Gå til innhold

Studier i utlandet


Anbefalte innlegg

Jeg legger til i dette innlegget etterhvert som jeg får innspill eller ser ting jeg vil legge til.

 

Etter positive kommentarer, starter jeg en tråd om utdanning i utlandet.

 

En sparer mye tid (og båndbredde) ved å lese igjennom Studentsamskipnaden for norske studenter i utlandet (ANSA).

 

Fordeler og ulemper:

+ en lærer språket på en helt annen måte enn på videregående. I næringslivet er ikke alt tekniske diskusjoner, basert på faguttrykk som de fleste 15åringer her kjenner, en må kunne beherske sosial samtalekunst og ikke gå i stå når andre ikke-tekniske ord dukker opp. Jeg kjenner flere som sliter litt med akkyrat den delen.

+ en lærer om kultur, ikke bare om det landets kultur, men at andre land ikke er "akkurat som oss, bortsett fra at de ikke snakker norsk". En skulle tro det var innlysende, men det er uhyggelig hvor ofte jeg ser folk tabbe seg ut på akkurat dette.

+ en får en utdanning fra et anerkjent universitet (velg med omhu!), og kan da lettere flytte på seg til andre land. Jeg skal ikke si noe galt om NTNU , NHH, UIO osv, men dette er steder som kanskje ikke har samme profil i utlandet som f.eks. MIT.

+ siden norske myndigheter velger fritt hvilke steder som skal godkjennes, kan du være ganske trygg på at du slipper overraskelser som at datalabben er et ombygget toalett, at biblioteket lekker, at utstyret skulle vært sendt på museum og nytt burde vært anskaffet med mye mer.

+ gjennomføringen er raskere, du har ofte færre muligheter for å gå omigjen og omigjen, det er rett og slett for dyrt. Presset er enormt, men til å leve med. Derfor har en såpass stor andel nordmenn sin utdanning fra utlandet.

+ bredde i bakgrunn er en fordel for Norge

+ du møter folk fra de forskjelligste kulturer, og siden en selv er utlending, er det faktisk lettere å komme i kontakt med andre utlendinger. Nordmenn hadde svært godt forhold til bl.a. kinesere og arabere der jeg var (obs: unngå å diskutere for mye politikk med disse til å begynne med, noen av studentene er angivere som rapporterer hjem).

 

- det er dyrt. Det er likevel til å leve med, studietiden er en fase i livet, ikke en evig livsstil.

- du har ikke samme nettverket som om du studerte i Norge. Det kan gi seg utslag i problemer med å skaffe jobb enkelte steder, f.eks. i staten (departementene samt diverse steder preget av mye intellektuell innavl). På den annen side er det min erfaring at slike steder er det like greit å ikke arbeide på.

- fok har endel rare holdnnger til utenlandsstudier. Fra ANSA:

Hvordan var det å komme hjem til Norge etter å ha studert i utlandet?

Møtte du "Gutteklubben Grei" i døra da du kom hjem for å søke jobb?

 

Norsk nærings- og samfunnsliv har i stor grad trukket nisseluen godt nedover både øyne og ører når det gjelder den unike kompetansen utenlandsstudenter har.

 

Jeg studerte i utlandet selv. Jeg angrer ikke et øyeblikk på at jeg gjorde det. I likhet med ca. en tredjedel av utenlandsstudenentene, tok jeg noen år til i utlandet, det ble. ca. 10 år før jeg bosatte meg i fedrelandet.

 

Dette anbefaler jeg.

 

 

Tillegg 1 : Titler. Dette er et ømtålig tema, men jeg skal liste meg forsiktig rundt grøten. Haken er at de som tar Siv. Ing. fra NTNU (og tidligere NTH) ofte velger å oversette denne til MSc, som er en høyere universitetsgrad. Om en tar sivilingeniørstudiet i et engelskspråklig land, får en tittelen BSc (vet ikke om det er unntak annet enn Oxford, Cambridge og Dublin). I land der en ikke kjenner systemet ved NTNU, vil en kunne stille lengre bak i køen enn en som har en MSc.

 

NB: En kan få støtte til å ta en Master-grad i utlandet også.

 

Bakgrunnen til den Trondheimske mastergraden, var at utdanningen tok 4,5 år (nå er den 5), dvs. et halvt år (nå ett år) mer enn en batchelor-grad. Mye har vært sagt om denne oversettelsen, men det er utefor denne tråden, foreslår slike debatter blir eventuelt tatt annetsteds. Poenget her er at denne oversettelsen er vanlig å se i arbeidsmarkedet.

Endret av Codename_Paragon
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Takk for en god oppsummering om studier i utlandet. Dette er noe jeg selv vurderer sterkt. Kan du røpe nøyaktig hva/hvor det var du studerte og gi litt mer info om hvordan det hele var?

Hyggelig du satte pris på innlegget.

 

Min grunnutdanning er en BSc innen teknisk fysikk i Storbritannia. Det var et bredt anlagt studium, mye interessant, og jeg føler jeg gjorde et riktig valg slik jeg er som person. En bør likevel ha klart for seg at det er ikke så lett å få arbeide med denne bakgrunnen, spesielt siden mye forsknings- og utviklingsmidler er skrumpet betraktelig inn etter at muren falt.

 

Studiet omfatter matematikk, statistikk, fysikk, elektro og elektronikk med mer, så en har endel ben å stå på i arbeidslivet. Lett er det likevel ikke. Det var da også noe av grunnen til at jeg studerte videre, men det er kanskje heller mat for en ny tråd.

Lenke til kommentar

Denne tråden er nok ikke komplett uten litt om Göteborgs Tekniska Institut (GTI). Stedet har i mange, mange år vært populær blant nordmenn.

 

Jeg kjenner flere som gikk der på 80-tallet, og den gangen (kanskje nå også), var det mulig å komme in selv om en ikke hadde bestått alle fag på almenfaglig og derfor ikke kunne komme inn på universitet/høyskoler i Norge eller de fleste land ellers. Det interessante er at folk jeg kjenner som gikk der ikke på noen måte er tapere, de fleste har gjort det bra eller svært bra i yrkeslivet senere.

 

Selv om stedet er anerkjent, kunne en likevel ikke komme inn på universiteter i Norge med eksamen fra GTI, derimot kunne en komme inn på Chalmers, som er at internasjonalt anerkjent universitet.

 

Mye kan ha endret seg, og en bør undersøke detaljene selv, men det kan jo hende dette er nyttig informasjon for noen her på forumet.

Lenke til kommentar
  • 2 år senere...

På tide med en oppdatering/bump.

 

Jeg ser det er stadig færre som drar til utlandet for å studere, men jeg ser ikke helt hvorfor dette er slik. Interessen i dette forumet er heller ikke den helt store, ser jeg.

 

I alle fall: noen artikler:

Her er en artikkel fra NIFU/STEP om Utbytte av utdanning fra utlandet. Blant de interessante høydepunktene er at utdanning i utlandet gir i snitt høyere lønn i Norge, og større muligheter for å få seg arbeide i utlandet.

 

Skal en ta utdanning i utlandet må en velge med omhu. For det første må utdaningsstedet være godkjent for lån/stipend fra Lånekassen. I tillegg bør det være såpass velrennomert at en kan maksimalisere mulighetene for videre arbeid i utlandet, og da bør stedet være på anerkjente lister, f.eks. The Times Higher World University Rankings. Ytterligere lister er å finne på Wikipedia, men en bør ikke være overrasket over at utvalgskriteriene er forskjellige og omdiskuterte.

Lenke til kommentar

Skjønner ikke den tittel-greia di. BSc står vel for Bachelor of Science, noe f.eks. jeg har etter 3 år internasjonal markedsføring på BI. Et 5-årig sivilingeniørstudie gir nok en bedre tittel enn det. Håper jeg for dems skyld ;) Støtter meg nok heller til at dem da kan kalle seg MSc, altså master of science. Personlig skal jeg nå til USA og ta en MA (Master of Arts) der i markedskommunikasjon.

 

Men ærlig talt...hvem bryr seg om slike titler? Ikke mange i Norge hvertfall.

Lenke til kommentar

Jeg bryr meg selv lite om titler, men vet av erfaring at mange andre gjør det. Grunnen til at jeg skrev jeg har en BSc var at jeg ble spurt om min bakgrunn. Hva var det ikke du forstod med "tittel-greia"?

 

Ellers er BSc og MSc i Norge litt kontroversielle. Skal du ta en BSc i utlandet og få studiet godkjent, må du studere i 4 år, mens i Norge brukes BSc om 3-årige studier. Når det gjelder engelskspråklige titler brukt av norske utdanningsinstitusjoner er det uklart hvor brukstillatelsen kommer fra, i utlandet blir slikt tatt alvorlig og reguleres av lovverket i forskjellige land.

 

Også i Norge er det flere som er utrolig opptatte av titler, og slike debatter har herjet i bl.a. Teknisk Ukeblad år om annet.

Lenke til kommentar

Ikke mange skolene i utlandet (les: USA) som ennå ikke har skjønt at 3-årig bachelor i Norge er like fullt en bachelor som deres 4-årig. Forskjellen er stort sett at vi driter å ha et "finne-seg-sjæl"-år innebygd i bachelor'n ;)

 

Men enig med deg når det kommer til tittelbruk. Kjenner ikke til reglene, men kunne vært moro å vite :) Kunne jo samtidig sett på fordelingen av studiepoeng på forskjellige fag. Har man begynt å sammenlikne forskjellige fag ved forskjellige skoler og studieretninger, tror jeg ikke man finner noen spesiell sammenheng i arbeidsnivå og vanskelighetsgrad med bakgrunn i hvor mange studiepoeng hvert kurs har...

Lenke til kommentar
Kjenner ikke til reglene, men kunne vært moro å vite :)

9365823[/snapback]

Du finner en kort oversikt i Wikipediaartikkelen om Engineer, men den er neppe utfyllende.

 

Jeg kjenner flere eksempler på at folk har tråkket i salaten, men siden et skal mye til før utlendinger stiller ens troverdighet til utdanning i tvil, har det oftest gått bra. Selv om intensjonen nok har vært å oversette norske kvalifikasjoner i beste mening, har det ofte resultert i at utlendinger har fått feilaktig inntrykk. Min erfaring er at få nordmenn er klar over disse reglene og misforståelsene de medfører eller engang alvoret i det når det forklares for dem.

 

Som oftest betyr titler fint lite i Norge, men det betyr ofte mye i utlandet.

Lenke til kommentar
  • 4 måneder senere...

I den siste tiden har jeg tenkt en del på å ta et år av studiene mine i utlandet. Jeg har nå gått et halvt år på sosialantropologi og har tenkt å fullføre året, men har kommet til at sosialantropologi ikke er noe for meg. Planen min er å studere Sosialt arbeid/Sosionom neste år, men både Trondheim og Oslo har for høye snitt til at jeg kommer inn. Ingen av de andre stedene frister meg noe særlig, og jeg har alltid hatt lyst å studere i utlandet. Å ta alle tre årene blir nok litt vel dyrt, pleier det gå an å fortsette på 2. år i Norge, eller må jeg være knyttet til en norsk skole fra begynnelsen av? Og hvordan finner jeg ut hvor det er mulig å studere?

Lenke til kommentar

Det finnes mange gode skoler i blant annet Finland. De fleste nordmenn vil kanskje helst styre unna finskspråklige skoler, men det finnes et rikt utvalg av höyskoler og universiteter som tilbyr hele bachelor- og/eller masterprogrammet på svensk eller engelsk. Selv går jeg på en svensk höyskole i Helsinki og jeg har ikke mött på så altfor store problemer hva angår språket.

 

http://arcada.fi/index.php?id=2071 <-sosionomutdanning

 

Om man vil söke seg inn til engelskspråklige linjer anvender man http://www.admissions.fi

 

Om noen er interesserte er det bare å spörre mer. Utdanning man tar i Finland godkjennes selvsagt i Norge også. Det er jo heller ikke dumt å studere i det som nå for tida blir kalt verdens beste skoleland. :)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...