Trenger hjelp til argumenter om samfunnet

[_M@ts_]

Hei,

 

Jeg diskuterte med en (veldig blond) venninne og hvordan det er i Norge. Hun sier hele tiden at Norge er det beste landet å bo i og at vi må være lykkelig å i det hele tatt ha f.eks. buss og bil. Vi må tenke på de stakkars barna i Afrika. Selv fyller hun hver helg og "lever livet til de grader". Hun sier: "klager på bensin og busspenger lissom. vær glad dere har rå til bil, hva skjer med mennesker a? aldri fornøyd uansett hva" Hallo ? sier jeg. Hvis du hadde vært fattig og tjent kjempe lite hadde du ikke sakt "åja så fint jeg har det".

En fyr som har skjønt det: "hvis du har råd til 2000 kr å fikse håret, da ser du kanskje ikke de problemene som rår i norge"

 

Jeg mener at staten burde gi mer penger til helse og offentlig transport. Mennesker dør i sykehuskø. Men hun igonerer det på en måte. Dette er jo verden rikeste land.

 

Men jeg trenger argumenter, jeg er så dårlig å formulere.

 

Tusen TAKK for svar.

[PureTamil]

Venninnen din har helt rett. Norge er et av verdens beste land å bo i.

[HilRam]

Venninnen din har helt rett. Norge er et av verdens beste land å bo i.

 

Og normenn er flinke til å klage over små og store problemer. "Tenk at det koster så mye for en flaske ØL! Jeg emigrerer, ass!"

 

Men helsekøene har vi jo egentlig råd til å gjøre noe med, så fortsett å hamre på dette, du.

[phax]

ja som de andre sier her, norge er et steike bra land og bo i. ta deg et par år utenlands så merker du nok det fort.

 

men selvsagt har vi våre problemer som alle andre land, tingen er bare at vi har så veldig mye mindre problemer og så veldig mange flere goder en i andre land.

 

mitt forslag, gi opp så fort som mulig, dette er ikke en diskusjon du kommer til og vinne.

[kag]

"Og den forbanna fartsgrensa som ikke går over hundre!"

 

 

Nei, ta FN-eksempelet. That ought to do the trick.

[MrQuote-on-Quote]

Norge er ikke verdens rikeste land. Det er bare tull. Norge er blant verdens rikeste land målt i brutto nasjonalprodukt per innbygger, for tiden på delt andreplass med USA. Luxemburg ligger på topp. Imidlertid, når det justeres for all skatt staten tar inn, og det generelle prisnivået, viste en undersøkelse rett før jul at Norge faktisk ikke ligger så høyt oppe som vi gjerne ønsker å tro. Ta en kikk på denne artikkelen fra New York Times: http://www.cepr.net/Economic_Reporting_Rev...hEndofStory.htm

 

Og alt man kunne gjort i Norge om man ikke hadde spart alt i oljefondet ja! Nå brukes jo det meste på tullete byråkrati, mens bl.a. helsevesenet sliter. Det blir litt feil når man legger ned sykehus på småsteder fordi de "ikke er lønnsomme" eller overskrider budsjettene sine. Et sykehus skal ikke gå med overskudd, det skal bare være der! For ikke å snakke om operaen i Bjørvika, som de færreste er interessert i å ha, men som staten bruker 8 milliarder av skattepengene på å bygge. Kunne nok kjøpt mye fint utstyr til sykehusene for de pengene. Eller fikset opp på de råtne norske veiene. Norge er blant de landene i Europa som har færrest kilometer motorvei, selv når man tar med fattige land i Øst-Europa! Målt i kilometer motorvei per innbygger ligger Norge på 24. plass, da er det bare 4 land under oss (over oss ligger blant andre Serbia, Bulgaria, Slovakia og mange andre tidligere østblokkland). Biltrafikken har bare gått opp, mens bevilgninger til vei har gått nedover siden 80-tallet! Diskuterer du dette med noen som mener det er så bra i Norge, kommer de til å si at det er så kupert og vanskelig terreng her. Det er feil, det er mye verre terreng i f.eks. Sveits men de har 1600 km motorvei mot våre 181 km. Dessuten: Hvorfor ligger noen av de dårligste veiene på steder som f.eks. sørlandet hvor det er lett å fikse, mens noen av de dyreste og fineste er mange steder i Nord-Norge hvor nesten ingen bor?

 

EDIT: Fant ut at målt i lengde og ikke tatt hensyn til lengde per innbygger, er vi tilfeldigvis også på 24. plass i motorvei i Europa det er sykt, når vi liksom har så mye penger.

Endret 2. juni 2005 av jonmagne

[phax]

mens noen av de dyreste og fineste er mange steder i Nord-Norge hvor nesten ingen bor?

 

EDIT: Fant ut at målt i lengde og ikke tatt hensyn til lengde per innbygger, er vi tilfeldigvis også på 24. plass i motorvei i Europa det er sykt, når vi liksom har så mye penger.

pff.. har du noen sinne vært i nord-norge? ta og kjør norge på langs du fra nord til sør og du kommer til og merke en enorm lettelse når du passerer trondheim og fortsetter sørover. belive me.

 

og nå skjønner jeg ikke helt, først argumenterer du for at vi ikke har så mye penger som vi tror også argumenterer du for at vi har så mye penger?

 

når det gjelder dårlige veier så ja, mange plasser er det helt elendige veier. men nå ser jeg mere på dette som et luksus problem og jeg kan sikkert finne hundre bedre ting og bruke mere penger på f.eks helsevesenet. og dette snakket om olje milliardene. hva mener dere norge liksom skal gjøre den dagen olja tar slutt? med det økende forbruket man har idag så er det ikke mange tiårene før det begynner og skranter regner jeg med. og da kan det kanskje være kjekt med noen milliarder på sparekonto.

 

husk det kommer jo generasjoner etter oss også som skal vokse opp i dette landet..

[RagnarDanneskjold]

Hun sier hele tiden at Norge er det beste landet å bo i og at vi må være lykkelig å i det hele tatt ha f.eks. buss og bil.

Her ringer det en bjelle hos meg. Jeg er av den oppfatning at man ikke skal være lykkelig over å ha buss eller bil. Jeg forventer at når jeg har jobbet og tjent mine egne penger skal jeg kunne bruke disse på det mitt hjerte lyster, uten at jeg skal stå i takknemlighet i forhold til bilselgeren, staten eller arbeidsgiver.

[Zethyr]

hva mener dere norge liksom skal gjøre den dagen olja tar slutt? med det økende forbruket man har idag så er det ikke mange tiårene før det begynner og skranter regner jeg med. og da kan det kanskje være kjekt med noen milliarder på sparekonto.

 

husk det kommer jo generasjoner etter oss også som skal vokse opp i dette landet..

Hva mener du de som kommer etter olje-fondgenerasjonen skal leve av, da? Vi bør ta ibruk de pengene snarest, til å skaffe nye faste, stabile inntektskilder til Norge, hvilket som oftest er industri.

[Pels]

når det gjelder dårlige veier så ja, mange plasser er det helt elendige veier. men nå ser jeg mere på dette som et luksus problem og jeg kan sikkert finne hundre bedre ting og bruke mere penger på f.eks helsevesenet. og dette snakket om olje milliardene. hva mener dere norge liksom skal gjøre den dagen olja tar slutt? med det økende forbruket man har idag så er det ikke mange tiårene før det begynner og skranter regner jeg med. og da kan det kanskje være kjekt med noen milliarder på sparekonto.

 

husk det kommer jo generasjoner etter oss også som skal vokse opp i dette landet..

Tyskland har nesten like mye gjeld som Norge har penger i kassa og likevel er veiene 50 ganger bedre enn her . Det er jo bare det at Norge har så mye penger at de kan asfaltere hele Norge. Men veiene er vel sikkert bare helt ødelagte i Oslo, stedet hvor ingen politikere bryr seg. Så hvis oljen tar håper jeg også at denne penge-kåtheten tar slutt.

 

Uten alle avgiftene hadde Norge vært et n1 sted til å bo ja

 

og nå skjønner jeg ikke helt, først argumenterer du for at vi ikke har så mye penger som vi tror også argumenterer du for at vi har så mye penger?

De sier (kommunen) at de ikke har nok penger, men likevel er alt overfylt med penger. Bare se hvor pengene går til. Skole nei, prestisje-prosjekter 2 mrd + ja.

[PureTamil]

Hva mener du de som kommer etter olje-fondgenerasjonen skal leve av, da? Vi bør ta ibruk de pengene snarest, til å skaffe nye faste, stabile inntektskilder til Norge, hvilket som oftest er industri.

Jadda, la oss begynne å sveise stålplater i Norge igjen. En ghanser kan gjøre jobben for 3 kroner timen, mens en norsk industriarbeider i det minste skal ha 200 kroner timen. Tror du virkelig at dette er realistisk? Tungindustri i Norge?

 

Vi må ta konsekvensen av at vi er et høykostland. Vi må bygge kunnskapssamfunnet, og forskning/utvikling er hva vi må leve av i fremtiden.

 

Summert sier dette meg av vi trenger politisk styre som er villig til å satse, og da særlig på realfag på universitetsnivå. Man burde i større grad enn i dag premiere de som tar realfaglig utdannelse på høyere nivå.

[Zethyr]

Industri kan være så mangt, f.eks. storstilt produksjon av høyteknologiske "dippedutter", så da kan vi (og bør vi) satse på utdanning og forskning. Det høye skattenivået og alle lønnsøkningene har, som du påpeker, satt en grense for hva vi kan drive med her oppe i nord.

 

Satse realfag:

[RagnarDanneskjold]

Vi må bygge kunnskapssamfunnet, og forskning/utvikling er hva vi må leve av i fremtiden.

Hvorfor ikke la markedet bestemme hva det er behov for og hva som ikke trengs? Tonnevis med vekttall og "forstå-seg-påere" i offentlig sektor skaper ikke verdier. La bedrifter få beholde fortjenesten selv, så kan de få stå for inovasjon og utvikling som markedet etterspør.

 

Videre kan ingen leve av forskning/utvikling. Forskning skaper verken velstand eller arbeidsplasser på sikt. Sovjetsamveldet var i verdenstoppen når det gjalt utdanningssystem og hadde like mange forskere som resten av verden til sammen, til ingen nytte.

[PureTamil]

Hvorfor ikke la markedet bestemme hva det er behov for og hva som ikke trengs? Tonnevis med vekttall og "forstå-seg-påere" i offentlig sektor skaper ikke verdier. La bedrifter få beholde fortjenesten selv, så kan de få stå for inovasjon og utvikling som markedet etterspør.

 

Jeg stoler ikke på at markedet per se tenker langsiktig nok til at det gangner Norge. Markedet tenker kortsiktig, og vil maksimere sin profitt der og da. Vi må ha et styresett som sikrer like rett til utdanning for alle.

 

Hva i all verden har jeg sagt om tonnevis av forstå-seg-påere i kommune og Stat? Du legger ord i min minn. Forresten så sa den blå herremann Victor Normann for noen dager siden (i den kulørte ukepressen) at bedriftene ikke hadde anelse om hvor mye hjernekraft og komeptanse som eksisterte i offentlig sektor. Dette burde de bli flinkere til å benytte seg av, sa professoren.

 

Videre kan ingen leve av forskning/utvikling. Forskning skaper verken velstand eller arbeidsplasser på sikt. Sovjetsamveldet var i verdenstoppen når det gjalt utdanningssystem og hadde like mange forskere som resten av verden til sammen, til ingen nytte.

 

Ingen kan leve av FoU? Hva slags grunnlag har du for å si det? Det er bare jo bare tull, nonsense, svada. Se på California, verdens 6. største økonomi, hvor mye av verdiene skapes gjennom teknologi, forskning og utvikling.

 

Skjønner heller ikke hvorfor du trekker inn forskerne fra Sovjet i dette. De fant faktisk ut ganske mye (atombomben, romferd etc.), men pga. det håpløse systemet de var en del av ble mange av ideene vanskelige å sette ut i livet.

[farke]

Ingen kan leve av FoU? Hva slags grunnlag har du for å si det? Det er bare jo bare tull, nonsense, svada. Se på California, verdens 6. største økonomi, hvor mye av verdiene skapes gjennom teknologi, forskning og utvikling.

Strengt tatt ikke. De lever av at resultatene av denne forskningen og utviklingen omsettes i salgbare verdier. Med andre ord er forskning og utvikling verdiløst uten at det samtidig drives forrretning. Du setter uten videre likhetstegn mellom FoU og forretning, men det er ingen automatikk i dette. Folk som får betalt at staten kun for å drive FoU, og ikke har noen incentiver for forretningsdrift, vil heller ikke bedrive sådan.

Endret 2. juni 2005 av farke

[PureTamil]

Strengt tatt ikke. De lever av at resultatene av denne forskningen og utviklingen omsettes i salgbare verdier. Med andre ord er forskning og utvikling verdiløst uten at det samtidig drives forrretning.

 

Det går jo for akkurat det samme om du bare lar alle stålplatene du sveiser sammen på verftet ditt bli liggende. Industri per se gir dermed heller ingen automatisk handel. Selvsagt skal vi handle, og selvsagt skal vi få lavkostland til å produsere/sette våre ideer ut i livet. FoU må som du sier følges av markedsrettet tankegang fra økonomers og investorers side. Det er min resept for Norge 2100.

 

PS: At vi får noen nisser på lasset som ikke utelukkende tenker forretning ser ikke jeg på som noe stort problem, jeg er for et forholdsvis fritt akademia. Likevel ser jeg gjerne at de som velger yrker med realfag (og leverer resultatene) blir premiert for dette.

Endret 2. juni 2005 av puretamil

[RagnarDanneskjold]

Jeg stoler ikke på at markedet per se tenker langsiktig nok til at det gangner Norge. Markedet tenker kortsiktig, og vil maksimere sin profitt der og da. Vi må ha et styresett som sikrer like rett til utdanning for alle.

Hvis Norge foreksempel skal ta et "krafttak" og ha en "storsatsning" på hydrogenbiler (som flere partier iverer for), så koster dette la oss si 3 milliarder over en 5 års periode. Dette blir uansett bare småpenger iforhold til den kompetanse som store firmarer som Toyota og GM sitter på. Disse satser hvertår mangfoldige milliarder i R&D, og dette gir resultater. Videre driver disse forskning for aksjonærenes penger, og ikke skattepenger.

Jeg har mye større tro på at store selskaper som Statoil, Shell, Nissan, Ford osv tenker langsiktig enn politikere. Politikere slår om seg med moteord som kunnskapsløft, bioteknologi, bærekraftig osv, men tenker bare frem til neste valg. Markedet er etter min oppfatning det beste til å bestemme hva folk bør utdanne seg til, om det er ingeniører, biologer, selgere eller astrofysikere.

Hva i all verden har jeg sagt om tonnevis av forstå-seg-påere i kommune og Stat? Du legger ord i min munn.

Når du mener at vi trenger fler forskere går jeg utifra at disse må ha en jobb når de er ferdig utdannet. Da majoriteten av disse sannsynligvis ikke vil bli etterspurt av norske bedrifter, må de enten flytte utenlands eller bli engasjert i statlige prosjekter. Man kan ikke skape et marked for molekylærbiologer...

...bedriftene ikke hadde anelse om hvor mye hjernekraft og komeptanse som eksisterte i offentlig sektor.

Det tror jeg så gjerne, og ingenting hindrer disse i å bytte jobb. Men når det offentlige tilbyr sikker jobb og fet pensjon så er det helt naturlig at mange velger å jobbe her. Men jeg tviler ikke på at det finnes masse oppegående folk i det offentlige, f.eks finansdepartementet.

Ingen kan leve av FoU? Hva slags grunnlag har du for å si det? Det er bare jo bare tull, nonsense, svada. Se på California, verdens 6. største økonomi, hvor mye av verdiene skapes gjennom teknologi, forskning og utvikling.

FoU legger grunnlag for økonomisk vekst, men skaper i seg selv ingenting. Se hvor mange "kunnskapsløft" og "krafttak" California har gjennomført. FoU har her kommet som en naturlig konsekvens av etterspørsel i markedet.

 

Når det gjelder Norge, mener jeg som sagt at man bør la bedrifter drive med den forskningen de finner nødvenlig. Norge bør utnytte de fordelene landet har mht kompetanse, naturressurser og komparative fortrinn; olje, fisk, skog, vann, billig kraft, natur, skipsfart etc. At det offentlige Norge skal bruke masse ressurser på å bli en "forskningseksportør" eller stormakt på områder som f.eks brenselceller er etter min mening tull.

Endret 2. juni 2005 av RagnarDanneskjold

[PureTamil]

Hvis Norge foreksempel skal ta et "krafttak" og ha en "storsatsning" på hydrogenbiler......

Jeg har mye større tro på at store selskaper som Statoil, Shell, Nissan, Ford osv tenker langsiktig enn politikere. Politikere slår om seg med moteord som kunnskapsløft, bioteknologi, bærekraftig osv, men tenker bare frem til neste valg. Markedet er etter min oppfatning det beste til å bestemme hva folk bør utdanne seg til, om det er ingeniører, biologer, selgere eller astrofysikere.

 

Norge bør finne sine nisjer innen forskningen, og vi bør satse på det vi allerede har kompetanse på. Biler blir dermed litt søkt.

 

Jeg mener videre at vi trenger både FoU ved universitetene og hos bedrifter. Jeg lurer dog på om du mener at vi ikke skal ha åpne universiteter som gir folk grunnutdanning (som "ingeniører, biologer og astrofysikere", som du sier) i Norge. Er det slik å forstå?

 

Marked og Storting hand i hand. Ved å tilrettelegge universitetene for markedet og vice versa kan vi her skape gode synergier. Det er videre faktisk markedet som i stor grad bestemmer hva folk bør utdanne seg til. For eksempel har inntakskravene ved siv.ing. her ved NTNU i Trondheim falt betraktelig etter at arbeidsledigheten økte og optimismen innen teknosektoren forsvant.

 

Når du mener at vi trenger fler forskere går jeg utifra at disse må ha en jobb når de er ferdig utdannet. Da majoriteten av disse sannsynligvis ikke vil bli etterspurt av norske bedrifter, må de enten flytte utenlands eller bli engasjert i statlige prosjekter. Man kan ikke skape et marked for molekylærbiologer...

 

Vi må jo legge til rette for at norske bedrifter vil ha våre forskere. Hjerneflukt til f.eks. USA, hvor forskning settes mye høyere enn i Norge, er noe vi i hvert fall vil unngå. I det hele tatt synes jeg vi bør gå inn for å øke både status og midler til forskningen. Norsk bedrifter trenger å få øynene opp. Marked for molekylærbiologer? Der tar jeg du tar feil, bioteknologi er på vei til å bli et kjempeområde, og det går bare en vei, oppover.

 

Men når det offentlige tilbyr sikker jobb og fet pensjon så er det helt naturlig at mange velger å jobbe her.

 

Iflg. nevnte artikkel var problemet at mange bedrifter kvidde seg for å hyre inn personer med bakgrunn fra off. sektor, da de blir stigmatisert og sett på som inneffektive. Dette fordrer en holdningsendring.

 

Når det gjelder Norge, mener jeg som sagt at man bør la bedrifter drive med den forskningen de finner nødvenlig. Norge bør utnytte de fordelene landet har mht kompetanse, naturressurser og komparative fortrinn; olje, fisk, skog, vann, billig kraft, natur, skipsfart etc.

 

Dette er jeg helt enig i.

Endret 2. juni 2005 av puretamil

[RagnarDanneskjold]

Jeg mener videre at vi trenger både FoU ved universitetene og hos bedrifter. Jeg lurer dog på om du mener at vi ikke skal ha åpne universiteter som gir folk grunnutdanning (som "ingeniører, biologer og astrofysikere", som du sier) i Norge. Er det slik å forstå?

Hvis vi først skal ha et offentlig og gratis utdannelsessystem er det naturlig at dette er åpent for alle. Skjønt det er forskjell på grunnutdannelse grunnskole+gymnas og forskning. Forskning går over flere år og er i mange tilfeller veldig kostbart. Jeg ser på det som et problem at det idag drives mye forskning på områder det ikke er behov for. Grunnen til at det er for mange i yrkesgruppen som f.eks sosionomer at utdannelsen er gratis og de er sikret jobb i det offentlige.

Innenfor dagens utdannelsessystem synes jeg man i større grad burde drive markedsorientert forskning. Hvis f.eks Hydro trenger å forske på "hydrauliske dypvannsbor i geografisk ustabile fjellmasser" så betaler de et universitet eller institusjon for å forske på dette. På den måten vet vi at forskningen kommer til nytte og er nødvenlig. I USA er det mye emr vanlig at store selskaper kjøper stipendiatplasser og får gjort undersøkelser og forskning på det de etterspør.

For eksempel har inntakskravene ved siv.ing. her ved NTNU i Trondheim falt betraktelig etter at arbeidsledigheten økte og optimismen innen teknosektoren forsvant.

Dette henger nok sammen med at de som nå søker seg inn i stor grad er "ofre" for diverse skolereformer som har senket nivået i realfag. Jeg tror de færreste velger en utdannelse fordi det er moderne eller trendy. (Undertegnede vil ikke bli sexolog selv om det er i vinden ). Men det er klart at fremtidige jobbutsikter og arbeidsmarkedet spiller inn. Men på på f.eks Geofag og petroleumsteknologi er kravet nå under 50 poeng, selv om bransjen går så det suser. Dette er igrunn et annet tema, men her kan høye krav og et progresivt skattesystem gjøre sitt til at folk ikke gidder å ta en tung utdannelse.

Vi må jo legge til rette for at norske bedrifter vil ha våre forskere

Hva med å begynne med å senke de økonomiske byrdene vi legger på næringslivet?

Marked for molekylærbiologer? Der tar jeg du tar feil, bioteknologi er på vei til å bli et kjempeområde, og det går bare en vei, oppover.

Selvfølgelig, men det er ikke fordi en politiker har vedtatt at dette skal bli et kjempeområde. Det er fordi du og jeg i stadig større grad etterspør den teknologien det forskes på.

Iflg. nevnte artikkel var problemet at mange bedrifter kvidde seg for å hyre inn personer med bakgrunn fra off. sektor, da de blir stigmatisert og sett på som inneffektive. Dette fordrer en holdningsendring.

Først må de offentlig ansatte prestere, deretter kommer holdningsendringen av seg selv. Det sier jo seg selv at har man vært kommunerevisor i Tinn så kan man ikke forvente å stille først i køen hos McKinsey og KPMG.

Dette er jeg helt enig i. 

Bra Endret 2. juni 2005 av RagnarDanneskjold

[DoNotWant]

Norge er ikke verdens rikeste land. Det er bare tull. Norge er blant verdens rikeste land målt i brutto nasjonalprodukt per innbygger, for tiden på delt andreplass med USA. Luxemburg ligger på topp. Imidlertid, når det justeres for all skatt staten tar inn, og det generelle prisnivået, viste en undersøkelse rett før jul at Norge faktisk ikke ligger så høyt oppe som vi gjerne ønsker å tro. Ta en kikk på denne artikkelen fra New York Times: http://www.cepr.net/Economic_Reporting_Rev...hEndofStory.htm

 

 

Ok, så er vi kanskje ikke rikest(der fikk nasjonalstoltheten et lite slag), men vi er da likefullt kåret til verdens beste land å bo i. Dessuten så tviler jeg på at artikkelen tok for seg hva vi får igjen for skattepengene, dermed er det en feil sammenligning, fordi en amerikaner da vil ha mere penger etter skatt, men nordmannen har mest etter sykehusbesøket( ^^ ).

I forhold til USA så synes jeg vi har en fornuftig pengebruk. Og ,når den såkalte eldrebølgen slår inn, da har vi i det minste litt til overs. Eldrebølgen er nemlig en av truslene mot USAs økonomi (og sikkert mange andre vestlige land).

 

Den største trusselen mot USAs økonomiske lederrolle ligger imidlertid ikke på det utenriksøkonomiske, men på det nasjonaløkonomiske plan: nemlig i den amerikanske stats fremtidige pensjonsforpliktelser. Ferske regnestykker viser at den amerikanske stat vil kunne bli insolvent innen 30 år dersom den ikke gjør noe radikalt for å redusere disse forpliktelsene, og at ”det amerikanske imperium” vil gå til grunne som følge av ”fiscal over-stretch”. Ifølge Ferguson & Kotlikoff vil USA i 2030 ha doblet antall pensjonister, mens tallet på yrkesaktive bare vil ha økt med 18%. Ferske studier antyder at man vil ha en manko på US $45 billioner (45.000.000.000.000) - dvs. fire ganger USAs nåværende BNP.

(hentet fra www.uio.no/studier/emner/sv/sv/INTER1000/ h04/undervisningsmateriale/undervisningsmateriale/hegemonimakt.doc )

 

Uansett, alle har noe å pirke på når det gjelder pengebruken til Norge. Vi bygger et kjempefint opera-bygg(ubrukelig etter min mening), akkurat der hvor cruiseskipene seiler inn, og bruker det som en "avledningsmanøver" sånn at ingen ser på de stygge skolene våre.

 

Men alt i alt, så er Norge kåret av FN(som alle stoler på) til verdens beste land og bo i.