15 år, flytte hjemmefra

[Firesky]

og herav har jeg også blitt kalt idiot og dum, noe som er lite gøy å høre fra sin egen mor...

hadde mi mor sagt noe slikt til meg hadde jeg blitt fly forbanna

men hun gjør det aldrig så det blir heldigvis ikke så mye kjefting da...

 

hvis du er virkelig ivrig på å flytte kan du gjøre som meg å flytte på hybel...

ikke at det er pga noe problem i hjemmet men jeg kom ikke inn på skole i den byen foreldra mine bor

jeg får bortebo stipend og så lenge man er under 18 har man krav på penger av foreldrene så lenge man bor for seg selv.. tror det var rett rundt 3000 man har krav på i tilleg til bortebo

så slik jeg har det nå så dekker bortebo hybelen som jeg betaler 3200 i mdn for + at jeg har 750Kr i uka til mat og klær osv, funker ganske greit...

[Timur]

Folkehøyskole er etter min mening bare sløsing med tid.

hmmm..... kanskje det bør nevnes at man faktisk får tre tilleggspoeng for å gå på folkehøgskule?? Det er jo et godt argument for å gjer det! 3 poeng er ganske masse og folkehøgskule blir jo av dei fleste sett på som nermast et friår der du bur på internat med javngamle ungdommar, feste, har "skule" i noke du like, og (så sant det ikkje er ein veldig dyr skule) får det mesta av dei grunnleggande utgiftene dekka av stipend..!

Absolutt verdt de vil eg sei! Eg ska jaffal på det når eg blir ferdig med VGS!!

Mitt inntrykk av folkehøyskolene er at mange av dem er ganske useriøse.

I tillegg til det så er mange av folkehøyskolene sterkt preget av et hyperkristent miljø. Kjenner en som dro på folkehøyskole, den folkehøyskolen skiltet med at de hadde bra opplegg for kross. (Han var veldig intressert i slik)

Når han kom dit viste det seg jo at den "store og flotte banen" kun var noen bilringer og noen sandhauger.

 

Det var også veldig deprimerende å bo så øde òg sa han. Tv-signalene var så dårlig at du kunne bare drømme om å få inn noen kanaler. Mobilsignal hadde de ved flaggstanga. Og i og med at det var 2-3 mil til nærmeste butikk var det ikke så lett å få tak i drikkevarer, og mange av folka var jo veldig kristne så alkohol var fyfy.

 

Men selfølgelig; hva mer trenger man vel enn en fyr på gitar som spiller salmesanger, samt saft og boller

 

Men mulig jeg har fått et feil bilde av hvordan folkehøyskoler er..

[darkness|]

En venninne av meg har vært på folkehøyskole et år. Der drakk de tre dager i uken hele året Tror det er viktig å velge skole med omhu De har forresten vært en del og reist i utlandet også.

[EinarEriksen]

Jeg hadde også lyst å flytte hjemmefra når jeg var 15 av omtrent de samme grunnene. Før og etter alderen 14-16 eller 17 var moren min aldri sånn. Overbeskyttende tror jeg grunnen var. Det gikk seg ikke til automatisk, men jeg fikk henne etterhvert til å innse at jeg kunne ta litt vare på meg selv. Når man er 17 begynner man nok som oftest å klare det, men mødre ser det nok på en helt annen måte

 

Vet ikke helt hvordan det gikk seg til, men jeg bodde der til jeg var 18. Men da var det deilig å flytte ut. Da hadde jeg et godt forhold til modern. Jeg bor 3,5 timer "hjemmefra" og snakker med henne én gang på én til to uker.

 

 

Mitt råd er å holde ut til du flytter ut på grunn av skolegang eller lignende.

 

La henne rope rundt seg. La henne kalle deg hva hun vil. Ikke bry deg. Det hjelper ikke å rope tilbake for da fortsetter det slik. Hvis du f.eks. roper at hun skal holde kjeft har du tent på dynamitten. Forlat heller når hun begynner. La henne rope til seg selv. Si at hun skal snakke på en normal måte hvis hun vil at du skal høre, for slik roping godtar du ikke!

 

Prøv heller å imponér henne ved å gjøre noe slik som hun vil. Ta litt ansvar selv liksom. Da kan jeg nesten love at det etterhvert blir mye bedre.

[CMD]

når du er ferdig på skolen går du opp/ned/samme etasje til PC-en og sitter til midag så går du opp/ned/samme etasje og spiser. når du har såist går du opp/ned/samme etasje og sitter på dataen til det er kveld så legger du deg. Gjenta dette hver dag

Endret 29. mai 2005 av CMD

[L4r5]

Det har seg sånn at jeg er drit lei moren min, jeg bor hjemme sammen med hun og søstra mi. Det går ikke en eneste dag uten at hun skal skrike og kjefte på meg, ofte kaller hun meg idiot og slikt siden jeg ikke gjør det bra nok på skolen som hun sier... (snittet ligger vel rett under 4)

Hun har også funnet ut at klokka 12 er passe tid og legge seg for en 15(snart 16)åring i helgene, om jeg ikke gjør som hun sier og skrur av pcen og legger meg da så bare skrur hun strømmen rett av.

Vanskelig å beskrive her hvordan hun er men det er helt jævlig i hvertfall, så jeg har vurdert å flytte hjemmefra.

 

Men det jeg lurer på, har en 15 åring lov å bo for seg selv? For noen år sida hørte jeg om en 15 åring som flytta til egen leilighet siden han ikke orka foreldrene sine mer, han fikk da betalt den av staten.

Går dette an for meg og?

 

Gi meg gjerne råd om hva jeg kan gjøre, siden orker ikke mora mi lengre...

(har ikke lest hele tråden)

 

Er du 15 og vil flytte hjemmefra er det egentlig opp til vergen din tror jeg, men jeg vil anbefale deg å vente. Flyttet selv hjemmefra da jeg var 17.

[Gjest Slettet-df17e]

Fra og med man er 12 år tror jeg du selv kan bestemme hvem du skal bo hos. Da så lenge begge forldrene dine er i stand til og ta seg av deg!

[Suppelars2k]

Der drakk de tre dager i uken hele året

[tørrfisk]

Festing må være den største fordelen/ulempen med å bo alene

Endelig kan man ta med seg damen hjem uten å bli uglesett av treige foreldre! Viss man bare klarer å kombinere det med skolearbeid..

[Killer_DT]

Skal fortelle dere om en strategi som fikk foreldrene mine til å holde kjeft om databruket mitt...

 

Jeg fikk selvfølgelig mye pepper for å sitte 6-12timer foran maskiner av og til. Selvfølgelig er dette ille. Men av og til var det ikke så mye annet å gjøre. Etter å hatt en stor krangel med faren min, "forsvant" jeg... Jeg begynte å overnatte hos kompiser uten å fortelle om det + skru av mobilen. Selv om jeg fikk "husarrest" så bare stakk jeg av... Bruttern er en partyboy og var for meste av tiden aldri hjemme heller. Dermed var to av sønnene dems aldri hjemme, og de brukte masse av tida til å beskymre seg over hvor vi var. (I realiteten var jeg bare borte og spilte Red Alert med kompiser.) Når jeg til slutt kom hjem, og ble hjemme, så holdt de for det meste kjeft, vitende at hvis de kjefta på meg, så bare forsvant jeg...

 

Og jeg tipper at de var glad å vite at jeg var hjemme foran en data enn å ikke vite hvor jeg var, kanskje jeg drakkk, kanskje jeg drev med dop... 10hi... Jeg er slem

Jeg var i en lignende situasjon, plus at gamlingene aldri var fornøyd med karakterene min, musikken jeg hørte på, husarbeidet jeg gjorde, sosiale egenskaper (mot resten av familien.

 

Det jeg gjorde var å aldri være hjemme, aldri spørre dem om noe, verken penger eller å bli kjørt noe sted. Det er ca 8 år siden jeg begynte med dette så jeg har litt perspektiv på det i ettertid. Jeg er 22 nå.

 

Resultatet ble at de ble sur fordi jeg aldri var tilstedet med måltidene, de visste ikke noe om meg, bortsett fra det som ble sagt på lærerkonferanser. De var redd for at jeg skulle kubbe i en grøft drita og det som verre er, havne på kjøret.

Og det beste av alt, kor jeg får penger fra... Selge dop?!?

 

Jeg ble veldig vant til denne bekjymringsløse livsstilen. Man slipper altså å fortelle noe som helst og det er en enorm lettelse.

 

En tidig ting var her for noen år siden, da jeg var i jobb. Så sier jeg til dem at ferien i år går til syden. "mhm bra det sier de".

Så reiser jeg og 4 kamerater til Kreta en tidlig morgen i Juli. Dagen etterpå ringer muttern og spør kor jeg er hen...

 

Samme skjedde i fjor da jeg og reiste på Roskilde uten å fortelle de om det... De likte ikke det at jeg levde helt uavhengig av dem. Og når som jeg bor i kjelleren deres lever jeg ganske bra

[viranth]

Er det ikke bedre at dere får litt pepper og har foreldre som bryr seg om dere (kanskje litt for mye) enn at de gir faen? Spill på lag med foreldrene deres, de er viktige og dere vil ikke angre senere i livet når dere trenger hjelp.

[Killer_DT]

Er det ikke bedre at dere får litt pepper og har foreldre som bryr seg om dere (kanskje litt for mye) enn at de gir faen? Spill på lag med foreldrene deres, de er viktige og dere vil ikke angre senere i livet når dere trenger hjelp.

Og hva hvis man kan få i pose og sekk?