Dagbladet.no's artikkel om Vestkant-rasisme..

[fal]

Du snakker som om hvis man ikke sitter i en godt plassert stilling, med gode kvalifikasjoner, så er det pga at man ikke har jobbet godt nok, og derfor ikke fikk det til. Det du skriver krever at absolutt alle har lyst til å sitte i en godt plassert stilling. Sannheten er at like mange jobber tilsvarende hardt som de i gode stillinger for å få andre yrker, som for eksempel snekker, rørlegger, sveiser, kokk osv.

 

Videre, om jeg har en kritisk eller nedlatende tanke om ett annet menneske så blir det ikke en tanke som varer mer enn ett sekund, for sekundet derpå blir det til noe jeg sier til den personen. Det er bedre å si hva man tenker om andre, enn å skjule negative tanker inni seg.

 

It is better to keep quiet, and be thought a fool, than to open your mouth, and remove all doubt.

Åja, det er jo utrolig bra å aldri kritisere noen som helst. Om ikke de fleste ville valgt en jobb med bedre utviklingsmuligheter, penger over en 8-5 jobb, så vet ikke jeg hva du snakker om eller hvilken verden du lever i.

[kag]

Om ikke de fleste ville valgt en jobb med bedre utviklingsmuligheter, penger over en 8-5 jobb, så vet ikke jeg hva du snakker om eller hvilken verden du lever i.

Her skjønner jeg ikke hva det er du prøver å si. Du vet ikke hva jeg snakker om eller hvilken verden jeg lever i, hvis ikke flere velger en jobb med gode videreutviklingsmuligheter?

[fal]

Det jeg sier er følgende :

De fleste velger nok en jobb som gir godt med lønn og har bra utviklingsmuligheter framfor en helt vanlig 8-5 jobb. Om du ikke tror meg, wake up and smell the coffee. Dessuten tror du ikke at en som fks har sjefsjobben i et firma jobber hardere enn en snekker som jobber bare på bestemte tider? Videre, trengs det hardere jobbing og bedre karakterer på høyere utdanning på universitet ol enn det trengs på fks høyskolen.

[kag]

De fleste velger nok en jobb som gir godt med lønn og har bra utviklingsmuligheter framfor en helt vanlig 8-5 jobb.

 

Enkelte gjør nok det. Jeg derimot er av det inntrykk at folk prioriterer primært ut fra faglig interesse. Hjelper ikke hvor mye penger du får for aksjespekulering eller eiendomsmegling, hvis du synes det drit kjedelig, og mye heller ville brukt dagene på å sette opp kjøkken-, bad- og soveromsinnredning.

 

Om du ikke tror meg, wake up and smell the coffee.

 

Wake up and smell the flowers (dufter mye bedre enn statusjag)

 

Dessuten tror du ikke at en som fks har sjefsjobben i et firma jobber hardere enn en snekker som jobber bare på bestemte tider?

 

Ingen automatikk i dette. Mange håndverkere, som leger, må finne seg i å være on-call fireogtjue timer i døgnet. Dessuten, er det om å gjøre å jobbe seg til døds?

[fal]

Statusjag? Det er heller viljen til å gjøre noe betydelig for samfunnet som driver de fleste. Det er heller ikke om å gjøre å jobbe seg til døden, men til å jobbe og yte mest mulig for at fremtidens mennesker aka våre barn skal få det best mulig. Det er ikke snakk om å tjene penger for barnet men å gi dem muligheter som de ellers ikke ville ha hatt. Etter min mening er vi alt for late og egoistiske i dag. De fleste forlater jobben helt presist men er det noen som kommer tidsnok kl 8? Ja, de er i mindretall. Du kan jo se forskjellen når det gjelder hvor fort et land utvikler seg. Se fks norge og japan. Der er det om å gjøre å forlate kontoret seinest mulig, her er det snakk om å forlate kontoret tidligst mulig. Hvilket land har størst fremgang?

Poenget mitt : Vi er ikke født for å sitte på ræva, men for å gjøre noe betydningsfullt og ikke sitte og sippe over hvor "fælt" man har det.

[kag]

Statusjag? Det er heller viljen til å gjøre noe betydelig for samfunnet som driver de fleste.

 

Etter min mening er vi alt for late og egoistiske i dag.

 

Selvmotsigelse? Eller mente du "det er heller viljen til å gjøre noe betydelig for samfunnet som driver eliten" og "etter min mening er de som ikke tilhører eliten for late og egoistiske i dag" ?

 

Uansett. Dotten sa det bra tidligere i tråden.

 

Den envige jakten på status i dette samfunnet er latterlig, er det noen man skal se ned på (eller det rettere ordet er vel å synes synd på) er mennesker i bra plasserte stillinger som føler seg så mye bedre enn alle andre.

 

Enda mer synd på er det vel ungene til slike folk som ikke får en eneste utfordring men blir matet med tåteflaske til puberteten er over og litt til. Gjensidig respekt er en fin ting.

 

Det blir som å jobbe hardt for all the wrong reasons hvis du ikke arbeider ut av faglig interesse.

 

edit; tasteleif

Endret 30. mai 2005 av kag

[fal]

Statusjag? Det er heller viljen til å gjøre noe betydelig for samfunnet som driver de fleste.

 

Etter min mening er vi alt for late og egoistiske i dag.

 

Selvmotsigelse? Eller mente du "det er heller viljen til å gjøre noe betydelig for samfunnet som driver eliten" og "etter min mening er de som ikke tilhører eliten for late og egoistiske i dag" ?

 

Uansett. Dotten sa det bra tidligere i tråden.

 

Den envige jakten på status i dette samfunnet er latterlig, er det noen man skal se ned på (eller det rettere ordet er vel å synes synd på) er mennesker i bra plasserte stillinger som føler seg så mye bedre enn alle andre.

 

Enda mer synd på er det vel ungene til slike folk som ikke får en eneste utfordring men blir matet med tåteflaske til puberteten er over og litt til. Gjensidig respekt er en fin ting.

 

Det blir som å jobbe hardt for all the wrong reasons hvis du ikke arbeider ut av faglig interesse.

 

edit; tasteleif

ikke si ting jeg ikke har sagt. Jeg mente akkurat det jeg skrev. De fleste drives av denne viljen, men er desverre late og egoistiske for det. Vi gjør ikke nok. Jeg lar det stoppe der. Dessuten skjønner jeg ikke hvorfor folk setter likhetstegn mellom det å være ambisiøs og statusjag. De to er mildt sagt forskjellige.

[kag]

Resultatet av krav, forventninger og press til å gjøre stor suksess karrieremessig, er statusjag. Dette er synd når folk gir etter for presset og velger yrke ut ifra penger istedenfor egen interesse. Spesielt synd er det hvis de samme menneskene tråkker ned på andre fordi de tror seg mer verdt. Dette er statsjag.

[fal]

Jeg vet hva statusjag er, ingen behov for å forklare meg det. Fortell meg gjerne hvorfor du setter likhetstegn mellom ambisiøsitet og statusjag.

[Thlom]

Joa, japanerne sitter lenge på jobb. Men det er ikke fordi de absolutt vil, det er for å ikke miste jobben eller gå glipp av en lønnsøkning. Og japanerne har heller ikke noe særlig ferie. En gang i tiåret om du er heldig.

[kag]

Jeg vet hva statusjag er, ingen behov for å forklare meg det. Fortell meg gjerne hvorfor du setter likhetstegn mellom ambisiøsitet og statusjag.

 

Er ikke sikker på om jeg gjør det. Man kan kanskje si at statusjag er en ond, indoktrinert form for ambisiøs målrettethet. Merk det jeg skrev tidligere; for all the wrong reasons!

 

edit; legger til en quote siden olsen kom før meg.

Endret 30. mai 2005 av kag

[kag]

*feilpost*

Endret 30. mai 2005 av kag

[fal]

Joa, japanerne sitter lenge på jobb. Men det er ikke fordi de absolutt vil, det er for å ikke miste jobben eller gå glipp av en lønnsøkning. Og japanerne har heller ikke noe særlig ferie. En gang i tiåret om du er heldig.

Åja? Antar at du visste at japanske setter sin ære i å forlate kontoret sist av alle. Det har absolutt NULL med tvang og fare for å miste jobben å gjøre. Det forekommer mer i USA skjønner du.

[Thlom]

Er fullstendig klar over at Japan har en helt syk "ære" kultur. Men faktum er at de kan risikere å få sparken om de går fra jobb før midnatt. Ikke tør de å spørre om ei ferieuke heller, i hvert fall ikke før de har jobbet 10-15 år på samme sted. Jeg synes virkelig ikke det er noe å hige etter.

[fal]

Er fullstendig klar over at Japan har en helt syk "ære" kultur. Men faktum er at de kan risikere å få sparken om de går fra jobb før midnatt. Ikke tør de å spørre om ei ferieuke heller, i hvert fall ikke før de har jobbet 10-15 år på samme sted. Jeg synes virkelig ikke det er noe å hige etter.

Jepp, antar at du vet mer enn det som kommer fram av japanere som jeg kjenner personlig som har bodd i japan lenge og dessuten av min onkel som bor der midlertidlig? Han selv må jobbe 7 ganger i uka som oftest og mye mer overtid enn det han noen gang får betalt for, og det er bare i USA. Det er verre i Japan. Han nevnte at folk så stygt på han da han forlot kontoret klokka 8 om kvelden. Dessuten er ikke noe sykt bare pga du ikke identifiserer deg med det.

[PlatinumFlyer]

Så vidt jeg har forstått, er det nå også vanlig i Norge å sitte på jobb til langt på natt. Jeg ser jo når mailene fra revisor og forvaltningskonsulenten er sendt. Det er ikke sjeldent tidspunktet er både to og tre om natten.

 

I følge min pappa, har de aller fleste nordmenn med kontorjobber så og så mange timer overtid innbakt i lønnen. De fleste føler seg dermed forpliktet til å sitte på jobb utover natten for å bli ferdige. Det ene stedet pappa har kontor, har han som har sidekontoret, fått satt opp en fluktseng/gjesteseng, sånn sammenleggbar seng ihvertfall. Han sover visstnok på kontoret en gang eller to i uken, når han ikke rekker hjem til Rykkin hvor kone og tre barn bor. Det er altså ikke en "ung japp", men en førti år gammel mann med tre barn, stasjonsvogn og villa i Bærum. Likevel, han ser seg nødt til å jobbe lange dager for konsulentfirmaet hvor han, jeg tror, er partner.

 

Tilbake til ferie... Jeg kan seriøst ikke huske når pappa sist tok sommerferie uten å ta med laptop, communicator eller noe. Sommerferie er et ukjent begrep. De eneste gangene vi kan dra alle sammen på rolige ferier, er i påsken og julen. Da skjer det ikke så mye, mens det visstnok "aldri stenger" om sommeren. På norfjellhytten vår har vi lagt inn bredbånd, telefon, har en stasjonær PC stående pluss faks. Da kan vi ihvertfall dra på helgeturer. Ellers er pappa og kollegene og kameratene stort sett opptatt, hvis det da ikke er jakttur eller sosialisering mellom ansatte og "venner av" ulike selskap.

 

Vi har fått "japanske tendenser" i Norge, og sånn er det. Det er kun fabrikkarbeidere som har ni til fire dager i dag.

[fal]

Så vidt jeg har forstått, er det nå også vanlig i Norge å sitte på jobb til langt på natt. Jeg ser jo når mailene fra revisor og forvaltningskonsulenten er sendt. Det er ikke sjeldent tidspunktet er både to og tre om natten.

 

I følge min pappa, har de aller fleste nordmenn med kontorjobber så og så mange timer overtid innbakt i lønnen. De fleste føler seg dermed forpliktet til å sitte på jobb utover natten for å bli ferdige. Det ene stedet pappa har kontor, har han som har sidekontoret, fått satt opp en fluktseng/gjesteseng, sånn sammenleggbar seng ihvertfall. Han sover visstnok på kontoret en gang eller to i uken, når han ikke rekker hjem til Rykkin hvor kone og tre barn bor. Det er altså ikke en "ung japp", men en førti år gammel mann med tre barn, stasjonsvogn og villa i Bærum. Likevel, han ser seg nødt til å jobbe lange dager for konsulentfirmaet hvor han, jeg tror, er partner.

 

Tilbake til ferie... Jeg kan seriøst ikke huske når pappa sist tok sommerferie uten å ta med laptop, communicator eller noe. Sommerferie er et ukjent begrep. De eneste gangene vi kan dra alle sammen på rolige ferier, er i påsken og julen. Da skjer det ikke så mye, mens det visstnok "aldri stenger" om sommeren. På norfjellhytten vår har vi lagt inn bredbånd, telefon, har en stasjonær PC stående pluss faks. Da kan vi ihvertfall dra på helgeturer. Ellers er pappa og kollegene og kameratene stort sett opptatt, hvis det da ikke er jakttur eller sosialisering mellom ansatte og "venner av" ulike selskap.

 

Vi har fått "japanske tendenser" i Norge, og sånn er det. Det er kun fabrikkarbeidere som har ni til fire dager i dag.

neida, har ikke sagt det bare er japanere som gjør slikt. Det finnes mange andre også, men sier bare at japanere er et prakteksempel på ett folk som gjør det av pur vilje.

[PlatinumFlyer]

Og jeg sier at det bare blir mer og mer av det. Finn en advokat eller økonomisk konsulent av noe slag som kan jobbe ni til fire, og finn ut at han enten er ansatt i staten eller er på vei til å bli pensjonert.

[fal]

Og jeg sier at det bare blir mer og mer av det. Finn en advokat eller økonomisk konsulent av noe slag som kan jobbe ni til fire, og finn ut at han enten er ansatt i staten eller er på vei til å bli pensjonert.

Det er sant det du sier om at kun fabrikkarbeidere har 9-4 jobber i dag men fortsatt er man for lat i det norske samfunnet syns nå jeg. Tror det skal være lov å syns det.

[PlatinumFlyer]

Naturligvis.