Final Fantasy-religionens tråd - SKJUL SPOILERS!

[blcmn]

Litt kjipt at alle våpen ser like ut, men det er jo bare en bagatell. De kunne sett mye værre ut.

[Realzi]

Siden jeg ikke er så rik at jeg har råd til FFXIII-2 ennå () så har jeg bare trålet videre med Final Fantasy II og er på vei for å ødelegge Dreadnought, dog skulle det ikke overraske meg om jeg tar over skipet selv, kjenner jeg FF-konvensjonene rett.

 

Selv om jeg har fått mer tak på hvordan jeg bygger karakterene nå så er FFII på ingen måte på vei til å bli noen favoritt. Historien er forutsigbar og gameplayet fullt av smutthull; har ikke brukt mye tid på grinding men gruser alle fiender med ett treff og de klarer knapt å gjøre skade på meg. Letteste FF noensinne, selv om det blir litt kjedelig når alle kamper med unntak av bosskamper vinnes med å hamre på Attack. Sammenlignet med de fleste andre JRPGer fra sin tid er det allikevel et imponerende spill, selv om jeg vil påstå at eneren var bedre.

er som alltid upåklagelig. Forøvrig er FFII hvor chocoboene debuterte i serien.

 

Ellers har jeg for tiden mye moro med

, som jeg tror kan falle i smak hos mange FF-fans selv om gameplayet minner mer om Zelda på speed.

ja det koster sikker 600 kr, jeg har mye og betale og når det står mellom litt ekstra penger til uken eller FF 13-2 så må man jo skippe FF 13 -2,

 

Kjipt at jeg må vente en stund før jeg kan kjøpe dette, suger og vere gamer når man er voksen : /

[Bytex]

Tøv, det er jo når man er voksen at det er best å være gamer. Kan kjøpe akkurat det jeg vil. Trenger ikke trygle og be mamma i 3 måneder og gjøre oppvasken.

 

Var værre i nes/snes-tida når et nytt spill kunne koste 800,-

Endret 6. februar 2012 av Bytex

[Realzi]

Litt kjipt at alle våpen ser like ut, men det er jo bare en bagatell. De kunne sett mye værre ut.

jeg brukte og irritere meg over at man ikke kunne forandre kostymene i FF spillene, bortsett fra våpenene, vell nå er jeg glad jeg ikke laget spillene, ellers ville de gått konkurs, Get it ? ;P

 

Tøv, det er jo når man er voksen at det er best å være gamer. Kan kjøpe akkurat det jeg vil. Trenger ikke trygle og be mamma i 3 måneder og gjøre oppvasken.

 

Var værre i nes/snes-tida når et nytt spill kunne koste 800,-

Se for deg en far med 3 unger, og det står mellom og kjøpe bedre bursdags gave eller kjøpe et spill og la ungen få noe verre,

 

Selfølgelig er det forskjellig for hver familie, men for noen er de dødsdømt når det gjelder gaming

[Pseudopod]

Ikke alle voksne har barn . Voksne mellom 18-og 30 er faktisk den mest betalingsvillige gruppa. De har både interesse, tid til å spille og penger til å kjøpe med.

[Icedragon520]

Da var 13-2 runnet.. 25timer ble det. Skuffet.. Har bare kjøpt 3(!) våpen gjennom hele spillet.

[IcedInsanity]

Haha, eg vil tippe du har endel å gjøre rundtom i spillet enda.

[Pseudopod]

Da var 13-2 runnet.. 25timer ble det. Skuffet.. Har bare kjøpt 3(!) våpen gjennom hele spillet.

25 timer er ca like lang tid som mange andre spill i serien, dersom man hopper over en del sidequests.

[Morfeo]

Jeg er den rare typen her, som faktisk MISTET interessen for FF7 med en gang jeg kom ut i world map. For da måtte jeg begynne å lese guides for å vite hvor jeg skulle dra.

Nå skal det sies at jeg kun har spilt PC-versjonen, som er glitchy som helvete og ser ut som kattespy med mindre man kjører inn masse mods.

Har spilt gjennom biten man bomber reaktoren og slåss mot shinra-bossen og kjører motorsykkel på ei bro 2-3 ganger. Så kom jeg til world map delen og bare meh..jeg vil vel ha lineære spill.

 

Du er ikke rar - spillet åpner fantastisk i Midgar, men med en gang man kommer ut på verdenskartet faller historien totalt sammen, og jeg også mistet all motivasjon til å fortsette (tvang meg til å gjøre det likevel dog).

[Morfeo]

Siden jeg ikke er så rik at jeg har råd til FFXIII-2 ennå () så har jeg bare trålet videre med Final Fantasy II og er på vei for å ødelegge Dreadnought, dog skulle det ikke overraske meg om jeg tar over skipet selv, kjenner jeg FF-konvensjonene rett.

 

Selv om jeg har fått mer tak på hvordan jeg bygger karakterene nå så er FFII på ingen måte på vei til å bli noen favoritt. Historien er forutsigbar og gameplayet fullt av smutthull; har ikke brukt mye tid på grinding men gruser alle fiender med ett treff og de klarer knapt å gjøre skade på meg. Letteste FF noensinne, selv om det blir litt kjedelig når alle kamper med unntak av bosskamper vinnes med å hamre på Attack. Sammenlignet med de fleste andre JRPGer fra sin tid er det allikevel et imponerende spill, selv om jeg vil påstå at eneren var bedre.

er som alltid upåklagelig. Forøvrig er FFII hvor chocoboene debuterte i serien.

 

Ellers har jeg for tiden mye moro med

, som jeg tror kan falle i smak hos mange FF-fans selv om gameplayet minner mer om Zelda på speed.

 

Hvilken versjon av FF2 spiller du?

[Spartapus]

25 timer høres ikke spesielt langt ut selv om man hopper over sidequests. Jeg brukte 50 timer på FFXIII og det eneste jeg gjorde utenom hovedhistorien var litt grinding i Gran Pulse og weapon synthesis. Går utfra at XIII-2 er et kortere spill uansett hvordan man snur og vender på det. Jeg synes egentlig det er greit; det er ingen som behøver 50 timer for å fortelle en historie hvis de ikke har fylt den opp med all slags tidstyver.

 

Tøv, det er jo når man er voksen at det er best å være gamer. Kan kjøpe akkurat det jeg vil. Trenger ikke trygle og be mamma i 3 måneder og gjøre oppvasken.

 

Det kommer jo veldig an på foreldrene da. Det er noen unger/tenåringer som har store spillsamlinger. Standard for meg var ett spill i måneden, men jeg passet på å kjøpe RPGer, strategispill og lignende, som jeg visste jeg kunne holde på med i 50-100 timer eller mer uten å gå tom for ting å gjøre.

 

Jeg mener fordelene og bakdelene med å være gamer som ung og voksen utbalanserer hverandre. Jeg hadde ikke like mange spill før og måtte nøye meg med å ha 1-2 forskjellige plattformer, men jeg hadde mye mer tid og energi til hvert enkelt spill og jeg gikk alltid for å finne 100% og runde dem flere ganger.

[Spartapus]

Hvilken versjon av FF2 spiller du?

 

GBA, da den er greiest å kjøre på min PC. Jeg har også andre fysiske kopier av spillet til PS1, PSP og en gammel japansk kassett til NES, men jeg synes det er mest komfortabelt å emulere GBA-versjonen på PC siden skjermene til GBA og PSP er så små og PS1-versjonen har ladetider.

[g.i.r.l.]

 

Du er ikke rar - spillet åpner fantastisk i Midgar, men med en gang man kommer ut på verdenskartet faller historien totalt sammen, og jeg også mistet all motivasjon til å fortsette (tvang meg til å gjøre det likevel dog).

 

Det er jo ikke akkurat uvanlig å roe betraktelig ned etter en periode der det har skjedd mye. Hvis historien lykkes med det den prøver å fortelle før "dødperioden" vil jo uansett spilleren ha lyst til å fortsette, og siden du mener åpningen i Midgar er fantastisk må da dette gjelde for deg også? At det likevel kan være vanskelig å finne motivasjon til å fortsette når historien går ned i en bølgedal kan vel alle kjenne seg igjen i, men det er liksom noe en må godta hvis spillet ikke skal kjøre i ADHD tempo hele tiden. Mange av nyansene både i rollefigurer og plot kommer jo gjerne fram i slike rolige, nærmest stillestående perioder av historien. Gode historier gir ikke bare, men krever en dedikasjon fra mottakeren også.

 

Av alle Final Fantasy og rollespill kan jeg dessuten vanskelig se at FF7 skal få noe mer tyn for dette enn andre. FF7 tar i det minste seg god tid før det kaster deg ut på et overveldende verdenskart. Dette i motsetning til FF1-6 og 8 som kaster spilleren ut før historien har grunnlagt noe motiv å bry seg om.

Endret 7. februar 2012 av g.i.r.l.

[Morfeo]

 

Det er jo ikke akkurat uvanlig å roe betraktelig ned etter en periode der det har skjedd mye. Hvis historien lykkes med det den prøver å fortelle før "dødperioden" vil jo uansett spilleren ha lyst til å fortsette, og siden du mener åpningen i Midgar er fantastisk må da dette gjelde for deg også? At det likevel kan være vanskelig å finne motivasjon til å fortsette når historien går ned i en bølgedal kan vel alle kjenne seg igjen i, men det er liksom noe en må godta hvis spillet ikke skal kjøre i ADHD tempo hele tiden. Mange av nyansene både i rollefigurer og plot kommer jo gjerne fram i slike rolige, nærmest stillestående perioder av historien. Gode historier gir ikke bare, men krever en dedikasjon fra mottakeren også.

 

Av alle Final Fantasy og rollespill kan jeg dessuten vanskelig se at FF7 skal få noe mer tyn for dette enn andre. FF7 tar i det minste seg god tid før det kaster deg ut på et overveldende verdenskart. Dette i motsetning til FF1-6 og 8 som kaster spilleren ut før historien har grunnlagt noe motiv å bry seg om.

 

Jeg formulerte meg litt dårlig. Problemet mitt er ikke at spillet roer ned - men at spillet ikke gir deg noen gode gruner til at du skal vandre verden rundt - faktisk får du først vite helt mot slutten hvorfor du har fulgt Sephiroth - men da var det for sent for meg, da hadde jeg for lengst mistet interessen. Jeg mener den største svakheten i hele historien i spillet er akkurat overgangen fra Midgar til verdenskartet, fordi du går fra et klart mål til å egentlig bare vandre rundt tilfeldig (selv om det jo egentlig ikke er det - som man får vite alt for sent). Dermed mistet jeg motivasjonen til å fortsette. Dog skal det sies at jeg tvang meg til å fullføre spillet siden det tross alt var oppfølgeren til FFVI.

 

Hvilken versjon av FF2 spiller du?

 

GBA, da den er greiest å kjøre på min PC. Jeg har også andre fysiske kopier av spillet til PS1, PSP og en gammel japansk kassett til NES, men jeg synes det er mest komfortabelt å emulere GBA-versjonen på PC siden skjermene til GBA og PSP er så små og PS1-versjonen har ladetider.

 

Er den versjonen jeg har spilt også, og enig i at den nok var alt for enkel dessverre. Var vel bare et sted jeg måtte grinde litt, og det er enda senere enn der du er. Dog har jeg hørt at orginalen til Nes derimot krever veldig mye grinding, så vanskelig å vite hva som er best.

Endret 7. februar 2012 av taterfyrings

[Pseudopod]

Tja, selv er jeg veldig glad i muligheten til fri utforskelse. Jeg fikk heller ikke inntrykk av at jeg ikke lengre hadde et spesifikt mål etter at jeg kom ut av midgard. Det er fremdeles bare ca. én vei å gå, og det er i sephiroths fotspor

[Morfeo]

Tja, selv er jeg veldig glad i muligheten til fri utforskelse. Jeg fikk heller ikke inntrykk av at jeg ikke lengre hadde et spesifikt mål etter at jeg kom ut av midgard. Det er fremdeles bare ca. én vei å gå, og det er i sephiroths fotspor

 

Ja, jeg liker fri utforskning. Men jeg liker også motivasjon for å gjøre det jeg gjør, og det følte jeg ikke FF7 ga. Hvorfor skal vi følge Sephiroth? Hvorfor går han akkurat her?

Endret 7. februar 2012 av taterfyrings

[Pseudopod]

Hvorfor følge sephiroth? Fordi han brente ned hjembyen din og slikt. Hvorfor går han akkurat her? Fordi det er eneste veien til Junon :>.

[Morfeo]

Hvorfor følge sephiroth? Fordi han brente ned hjembyen din og slikt. Hvorfor går han akkurat her? Fordi det er eneste veien til Junon :>.

 

Jeg innrømmer at det er en stund siden jeg spilte spillet, men mitt inntrykk er at Sephiroth - til tross for at han har et kult karakterdesign - kommer inn og overtar fokus før det egentlig er noen god grunn for at din gruppe skal bry deg om han mer enn om Shinra - som jo tross alt også holder på med å ødelegge verden. At han har ødelagt en hjemby er ikke nok med tanke på alt det andre som står på spill. Først helt mot slutten får du vite hvorfor Cloud faktisk har fulgt Sephiroth hele tiden - men da var det for sent for meg dessverre

[g.i.r.l.]

Det skjer jo veldig mot slutten av midgard scenariet, og det oppstår mange ubesvarte spørsmål både om Shinra, Rufus og Sephiroth, så jeg ser ikke hvorfor det ikke skulle være nok å bry seg om...jeg mener: denne Sephiroth har nettopp ramponert og drept presidenten til "the main bad guy company", samtidig som det kommer en cocky presidentsønn ut av det blå som tar over. At motivet til Sephiroth kunne vært forklart allerede i Midgard kunne sikkert vært et en mulighet, men jeg liker egentlig at det fortsatt er mystikk rundt Sephiroth sin rolle på det tidspunktet. Mystikken rundt Sephiroth sin person er i det hele tatt det som skaper spenningen i FF7 sin historie.

 

At historien til FF7 i god FF tradisjon likevel har sine forklaring- og pacing problemer kan jeg være enig i, men spillet er tross alt et av de som lykkes best imo.

 

Da synes jeg FF6 har mye større problemer med å skape et fiendebilde verdt å bry seg om. Det tar evigheter før "the empire" gjøre noe ut av seg, og hele dette magi-espersopplegget er alt for lenge veldig diffust.

[Morfeo]

Om ikke motivet til Sephiroth, så burde de ihvertfall gitt deg en god grunn til å gi opp motstandskampen i Midgard for å følge Sephiroth - og det er der jeg synes historiefortellingen feiler, etter det som i mine øyne var en glitrende start på spillet.

 

Når det er sagt, jeg har lyst til å påpeke at jeg synes FF7 er et bra spill, og jeg har ikke egentlig lyst til å kritisere det så mye når jeg vet at dere er så mange som liker spillet såpass godt, og jeg regner med at i en tråd om Final Fantasy-religion på et norsk forum i dag, så vil jeg alltid være i mindretall på disse meningene, så kanskje bedre at jeg holder de for meg selv enn lager unødvendige kontroverser her.

 

FF6 har også problemer med pacing, men jeg vil heller si at problemene er i late-game etter at verden er gått under. Starten er derimot noe av det mest engasjerende jeg har vært med på, og Kefka er jo bare helt rå