deg gjennom livet

 

Tror kanskje jeg har møtt den som kan bli kjæresten min og den samme støttespilleren som din kjæreste

 

Har også blitt venn med noen andre utstøtte på skolen, en jente i 9. som har blitt mobba og tar goth-stilen helt ut. Jeg hjelepr henne med å slutte å røyke

 

Og til alle med fordommer mot svartkledde:

Jeg har tenkt meg om, og besluttet å legge om stilen min, da jeg har skjønt at jeg kledde meg i svart for å vise følelsene mine

Svartkledde kler seg i svart fordi svart representerer sinne og depresjon

Black metal er aggresiv musikk og skrikingen er det som representer det man har lyst til å si

Tekstene om verdens undergang og at alt går til helvete viser bare følelser

De få som velger goth-stilen selv kommer langt

De som blir drevet til det ender opp som enslige gothere som sannsynligvis røyker og drikker

 

Snufser litt når jeg skriver dette

SÅ hvor veien holdt på å gå for meg

 

Jeg har jobba hardt hele livet for å oppnå gode resultater og rask tankegang

Etter første halvår på ungdomsskolen hadde jeg 5 og 6 i alle fag, og de beste vennene mine på skolen var gymlæreren og norsklæreren min, to fantastiske mennesker som er de lærerne på skolen jeg har snakka mest med.

 

Storesøsteren min har også vært en god støttespiller, og har mange ganger bedt meg gi langt faen i alle andre og passe på meg selv.

Det ender som oftest opp med det motsatte. Jeg setter skolen og andre først, og svarer mobberne og hjelper mobbeofrene

Men likevel er folk redde for meg. Jeg har en sterk psyke og er ikke lett å overtale.

Vinner ofte diskusjoner, men blir som oftest bedt om å holde kjeft.

Derfr er jeg glad i musikk der folk skriker, og har tenkt tanken på å stenge meg inne på et rom og bare skrike ut alt jeg føler..

 

Da jeg gikk i 5.-klasse gikk jeg med nagler, og var som vanlig helt likbleik. Har aldri vært noe glad i å være ute i sola, for der er alle gangsterne og spiller fotball.

Hvis jeg beveger meg ned på fotballbanen får jeg høre av unger der at jeg er en morrapuler og en drittunge og at jeg ikke får være med

Jeg hadde ikke tenkt å spørre engang!

 

Vel, må takke alle som har hjulpet meg i denne tråden foreløpig

Vi får se hvordan det utvikler seg. En av mobberne har skjønt at jeg ikke er til å spøke med etter en real sklitakling i gymmen.

Vi spilte fotball og jeg angrep han så folk lo av ham.

Selv om han hadde leggbeskyttere var det tydelig at han fikk vondt, da jeg nærmest er ekspert på forskjellen mellom fellende og skadene sklitaklinger, og jeg gav ham en skadende med kneet mitt rett i skinnleggen.

 

Etter det har han roet seg ned, men det er bare foran lærerne.

Tror han skal få seg en lærepenge til, så får vi se hvordan det går.

[Feh]

En av mobberne har skjønt at jeg ikke er til å spøke med etter en real sklitakling i gymmen.

Vi spilte fotball og jeg angrep han så folk lo av ham.

Selv om han hadde leggbeskyttere var det tydelig at han fikk vondt, da jeg nærmest er ekspert på forskjellen mellom fellende og skadene sklitaklinger, og jeg gav ham en skadende med kneet mitt rett i skinnleggen.

 

Etter det har han roet seg ned, men det er bare foran lærerne.

Tror han skal få seg en lærepenge til, så får vi se hvordan det går.

Hippie-Erlend: Husk å le av ham samtidig Gjør det morsomt, ikke ondskapsfullt.

 

Hva sier hu jenta om deg og hvordan du ser ut? Hva synes hun?

 

Har selv lagt om stilen ganske mye fra ungdomskolen, og det tar seg veldig positivt ut hos jentene... Hadde hip-hop/skate stil whatever på ungdomskolen, men da jeg begynnte på videregående la jeg om. Tror jeg har tre ganger så mange venner nå som da, pluss at jeg kom plutselig inn i et helt annet miljø da jeg begynte på vgs.

 

Personlig mener jeg at å skifte klesstil/utseende ikke er noe farlig, noen folk sier "jammen da mister man sin identitet og bare er "falsk"". Klær er ikke hjernemasse. Det er ikke snakk om å skifte personlighet. Bare å skifte "skall". Og jeg kan sverge ved min oldemors grav at VGS kommer til å bli så utrolig mye enklere hvis man tar seg en tur på Carlings, Jack & Jones eller JC og fornyer garderoben. Det ble det for meg.

[Erren]

Hmm, le.. Okey, skal prøve neste gang

 

 

Jeg får stadig vekk høre hvor snill og søt jeg er av hun jenta, og andre jenter jeg kjenner utenfor holmlia

Får også høre det av noen jenter som gir langt faen i hvem som er kule og ikke

 

Og, ja, jeg er glad for å bli kalt snill og søt, da jeg ikke har lyst til å bli kalt kul eller noe i den dur..

 

Har snakket med foreldrene mine angående klassene, og de sa de skulle ringe og spørre om jeg kunne få gå i klassen der jeg har vennene mine, men jeg vet ikke om jeg har fått lov enda

 

Bringer info

[akarno]

Fy faen! Har lest gjennom store deler av denne tråden nå, du kan faen ikke ha det greit!

 

Hadde et lite mobbeproblem i 9... Fyren fikk folk til å le av meg og sånn... Så jeg tenkte jeg skulle si noe til han før jeg gikk til vold, så jeg slang masse dritt oppi trynet hans og sa hvist han ikke ga faen skulle han faen få kjenne det!

 

Sluttet da

 

Folk flest i klassen min la seg ikke opp i det og ble med han, men etterhvert ble "vennene" hans "informert" og jeg fikk snart høre det godt rundt på skolen og annet.....

 

Nå om dagen (slutten av 10 klasse) prøver han å mobbe folk, men klarer ikke det. Han ender opp med å drite seg ut og at klassen ler av han pga. de elendige forsøkene... :!:

 

Folk kaller han "mongoen", han blir nesten mobbet av selv nå, av noen, men det ser ikke ut som han bryr seg, selv om han kanskje gjør det når vi ikke ser på. Gidder ikke legge meg opp i det og forsvare han, kan han få kjenne det selv...

 

Når jeg tenker over det går jeg mye i svart og...

 

 

 

Men jeg skal ikke klage... ingenting i forhold til deg, Erlend... Hadde klikket for meg i din situasjon... Har allerede en i familien med angst og depresjoner... Prøv å ikke bry deg om hva de sier, og sette de på plass når du vil/om man klarer det.

 

Kommentarer som "jeg synker ikke så jævlig dypt som deg", syntes å ha en virkning , jaffal hos meg, for en stund

 

Litt "stygge" ord her, ble bare så provosert av å lese her...

[Erren]

Flotters innlegg, Icluz

Men husk at jeg ikke lagde denne tråden for meg, men for alle mobbeofrene på forumet

Det at du har det bra nå er betryggende å høre

 

Gikk litt bakover i dag

Han ene av de verste mobberne går i klassen min, og gjennom 8. har jeg svart ham og gitt ham empati, så han har skjerpa seg og sluttet å mobbe meg når han er alene.

 

En gang husker jeg også at han ba kompisen sin, dne væres mobbern, om å holde kjeft når han prøvde å terge meg

 

Men i dag hadde vi framføring av et prosjekt vi har drevet med i en uke, det gikk forøvrig til helvete, da gruppa mi består ene og alene av gratispassasjerer som tror de får 6-ere av å jobbe med meg

 

Begge de to var på samme gruppe, og hadde om England.

De gjorde da den klassiske tabben med flaggene, og hadde laget Storbritannias flagg, ikke Englands

Jeg og en i klassen informerte dem om dette, og vi fikk slengt sinnsykt mye dritt etter oss

Ikke et eneste "han har rett jo, faen" eller "hups, faen! tabbe.."

 

Jeg fikk høre at de skulle banke Englands flagg langt inn i det stygge trynet mitt og at jeg bare var sjalu fordi min brors prosjekt gikk mye bedre

Min bror var på gruppe med noen folk som gidder å jobbe, og vi to fikk ikke "lov" til å være på gruppe..

 

Men uansett.. Da han ene stod oppå scenen hadde jeg lyst til å ta tak iføttene hans og dra dem til meg så han falt med hodet på scenekanten

 

De terger meg så sinnsykt! Og jeg har mange ganger vært en bevegelse unna å smelle dem i bakken

 

Men nå er det middag i huset, så innlegget stopper her

 

Og for de som måtte lure; jeg skal til hun jenta i morgen, og vi har ikke sett hverandre siden forrige tirsdag, så dette blir ukas opptur

Pluss at storesøster kom hjem i dag, og hun er som sagt en viktig støttespiller

[Erren]

Som dere som leser her kanskje vet var jeg hos jenta i dag, og det var knall

 

Antar at det er sånn man føler seg når man er dopa

 

Føler at jeg ikke har noen problemer i hele verden nå

Hmm, stå og klemme henne tett på busstasjonen over lengre tid

 

Glad for at bussen var forsinka, ble litt ekstra holding da

[Skateee]

Heisann

 

Siden dette problemet blir større og større for meg, så tenkte jeg jeg skulle prøve å starte en tråd om dette der andre mobbeofre eller elever kunne komme med tips, råd eller kommentarer

 

Jeg blir mobba fordi jeg er smart, og annerledes

Får 5 og 6 i alle fag, men er ikke en kjeft som respekterer det unntatt de få ordentlig gode vennene jeg har

Jeg spiller 7 instrumenter, kan masse om data, lager rundt 10 morsomme filmer i uka, og likevel bryr folk seg bare om meg når de vil ha hjelp

 

Neste år starter vi i 9.-klasse, og siden skolen må spare penger deler de inn klassene på nytt, og kutter ned fra 6 til 5 klasser

 

Jeg gikk ikke i klasse med noen av de ordentlige vennene mine, unntatt broren min Vegard_ på forumet, i 8., og nå skal jeg visst ikke få ha noen venner i 9. heller

Det eneste de gjorde var å sette meg i klasse med enda flere bøller og mobbere

 

Blir så sur på skolesystemet når de sier at jeg skal overse det og ikke bry meg

Blir jo ikke noe lett å overse det nå!

Vil ikke være forsøkskanin i lærernes psycho antimobbingsprosjekt!

 

Siden jeg starta i 8.-klasse har stilen min blitt mørkere og mørkere, og jeg er depressiv og lei meg hele tiden..

Eneste bra som har skjedd i det siste er at jeg har truffet verdens søteste jente, men hun bor på andre siden av byen, så det er lite trøst i henne..

 

Alle vennene mine ble samlet i en annen klasse, og jeg lurer på om jeg har godt nok grunnlag for å bli overført dit.. De ville ikke flytte meg til dem i 8.

Alt går til helvete

 

Jeg trodde man skulle bli sett opp til når man har gode karakterer, men nå får jeg lyst til å bare gi faen..

Bare le ave jævlene da? om du får 5-6 i alle fag så for du leve et år til me de, så søker du deg inn på den beste skolen du kommer inn på, der skal jeg love deg at ingen ler av at du er smart! 7 instrumenter står det respekt av at du kan spille på! stå på!

[x871kx6167ss7]

Bare le ave jævlene da? om du får 5-6 i alle fag så for du leve et år til me de, så søker du deg inn på den beste skolen du kommer inn på, der skal jeg love deg at ingen ler av at du er smart! 7 instrumenter står det respekt av at du kan spille på! stå på!

Ser at du har en dyp innsikt i hvordan det er å bli mobbet...

[Scannor]

Mine erfaringer med å bli mobbet:

 

Det som virket for meg var å gå til psykolog. (brukte vel 1 år)

Der fikk jeg bygd opp selvtilliten min mye. (var så langt nede at jeg var på nippet med å ta selvmord 4 ganger)

Jeg fikk innblikk hvordan de mobbernes liv egentlig er. jeg blir fremdeles mobbet, men ikke så mye. De som mobber har etter det som jeg tror det vanskelig hjemme. En av dem som jeg ble mobbet av var så forferdelig hjemme at morå ble sykemeldt i 1 år.

 

På det verste gikk jeg med kniv i lomma/sekken og jeg var fast bestemt på å bruke den hvis de prøvde å banke meg. (heldigvis for dem at de ikke prøvde seg)

 

Jeg mener at det ikke nytter med vold. Hvis en i gjengen ble skambanka av en annen, ville ikke du bare gjort igjen? De fleste ville det.

 

Jeg føler med deg, men uansett hva de gjør, ikke ta deg nær av det, fordi det er nemlig det de vil.

[ersa]

Jeg stammer, noe som mobbere lett tar opp i sin fordel. Etter noen uker med mobbing gav jeg beskjed fysisk. Tok hele gjengen en etter en. Skadet de ikke, men de fikk vondt så de sluttet.

 

Ellers så kan du gjøre som faren min. Han satte opp en liste over alle som mobbet han og arrangerte slosskamper mot alle i friminuttene, de han tapte mot tok han ny kamp mot neste dag til han vannt over alle. Etter det var det ingen som mobbet han lenger.

 

Onkelen min ble også mobbet, han slo pluttselig fra seg. Knockout på mobberen, et slag så var mobbingen sluttet.

 

Vold er ofte det eneste som hjelper. Ideen med å bytte skole er god, du burde prøve det. Men samtidig bytt stil klipp håret (jeg vet at dette er som å henge seg selv, har selv langt hår og svarte klær) da har de mindre å mobbe deg for. Minimer alle mulige grunner som du kan mobbes for. (Ikke gjør det sistnevnte viss du blir på skolen din)

 

Du må treffe venninen din oftere

[Goophy]

Tips til alle som har tenkt til å utøve vold mot mobbere:

Ikke slå så noen blir skadet, det kan fort bli dyrt, slik er systemet.

[Midnight_walker]

Mobbere er som oftest utrolig "slu" og har alltid noe "på deg", som de bruker hvis du tar igjen!

 

Jeg er/var et mobbeoffer! Var mer enn jeg er nå, men det er nå sånn at følelsen henger fortsatt igjen! Jeg funker dårlig sosialt på grunn av at jeg blei mobba da jeg gikk på barneskolen/ungdomsskolen!

[Fredrik Larsen]

Tips til alle som har tenkt til å utøve vold mot mobbere:

Ikke slå så noen blir skadet, det kan fort bli dyrt, slik er systemet.

Er vel greit så lenge dem ikke blir varig skadet!

 

Jeg hadde IKKE nølet med å brekke fot, ben e.l hvis jeg hadde blitt irritert nok. Men så langt har jeg holdt meg til å kaste stoler.

[Christian86]

kan skrive noe jeg og.

 

Personlig syns jeg ikke vold løser så mye, men men. det er nå meg, jeg er snill tvers gjennom.

 

Faktisk ble jeg mobbet fra 1. til 10. klasse nesten. Underlig at jeg enda sitter her

var vel litt mindre noen år, men på ungdomsskolen tok det av.

 

Der fikk jeg vel:

- pengeutpressing for å ikke bli plaget mer

- banket opp

- truet

- hengt ut offentlig

- trakkasert

- telefoner hjem med mobbing

 

moro. Foreldra tok ikke hintet. Første gang det ble anmeldt så hadde jeg ringt foreninger og skolens ledelse. Alle sammen støttet meg, så foreldrene gav seg med "de gir seg" holdningen.

Dog ført den ikke frem.

 

I mitt tilfelle så ødela det ekstremt mye, for jeg ble sucidal en periode og slet med deppresjoner.

 

Etter vgs (6 mnder) så lærte jeg meg at jeg satt på uverderlige ressurser. De siste 2,5 årene har jeg hatt 100 timer fravær hvert halvår ca, men prestert følgende:

 

- ungdomens frivillighetspris

- ledet valgfag med tilsammen 100-150 elever fordelt på 2,5 år

- sørget for årbok utgivelse to ganger (første gangene på 4 år)

- nestleder i skoleutvalget

- leder av elevrådet (motstanderen gav seg når han så at det var jeg som stilte)

- webansvarlig for en organisasjon

- fått kontakter innen politiet,skolen, konflikrådet og lions

- 4 i snitt hvert halvår. Faktisk var jeg en av få i 10. med 6 i religion, og eneste i år med 6 på religion standpunkt

 

dette i tillegg til at få ser ned på meg. Jeg har faktisk fått langt flere venner, og mer omtale av å være den jeg ER. Ikke for hva de andre vil ha meg til å være.

 

Rektor på ungdomsskolen tok opp med elevene å skille seg ut. Fra den dag var det bare 1 i klassen som sankket dritt. De andre var stolte av meg

 

liten digresjon: I følge Dagbladet.no sin teknoblogg så er visst vi nerder de beste som kjærester og fedre

Ha...slå DEN Brad Pitt

Endret 10. juni 2005 av Christian86