Gå til innhold

Navnet på gradene i det militære rangsystemet?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Gradene har forskjellige navn innen Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Rangert fra laveste til høyeste grad blir det slik:

 

Hæren/Luftforsvaret

Menig (Flysoldat)

Korporal

UB-Korporal

Sersjant

Fenrik

Løytnant

Kaptein/Rittmester

Major

Oberstløytnant

Oberst

Brigader

Generalmajor

Generalløytnant

General

 

Sjøforsvaret

Utskrevet menig

Utskrevet ledende menig

Kvartermesteraspirant

Kvartermester

Fenrik

Løytnant

Kapteinløyntnant

Orlogskaptein

Kommandørkaptein

Kommandør

Flaggkommandør

Kontréadmiral

Viseadmiral

Admiral

 

Alle med graden "Fenrik" eller høyere regnes som offiserer.

Edit: Et enkelt søk på verdensveven bekrefter ovenstående opplysninger. Link

Endret av Antikapitalist
Lenke til kommentar
Merk: Et lag kan også operere på egenhånd uten befal. Da gjerne med en korporal som lagfører. :)

Jepp dette er jegerlag på 4-8 stk.. hvor patruljeføreren er korporal og resten er menige med stillinger som feks skarpskytter sanitet osv.

Lenke til kommentar
Merk: Et lag kan også operere på egenhånd uten befal. Da gjerne med en korporal som lagfører. :)

Jepp dette er jegerlag på 4-8 stk.. hvor patruljeføreren er korporal og resten er menige med stillinger som feks skarpskytter sanitet osv.

Ikke nødvendigvis jegerlag...

 

Avdelinger i hæren (merk dette er ca. tall, det finnes f.eks "bataljoner" med 90 mann som har en major som sjef):

 

Lag, sjef er en korporal/UB-korporal/sersjant.

3-4 lag er en tropp som ledes av en løytnant, samt en NK-tropp som er fenrik.

3-4 tropper er et kompani/batteri (artilleriet) / eskadron (kavaleriet) som har en kaptein/rittmester som sjef.

3-4 kompanier/batterier/eskadroner er en bataljon som har en oberstløytnant som sjef.

 

Over dette nivået finner man regiment, brigade og divisjon, men etter at 6. divisjon ble nedlagt så har ikke Forsvaret noe større enn brigade lengre.

Lenke til kommentar

I Sjøforsvaret har man også matroser, selv om de egentlig er "uniformerte sivile". Men uansett er de essensielle på alle fartøy.

 

Dog skal matroser "fjernes" og erstattes med gast/visekonstabel/konstabel, med distisnksjoner som "matcher" USA sine. I dag blir mange matroser sett på som admiraler når de drar til utlandet ettersom man har 1-2 og 3 stjerners matroser med distinksjoner som er veldig like admiraldistinksjoner i USA :p

Lenke til kommentar

I Sjøforsvaret går det ofte slik:

 

Vernepliktig

vervet (matros)

befalsskole slik at man blir KVM/evt Fenrik

Ulike kurs, så kan man bli Lt. eller høyere.

Så går man sakte men sikkert gradene. Sivil utdannelse kan også komme godt med. Og Sjøkrigsskolen er en viktig faktor.

 

Det er mange veier å gå. Noen går rett til å være Fen/Lt etter verneplikt, men det krever noe relevant sivil utdannelse som er ønsket.

Lenke til kommentar
hvordan får en høyere stilling egentlig? er det utdanning i militæret? eller må en ha vært der så å så lenge?

 

Hvis du er interessert i detaljene så gå til :

http://www.mil.no/fst/start/Publikasjoner/

Last ned Forsvarets personellhåndbok og les igjennom fra og med del B-Kap 9.1

God fornøyelse....

Kort summert så gies beskikkelser etter tid i tjeneste, eller antall år siden forrige grad, + noen andre detaljer som må oppfylles.

 

Merk, dette gjelder vernepliktig og utskrevet befal, ikke yrkes (man er yrkes etter bla. Krigskoleutdanning) som går under et annet system, hvor grad avhenger av stilling kan du si.

 

Det er et stort og innviklet system.

Endret av Blacksheep
Lenke til kommentar

Militær karriere er egentlig å se på som en vanlig jobb. Man øker ikke bare i gradene ved å "drepe flere fiender enn kameraten", noe amerikanske 80-talls actionfilmer tror, men ved å kurse seg og ta høyere utdanning. De fleste offiserer i fredstid jobber på kontorer med administrative ting, fra 8-16, forskjellen er at de har på fin uniform på jobb.

Lenke til kommentar

For hæren glemmte man graden Grenader - Dette er sivile ansatt på kontrakt. Ofte fordi dette er personer som forsvaret har vanskeligt for å utdanne generelt.

 

Laveste grad er Menig / Grenader

 

Menig er soldater. Vanlige sådan.

 

Grenaderer har lav rang, men har i praksis ofte rang som skulle tilsi kaptein. Dette fordi disse personene er noe forsvaret trenger (og ikke vil dille med, for da blir de sure og stikker av), og fordi de innehar spesialkompetanse om f.eks kjøretøy, og bestemmer da endel praktiske ting rundt det emnet.

 

Soldater er da menige.

Korporaler er soldater som utmerker seg. Eller hos oss var det korporalen som var nest-kommanderende i laget, og vi valgte en fyr til å være korp, fordi vi andre ikke gadd ansvaret.

 

UB-korporal er en rar grad - Betyr at man får korporalsgrad etter å tatt et 6mnd befalskurs. UB-Korp er over korp. UB-Korp er kun korp i første 6mnd etter kursing, og blir så sjersjant.

 

En soldat som har utmerket seg, og blitt korp, og utmerket seg kan bli sersjant. Men ofte skjer dette kun korp av mer praktisk karakter. F.eks - Lagfører forsvinner, og korp overtar laget fordi ingen andre kan overta. Laget sendes til utlandet ... og må da ha skikkelig leder. Korp blir da sersjant av praktiske hensyn.

 

Sersjant blir man etter 1års befalsskole.

Fenrik blir man etter 18mnd som sersjant.

Fenrik kan bli løytnant etter noen år ... men som ofte ikke noe høyere. Det finnes unntaket fra regelen.

Fenrik blir man etter 1år på krigsskolen

Løytnant blir man etter 2år på krigsskolen

...så stiges det i hytt og pine ....

 

Grovt -

Korporal er ofte nestkommanderende i laget

Sersjant, fenrik er leder for laget

Fenrik er ofte nestkommanderende i tropp

Løytnant er leder for tropp

Løytnant er nestkommanderende i kompani

Kaptein er leder for kompani

Major .... det er så mange majorer at de er bare administrativt

Major er nestkommanderende bataljon

Oberstløytnant er leder bataljon

 

grovt ... veldigt grov ... men ok.

Lenke til kommentar

Det er viktig å merke seg de nye ansettelsesforholdene. Etter vedtak i Stortinget ifjor. Før var det slik at befal ofte var på f.eks. 2 års kontrakt. Mens andre var fast ansatte. Faste ansatte kunnne ikke sies opp med mindre de utførte grov uaktsomhet i tjenesten. Dette ble da selvfølgleig et problem da Fosrvaret skulle nedbemanne.... Derfor fjernet man dette ansettelsesvernet fra loven slik at man kunne begynne å si opp folk. Det rare med dette er jo at de som før var beskyttet som fast ansatt ikke er det lenger. At en lovendring ikke skal ha tilbakevirkende kraft brydde vistnok ikke politikerne seg om.

 

Grunnen til at faste ansatte hadde slik beskyttelse i loven var i hovedsak beordringsplikten. Forsvaret kunne sende de faste ansatte hvor de ville, når de ville i praksis.

 

Med den nye ordningen vil 80% av befalene være "avdelingsbefal". De får kontrakt frem til de blir 35 år og så er det foten i rævva og ut med deg. Du får 2 års utdannelse med på kjøpet. Og du har beordringsplikten når du jobber. Dvs at er Nato i krig i et uggabugga land så kan du bli beordret dit på kort varsel. De resterende 20% blir befal så lenge de vil (men de er ikke beskyttet mot oppsigelse som før).

 

Problemet er jo nå at mange unge ikke finner forsvaret like attraktivt. Å stå uten jobb når man er 35 år er ikke så tiltalende, spesielt ettersom det er en periode hvor man vanligvis har etablert seg med familie. Skal man inn i forsvaret så ta forbehold om at man ikke skal være der karrieren ut.

Lenke til kommentar

Kommentarer til forrige innlegg.....

 

Før og nå har vi i hovedsak to typer befal :

1 - Befal som er under kontrakt/engasjerte (vernepliktige/utskrevet)

2 - Befal som har tatt videre utdanning eller oppfyller visse krav og har fått status som yrkesoffiser

 

Disse to gruppene har alltid hatt forskjellige regler/bestemmelser og forholde seg til. Men det har alltid vært slik at tilhører man første gruppen og har bestemt seg for å bli i forsvaret i mange år, ja da må/bør man via de ulike måter som finnes, konkurrere seg over til gruppe nummer to, som er fast ansatt befal.

 

Problemet er jo nå at mange unge ikke finner forsvaret like attraktivt. Å stå uten jobb når man er 35 år er ikke så tiltalende

 

Disse personene som da tilhører gruppe 1, bør være klar over det før de begir seg ut på dette, og det er ikke noe som tilsier at man på liv og død må være med til man er 35.

Før har man hatt en ordning hvor befal fra gruppe 1 maksimalt har kunnet være med i tjeneste i 6 år fra og med de ble sersjanter, hvis denne gruppen skulle engasjeres ut over disse 6 årene medførte det visse plikter for avdelingen som enkelt sagt, ikke var ønskelig for de fleste avdelinger.

Så derfor kan man vel si et det iallefall ikke har blitt noe verre for den typen befal.

Endret av Blacksheep
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...