Er det lov å bruke andres åpne linje?

[k-orm]

Fint eksempel på hvordan en slik tråd kan gå :!:

Alt rundt regler, skikk og bruk osv. er tatt opp i tråden "Area 51" linker til:

Snylte på andres trådløse nett?

[Spursmann]

Det er nesten komisk hvor mye rart som dukker opp i slike tråder.

De som vil være "hobby jurister", og her er mange slike, vær

litt varsomme med å sammenligne alt mulig. Feks det å stjele en

bil, åpen dør, sykkel, og alt mulig annet.

Har dere ikke peiling, men bare synser, blir det veldig lite seriøst

for oss som faktisk er jurister.

 

Husk at det finnes mange hensyn bak de enkelte rettsregler.

 

Og, kanskje det viktigste i denne sammenheng, dersom man skal

kunne straffes MÅ det foreligge et straffebud som etter en vanlig

tolkning omfatter gjerningen. Tolke utvidende innen strafferetten

skal man være svært forsiktig med. Det var også derfor vi fikk

et nytt straffebud som skulle ramme bruk av piratkort til parabol-

tunere.

 

At det foreløpig ikke er rettspraksis rundt emnet betyr heller ikke

at dersom spørsmålet kom for retten ville det bli en frikjennelse.

 

Etter min mening har man ikke noe hjemmel for å straffe bruk av

andres linje dersom man ikke har brutt seg inn eller gjort skade

på eierens datafiler. Selv tung lasting kan ikke straffes, maksimalt

kan jeg se for meg et erstatningskrav for bruken, dersom linjen

ikke kan brukes etter forutsetningene for eieren. Men også her må

kravet avslås, da det må være opp til eieren å beskytte nettverket

dersom han ønsker det.

 

I et tettbebygd område som jeg bor i, finner maskinen masse nettverk,

nesten alle med kryptiske og vanskelig identifiserbare navn, som feks

"default". Så bevismessig er det vanskelig å konkludere med forsett,

noe som i utgangspunktet er et vilkår for straff.

 

Nei, bare bruk, så kanskje alle blir litt mer bevisste på egen sikkerhet.

 

PS! For de spesielt interesserte :

 

Aktuelle straffebud er : strl. §§ 145 (2) og 393.

 

§ 145. Den som uberettiget bryter brev eller annet lukket skrift eller på liknende måte skaffer seg adgang til innholdet, eller baner seg adgang til en annens låste gjemmer, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder eller begge deler.

Det samme gjelder den som uberettiget skaffer seg adgang til data eller programutrustning som er lagret eller som overføres ved elektroniske eller andre tekniske hjelpemidler.

Voldes skade ved erverv eller bruk av slik uberettiget kunnskap, eller er forbrytelsen forøvet i hensikt å skaffe noen en uberettiget vinning, kan fengsel inntil 2 år anvendes.

Medvirkning straffes på samme måte.

Offentlig påtale finner bare sted når allmenne hensyn krever det.

Endret ved lover 16 feb 1979 nr. 3, 12 juni 1987 nr. 54, 8 april 2005 nr. 16.

 

§ 393.

Med Bøder straffes den, som retsstridig bruger eller forføier over Løsøregjenstand, der tilhører en anden, saaledes at den berettigede derved paaføres Tab eller Uleilighed, eller som medvirker hertil.

 

 

 

Det finnes etter min viten ingen dommer på dette området. Men HR har i saken Dom 15. desember 1998 i l.nr. 83B/1998

behandlet et langt grovere tilfelle. Her forsøkte en person å komme seg inn på et universitets datasystemer, og personen

tilegnet seg mye informasjon om nettverket i forsøket.

 

I vårt tilfelle har personen ikke koblet seg til en annens datamaskin, siden trådløst nettverk som den store hovedregel blir

sendt ut fra en antenne før eierens datamaskin.

 

 

Høyesterett uttaler i dommen over : (til § 145)

Straffeloven § 145 annet ledd retter seg mot å oppnå uberettiget tilgang til datalagret informasjon og programutrustning ved å "bryte en beskyttelse eller på lignende måte". Alternativet "på lignende måte" var ikke med i Straffelovrådets forslag - NOU 1985: 31 Datakriminalitet - og ble tilføyd under departementets arbeid med proposisjonen, jf Ot prp nr 35 (1986-87) side 20-21. Det ble uttalt at dette alternativet bare får anvendelse dersom gjerningsmannen har opptrådt "kvalifisert uberettiget". Alternativet - "på lignende måte" - vil kunne ramme forhold som har klare likhetstrekk med å "bryte en beskyttelse", og som reelt bør likestilles med dette. Dette vil kunne være aktuelt i tilfeller hvor det ikke fremstår som naturlig å benytte verbet "å bryte". At den datalagrede informasjon også i disse tilfeller må være gitt en eller annen form for beskyttelse for at bestemmelsen kan anvendes, synes likevel forutsatt. Jeg viser blant annet til bemerkningen på side 21 i proposisjonen om at kriteriet "uberettiget" også må ses i sammenheng med kravet om at gjerningsmannen må ha overskredet "en eller annen form for beskyttelse eller hindring". Hvilke krav som må stilles til en slik beskyttelse eller hindring, er det ikke nødvendig for meg på generelt grunnlag å gå nærmere inn på.

 

I vårt tilfelle er det ikke fullbyrdet eller gjort forsøk på å tilegne seg data (”datalagret”, altså som må være av en viss personlig karakter), heller ikke bryte en beskyttelse (for eksempel passord). Det er kanskje lite etisk riktig å parkere utenfor naboen for å få tilgang til Internett, men forholdet rammes ikke

av § 145.

 

HR til § 393 :

 

Etter min oppfatning må den som har koblet sin datamaskin til Internett, og har valgt å la den svare på forespørsler, anses å ha gjort maskinen til en del av det informasjonssystem som Internett representerer. Ved å koble maskinen til Internett har datamaskineieren akseptert at det blir rettet forespørsler til maskinen om hvilken informasjon den har å tilby, og den aktivitet som skjer når maskinen svarer på slike forespørsler, kan da etter mitt syn ikke anses som uberettiget bruk av maskinen.

 

Dette må i alle tilfelle gjelde den som lar et trådløst nettverk stå ubeskyttet, og bruken av nettverket er vanlig Internettsurfing.

Endret 22. mai 2005 av Spursmann