Koster velferdsstaten for mye?

[kag]

En av de sterkeste nyliberale mytene er at en slankere velferdsstat er det mest effektive og styrker den økonomiske veksten. Slike påstander er uten forskningsmessig dekning, skriver Peder M. Lysestøl.

 

Når sykepleiere ber om høyere lønn. Når familier krever sykehjemsplass for deres gamle og pleietrengende. Når foreldre krever barnehageplass og oppussing av skoler, er dette ofte med et snev av dårlig samvittighet: Har landet råd til dette? Vil det ikke gå ut over den økonomiske veksten? Hva med arbeidsløsheten? Og media nører opp under tvilen med skrekkhistorier om konkurranseevnen som ødelegges av de høye velferdsutgiftene. 90-tallets nyliberale revolusjon har satt fokus på kostnadssida ved velferdsstaten: velferdsutgiftene fratar, gjennom skattlegging og regelverk, bedriftene frihet og overskudd. Hvordan skal norske bedrifter greie seg i konkurransen med utenlandske som nå får stadig større frihet?

 

Inntektssida

Men hva med inntektssida av velferdsstaten, fordelene? Det som enhver sosialøkonom strengt tatt vet, er i dag fraværende i debatten: at økonomisk vekst skyldes et samspill mellom en rekke faktorer, ikke bare mer maskiner, bedre transport eller mer effektive arbeidere. Stadig mer teknisk avansert industri, og større vekt på alle former for tjenesteyting har gjort at dyktigheten til arbeidskraften blir stadig viktigere for å oppnå økonomisk vekst. Dermed har det også blitt viktigere at «den menneskelige», eller «humane kapitalen», som økonomene kaller det, får gode betingelser for å fungere: Mennesker som skal være skapende, energiske og arbeide godt, trenger trygg økonomi, gode sosiale nettverk, muligheter til å utvikle sine kunnskaper, muligheter for kulturelle aktiviteter, gode oppvekstvilkår for ungene, trygghet for at eldre får en god alderdom, demokratiske ordninger, en følelse av at fordelingen av verdiskapingen er rettferdig og så videre.

 

Når disse faktorene mangler, når misnøyen i samfunnet øker, når folk mister fellesskapsfølelse, når usikkerhet og redsel for framtida brer seg, da vil med like stor sikkerhet effekten av den humane kapitalen svekkes. Konkrete følger av dette kan være: flere fattige og økende kriminalitet, flere funksjonelle analfabeter, mer streiker, økende sykefravær, mer bruk av rusmidler og beroligende midler, mindre oppslutning om valg og så videre. Kan det være særlig tvil om at gode velferdsordninger, som for eksempel gratis utdanning og folketrygd for alle har bidratt til at den «menneskelige kapitalen» har fått bedre betingelser for å fungere godt og dermed vært i stand til å yte mer i produksjonen?

 

Nyliberal jungeltenkning

Verken de siste norske regjeringene eller andre OECD-regjeringer ser i dag ut til å være særlig opptatt av slike problemstillinger. Den nyliberale jungeltenkninga bygger tvert i mot på det motsatte resonnementet: Jo større usikkerheten er, jo mer du må bruke spisse albuer for å fremme din egen sak, jo mindre sikker du kan være på framtida, jo større og bedre arbeidsinnsats er du i stand til å yte. I nyliberalernes enkle verden reises det ikke spørsmål med påstanden om at «jo mindre velferdsutgiftene er jo større er den økonomiske veksten». Denne sammenhengen tas som gitt, noe som ikke en gang trengs å undersøkes.

 

Men ikke alle har tatt denne sammenhengen som gitt. Det har vært gjort en rekke forsøk på å undersøke om det er noen systematisk sammenheng mellom lands økonomiske vekst og omfanget av velferdsutgifter. Er det utgiftssida ved velferdsstaten som er den sterkeste eller er fordelene enda sterkere? Den engelske økonomen A.B. Atkinsson gjennomgikk ni undersøkelser fra perioden 1985-1994. De ni undersøkelsene han gjennomgår kommer til helt ulike resultat. Fire viser at store velferdsutgifter fører til redusert vekst. fem viser at det ikke er noen slik sammenheng eller at store velferdsutgifter fører til økt vekst. EU-kommisjonen gjorde en undersøkelse i 1993 for å se om store sosiale utgifter førte til økt ledighet. Undersøkelsen konkluderer med at «det er klart at det er lite som tyder på at sosial sikkerhet har en negativ effekt på jobb-skaping».

 

Ikke overbevisende

Atkinsson konkluderer sin studie med at de som påstår at det lønner seg å redusere omfanget av velferdsstaten, snakker uten forskningsmessig dekning (A.B.Atkinson: The Welfare State and Economic Performance (1995). Jeg har også selv, på grunnlag av FN-statistikk, sett på om det er mulig å finne noen systematisk sammenheng mellom størrelsen på lands utgifter til velferd og den økonomiske veksten. Jeg har kommet til samme konklusjon: Det er ikke noe som på overbevisende måte tyder på at land med lave velferdsutgifter oppnår større vekst enn land med høye velferdsutgifter. Her er noen eksempel som illustrerer mangelen på en klar sammenheng: Norge, Canada og Danmark har hatt stor økonomisk vekst og de har hatt relativt høye velferdsutgifter. Men også land med en liten velferdssektor som USA, Island og Irland kan vise til stor vekst.

 

Det er en rekke metodiske problemer med å gjennomføre en slik analyse. Definisjonen av «velferdsutgifter» kan variere noe fra land til land. Vekst måles som bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger og er en størrelse som kan diskuteres. BNP tar heller ikke hensyn til fordelingen av verdiskapingen og behøver slett ikke være noe godt mål på levekårene i et land.

 

Myter

For de mektige næringslivskreftene som nå puster regjeringene i nakken og krever skattelette og reduserte offentlige utgifter, er nok heller ikke disse fakta så viktige. Deres perspektiv er kortsiktig og snevert: De snakker om økonomisk vekst, men mener profitt for de største transnasjonale selskapene. Men i kampen om opinionen er det viktig å skape myter.

 

En av mytene er at en slankere velferdsstat, en mer «moderne» velferdsstat, er det mest effektive og styrker den økonomiske veksten. I kampen mot disse mytene kan det derfor være nyttig å vite: det er ikke en gang sikkert at en slankere velferdsstat gir større vekst. Kanskje tvert om, at kostnadene ved slankeprosessen blir større enn gevinstene?

 

Tenk på deg selv, familien, dine nærmeste og naboen;

 

- stem rød-grønt i september.

[Aquabat]

Jøss, hvem er egentlig denne Peder Martin Lysestøl som sprer rundt seg med slik en visdom? Joda, han er en av de gløgge menn fra radikalt økonomisk nettverk, en samling med mørkerøde økonomer som mener at resten av verden har misforstått hvordan økonomien og samfunnet generelt fungerer og burde ha fungert.

 

Han sitter forresten også i kommunestyret til Trondheim sammen med søstra hans, Tale Ness Lysestøl, for Raud Valallianse. Spør deg selv, ville du tatt i mot økonomisk veiledning fra en kommunestyrerepresentant fra Raud Valallianse?

 

Edit: likte spesiellt godt den aller siste setningen hans, en setning som trådstarter merkelig nok velger å utheve med en brillefin rød skrift.

 

det er ikke en gang sikkert at en slankere velferdsstat gir større vekst. Kanskje tvert om, at kostnadene ved slankeprosessen blir større enn gevinstene?

Altså, han er ikke sikker på at han har rett selv engang?

 

Jajamen, men dette var jo all den dokumentasjonen vi trenger for å hoppe av oppgangskarusellen og satse alt vi eier og har på sosialismens lykkehjul.

Endret 2. juni 2005 av jephque

[Decline]

Han sa at slankinga av velferdsstaten, dvs. det de liberale vil gjøre, vil koste mer enn man vil tjene på å gjøre det. Hva er problemet med det egentlig?

[JBlack]

Huff, slikt er for farlig til å la stå uimotsagt.

 

Avsnitt to og tre er bra. Det er helt korrekt at trygghet og sikkerhet osv. er viktige faktorer. Men så i neste avsnitt kommer den vanlige demoniseringen av høyresiden, der denne hensikten klart kommer frem gjennom overskriften "Nyliberal jungeltenking".

 

Nyliberal jungeltenkning

Verken de siste norske regjeringene eller andre OECD-regjeringer ser i dag ut til å være særlig opptatt av slike problemstillinger. Den nyliberale jungeltenkninga bygger tvert i mot på det motsatte resonnementet: Jo større usikkerheten er, jo mer du må bruke spisse albuer for å fremme din egen sak, jo mindre sikker du kan være på framtida, jo større og bedre arbeidsinnsats er du i stand til å yte.

Feil! Slike argument kan komme av to ting: 1. At man ikke vet bedre. 2. At man er uredelig og ønsker å demonisere og villede. Og siden man burde annta at Lysestøl vet bedre...

 

I nyliberalernes enkle verden reises det ikke spørsmål med påstanden om at «jo mindre velferdsutgiftene er jo større er den økonomiske veksten». Denne sammenhengen tas som gitt, noe som ikke en gang trengs å undersøkes.

Dette er det som populært kalles stråmannsargument. Man setter opp et fiktivt argument for motparten, og angriper dette.

 

Det egentlige argumentet til høyresiden er at helt annet, og består av flere deler:

1. Skattelegging er en belastning som hindrer økonomisk vekst

2. Manglende økonomisk vekst betyr mindre å skatte av i fremtiden

3. Mindre å skatte av i fremtiden betyr mindre å betale velferden med

Altså en negativ spiral som over tid vil føre til nettopp mindre sosial trygghet osv. Høyresiden ønsker nemlig dette helt på lik linje med venstresiden.

 

Men et punkt til er viktig:

4. Velferden blir ikke nødvendigvis bedre av at man bruker mer penger på offentlig sektor

Det er også viktig hvordan velferden er tilrettelagt, og høyresiden mener man må motarbeide en klientifisering av befolkningen. Formålet med velferdsordningene må være å få folk til å komme tilbake til en situasjon der de ikke lenger er avhengig av offentlig velferd.

 

Er det utgiftssida ved velferdsstaten som er den sterkeste eller er fordelene enda sterkere?

Høyresiden er ikke imot velferdsstaten. Den vil ha en annen form på velferdsstaten. Og høyresiden mener at den beste måten å finansiere velferden på er en trygg og sterk økonomi.

 

Undersøkelsen konkluderer med at «det er klart at det er lite som tyder på at sosial sikkerhet har en negativ effekt på jobb-skaping».

Høyresiden ønsker ikke sosial usikkerhet.

 

Her er noen eksempel som illustrerer mangelen på en klar sammenheng: Norge, Canada og Danmark har hatt stor økonomisk vekst og de har hatt relativt høye velferdsutgifter. Men også land med en liten velferdssektor som USA, Island og Irland kan vise til stor vekst.

Men hva vil skje i fremtiden med f.x Norge. Har vi nok nyskaping og sterk nok privat industri til å klare fremtiden? Hva tyder pensjonsreformen på?

 

For de mektige næringslivskreftene som nå puster regjeringene i nakken ...

Se på ordbruken... dette gir klare assosiasjoner til 'den store stygge ulven'. Lysestøl fortsetter med sin demonisering. Det er de slemme som vil ha skattelette.

 

 

... som nå puster regjeringene i nakken og krever skattelette og reduserte offentlige utgifter, er nok heller ikke disse fakta så viktige.

Ja, huff så slemme vi er. Demonisering.

 

 

Deres perspektiv er kortsiktig og snevert:

Slemme og dumme.

 

 

De snakker om økonomisk vekst, men mener profitt for de største transnasjonale selskapene. Men i kampen om opinionen er det viktig å skape myter.

Ahhh... så det er derfor Lysestøl sprer usannheter om hva høyresiden vil og benytter seg av uttrykk som "nyliberal jungeltenking" og ordbruk om motparten som skal skape negative assosiasjoner.

 

 

En av mytene er at en slankere velferdsstat, en mer «moderne» velferdsstat, er det mest effektive og styrker den økonomiske veksten. I kampen mot disse mytene kan det derfor være nyttig å vite: det er ikke en gang sikkert at en slankere velferdsstat gir større vekst. Kanskje tvert om, at kostnadene ved slankeprosessen blir større enn gevinstene?

Hva med myten om at større offentlig sektor automatisk betyr bedre velferd?

 

Og jeg gjentar, argumentet over er et skinnargument. Det som fremstilles som høyresidens argument er ikke det egentlige argumentet.

 

 

Tenk på deg selv, familien, dine nærmeste og naboen;

Det gjør jeg, og derfor holder jeg meg langt langt laaangt unna de rød-grønne.

[kag]

Edit: likte spesiellt godt den aller siste setningen hans, en setning som trådstarter merkelig nok velger å utheve med en brillefin rød skrift.

 

det er ikke en gang sikkert at en slankere velferdsstat gir større vekst. Kanskje tvert om, at kostnadene ved slankeprosessen blir større enn gevinstene?

Altså, han er ikke sikker på at han har rett selv engang?

 

Jajamen, men dette var jo all den dokumentasjonen vi trenger for å hoppe av oppgangskarusellen og satse alt vi eier og har på sosialismens lykkehjul.

Den engelske økonomen A.B. Atkinsson gjennomgikk ni undersøkelser fra perioden 1985-1994. De ni undersøkelsene han gjennomgår kommer til helt ulike resultat.

 

*sigh*

[kag]

Tror du skal passe din egen ordbruk jeg, JBlack.

 

For de mektige næringslivskreftene som nå puster regjeringene i nakken ...

Se på ordbruken... dette gir klare assosiasjoner til 'den store stygge ulven'. Lysestøl fortsetter med sin demonisering. Det er de slemme som vil ha skattelette.

 

Og han har rett.

 

Det er sunt vett å kjempe for å overvinne høyresiden. Deres samfunnssystemet underkaster alt og alle under profitthensynet, til og med mennesket selv. Fordi det er profittbegjæret som bestemmer hovedlinjene i dette systemet, fremmer det samtidig konkurransejag, urettferdig fordeling og rovdrift på ressurser og arbeidskraft. Altså, mennesket er ikke ondt av natur, men frykten for å tape i konkurransen fremmer ondskapen i mennesket. Det kapitalistiske verdensmarked fører til at flertallet må leve under økonomisk terror, preget av nød og underutvikling. Et mindretall, den såkalte eliten, lever derimot etter bruk og kast prinsippet.

[JBlack]

Ugga bugga ugga bugga slemme slemme onde kapitalistene.

 

Mange skumle påstander der kag. Hva med å begrunne noen av dem?

[kag]

Synes det kommer frem klart i teksten hva jeg mener jeg.

[Thlom]

@jephque: Hva med å argumentere istedenfor å umyndigjøre Lysestøl?

 

@JBlack: Vel, du begrunnet ikke påstandene dine noe særlig selv. Argumentene dine var fremsetting av motsatte påstander.

[kag]

JBlack; Og tull det bort så mye du vil... det hjelper uansett ikke.

[JBlack]

@jephque: Hva med å argumentere istedenfor å umyndigjøre Lysestøl?

 

@JBlack: Vel, du begrunnet ikke påstandene dine noe særlig selv. Argumentene dine var fremsetting av motsatte påstander.

Hvilke ubegrunnede påstander snakker du om?

[Hayek]

Kag:

Det kapitalistiske verdensmarked fører til at flertallet må leve under økonomisk terror, preget av nød og underutvikling. Et mindretall, den såkalte eliten, lever derimot etter bruk og kast prinsippet.

 

Det hadde vært ekstremt morsomt å se en fra venstresiden begrunne denne påstanden.

[Decline]

Han tenker vel globalt, der de nordvestlige landene mer eller mindre lever av kast-bruk prinsippet, mens de sørlige og østlige og latinamerikanske landene har nød og underutvikling.

[Aquabat]

Commie, Lysestøls angrep på høyresiden er usaklige og så langt under beltestedet at de gjør større nytte som skopuss enn som reelle argumenter. Han bruker billig retorikk og hiver seg på mannen istedetfor ballen, og jeg har ingen planer om å gi inntrykk av at jeg tar han seriøst da. Mannen setter opp fiktive argumenter for motparten, noe forøvrig også JBlack viste til noen poster over, og forventer deretter en debatt på hans egne feilaktige premisser.

[Hayek]

Du kan spørre deg da, Decline, om det er det kapitalistiske systemet som har ført til dette, eller om det er de indre politiske forhold i de fattige landene som er skyld i de problemene man har. Land med godt utviklet eiendomsrett har en tendens til å gjøre det godt økonomisk, motsatt har land som har forsøkt seg på venstresidens løsninger på problemene gjort det heller svakt på de fleste områder.

[Manuel]

Inntektssida

...

Det har artikkelforfatter helt rett i. De som er produktive får det bedre, mens det beste for de uproduktive er at de som er villige til å arbeide skal betale for at enkelte skal sitte på ræva. Derimot så strider dette med begrepet "rettferdighet".

 

Forutsetningen i en velferdsstat er at noen er villige til å betale for den. Her står Norge i en særegen posisjon. For det første så har vi verdens høyeste skatte- og avgiftsnivå, men også relativt store oljereserver. Da er det gitt at Norge rent teoretisk har råd til en sosialistisk politikk, men det er ikke gitt at dette er tilfellet i andre land. Se bare på Saudi-Arabia: Her snakker vi om en riktig så utspekulert velferdsstat. De kommende generasjonene vil selvsagt kreve de samme godene som den forgående generasjonen, men idet inntektene fra oljen forsvinner vil det gå på hodet og ræva med økonomien. Uten penger så kan man vinke farvel til velferdsstaten, og det er derfor de har begynt å ta til fornuften ved å begynne å bygge ned velferdsstaten til fordel for en langsiktig løsning.

 

Når ikke inntektene kommer fra en ekstraordinær mengde naturressurser, må velferdsstaten finansieres på andre måter, og her sier det seg selv at de som er produktive ikke setter pris på at fruktene av deres arbeid blir urettmessig tatt fra dem.

 

... Undersøkelsen konkluderer med at «det er klart at det er lite som tyder på at sosial sikkerhet har en negativ effekt på jobb-skaping».

Her forutsettes det at den eneste endringen i økonomien er økte bevilginger til velferdsstaten. Det er selvsagt mulig å kompensere for utgifter ved å få større inntekter på andre områder.

 

Jeg forventer å få like mange goder som 68'erne. Desverre så kommer ikke jeg til å få mulighet til å herje like mye, og jeg må sannsynligvis sørge for min egen pensjon. Det er trist å se hvordan kritikere av pensjonsordningen blir rakket ned på, nesten med beskyldninger om at vi mangler oppdragelse, men det er forståelig at (egoistene) eldregenerasjonen ønsker å redde sitt eget skinn før skuta synker.

 

Det er ikke noe som på overbevisende måte tyder på at land med lave velferdsutgifter oppnår større vekst enn land med høye velferdsutgifter. Her er noen eksempel som illustrerer mangelen på en klar sammenheng: Norge, Canada og Danmark har hatt stor økonomisk vekst og de har hatt relativt høye velferdsutgifter. Men også land med en liten velferdssektor som USA, Island og Irland kan vise til stor vekst.

Greit. Atkinson glemmer selvsagt å nevne endringene i økonomien på andre områder. Danmark og Canada er begge relativt økonomisk liberale land som har satset på privatisering i offentlig sektor og økt eksport til utlandet.

 

USA og Island er også relativt "kapitalistiske" land (til tross for at sistnevnte har en større velferdsordning) som har vokst på en liberal markedsøkonomi. Selv om USA har tatt i bruk Keynes sie idèer om økt statlig innblanding, er det fortsatt langt fra å være et sosialdemokrati. Det er vel heller ikke nødvendig å nevne at både Clinton og JFK var liberale?

 

Det er en rekke metodiske problemer med å gjennomføre en slik analyse. Definisjonen av «velferdsutgifter» kan variere noe fra land til land. Vekst måles som bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger og er en størrelse som kan diskuteres. BNP tar heller ikke hensyn til fordelingen av verdiskapingen og behøver slett ikke være noe godt mål på levekårene i et land.

Akkurat. Norge ligger på 2. plass, men det er ingen grunn til å si at Norge er verdens beste land å bo i, selv om den norske skolen prøver å lære elevene noe annet.

 

For de mektige næringslivskreftene som nå puster regjeringene i nakken og krever skattelette og reduserte offentlige utgifter, er nok heller ikke disse fakta så viktige. Deres perspektiv er kortsiktig og snevert: De snakker om økonomisk vekst, men mener profitt for de største transnasjonale selskapene. Men i kampen om opinionen er det viktig å skape myter.

Apropos denne teksten, som bygger på den samme myten som vi har fått banket inn i skallen.

 

En av mytene er at en slankere velferdsstat, en mer «moderne» velferdsstat, er det mest effektive og styrker den økonomiske veksten. I kampen mot disse mytene kan det derfor være nyttig å vite: det er ikke en gang sikkert at en slankere velferdsstat gir større vekst. Kanskje tvert om, at kostnadene ved slankeprosessen blir større enn gevinstene?

Eller kanskje ikke. Det kommer til et punkt hvor de "rike" ikke lengre lar seg herse med og flytter ut av landet evt. kupper Stortinget og arresterer politikerne for å kaste bort pengene på f.eks urettferdige pensjonsreformer.

Endret 2. juni 2005 av Manuel

[howzer]

Jeg tror hele debatten kan oppsummeres slik:

 

En blodrød agitator bruker stråmannargumenter for å skjule sannheten: En rød regjering betyr mer tvang, mindre frihet, og at man legger opp til at folk som ikke gidder å jobbe kan snylte med god samvittighet.

[Dotten]

 

Tenk på deg selv, familien, dine nærmeste og naboen;

 

- stem rød-grønt i september. 

Hehe, er du morsom? Da mister jeg kontatnstøtten, jeg betaler mer skatt, det går mindre penger til nødvendig velferd, mer til unødvendig. Jeg mister valgfriheten, blir tvunget til å sende ungene til den skolen staten bestemmer, må kanskje si opp jobben for å finne en 9-16 jobb, ettersom den eneste måten å få støtte på er å sende ungen i barnehage. Jeg må la staten diktere videre når jeg kan få lov til å kjøpe melk og brød, abortgrensen blir muligens utvidet, arbeidsplassen min blir rasert.

 

Nei, jeg tenker på barna mine, jobben min og min egen situasjon. Og hva som er det beste for samfunnet. Så da kan AP/SV/SP se langt etter min stemme.

 

Edit: Og så er jo artikkelforfatteren aktiv RV mann. Så det er jo klart på forhånd hva hans konlusjon blir.

Endret 2. juni 2005 av Dotten

[howzer]

abortgrensen blir muligens utvidet

Dette er jo positivt. Det er kvinnens egen kropp, så hun bestemmer selvsagt over den.

[Zethyr]

Jeg er for utvidelse av abortgrensen, men man må ikke glemme at det er flere enn kvinnen innblandet: også et foster. Bare tenkte å nevne det før noen andre lagde en stor debatt av det.